Vedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert 30. oktober 2007
Det vises til brev fra Stortingets næringskomité datert 25. oktober med spørsmål fra Høyre.
Spørsmål og svar følger forløpende:
1. Hvilken analyse ligger til grunn for at staten øker sin eksponering mot olje- og gassektoren, i stedet for å satse på en balansert portefølje?
Svar
Engasjementet i Aker Holding har ikke en forankring i porteføljetenkning. Det er derimot knyttet til en politisk målsetting om å bidra til å sikre nasjonalt eierskap til et sentralt kompetansemiljø. Dette er en oppfølging av Soria- Moria erklæringen hvor regjeringspartiene peker på at statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomheter i Norge i årene framover.
2. Hva er grunnen til at staten har vurdert aksjer i Aker Kværner som mer attraktive enn andre aksjer? Ivaretar ikke Folketrygdfondet og Statens Pensjonsfond - Utland statens rolle som finansiell investor?
Svar
Det er riktig at Folketrygdfondet og Statens Pensjonsfond utland ivaretar statens rolle som finansiell investor. Poenget med det direkte eierskapet er ikke en finansiell porteføljeforvaltning, men å ivareta investeringer ut fra et industrielt perspektiv og hvor det er spesielle formål med det statlige eierskapet slik det er nærmere beskrevet i St. meld. nr. 13 2006-2007 Et aktivt og langsiktig eierskap.. Staten vil gjennom Aker Holding bidra til at det stilles kommersielle avkastningsforventninger til Aker Kværner ASA.
3. Hvilken avkastning er lagt til grunn for investeringen?
Svar
Det vises til svar på forrige spørsmål.
4. Hvilke risikovurderinger har blitt gjort i forkant av investeringen?
Svar
Det norske eierskapet i Aker Kværner var i stor grad knyttet til Aker ASAs eierskap. Erfaringer fra statlige nedsalg i Telenor; Statoil og Cermaq samt Aker ASAs salg av 10 pst. av aksjene i Aker Kværner tidlig i år viser en betydelig risiko for utenlandsk dominans dersom dominerende eiere selger seg ut.
5. Det fremgår av St.prp. nr. 88 (2006 - 2007) at staten ikke har brukt eksterne finansielle rådgivere til kvalitetssikring i denne saken. På hvilket grunnlag har Regjeringen valgt å se bort fra St.prp. nr. 1 (2004 - 2005) som sier det skal være en "… obligatorisk ekstern kvalitetssikring av alle statlige investeringsprosjekter med en antatt kostnad over 500 mill. kroner."?
Svar
Det er riktig at Finansdepartementet har en ordning for å kvalitetssikre investeringsprosjekter med en antatt kostnad over 500 mill. kroner. Finansdepartementet har en rammeavtale med fire firmaer for slik kvalitetsikring. Aksjekjøp faller imidlertid utenom det som er definert som investeringsprosjekter. Retningslinjene er rettet mot store prosjekter av en mer fysisk karakter og med lang varighet som veibygging med videre.
6. Mener Regjeringen staten er bedre i stand til å utøve langsiktig eierskap enn private investorer?
Svar
Staten har finansielle kapasitet til å være en stabil eier. Utgangspunktet for staten som eier vil være å bidra til å sikre en langsiktig industriell utvikling samtidig som det stilles forventninger om kommersiell avkastning på aksjene. Regjeringen er tilhenger av et blandet eierskap mellom private og statlig aktører, nasjonale og internasjonale.
7. Hvilke fordeler, både økonomiske og politiske, har staten oppnådd ved å binde investeringen sin i Aker Holding AS i 10 år?
Svar
Avtalen sikrer at en viktig kunnskapsbedrift ikke selges ut av landet, og at den fortsatt vil ha nasjonal forankring med beslutningsmyndighet, forskning og utvikling og kompetanse i Norge. Det er inngått en avtale som også sikrer at Aker ASA opprettholder sitt engasjement i avtaleperioden. Det forventes en markedsmessig avkastning på investeringen
8. Ligger det i forslaget til avtale noen mulighet for staten til å tre ut av avtalen før det har gått 10 år? Hva skal i så fall til?
