Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 26. november 2007
Jeg viser til rep.forslag nr. 8:9 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Thorbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve oversendt 23. oktober d.å. Representantene fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen 2008 fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kan øke lokal kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep ved høyspentledninger, samt alternative løsninger med kabling / sjøkabel i spesielt utsatte områder."
Den sentrale rollen til vannkraften i norsk kraftforsyning medfører at elektrisitetsproduksjonen varierer mye fra år til år på grunn av variasjoner i nedbøren. Produksjonskapasiteten har de siste årene økt vesentlig mindre enn økningen i forbruket i husholdninger og næringsliv, og Norge er i dag nettoimportør av kraft i år med normale tilsigsforhold. En av de store utfordringene for kraftsystemet i årene fremover er knyttet til veksten i forbruket av elektrisitet i petroleumsnæringen. De store forbruksøkningene som har vært og forventes fremover, er i stor grad rettet mot noen få områder, der verken nett eller produksjonskapasitet i utgangspunktet er dimensjonert for større forbruksøkninger. Dette har medført at sårbarheten for svikt i nedbøren har økt, samtidig som samfunnets avhengighet av elektrisitet også har økt.
Store regionale forbruksøkninger kan dekkes opp ved økt produksjon, energieffektivisering eller ved investeringer i nett og derved import fra andre områder. Svært ofte vil imidlertid det beste løsningen for kraftsystemet og samfunnet være en kombinasjon av disse tiltakene.
Regjeringen gjennomfører omfattende satsinger for å fremme ulike typer ny kraftproduksjon og legge til rette for energieffektivisering. I Statsbudsjettet for 2008 er det lagt opp til en betydelig økning i satsingen på energiomleggingstiltak i regi av Enova. Den samlede rammen utgjør om lag 1 450 millioner kroner for 2008. Dette er en økning på ca. 660 millioner kroner fra 2007. Samtidig styrker NVE saksbehandlerkapasiteten og prioriterer konsesjonsbehandling av produksjons- og overføringsanlegg i utsatte regioner, herunder i Midt-Norge.
Det er samtidig et mål for Regjeringen at overføringsnettet utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte både innenlands og mellom de nordiske landene. Statnett er som systemansvarlig nettselskap ansvarlig for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet. Statnett har også ansvar for forsyningssikkerheten i landet ved å blant annet sikre momentan balanse mellom forbruk og produksjon.
Koordineringsutfordringen mellom nett og produksjon er trukket frem av flere grupper under arbeidet med evalueringen av energiloven, og er et tema som Olje- og energidepartementet vil jobbe videre med den nærmeste tiden.
Som nevnt i svar til Energi- og miljøkomiteen på spørsmål til St. prp. nr. 1 (2007-2008) arbeider Olje- og energidepartementet med en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges. Rammene for strategien er lagt, og jeg vil her kort redegjøre for hovedpunktene. Departementet arbeider med videre utforming og oppfølging. Når saken har blitt utredet i sin fulle bredde, vil jeg orientere Stortinget på egnet måte.
NVE skal styrke sitt arbeid med å koordinere utviklingen i nett og produksjon. Jeg viser til at det i budsjettforslaget for 2008 er foreslått en økning i NVEs budsjett, som blant annet skal nyttes til å styrke direktoratets arbeid med kraftsystemanalyser som fremmer en hensiktsmessig utvikling av nett og produksjon.
Konsesjonsbehandlingen av nye store overføringsledninger skal sees enda mer i sammenheng med den totale belastningen regioner påføres av kraftledningsanlegg. Det bør for eksempel satses mer på fjerning av gammelt nett på lavere spenningsnivå, som ofte passerer der folk bor, eller ved å øke utbygging av tilknytningspunkter som muliggjør lokal energiproduksjon.
Kraftledningene som får konsesjon, skal bygges så skånsomt som mulig. Bruk av kabel som alternativ til luftledning skal alltid vurderes. Kabling på høye spenningsnivåer medfører ofte store naturinngrep, det må tas inn i helhetsvurderingen. Kostnader og virkninger for forsyningssikkerheten ved kabling må også vurderes. Kabling kan påvirke mulighetene for å tilrettelegge for økt lokal produksjon, og kan ha konsekvenser for spørsmålet om sanering eller forsterkning av kraftnettet på lavere spenningsnivå. I tillegg skal det gjøres mer grundige vurderinger av andre avbøtende tiltak som trasévalg, farger og utforming på master og liner, muligheter for redusert skogrydding og merking av liner av hensyn til fugl.
Selv om utbygging av en overføringsledning er positiv for samfunnet totalt sett, kan det være en betydelig skjevfordeling av fordeler og ulemper mellom ulike regioner eller lokalsamfunn. Jeg vurderer derfor om det bør innføres en ordning for å kompensere kommuner som i betydelig grad blir negativt berørt ved utbygging av store kraftledninger. Dette krever eventuelt en endring av energiloven, og jeg vil i så fall komme tilbake til Stortinget angående dette.
Olje- og energidepartementet har som nevnt flere større utredninger på gang, som er relatert til temaene som stortingsrepresentantene fra Høyre nevner i sitt brev ved oversendelsen av dok. nr. 8:9 (2007-2008). Stortinget har bedt regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008. Jeg har tidligere varslet at jeg vil orientere Stortinget på egnet måte om strategien for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn ved planlegging av kraftledninger når denne er ferdig utredet. I tiden fremover vil jeg også vurdere hvordan evalueringen av energiloven, hvor blant annet koordinert utvikling av nett og produksjon er et sentralt tema, mest hensiktsmessig bør fremlegges for Stortinget.