Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Svein Gjelseth, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at EØS-komiteen i sitt møte 26. oktober 2007 besluttet å innlemme følgende rettsakter i EØS-avtalens vedlegg XX (miljø):

• – Direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp og om endring av Rådets direktiv 96/61/EF (kvotedirektivet).

• – Direktiv 2004/101/EF av 27. oktober 2003 som endrer direktiv 2003/87/EF for så vidt gjelder Kyotoprotokollens prosjektbaserte mekanismer (mekanismedirektivet).

• – Forordning (EF) nr. 2216/2004 av 21. desember 2004 om et standardisert og sikkert registersystem (registerforordningen).

• – Beslutning 2004/156/EF om retningslinjer for overvåking og rapportering av klimagassutslipp som dekkes av kvotedirektivet.

• – Beslutning 2006/780/EF om å unngå dobbel bokføring av utslippsreduksjoner under EUs kvotehandelssystem vedrørende prosjektaktiviteter under Kyotoprotokollen i henhold til kvotedirektivet.

Komiteen viser til at formålet med rettsaktene er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp ved å opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa.

Komiteen viser videre til at Stortinget 22. juni 2007 vedtok endringer i den norske klimakvoteloven, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007), blant annet for å tilpasse det norske kvotesystemet ytterligere til EUs kvotesystem og gjennomføre kvotedirektivet i norsk rett. Det norske kvotesystemet vil fra 2008 omfatte mer enn 40 pst. av de norske utslippene av klimagasser.

Komiteen viser til at kvotedirektivet krever at hver medlemsstat legger frem en nasjonal tildelingsplan (national allocation plan - NAP) for femårsperioden 2008-2012 og for de etterfølgende femårsperiodene, som angir det samlede antall kvoter staten skal tildele og hvordan kvotene skal tildeles. I EU skal denne planen godkjennes av Kommisjonen før de kvotepliktige bedriftene kan overføre kvoter til andre, mens kompetansen til å godkjenne planen er lagt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) når det gjelder EØS/EFTA-landene.

Komiteen viser til at kvotedirektivet, og dermed norsk deltagelse i europeisk kvotehandel, vil tre i kraft fra 1. januar 2008. Komiteen understreker derfor at det haster med å legge frem forskriften med nasjonal tildelingsplan for virksomhetene i Norge. Komiteen har merket seg at tildelingsplanen må godkjennes av ESA, og at ESAs godkjennelse er en forutsetning for at det norske kvotesystemet skal kunne kobles sammen med EUs kvotesystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dette ytterligere understreker at Regjeringen er sent ute i denne saken. At det kun få uker før kvotedirektivet og norsk deltagelse i europeisk kvotehandel trer i kraft fortsatt ikke eksisterer en plan for tildeling av klimakvoter, herunder tildeling av veder­lagsfrie kvoter, er etter disse medlemmers mening uheldig, og skaper usikkerhet for berørte virksomheter om viktige rammevilkår for virksomheten i 2008. Disse medlemmer peker her særlig på at det fortsatt er uklart om gasskraftverket på Kårstø vil få tildelt vederlagsfrie kvoter.

Komiteen har merket seg at direktivet i liten grad åpner for salg av kvoter ved tildeling til og med 2012. I perioden 2008-2012 skal minst 90 pst. av kvotene tildeles vederlagsfritt. Komiteen har merket seg at EØS/EFTA-landene er gitt unntak fra denne bestemmelsen i EØS-komiteens beslutning.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2006-2007), jf. Innst. O. nr. 100 (2006-2007), sluttet seg til at landbasert næringsliv vil bli tildelt vederlagsfrie kvoter tilsvarende i gjennomsnitt 92 pst. av utslippene i referanseperioden 1998-2001, fordelt på 100 pst. av prosessutslippene og 87 pst. av energiutslippene. Komiteen viser til at flertallet på Stortinget vedtok at det ikke skulle tildeles vederlagsfrie kvoter for ny virksomhet eller utvidelser av virksomheter etter 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at dette vedtaket er uheldig, og medfører en diskriminering av nye eller utvidete virksomheter i forhold til eksisterende virksomhet. Disse medlemmer påpeker at denne forskjellsbehandlingen ikke er hjemlet i kvotedirektivet.

Komiteen har merket seg at mekanismedirektivet åpner for at landenes bedrifter ved oppgjør av kvoteplikten kan benytte utslippsenheter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene (Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring). Komiteen har videre merket seg at bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring i kvotesystemet er fra 2008 tillatt opp til en viss prosent av tildelingen til hver kvotepliktige bedrift. Det enkelte landet skal selv spesifisere dette prosenttaket i den nasjonale tildelingsplanen.