Svar
Staten kan ikke ensidig tre ut av avtalen før etter 10 år. Dersom samtlige aksjeeiere samtykker i det, åpnes det imidlertid i avtalens punkt 5.1, 1. avsnitt, for en tidligere avhendelse.
9. Ser Regjeringen prinsipielle betenkeligheter ved at statens eierskap i norsk næringsliv økes på bekostning av andre norske private investorer?
Svar
Regjeringen ser ikke at avtalen om eierskap går på bekostning av andre private investorer. Avtalen er i første rekke en sikring mot at Aker Kværner skal bli solgt til utenlandske investorer. Aker har fremdeles den største eierandelen og det største ansvaret. For staten har det vært viktig å bidra til langsiktig norsk kontroll over Aker Kværner og at Aker fortsatt skulle ta en ledende posisjon i å videreutvikle selskapet.
10. Har Regjeringen lagt opp til en ny måte å løse omstillingsutfordringer i norske bedrifter på ved å bruke pensjonsfondet som oppkjøpsfond i bedrifter som står overfor omstilling eller endringer i eierstruktur?
Svar
Nei, denne investeringen må vurderes for seg. Dette er et tilfelle der staten har kunnet bidra til å sikre et langsiktig nasjonalt eierskap i et viktig norsk selskap. Grunnideen er å binde opp sentrale private aktører for å videreutvikle Aker Kværner. Gjennomføringen av denne avtalen vil ikke trekke på pensjonsfondet.
11. Prosessen som ledet frem til transaksjonen fremgår ikke av St.prp. nr. 88 (2006 - 2007). Kan Regjeringen redegjøre for prosessen i forkant av avtaleinngåelsen?
Svar
Det ble etablert kontakt mellom Aker ASA og departementet medio april. Etter at departementet og Aker ASA hadde blitt enige om en mulig ramme for å etablere en løsning, ble det etablert en kontakt med Wallenberg miljøet. Gjennom mai og fram til offentliggjøring var det normale forretningsmessige forhandlinger om de ulike vilkårene i avtalen.
12. Har departementet på noen måte fått presentert alternativene til at staten gikk inn i Aker Kværner ASA, med tanke på at selskapet kunne bli dominert av utenlandske interesser?
Svar
Departementet vurderte generelt muligheten for at utenlandske investorer skulle overta majoriteten i Aker Kværner som store. Departementet er imidlertid ikke kjent med at det forelå konkrete alternativer.
13. Ser Regjeringen prinsipielle betenkeligheter ved at staten kjøper seg opp på leverandørsiden til oljeindustrien sett i lys av at staten som dominerende eier i StatoilHydro er tilnærmet monopolist på norsk sokkel? Vil Regjeringen foreta noen grep for å redusere mistanken om interessekonflikter ved at staten opptrer på alle sider av bordet?
Svar
Aker Kværner konkurrerer i en internasjonal leverandørsektor, både på norsk sokkel og utenlandsk. Det anses ikke å være behov for særskilte tiltak som følge gjennomføring av avtalen om eierskap i Aker Holding.
14. I proposisjonen står det at: "Videre har det fra statens side vært vesentlig å ta inn andre aksjonærer i Aker Holding AS som kan tilføre industriell kompetanse og samarbeidsmuligheter." I aksjonæravtalen fremgår vilkårene for investeringene til de svenske investorene som lån med garantert avkastning. Hva mener Regjeringen med industriell kompetanse i dette tilfellet, og hvordan henger dette sammen med Aker Holding AS sin formålsparagraf?
Svar
Investor AB som et ledende langsiktig eiermiljø i Sverige og SAAB AB gjennom sin industrielle virksomhet representerer miljøer med betydelig industriell erfaring. Gjennom deltagelse i styret og eiermøter i Aker Holding vil denne erfaringen kunne komme til nytte for den rollen Aker Holding vil ha som eier i Aker Kværner. I tillegg vil samarbeidet i Aker Holding øke den gjensidige kunnskapen om hverandre mellom Aker-miljøet i Norge og sentral selskaper i Wallenberg-miljøet. Vi mener at slik kjennskap vil kunne styrke mulighetene for å etablere andre felles industrielle initiativ uten at det selvsagt er garantert.
