Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 23. november 2007
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 23. oktober 2007, vedlagt Representantforslag nr. 8:10 (2007-2008) om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel av vern.
Beslutningsprosesser knyttet til vern fordrer avveiing av ulike nasjonale og regionale/lokale hensyn og omfatter ofte både viktige fellesskapsinteresser og private interesser. Det er et faktum at det i mange av verneprosessene eksisterer ulike syn på vernet, herunder blant annet vernets omfang og behovet for restriksjoner i det enkelte verneområde. For Regjeringen er det særdeles viktig at verneprosessene utformes og gjennomføres på en slik måte at alle relevante hensyn og interesser belyses tilstrekkelig og at de veies mot hverandre så godt det lar seg gjøre. Videre at myndighetene innenfor rammen av eksisterende lovverk og god faglig skjønnsutøvelse til slutt finner en løsning som reflekterer en samfunnsmessig helhetlig og god balanse mellom alle relevante hensyn og interesser. Det er nettopp i disse brennpunktene at de riktige beslutningene materialiserer seg. Dette er etter min mening et uttrykk for at demokratiet og forvaltningssystemet fungerer, snarere enn et symptom på en tillitskrise mellom sentrale myndigheter og lokalsamfunn.
Jeg viser i denne sammenheng også til arbeidet med frivillig skogvern på privateid grunn. Dette er en viktig arbeidsmåte for å øke skogvernet i Norge og er et konkret eksempel på et direkte samarbeid mellom vernemyndighetene og lokale interesser i vernearbeidet. Det er imidlertid selvsagt slik at myndighetene også kan benytte myndighetsstyrte verneprosesser når det er nødvendig for å sikre viktige verneverdier i skog.
Virkemidler som kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå nasjonale mål
Norge har i likhet med EU som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. En forutsetning for at vi skal nå dette målet er at alle sektorer og offentlige myndighetsnivåer bidrar aktivt innenfor egne ansvarsområder.
Vern er et viktig virkemiddel for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier. For å stanse tapet av biologisk mangfold vil derfor ytterligere vern fortsatt være et sentralt virkemiddel.
Kommuner som har eller får store deler av sitt areal vernet, yter isolert sett en relativt større innsats enn øvrige kommuner, for å oppfylle det nasjonale målet om stans av tapet av biologisk mangfold. Regjeringen er opptatt av at disse kommunene skal få bedre rammebetingelser i denne viktige innsatsen. Jeg ser i denne sammenheng behov for at vi må utvikle nye og mer aktive virkemidler. Disse bør innrettes slik at kommuner som i stor grad omfattes av vern gis gode muligheter til å ta vare på verneverdiene, og samtidig har gode rammebetingelser for ny næringsutvikling. Målet må være at relevante aktører skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer utenfor verneområdene, kombinert med bærekraftig aktivitet inne i verneområdene.
En annen sentral forutsetning for å realisere målet om stans av tap av biologisk mangfold er at viktige miljøverdier også utenfor verneområdene ivaretas bedre. Også i denne sammenheng er kommunene en betydningsfull aktør først og fremst gjennom sin rolle som beslutningstaker i arealplanleggingen. Det arbeides i denne forbindelse på flere områder, blant annet med en ny plan- og bygningslov og en ny naturmangfoldlov. Regjeringen vil i denne sammenheng også vurdere virkemidler som større grad kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå viktige nasjonale målsettinger.
Strategier for næringsutvikling i kombinasjon med vern
Regjeringen mener at vern av natur er en god investering som potensial for verdiskaping. Vi har som kjent i Soria Moria-erklæringen uttalt at vi vil legge frem en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Dette for å sikre at økt bruk i verneområdene skjer innenfor rammen av verneformålet og for å sikre god standard og kvalitet på tilretteleggingen for besøkende i verneområdene.
En arbeidsgruppe med representanter for de mest berørte forvaltningsinstitusjonene leverte i desember 2006 innspill til dette arbeidet. Arbeidsgruppen peker på en rekke tiltak og arbeidsmåter som vil styrke verneområdenes betydning for lokal verdiskaping, herunder blant annet et eget verdiskapingsprogram for verneområdene. Rapporten har vært på bred høring med høringsfrist 1. mars 2007. Det er tidligere redegjort for dette i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, kap. 3 Miljø og verdiskaping. Arbeidet er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Miljøverndepartementet, og det er i denne sammenhengen redegjort for at Regjeringen arbeider videre med saken.
Regjeringen er også er i sluttfasen av arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi. Denne vil også omtale norsk naturs store betydning som potensial for reiselivet.
Ovennevnte viser at Regjeringen allerede på flere områder arbeider for å kombinere vern og lokal verdiskaping.
Nasjonale retningslinjer for etater med verne-/ arealbruksmyndighet
Regjeringen ser det ikke som aktuelt å lage nasjonale retningslinjer for etater med verne-/arealbruksmyndighet, jf. forslagets punkt 3. Etter min mening sikrer lovverket og statlige myndigheters forvaltningsansvar at ulike hensyn og behov både lokalt og nasjonalt ivaretas på en god måte. Planleggingen og gjennomføringen av verneprosessene sikrer også nødvendig lokal og regional medvirkning på flere trinn i prosessen.
Jeg viser også til at det primære formålet med vern av natur i Norge har vært og vil fortsatt være å sikre viktige miljøkvaliteter. Disse er ulikt geografisk fordelt og i den grad dette berører enkeltkommuner i så stor grad at dette er en medvirkende eller utløsende faktor for redusert næringsutvikling og tap av arbeidsplasser lokalt, mener jeg dette må løses ved bruk av andre virkemidler, jf. ovennevnte.
Jeg er på generelt grunnlag enig i at staten har utfordringer hva gjelder bedre sektorsamordning både internt og overfor regionalt og lokalt nivå. I denne sammenheng ser jeg også at det også kan være et uutnyttet samordningspotensial hva gjelder planlegging for bruk av areal. I forslaget til ny plandel i plan og bygningsloven, som i nær framtid vil bli lagt fram for Stortinget, vil det være bestemmelser som skal sikre en ytterligere bedre samordning av lokale og nasjonale interesser i denne sammenheng.