Norge har i dag samarbeidsavtaler med en rekke land for adopsjon. Hovedvekten av barna kommer fra Kina, Nepal, India og Etiopia. Landene som frigir barn til adopsjon, bestemmer selv reglene.

Tre organisasjoner er i dag godkjent av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Verdens barn, InorAdopt og Adopsjonsforum.

Det er en trend som går mot adopsjon av barn til utlandet i takt med nasjonalstatens bedrede forhold innad. Dette betyr at dersom man ønsker å legge til rette for adopsjon, må det stadig inngås nye avtaler med land der det er behov.

Forslagsstillerne ønsker et mindre rigid regelverk for potensielle adoptivforeldre. Man opplever i dag at reglene blir stadig strengere.

Det er, etter forslagsstillernes mening, urimelig å legge opp til et regelverk som automatisk utelukker store deler av befolkningen.

Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det bør heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at prosessen rundt adopsjon skal bli mindre byråkratisk og mer forutsigbar, og ber samtidig Regjeringen legge til rette for at Norge skal søke å inngå samarbeidsavtaler med flere land og at staten skal ha en mer aktiv rolle i forberedelse av nye avtaler.

II

Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G."