Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til forslagets intensjoner om å utarbeide en sak for Stortinget om hvordan man kan øke lokal kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep ved fremføring av høyspentledninger. Forslagsstillerne tar videre opp alternative løsninger som kabling/sjøkabel i spesielt utsatte områder.

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at fremføring av store høyspentlinjer kan medføre konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk.

Komiteen er derfor tilfreds med at statsråden i brev av 26. november (vedlagt) til komiteen har redegjort for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal ta sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i forbindelse med bygging av store høyspentlinjer.

Komiteen ser positivt på at de forslag som statsråden har varslet i brev til komiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007-2008), vurderes videre.

Komiteen er opptatt av å bedre forsyningssikkerheten i hele landet - blant annet gjennom å få til bedre kraftutveksling mellom ulike deler av landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anser det arbeidet som nå utføres som viktig, for å dempe konfliktnivået i kommende konsesjonssaker for linjeutbygging. Flertallet imøteser derfor Regjeringens arbeid på dette feltet.

Flertallet vil peke på at Regjeringen har lagt til rette for økt kraftutbygging blant annet gjennom konsesjonen til kraftvarmeverket på Mongstad. Likeledes er det lagt til rette for oppstart av kraftproduksjon for gasskraftverket på Kårstø denne høsten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at det er en rekke søknader om vind- og vannkraftutbygginger som er gitt konsesjon, samt at det er en rekke utbyggingsprosjekter som ligger til behandling i NVE.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at til tross for at en rekke prosjekter er blitt gitt konsesjon, så blir de ikke gjennomført på grunn av et for dårlig støttesystem for kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser blant annet til at 9 av 10 planlagte vindkraftprosjekter er blitt lagt til side etter at Regjeringen vraket grønne sertifikater, og i stedet la frem en av Europas dårligste støtteordninger for ny fornybar energi.

Disse medlemmer peker på at hadde flere prosjekter for lokal eller regional kraftproduksjon blitt realisert, så ville det ha redusert behovet for å bygge ny kraftoverføring mellom ulike deler av landet, og dermed gitt mindre naturinngrep forårsaket av kraftlinjer.

Komiteen vil understreke betydningen av at et godt utbygd linjenett er av stor betydning for at mange av disse prosjektene kan realiseres. Likeledes vil et godt utbygd overføringsnett øke fleksibiliteten og styrke forsyningssikkerheten i landet.

Komiteen har merket seg statsrådens svar, og det arbeidet som gjøres. Komiteen mener det er viktig å komme frem til en god strategi som kan forene behovet for en sikker kraftforsyning med å ta vare på verdifulle naturverdier, og som har bred forankring i befolkningen i de berørte områdene. Viktige avveininger her er trasévalg, kabel under jorden eller på sjøbunnen som et alternativ til kraftlinjer i høyspentmaster over bakken, og valg av lokalisering av kraftproduksjon, som kan begrense behovet for kraftoverføring mellom ulike deler av landet.

Komiteen mener derfor det er viktig at Stortinget får anledning til en debatt om ulike strategier for en sikker og kostnadseffektiv kraftforsyning i alle deler av landet, samtidig som verdifulle miljøverdier ivaretas.

Komiteen viser til at forrige gang Stortinget behandlet miljø og estetiske hensyn ved bygging av kraftlinjer, var under behandlingen av St.prp. nr. 19 (2000-2001) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m. under Olje- og energidepartementet, i desember 2000. Stortinget vedtok den gang en strategi som gikk ut på at bruken av kabling på høyere spenninger skal være restriktiv, men kabling utelukkes ikke på delstrekninger hvis sterke miljøhensyn taler for det. Med de nye planene for omfattende utbygging av kraftnettet og det betydelige engasjement dette har ført til lokalt, er det på tide at Stortinget på nytt får ta en debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen på egnet måte legge dette frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:9 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:9 (2007-2008).

Disse medlemmer vil understreke at det rent systemmessig vil være gunstigere å etablere ny kraftproduksjon regionalt fremfor å styrke overføringskapasiteten mellom regionene. I Midt-Norge vil bygging av flere nye gasskraftverk redusere behovet for utbygging av nye gigantiske overføringslinjer til regionen.

Disse medlemmer viser til at samfunnets avhengighet av sikker strømforsyning er økende og at toleransen for strømavbrudd er blitt stadig lavere. Det er en stor systemmessig utfordring at de store forbruksområdene av strøm i landet ofte ligger geografisk langt unna produksjonsstedene for elektrisk energi.

Disse medlemmer viser til at overføring over lange avstander både medfører en stadig høyere kapasitetsutnyttelse og press på sentralnettet, samt at nettapet øker. Høy kapasitetsutnyttelse i sentralnettet øker igjen behovet for svært kostbare nettforsterkninger nasjonalt de nærmeste årene.

