Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, mener forslagsstillerne tar opp viktige problemstillinger knyttet til analysekapasitet for DNA og mulighetene for økt oppklaring av kriminalitet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet knyttet til rettsmedisinske analyser og viktigheten av at disse har god kvalitet og utføres på en slik måte at de ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn. Regjeringens foreslåtte utvidelse av DNA-registeret vil kunne medføre et langt større behov for analysekapasitet enn i dag. Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) har foreslått bevilget 64 mill. kroner til økt satsing på DNA i etterforskningen, og legger opp til sentral finansiering av DNA-analyser.

Komiteen viser til initiativet fra Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge om etablering av et rettsgenetisk laboratorium i Tromsø. En slik etablering vil kunne gi økt analysekapasitet, i tillegg til sunn akademisk konkurranse relatert til forskning, utdanning og drift. I tillegg vil det kunne gi grunnlag for en alternativ, norsktalende sakkyndigfunksjon ("second opinion").

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal være en offentlig oppgave. Behandling og analyse av DNA-spor i straffesaker er håndtering av bevismateriale. Flertallet vil i denne sammenheng fremheve det prinsipielt viktige i at politi- og påtalemyndigheten opptrer uavhengig av kommersielle interesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmål knyttet til anskaffelsesregelverk hva angår DNA-tjenester, dermed ikke vil ha praktisk interesse.

Komiteen har merket seg at Regjeringen, i brev fra Justisdepartementet til justiskomiteen 17. oktober 2007, uttaler at arbeidet med akkreditering av RMI vil bli prioritert. Brevet følger vedlagt.

Komiteen viser for øvrig til merknadene til Ot.prp. nr. 19 (2006-2007) Om lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av DNA-registeret).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak slik at RMI kan akkrediteres snarest mulig og samtidig legge til rette for at andre akkrediterte laboratorier også kan foreta DNA-analyser."

Disse medlemmer viser til behovet for at det legges til rette for økt analysekapasitet for DNA, styrket nasjonal kompetanse og økt oppklaring av kriminalitet. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at flere aktører kan utføre denne type analysearbeid og viser til at dette er et ønske også fra politifolk som ønsker raskere analysesvar enn dagens praksis gir. Disse medlemmer legger til grunn at dette er viktig for å sikre økt kapasitet og bedre rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Regjeringen også i dette spørsmålet lar ideologiske kortslutninger gå foran hensynet til best mulig kvalitet på de tjenestene som tilbys, på samme måte som man har sett hva angår bruk av for eksempel private barnevernsinstitusjoner, rehabiliteringstilbud mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre tillater seg å stille spørsmål ved hvorvidt proposisjonen gir et dekkende bilde av situasjonen når kapasiteten ved RMI beskrives.

Disse medlemmer er i tvil om de midlene som bevilges til økt satsing på DNA i etterforskingen, vil være tilstrekkelig til å innfri de ambisjonene som et samlet storting har på dette området. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om sentral finansiering av DNA-analyser og den forsinkede økning i bevilgninger i forslaget til statsbudsjettet for 2008, men forutsetter at det tas høyde for økte bevilgninger i årene fremover. Disse medlemmer merker seg videre Regjeringens motvilje til å bidra til at sektorens samlede ressurser utnyttes mer effektivt, at unødvendig bruk av varetektsfengsling reduseres og at flere aktører kan bidra til større rettssikkerhet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med dette viser manglende evne til å ta innover seg at utfordringene knyttet til at utvidelsen av DNA-registeret vil kunne medføre behov for over 40 000 analyser, dvs. langt flere enn det RMI med dagens saksbehandlingstid og store administrasjonskostnader greier å håndtere. Disse medlemmer viser også til initiativet fra det faglige miljøet i Tromsø om etablering av et rettsgenetisk laboratorium i Tromsø, og stiller seg svært positive til flere kompetansemiljøer på området. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen ikke tar seg tid til å avklare anskaffelsesregelverkets forhold til DNA-tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger videre til grunn at flertallet i sine merknader legger en besynderlig argumentasjon til grunn når det vises til at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal være en offentlig oppgave. Det er prinsipielt viktig at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skjer i offentlig regi. Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at spørsmålet om gjennomføringen av analyse av DNA er et annet spørsmål enn spørsmålet om selve innhentingen av DNA-materialet. Avslutningsvis finner disse medlemmer det forstemmende å registrere stemplingen av de allerede eksisterende fagmiljøene utelukkende som "kommersielle interesser" som underforstått ikke følger angitte lover og regler for personvern, rettssikkerhet og faglige krav som burde være utgangspunktet for enhver diskusjon om analysekapasitet.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets og Høyres oppfatning er for eksempel GENA et verdifullt tilskudd for å sikre nasjonal kompetanse og kapasitet på området. Ved å åpne for flere kvalifiserte leverandører ved siden av RMI, mener disse medlemmer at det legges bedre til rette for å løse kapasitetsbehovet, analysekostnadene vil reduseres og bidra til å gjøre strafferettspleien mer effektiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at nasjonal kompetanse og kapasitet innen DNA-tjenester kan styrkes."

"Stortinget ber Regjeringen avklare forholdet til anskaffelsesregelverket hva angår DNA-tjenester."