Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til forslagene i Dokument nr. 8:4 (2007-2008).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen satser på tiltak for å hindre at barn og unge starter en kriminell løpebane. Regjeringen har en bred satsing på barne- og ungdomskriminalitet som tar opp i seg de 8 forslagene til tiltak forslagsstillerne kommer med.

Flertallet viser til St.meld. nr. 20 (2005-2006). Som oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2005-2006) om alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere i desember 2006, ble det i mai 2007 nedsatt et offentlig utvalg. Utvalget skal utarbeide en rapport til 1. oktober 2008. De endelige konklusjonene til enkelte av forslagene som er fremsatt i representantforslaget, hører naturlig med i behandlingen av rapporten av nevnte utvalg. Når rapporten er fremlagt fra det offentlige utvalget, vil vi ha et langt bedre grunnlag for vurdering av en del av spørsmålene som nå er reist, enn det vi har i dag.

Foruten de områdene utvalget er bedt om å utrede, vil flertallet vise til at St.meld. nr. 20 (2005-2006) inneholder en rekke forslag som det ligger til forvaltningen å følge opp. Gruppen skulle blant annet se på hvordan samfunnet skal, eller bør, møte barn under 18 år som begår alvorlig kriminalitet og som plasseres i fengsel. Gruppens rapport var ferdig april 2007. Flertallet viser til svarbrev fra statsråd Storberget av 20. november 2007 og støtter det som kommer frem der om Regjeringens arbeid på dette området. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslagsstillerne setter fokus på et viktig tema. Disse medlemmer mener at forebygging og riktig reaksjon overfor barn og unge som er i risikosonen for å utvikle en kriminell løpebane, er både riktig og viktig.

Disse medlemmer mener det forebyggende arbeidet må prioriteres for å hindre at barn og unge kommer inn i eller utvikler en kriminell løpebane. Disse medlemmer mener også det er viktig å legge vekt på kunnskapsbasert forebygging. Det gjøres mye godt forebyggende arbeid, og dette mener disse medlemmer er viktig å ta vare på og formidle videre slik at andre også kan ta i bruk kunnskapen.

Disse medlemmer ser på god voksenkontakt som en stor del av det forebyggende arbeidet. Tydelige voksne som er til stede og som setter grenser er bra for barn og unge. Samtidig mener disse medlemmer at det må få konsekvenser når grenser brytes. Konsekvensene må da stå i forhold til grensebruddet. Enkle sanksjoner kan være det som gir best virkning på et tidlig tidspunkt. Disse medlemmer ser at konfliktråd er et godt tiltak og mener at dette tilbudet bør etableres i alle kommuner, og at bruken av stormøte og restorative justice som metode bør gjøres tilgjengelig for alle konfliktrådene i landet. Disse medlemmer vil bemerke at møter mellom offer og gjerningsmann skal skje på offerets premisser.

Disse medlemmer mener at en god skole er god forebygging, men legger til grunn at det ikke er en dokumentert og umiddelbar årsakssammenheng mellom lærertetthet og læringsutbytte. Dette viser at den enkelte lærers mulighet til faglig fordypning og kompetanseutvikling samt personlig egnethet, er avgjørende for å styrke skolen og å sikre at elever ikke blir hengende etter. Disse medlemmer har videre merket seg at norsk skole reproduserer sosiale forskjeller og legger til grunn at det er viktig å få kunnskap om skolen for å få kunnskap i skolen. Økt forskningsinnsats er derfor avgjørende.

Disse medlemmer regner en god skole med trygge, kvalifiserte og omsorgsfulle lærere som et av de viktigste kriminalitetsforebyggende tiltakene Regjeringen kan bidra til å få etablert. Disse medlemmer legger videre til grunn at en styrket rådgivningstjeneste samt økt fokus på skoleledelse er andre viktige faktorer i et slikt perspektiv. Disse medlemmer understreker i denne sammenheng skoleledelsens ansvar for å forebygge mobbing og anmoder Regjeringen om å sørge for at skoleledere som ikke følger opp dette, sanksjoneres på egnet måte.