Disse medlemmer mener at Norge skal bestrebe seg på å opprettholde et robust sentralnett uten for mange flaskehalser. Samtidig må man kunne velge alternativer som jordkabling eller sjøkabel i de tilfeller tradisjonelle luftspenn er en åpenbart dårlig løsning.

Disse medlemmer mener at jordkabel allikevel aldri er å foretrekke i de tilfeller der et slikt alternativ kan medføre enda større naturinngrep enn tradisjonelle luftspenn eller blir svært kostbart. Vurdering av alternativer til lufspenn bør allikevel alltid utredes der det kan være snakk om å forringe noe av landets mest verdifulle natur.

Disse medlemmer mener også at sterkt berørte kommuners syn må tillegges behørig vurdering ved bygging av gigantiske høyspentledninger innenfor kommunenes grenser. Spesielt så bør berørte kommuner som får forringet verdifull natur, en natur som ofte vil ha stor verdi for turisme og rekreasjonsverdier, kunne ha krav på nøye utredninger av alternativer til luftspenn.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at man bør være restriktive med å gi konsesjon til ubygging av kraftlinjer dersom trasévalget avstedkommer åpenbar konflikt med viktige miljøhensyn eller skader spesielt viktige natur- og landskapsområder.

Disse medlemmer vil peke på at retningslinjene for norsk kraftlinjepolitikk ble lagt i St.prp. nr. 19 (2000-2001), der det fremgår at kabling bare er særlig aktuelt ved spenninger under 66 kv. Gjeldende instruks fra Stortinget tilsier at Statnett skal velge sine utbyggingsalternativer ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Det betyr at miljøhensyn skal balanseres og vektlegges på like linje med andre hensyn.

Disse medlemmer viser til at Statnett har planer om å bygge ut nye kraftlinjer i sentralnettet for rundt 13 mrd. kroner de neste 10 årene. Dette er hovedsakelig kraftlinjer med et høyspentnivå på 300 eller 420 kv. For denne type høyspentlinjer finnes det ingen klar instruks fra Stortinget om å kable kraftlinjer. Dermed er det fritt frem for Statnett å legge samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for linjealternativer.

Disse medlemmer mener også det er viktig å merke seg EUs målsetting om økt satsing på fornybar kraftproduksjon. Dette vil aktualisere økt utbygging av fornybar energiproduksjon i Norge og presse frem større utvekslingskapasitet med EU og det norske vannkraftsystemet betydelig. Det betyr igjen økt behov for bygging av nye overføringslinjer i det norske sentralnettet. Ny vindkraftutbygging i Danmark vil for eksempel øke behovet for kraftutveksling med Norge, og bety investeringer i flere sjøkabler over Skagerrak og utbygging av flere nye kraftlinjer i Norge.

Disse medlemmer viser til at økning av utvekslingskapasiteten over landegrensen i Europa er nødvendig i nær fremtid. Norsk vannkraft er sårbar for nedbørssvikt. I 7 av de 11 siste årene har Norge vært netto importør av elektrisk energi. Bygges det ikke ut betydelig mer innenlandsk kraftproduksjon innen få år så vil vi i fremtiden bli enda mer avhengige av å importere stadig mer kraft.

Disse medlemmer advarer mot at importbehovet for strøm i ett tørrår kan vise seg å bli langt større enn dagens utvekslingskapasitet med utlandet er dimensjonert for. Norge vil uten tvil måtte importere betydelig mer kraft i fremtiden, om man ikke klarer å legge om norsk kraftpolitikk og tillater nye kraftutbygginger i en langt større skala enn vi har hatt de siste 10-15 årene i Norge. Av disse grunner er det også viktig å bygge ut mer kraftproduksjon regionalt i Norge hurtigst mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kraftkabler i luftspenn planlegges utbygd i flere unike områder med store natur- og miljøverdier, slik som på strekningene Sima-Samnanger, som planlegges på nordsida av Hardangerfjorden, Setesdalen og Fardal-Ørskog gjennom Sunnmørsalpene. Disse medlemmer vil vise til at det i dag velges nesten utelukkende å benytte luftspenn, når kabler framføres.

Disse medlemmer ønsker en endring av dagens politikk, slik at miljøet tillegges større vekt når kabelalternativ skal velges. Alternativer som jordkabel og sjøkabel må i større grad velges når dette kan redusere belastningen på naturmiljøet i forhold linjer fremført med luftspenn. Et godt eksempel er den planlagte linjen mellom Sima og Samnanger, på nordsida av Hardangerfjorden. Disse medlemmer mener konfliktene knyttet miljøverdier og estetiske hensyn ved denne linjen er så store at sjøkabel bør velges.

Disse medlemmer vil peke på at lokal kraftproduksjon kan avhjelpe behovet for tilførsel av kraft via nye linjer. Disse medlemmer viser til at potensialet for fornybar energiproduksjon og energisparing i Norge er stort, og mener derfor at en offensiv og målrettet satsing innen fornybar energi og energisparing kan avhjelpe behovet for bygging av nye kraftkabler i fremtiden.