Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hagesæter, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at dokumentet er oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev av 19. juni 2007 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at det i svarbrevet fra finansministeren er gjort rede for bakgrunnen for dagens generelle momskompensasjonsordning som ble innført fra 1. januar 2004. Flertallet viser til at denne ordningen ble etablert med hensikt å fjerne forskjellsbehandling mellom kommunal egenproduksjon og kjøp fra merverdiavgiftspliktige aktører som merverdiavgiftssystemet gir opphav til.

Flertallet påpeker at den generelle kompensasjonsordningen innebærer at kommunene blir kompensert for betalt inngående merverdiavgift på alle innkjøpte varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende. Merverdiavgiften vil dermed ikke representere noen ekstrakostnad ved kjøp av tjenester fra private. Ordningen innebærer derved at merverdiavgiftsregelverket ikke påvirker valget mellom egenproduksjon eller kjøp fra andre.

Flertallet viser til at den generelle kompensasjonsordningen i hovedsak er utformet i tråd med anbefalingene fra et bredt sammensett utvalg i NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene - Konkurransevridninger mellom kommuner og private. Flertallet påpeker at utvalget var enstemmig i konklusjonen om at en generell kompensasjonsordning utenfor merverdiavgiftssystemet ville være den beste løsningen for å fjerne forskjellsbehandling mellom kommunal egenproduksjon og kjøp fra merverdiavgiftspliktige aktører som merverdiavgiftssystemet gir opphav til, og at utvalget viste til at en generell ordning som sikrer konkurransenøytralitet overfor kommunal egenproduksjon er robust i forhold til utviklingen av privat tjenesteproduksjon og enkel å administrere.

Flertallet viser til utvalgets vurderinger av ulike alternativ for modeller innenfor merverdiavgiftssystemet som skulle likestille kommunal egenproduksjon og kjøp av tjenester i forhold til merverdiavgiften, og at utvalget konkluderte med at utvidet merverdiavgiftsplikt ikke vil være gjennomførbar som en generell løsning på konkurransevridningene med dagens finansiering og organisering av velferdstjenestene. Flertallet viser også til at utvalget heller ikke ville anbefale modellen med utvidet fradragsrett for kommunene.

Flertallet viser til at det i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008), som følge av EFTAs overvåkingsorgans (ESA) vedtak 3. mai 2007 om at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, er foreslått endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Flertallet viser til at det av proposisjonen framgår at Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er av den oppfatning at omfanget av kommunal aktivitet som gir opphav til forskjellbehandling på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder hvor kommunene mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private, er av begrenset omfang.

Flertallet viser til at Finansdepartementet i den forbindelse foreslår endringer slik at begrensingen knyttes til hele den krets av kommunale og fylkeskommunale subjekter som er nevnt i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav a og b.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, bifaller på denne bakgrunn ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstremener det er viktig for samfunnet at det skapes konkurranse mellom ulike aktører om å få produsere tjenester til innbyggerne på vegne av det offentlige, at kvaliteten på denne måten utvikles og at det derved skapes nye og effektive løsninger som gir folk bedre tjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II av disse grunner innførte en generell momskompensasjonsordning fra 1. januar 2004 for å fjerne forskjellsbehandling mellom egenproduksjon i kommuner og private leverandører av tjenester, og at denne ordningen ble utformet i tråd med en enstemmig innstilling fra et offentlig utredningsutvalg.

Disse medlemmer mener som forslagsstillerne at bedre merverdiavgiftsløsninger er sentralt i forhold til en mest mulig effektiv offentlig tjenesteproduksjon. Disse medlemmer vil understreke at kompensasjonsordningen fra 2004 har bidratt til dette, særlig etter hvert som det rent tekniske i forbindelse med ordningen blir mer innarbeidet i kommunene. Disse medlemmer vil peke på at det offentlig oppnevnte utredningsutvalget pekte på en rekke praktiske problemer ved utvidet merverdiavgiftsplikt etter å ha gått grundig inn i dette temaet. Disse medlemmer mener derfor at en utvidelse må skje mer gradvis, at dette er tilstrekkelig utredet av utvalget og at den nåværende ordning bør få virke noe lenger før man går i gang med omfattende evalueringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:84 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jørund Rytman om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket - vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at kommunal og statlig sektor skal drives på en kostnadseffektiv måte, slik at tilbudet til landets innbyggere blir best mulig. Disse medlemmer påpeker at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk er et viktig element for å oppnå dette.

Disse medlemmer ønsker å gjøre det lettere for kommunene å føre en markedsorientert politikk gjennom utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting. Disse medlemmer viser til at forslaget fremmet i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) vil bety at kommunene i større grad enn i dag må benytte seg av internfakturering og prising av kommunale tjenester, fordi forslaget innebærer et betydelig skritt i retning av likebehandling av kommunal og privat virksomhet.