Disse medlemmer ser at mobbing i skolen tiltar, og mener at tiltak må settes i verk. Barn som blir mobbet, kan miste den tilhørigheten som er viktig i oppveksten.

Disse medlemmer vet at voksenkontakten i enkelte tilfeller svikter. Det er da viktig at man har et godt hjelpeapparat som kan tre inn hurtig, på en god og riktig måte og som kan veilede foreldrene. Disse medlemmer ser viktigheten av at barna tas vare på og kjenner trygghet.

Disse medlemmer ser på rus blant ungdom som en mulig utløsende faktor for kriminalitet. Når det gjelder alkohol, er det i dag klare regler. Disse medlemmer mener derfor at det skal slås hardt ned på voksne som bidrar til at barn får fatt i alkohol. Når det gjelder andre rusmidler, så er disse forbudt. Disse medlemmer ser også at man bør vurdere bedre kontroll med utdeling av medisiner som kan selges og misbrukes og som barn og unge kan bli avhengige av.

Disse medlemmer ser at unge lovbrytere også kan begå alvorlige lovbrudd. Dette kan være lovbrudd som etter vanlig rettsoppfattning kvalifiserer til fengsselstraff. Det er både viktig og riktig å finne et balansepunkt mellom lovbrudd og straff uten at dette virker på feil måte eller bryter med vanlig rettsoppfatning. Disse medlemmer mener at i slike tilfeller hvor unge lovbrytere må sone i fengsel, kan denne soningen ikke skje sammen med tunge, erfarne kriminelle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til egne ungdomsfengsler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i denne sammenheng blant annet vise til St.meld. nr. 20 (2005-2006), som mindretallet for øvrig ville sende tilbake til Regjeringen. Disse medlemmer vil blant annet bemerke at barnevernet ikke er en soningsanstalt. Disse medlemmer mener at barnevernet skal inn i soningen, men soningen skal ikke inn i barnevernet. Dette blir, slik disse medlemmer ser det, å blande rollene som omhandler straff og vern.

Disse medlemmer ser også viktigheten av å kvalitetssikre barnevernet og barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig når vi har eksempler på drap i barnevernsinstitusjoner. Barn i institusjoner skal kunne føle seg trygge. For disse medlemmer er trygghet for barn viktig. Fylkesmannen har etter disse medlemmers mening et kontrollansvar i forhold til institusjoner for barn.

Disse medlemmer ser positivt på at det er bred enighet på Stortinget om å opprette lokale politiråd, og at det er tatt formelle skritt for å iverksette arbeidet med opprettelsen. Disse medlemmer forutsetter at det tas videre formelle skritt for å sikre at disse rent faktisk også opprettes. Disse medlemmer viser videre til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen legger til grunn en langt mindre ambisiøs holdning til spørsmålet enn han har inntatt i den offentlige debatt, og forutsetter at det utvikles incentiver som belønner de kommunene som rent faktisk etablerer velfungerende politiråd. Disse medlemmer fremmer derfor følgende tilleggsforslag til forslag nr. 1:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremlegge forslag om incentivordninger som kan bidra til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