Komiteen viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) foreslo at det ikke skulle være noen begrensning på bruk av Den grønne utviklingsmekanismen eller Felles gjennomføring i det norske kvotesystemet, og at et flertall på Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 100 (2006-2007). Komiteen registrerer at EØS/EFTA-landene gjennom beslutningen i EØS-komiteen pålegges, i likhet med EU-landene, å innføre et tak på bedriftenes adgang til å bruke de prosjektbaserte kyotomekanismene. EØS-vedtaket inneholder videre en tilpasning slik at dette skal være spesifisert i forhold til den samlede kvotemengden, og ikke tildelingen på hver enkelt kvotepliktige installasjon. På denne måten utelukkes det ikke at bedrifter som ikke tildeles vederlagsfrie kvoter, også vil kunne benytte kvoter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det i beslutningen i EØS-komiteen fremkommer at den samlede kvotemengde ikke skal overstige 15 millioner tonn årlig i gjennomsnitt for 2008-2012, og at de kvotepliktiges bruk av de prosjektbaserte kyotomekanismene vil bli begrenset til 20 pst. av den samlede kvotemengden. Flertallet mener at den beste løsning ville ha vært at det ikke var noen begrensninger på norske bedrifters bruk av de prosjektbaserte kyotomekanismene, slik Stortinget vedtok, men tar til etterretning at Regjeringen ikke nådde frem i forhandlingene i EØS-komiteen på dette punkt.

Komiteen registrerer likevel at norske bedrifter vil være blant de bedriftene i Europa som har best adgang til å bruke disse mekanismene.

Komiteen anser at en innlemmelse av kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner i Norge.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om en innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhørende rettsakter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er sterkt kritiske til Regjeringens håndtering av klimakvotesaken. Regjeringen har vært forsinket i hele prosessen, både overfor Stortinget og industrien. Under behandlingen av klimakvoteloven i juni 2007 ga daværende miljøvernminister Bjørnøy flere ganger uttrykk for at industrien ville få forsvarlig høringstid på forskriftene. Det kan umulig bli innfridd når man ser på Regjeringens sommel i saken. Det er uholdbart at Regjeringens forskrifter for kvotetildeling ennå ikke er sendt på høring pr. 10. desember 2007. Flere industribedrifter har dermed ennå ikke fått oversikt over forventede CO2-kostnader/forpliktelser, bare 3 uker før loven trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at klimakvoteloven innlemmes i EØS-avtalen, men mener det er uheldig at stortingsflertallet har lagt inn sterke, særnorske, symbolpregede krav for tildeling av vederlagsfrie kvoter. Spesielt nyetableringer i industrien kommer dårlig ut i forhold til konkurrentland.

Disse medlemmer mener den særnorske strenge kvotetildelingen til industrivirksomhet etablert etter 2001 ikke har noen positiv virkning for verdens CO2-utslipp. Norges klimakvotelov er særdeles streng i forhold til våre naboland. Det er en trussel mot lønnsomheten, og derved nyinvesteringer, i norsk næringsliv.

Det vises til at strenge tildelingskriterier for vederlagsfrie kvoter i Norge ikke reduserer antall CO2-kvoter i omløp, siden staten har varslet at de vil selge sitt kvoteoverskudd. Dermed er CO2-effekten av en streng klimakvotelov nøytral, men har derimot betydelige negative økonomiske effekter for norsk industri etab­lert etter 2001. Dersom loven gjør at nyinvestering i fremtiden flyttes til land uten tak for sine CO2-utslipp, så kan de særnorske restriksjoner gi økte globale CO2-utslipp.

Disse medlemmer viser også til at den norske klimakvoteloven sementerer dagens næringsstruktur. Innenfor industrier med betydelige CO2-utslipp vil det være bortimot økonomisk umulig å etablere nye, miljøvennlige bedrifter i konkurranse med gamle industribedrifter, siden sistnevnte får tildelt et betydelig antall gratis CO2-kvoter. Disse medlemmer viser til at konsekvensen av at NorFraKalk ikke får tildelt en eneste vederlagsfri kvote, er at bedriften legges ned og at kalkproduksjonen overtas av andre, etablerte kalk­bedrifter. Dersom kalkbedrifter i Asia overtar produksjonen og baserer den på dårligere teknologi, så kan det medføre nettoøkning i CO2-utslipp tilsvarende 2 millioner tonn.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag og merknader under behandlingen av klimakvoteloven, jf. Innst. O. nr. 100 (2006-2007).