Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om endring av sparebankloven § 28, med ikrafttredelse senest 31. desember 2007, som øker sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennnyttige formål."

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hagesæter, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at forslaget har vært oversendt finansminister Kristin Halvorsen for uttalelse. Hennes svarbrev av 8. november 2007 er vedlagt.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ber om at "Regjeringen skal fremme et forslag om endring av sparebankloven § 28 som øker sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål med ikrafttredelse senest 31. desember 2007." Forslagsstillerne mener bl.a. økt adgang til å dele ut gaver til motvirke den såkalte "utvanningseffekten".

Komiteen presiserer at sparebanker er sjølveiende institusjoner, og at egenkapitalen til grunnfondsbevisbanker er sammensatt av den sjølveide kapitalen (grunnfondet) og innskutt kapital gjennom utstedelse av grunnfondsbevis.

Komiteen ønsker å gjøre det klart at den såkalte "utvanningseffekten" er et resultat av at grunnfondsbeviseiernes kapital reduseres relativt i forhold til den sjølveide kapitalen ved at grunnfondsbeviseierne tar ut utbytte, mens den sjølveide kapitalen blir avkastningen som ikke utdeles som gaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, finner det derfor på sin plass å påpeke at slik regelverket er utformet i dag, vil hver ny emisjon i en situasjon der sparebanken betaler ut relativt like mye i utbytte som i årlige gaver til allmennyttige formål, føre til en varig svekkelse av den sjølveide kapitalen (grunnfondet) til sparebanken. Flertallet ønsker ikke en slik utvikling.

Flertallet viser til at Regjeringa legger stor vekt på å sikre sparebankenes egenart, samt å legge til rette for konkurransedyktige sparebanker som skal ha en reell mulighet til å bevare sin posisjon i det norske markedet.

Flertallet viser til svarbrevet fra finansministeren der det står:

"Departementet ønsker å finne en kombinasjon av tiltak som adresserer problemet med utvanningseffekten på en helhetlig måte, jf. at sparebankloven også skal sikre at sparebankens egenart, og rettighetene til den eierløse kapitalen, blir ivaretatt. I den sammenheng tar en for eksempel også sikte på å vurdere Rammevilkårsutvalgets forslag om å gi adgang til å opprette et reservefond uten krav på avkastning."

Flertallet støtter denne vurderingen og understreker viktigheten av å opprettholde et sterkt vern av den sjølveide kapitalen til sparebankene, slik at rettighetene til denne ivaretas i framtida.

Flertallet bilfaller på denne bakgrunn ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om å øke gaveadgangen for grunnfondsbankene har to selvstendige begrunnelser:

• – å styrke frivillige lag og organisasjoner i lokalsamfunnene over hele landet

• – å forsterke grunnfondsbevisene som finansieringskilde i markedet i konkurranse med aksjer, og på den måten styrke mulighetene for sparebankene til å beholde grunnfondsbevis som egenkapitalinstrument.

Disse medlemmer kan ikke se at verken departement eller regjeringspartier har særlig oppmerksomhet omkring den førstnevnte begrunnelsen. Disse medlemmer er opptatt av å styrke frivillig sektor, og mener at det er en selvstendig og viktig begrunnelse for å øke gaveadgangen for grunnfondsbanker. Disse medlemmer viser også til at den utvanningseffekten som tas opp i representantforslaget faktisk oppleves som et reelt problem i markedet, med de konsekvenser det har for likviditet og kursutvikling.

Disse medlemmer viser til at da Rammevilkårsutvalget avga sin innstilling vinteren 2007, fikk Banklovkommisjonen i mandat å utrede regelverk for framtidig sparebankstruktur. Spørsmålet om utvidet gaveadgang ble imidlertid ikke oversendt Banklovkommisjonen, men behandlet direkte av departementet, med følgende begrunnelse:

"Finansdepartementet vil prioritere å utrede dette spørsmålet, og legger opp til å behandle spørsmålet i departementet uten utredning i utvalg."

Disse medlemmer er enig med Finansdepartementet i at spørsmålet om gaveadgang kan behandles separat, og med en kortere tidshorisont for vurdering og konklusjon enn hva en prosess som involverer Banklovkommisjonen vil innebære. Disse medlemmer mener imidlertid at et avgrenset spørsmål som Finansdepartementet prioriterer å utrede med fordel nå kan konkluderes på. Disse medlemmer legger til grunn at økt gaveadgang vil inngå som ett av de konkrete forslag for å motvirke utvanningseffekten som departementet vil sende på høring i desember, jf. vedlagt brev fra finansministeren datert 8. november 2007. Disse medlemmer legger til grunn at departementet etter en høringsrunde fremmer forslag om nødvendig endring av sparebankloven, slik at det kan behandles i vårsesjonen i Stortinget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:13 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May-Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og Ingebrigt S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål - vedlegges protokollen."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Dokument nr. 8:13 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May-Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og Ingebrigt S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål - vedlegges protokollen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:13 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May-Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og Ingebrigt S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål - bifalles ikke.