Disse medlemmer oppfatter dette som en obligatorisk ordning, og ser fram til at alle landets kommuner har eget politiråd i løpet av 2008.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til forslagets punkt 2 som berører arbeidet for å avklare og avhjelpe praktisering av taushetspliktsregelverket som ofte bidrar til manglende samhandling og forebygging til skade for barn og ungdom. Disse medlemmer viser til at det i mange kommuner har foregått diskusjoner om taushetspliktsregelverket i årevis uten at verken lokale eller sentrale myndigheter har evnet å skjære igjennom, slik tilfellet er i de kommuner hvor man har et velfungerende SLT-samarbeid. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om at forslag og tiltak om å sikre en enhetlig forståelse og praktisering av regelverket til beste for barn og ungdom implementeres i løpet av 2008, om nødvendig med vedtak i Stortinget ved behov for lovendringer.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens kommentar til forslagets punkt 3. Disse medlemmer har merket seg at statsråden på dette punktet viser til sitt svar på spm. 46 til statsbudsjettet for 2008, hvor det fremgår at departementet er i gang med et arbeid med å videreutvikle dagens måleparametre for hva som forebygger kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen til nå ikke har utviklet egnede målekriterier for forebyggende arbeid innenfor politi, kriminalomsorg mv. på tross av beskrivelsene som ble gitt av dette i budsjettet for 2008. Disse medlemmer erkjenner at dette er en krevende oppgave, men forutsetter at Stortinget for fremtiden får en mer dekkende beskrivelse av situasjonen.

Disse medlemmer ser med bekymring på at det kun er et fåtall av landets kommuner som har etablert et forpliktende og velfungerende SLT-samarbeid. Disse medlemmer er oppmerksom på at det ligger en del formelle hindringer i veien for å få til et effektivt samarbeid. Dette er hindringer som disse medlemmer ser fram til løses gjennom klare retningslinjer fra departementet. Usikkerhet skal ikke være til hinder for å etablere ordninger som er til det beste for barn som kan være i faresonen for å kunne komme ut i en kriminell løpebane.

Disse medlemmer konstaterer at statsråden i sitt svarbrev til komiteen er full av generelle lovord over Regjeringens innsats med å etablere stadig flere utvalg og prosjekt, samtidig som det underslås at politiets stramme driftsbudsjetter over det ganske land kombinert med en serie prosjekter, vanskeliggjør en målrettet innsats mot den gruppen som forslagene i representantforslaget tar sikte på å nå. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen legger til grunn det selvsagte i at politibudsjettene øker for hvert år i pakt med lønns- og prisutviklingen og regner dette som en generell "styrking" av driftsbudsjettene. Disse medlemmer ser det imidlertid som viktig at Regjeringen fortsetter den opptrappingen av antallet klasser ved PHS som ble påbegynt i forrige stortingsperiode. I løpet av forrige periode økte antallet plasser som kjent med 120, mens det i inneværende periode er økt med 72, noe som i sum gjør at det nå er et rekordhøyt antall politistudenter.

Disse medlemmer legger til grunn at en aktiv seniorpolitikk på lik linje med økt antall vel kvalifiserte politistudenter er et langsiktig tiltak som kan bidra til å styrke politiets evne til å håndtere stadig mer krevende barn og unge som begår til dels alvorlig kriminalitet eller er i risikosonen for å utvikle en kriminell løpebane på sikt.

Disse medlemmer viser avslutningsvis til at representantforslagets punkt 8 om samtykkebasert rustesting av skoleelever er noe Stortinget tidligere har diskutert i forbindelse med behandlingen av en interpellasjon. Statsråden understreket den gang overfor Stortinget at han ville ta saken opp med sin svenske statsrådskollega og la til grunn at Regjeringen ville "komme tilbake til Stortinget med de vurderinger vi gjør i forhold til de svenske erfaringene". Disse medlemmer merker seg at statsråden ikke henviser til dette i sitt svarbrev og tillater seg derfor å be statsråden om å redegjøre for disse samtalene på egnet tidspunkt.

Disse medlemmer vil presisere at forslaget om samtykkebasert rustesting er et tilbud og et forebyggende tiltak overfor ungdom som har et begynnende rusproblem. Det er en forutsetning at testing på skolen skal baseres på ungdommens eget og foreldres samtykke når det gjelder umyndige. Disse medlemmer anser at tilrettelegging for rustesting på skolen der skolehelsetjenesten forestår testingen, vil være en god praktisk løsning. Statsråden synes i sitt svar til komiteen å ha misforstått forslagsstillerne på dette punkt.