15. Handler samarbeidsmulighetene med de svenske investorene fra statens side om Statens planlagte kjøp av jagerfly?
Svar
Nei
16. I forslaget til vedtak i proposisjonen er det foreslått å gi fullmakt til å "… i hovedsak de vilkår som er gjengitt over." Hva menes med i hovedsak? Finnes det vilkår som ikke er omtalt i proposisjonen?
Svar
Dette er en formulering som har hvert benyttet i en rekke transaksjoner og som åpner for justeringer av forhold som har uvesentlig materielt innhold i forbindelse med avslutning av transaksjonen. Formuleringen har hvert benyttet i blant annet St.prp. nr. 33 Utskillelse og børsnotering av Agri fra Norsk Hydro (2003-2004), St. prp. Nr. 60 "sammenslåingen av Statoil og Hydros konsernvirksomhet( 2006-2007), St.prp. nr. 53 Statens eierskap i Statkraft SF (2003-2004), med flere. Det er ikke kjente slike forhold i dag utover det som er omtalt i proposisjonen.
17. Den foreliggende avtalen sikrer staten negativ kontroll, men det er ikke et hinder for at Aker Kværner ASA kan selge deler eller hele sin virksomhet – også til utenlandske investorer?
Svar
Aker Kværners ASAs anledning til å selge virksomheter er begrenset av allmennaksjeloven.
18. Hva er den juridiske vurderingen av at staten gjennom en 12 pst. eierandel i Aker Kværner ASA har sikret seg negativ kontroll i forhold til prinsippet om én aksje en stemme?
Svar
Den kontrollen staten har overfor Aker Kværner utøves gjennom eierandelen i Aker Holding ASA og de rammene som er satt for dette gjennom aksjonæravtale og vedtekter for dette selskapet.
19. Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen har hevdet at staten og Wallenberg- gruppen har betalt det samme for aksjene. Det stemmer ikke, siden vilkårene for aksjekjøpene i Aker Holding AS for staten og de svenske investorene er totalt ulike i forhold til risiko. Mener Regjeringen fortsatt at staten og de svenske investorene har betalt det samme for aksjene?
Svar
Prisen for aksjene er lik. Investor AB og SAAB AB har inngått bakenforliggende avtaler med Aker ASA som sikrer kjøpsverdiene, men begrenser gevinstmulighetene dersom de innløser aksjene før det er gått 10 år. Regjeringen har ikke sett behov for en slik begrensning for statens vedkommende.
20. Staten sikrer seg gjennom investeringen negativ kontroll med utviklingen i Aker Kværner ASA. Legger staten andre hensyn enn produktivitet og lønnsomhet til grunn for utviklingen av selskapet?
Svar
Regjeringens strategi med investeringen er industrielt, nemlig å sikre nasjonalt eierskap til Aker Kværner og at Aker ASA bidrar med industriell eierkompetanse og betydelig finansiell innsats til en videre utvikling av selskapet. I forvaltningen av eierposten vil staten ha samme perspektiv som for det øvrige direkte eierskapet, nemlig at selskapet skal styres med sikte på markedsmessig avkastning og god industriell utvikling over tid.
21. Staten er dominerende eier i markedet som Aker Kværner ASA opererer i gjennom sitt eierskap i StatoilHydro ASA. Vil Aker Kværner ASA ha fortrinn når det gjelder tildeling av oppdrag/anbud fra StatoilHydro ASA?
Svar
Nei, dette er og vil være et meget konkurranseutsatt marked hvor kontrakter vinnes ut fra egenskaper ved anbudet.
22. Statsråd Andersen har fremhevet under presentasjonen av investeringen i Aker Holding den 22. juni sitt personlige forhold til Wallenbergfamilien. Mener statsråden det kan svekke hans habilitet når Regjeringen skal ta stilling til kjøp av jagerfly der Wallenberggruppen er en av tre aktuelle tilbydere gjennom Saab Gripen?
Svar
Premisset er feil. Det statsråden har sagt er at han har hatt noen få møter med Marcus Wallenberg hvor norsk-svenske økonomiske relasjoner har vært tema. Dette har vært gode møter. Utover det eksisterer det ikke "personlige forhold" mellom statsråden og Wallenbergfamilien. Spørsmål om svekket habilitet slik det er stilt har derfor verken relevans for denne saken eller når det gjelder anskaffelse av jagerfly.