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 8. november 2007

Vedrørende Dokument nr. 8:13 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May-Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og Ingebrigt S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til all...

Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Syversen, Molvær Grimstad, Høybråten og Sørfonn om at Regjeringen skal fremme et forslag om endring av sparebankloven § 28 som øker sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennnyttige formål med ikrafttredelse senest 31. desember 2007.

Forslagstillerne mener at en økt adgang til å dele ut gaver for det første vil motvirke den såkalte "utvanningseffekten", og for det andre vil eventuelle økte tilskudd fra sparebankene til gode, ideelle formål i lokalsamfunnene stimulere frivillig aktivitet og styrke båndene mellom sparebank, lokalsamfunn og frivillige lag og foreninger.

Jeg vil innledningsvis minne om at den såkalte "utvanningseffekten" består i at grunnfondsbeviseiernes kapital relativt sett reduseres i forhold til den selveide kapitalen ved at grunnfondsbeviseierne tar ut utbytte, mens avkastningen på den selveide kapitalen legges til grunnfondet i den grad det ikke utdeles gaver. Disse ulike forhold med hensyn til håndtering av avkastning, har den helt naturlige konsekvens at den selveide kapitalen (grunnfondet) relativt sett øker.

Regjeringen har i Soria Moria slått fast at vi skal arbeide for at "samvirkeforetak og sparebanker skal ha rammebetingelser for henholdsvis andelskapital og grunnfondsbevis som gjør at dette framstår som realistiske alternativ til aksjer". Jeg legger stor vekt på å legge til rette for konkurransedyktige sparebanker. Det at grunnfondsbeviset fremstår som et reelt alternativ til aksjer er viktig for at sparebankene skal ha mulighet til å bevare sin betydelige stilling i det norske bankmarkedet.

Sparebankene skiller seg fra andre banker ved at de er selveiende institusjoner med en særegen lokal tilhørighet. Jeg ser det som positivt at sparebankene har adgang til å dele ut gaver. Når det gjelder den såkalte utvanningseffekten, er gaveutdeling kun ett av flere tiltak som kan være relevant med tanke på å motvirke dette, og økt gaveutdeling vil også ha andre effekter enn kun å motvirke utvanningseffekten.

Den historiske begrunnelsen for adgangen til å utstede grunnfondsbevis var at tilbakeholdt overskudd på den selveide kapitalen ga bankene en utilstrekkelig egenkapitalbase. Slik regelverket er utformet, kan sparebanker til enhver tid hente inn ny grunnfondsbeviskapital gjennom nye emisjoner av grunnfondsbevis. Til sammenligning kan nye tilførsler av selveid kapital vanskelig skje på annen måte enn ved at banken holder tilbake overskudd på grunnfondet i gode tider. Dersom sparebanken betaler ut relativt like mye i årlige gaver til allmennyttige formål som den utbetaler som utbytte til grunnfondsbeviseierne, vil hver ny emisjon i sparebankene innebære en ytterligere, og varig, utvanning (svekkelse) av den selveide kapitalen (grunnfondet). Spørsmålet om det er grunnfondet eller grunnfondsbevisene som på sikt utvannes, er derfor mer sammensatt enn det som fremkommer ved en enkel analyse av forholdet mellom gaveutdeling og utbytteutbetaling innenfor det enkelte år. Dette vil altså bare være en problemstilling med hensyn til et større problemkompleks.

Departementet ønsker å finne en kombinasjon av tiltak som adresserer problemet med utvanningseffekten på en helhetlig måte, jf. at sparebankloven også skal sikre at sparebankens egenart, og rettighetene til den eierløse kapitalen, blir ivaretatt. I den sammenheng tar en for eksempel også sikte på å vurdere Rammevilkårsutvalgets forslag om å gi adgang til å opprette et reservefond uten krav på avkastning.

Finansdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat om tiltak for å motvirke utvanningseffekten. I denne forbindelse er utvidet adgang til å dele ut gaver, utover dagens grense på 25 prosent av grunnfondets andel av sparebankens overskudd, et aktuelt tiltak. Departementet legger opp til å sende ut et høringsnotat med utkast til endringer i desember dette år.

Oslo, i finanskomiteen, den 4. desember 2007