Disse medlemmer mener effekten av utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting blir størst når offentlige og private virksomheter må forholde seg til det samme regelverket, fordi tallstørrelser dermed vil bli direkte sammenlignbare. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:13 (2006-2007) der det ble tatt til orde for å inkludere kommunale virksomheter i det ordinære merverdiavgiftsregelverket, og at Dokument nr. 8:84 (2006-2007) er en oppfølging av dette forslaget. Disse medlemmer vil understreke at forslaget i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) kun omhandler hvem som skal omfattes av merverdiavgiftsregelverket, og ikke selve kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket, inkludert eventuelle merkostnader for kommunal sektor."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag fra disse partier om nøytral merverdiavgift i Innst. S. nr. 1 (2007-2008), og vil på denne bakgrunn foreslå å be Regjeringen vurdere å foreslå nøytrale endringer som legges frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tillegg bemerke at når det gjelder kompensasjon, er det uheldig at dagens merverdiavgiftsregelverk gir offentlig virksomhet økonomisk motivasjon for egenproduksjon av en del tjenester fremfor å kjøpe tjenestene fra private aktører, fordi store deler av offentlig sektor faller utenfor avgiftssystemet og derfor ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Disse medlemmer påpeker at helseforetakene frem til 2002 var underlagt fylkeskommunene og således også omfattet av momskompensasjonsordningen. En konsekvens av at helseforetakene ble statlige, er at de ikke lenger får kompensert sine merverdiavgiftskostnader. Disse medlemmer viser til at helseforetakene i stadig større grad velger å ansette egne personer til å ta seg av blant annet vakthold, renhold og matservering. Årsaken til dette er at helseforetakene sparer 25 pst. merverdiavgift ved å ansette eget personell. Disse medlemmer påpeker at denne konkurransevridningssituasjonen er svært uheldig for det private næringsliv, fordi merverdiavgiftskostnadene blir styrende for de valg helseforetakene gjør i forhold til hvilke oppgaver de skal konsentrere seg om. Disse medlemmer vil videre vise til at dette også er negativt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Disse medlemmer viser til at det tidligere har blitt fremsatt forslag om en momskompensasjonsordning for helseforetakene, som ble sendt på høring. Denne ordningen ble imidlertid ikke innført da Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet mente at den burde utsettes til investeringsnivået i helseforetakene hadde kommet ned på et mer normalt nivå, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts, og tollvedtak. Disse medlemmer mener det er på høy tid med kompensasjonsordning for helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at staten, i likhet med kommuner og fylkeskommuner, i stor grad driver virksomhet som faller utenfor merverdiavgiftsområdet, med den konsekvens at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftsregelverket innebærer altså et incitament til å utføre oppgaver i egen regi. Disse medlemmer viser til at det for å motvirke denne konkurransevridningseffekten i statsbudsjettet for 2004 ble lagt opp til at det fra og med budsjettåret 2006 skulle innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. En slik ordning innebærer at de statlige enheter ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapet. Regjeringen skulle komme tilbake til et konkret forslag til en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet for 2006.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Bondevik IIs forslag om en ordning med nettoføring av merverdiavgift for statsforvaltningen ble stanset av regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2006. Begrunnelsen var: "Regjeringen antar imidlertid at eventuelle fordeler av en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen er begrenset. Det antas også at det er færre områder i statlig sektor hvor det er aktuelt med egenproduksjon enn det er i kommunesektoren." (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) pkt. 2.4).

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2008 foreslås å innføre merverdiavgiftsunntak for omsetning av tjenester innenfor statlig sektor, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008). Etter dagens regelverk er staten avgiftspliktig på samme måte som næringsdrivende når det omsettes avgiftspliktige varer og tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 11 første ledd. I praksis har det imidlertid vært usikkerhet knyttet til statlige organers avgiftsstatus, og som følge av dette ga Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 statlige virksomheter anledning til å utsette merverdiavgiftsplikten i vedtak av 23. mars 2006. Utsettelsen ble første gang gitt frem til 1. januar 2007, og deretter til 1. januar 2008. Usikkerheten knyttet til statlige organers avgiftsplikt blir altså nå løst ved at staten fritas fra merverdiavgiftsplikt. Dette innebærer at statlige enheter kan omsette avgiftspliktige tjenester som regnskapstjenester, vakttjenester etc. mellom seg, uten at det skal beregnes merverdiavgift. Formålet med dette unntaket er å unngå at merverdiavgiftsregelverket er til hinder for utviklingen av effektive fellesløsninger i staten. Denne ordningen innebærer imidlertid en ytterligere forverring av konkurransesituasjonen for private tjenesteleverandører i forhold til statlig sektor.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er tilstrekkelig at vridningseffekter av merverdiavgiftsregelverket løses innad i staten for å sikre effektive ressursutnyttelse. Hvorvidt oppgaver som regnskapsføring, vakthold, trykkeritjenester og møteromsutleie skal utføres ved hjelp av fellesløsninger i staten eller utføres av private tjenestetilbydere som har dette som kjernevirksomhet, bør avgjøres uten at merverdiavgiftskostnadene hensyntas, slik at det er de samfunnsøkonomiske kostnader som er styrende for de valg som gjøres. For å oppnå dette må det innføres en ordning med nettobudsjettering for statsforvaltningen. Det vises for øvrig til at både Sverige og Danmark har tilsvarende ordninger, men at man i disse landene har innført kompensasjonsordninger for å oppnå konkurransenøytralitet mellom egen regi og kjøp av tjenester utenfor staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2008 med vurderinger og forslag til en ordning som nøytraliserer merverdiavgiftsbelastningen for helseforetakene og statsforvaltningen."