Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at årsmeldingen gjelder 2006, året etter det såkalte "personvernåret".

Komiteen vil innledningsvis bemerke at personvern er en viktig del av enkeltmenneskets frihet, og uten en bevisst personvernpolitikk kan vi havne i et totalovervåket samfunn.

Komiteen merker seg at Datatilsynet har fulgt opp den omfattende personvernundersøkelsen fra 2005 og viser til ekstrabevilgningen fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på 2 mill. kroner i 2006 for å følge opp utvalgte satsingsområder. Komiteen har særlig merket seg satsingen på ungdom og personvern og at det er utarbeidet et eget undervisningsopplegg og en egen personvernside på Internett rettet mot ungdom spesielt.

Komiteen merker seg videre at opprettelse av personvernombud i virksomheter har vært et prioritert satsingsområde i 2006 og at det er en positiv utvikling i antallet ombud. Personvernundersøkelsen fra 2005 viste at arbeidstakere og arbeidsgiver stort sett er enige om hva som er akseptabel overvåking på arbeidsplassen. Det er likevel behov for å ha et bevisst forhold til personvern både i ledelse og blant ansatte i virksomheter. Komiteen merker seg at Datatilsynet spesielt har konsentrert seg om helsesektoren og finansnæringen. Komiteen vil derfor peke på at det ikke bare er forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver det er snakk om, men også en mer bransjerettet holdning til personvern. En styrking av ansattes holdninger og kunnskap om personvern kan derfor være et bidrag til å utvikle bedre bransjerettede holdninger til personvern og slik styrke personvernet for pasienter, publikum og kunder.

Komiteen viser til at årsmeldingen peker spesielt på seks tendenser som har vært særlig fremtredende i 2006. Dette gjelder områder som anonymitet, voksende databaser, etterforskning i privat regi, biometri og økte forventninger til publikum om selv å "bevise" sin uskyld gjennom "frivillig" kontroll og overvåking. Komiteen peker på at omtalen av disse trendene understreker behovet for en ytterligere styrking av arbeidet med personvern. Komiteen merker seg at Regjeringen ikke ønsker å svekke personvernet.

Komiteen legger også merke til at det har vært en økt satsing på tilsynsvirksomhet i 2006. Komiteen merker seg at funnene fra tilsynene viser at personvernet fortsatt er under press. I alle sektorer hvor det er ført tilsyn, er det funnet til dels fremtredende brudd på bestemmelser og svikt i rutiner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil på bakgrunn av dette henstille til Regjeringen om å vurdere økte bevilgninger til Datatilsynet i 2008 for å øke antallet tilsyn og tiltak rettet mot helsesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i de respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2008 er foreslått bevilget 1 mill. kroner mer til Datatilsynet i 2008 enn i forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2008 har foreslått bevilget 2 mill. kroner mer til Datatilsynet i 2008 enn i forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Datatilsynet står overfor en formidabel jobb fremover, blant annet knyttet til spørsmål om datalagring. Disse medlemmer påpeker at Datatilsynet med Regjeringens opplegg for 2008 får en reell nedgang i midler på grunn av den høye lønnsveksten som for tiden finner sted i Norge. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området i sitt daglige virke.

Disse medlemmer vil også peke på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører at personvernet utfordres i stadig større grad. Også av denne grunn mener disse medlemmer det er viktig at Datatilsynets budsjettramme økes. Disse medlemmer peker også på at Datatilsynet fra offentlig sektor møter holdninger til personvernforhold som tyder på manglende prioritering av slike forhold og manglende respekt for Datatilsynets virksomhet. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og større respekt for personvernforhold.

Disse medlemmer viser til forhold innenfor transportsektoren som svekker personvernet. Disse medlemmer peker spesielt på oppbevaring av passeringsinformasjon i forbindelse med bompengebetaling og bruk av betalingsbrikke i bil som gir grunnlag for sporing av kjøretøy. Disse medlemmer peker også på at personvernet angripes gjennom innpassing av EU-direktiv knyttet til transportsektoren gjennom innpassing i EØS-avtalen. Disse medlemmer mener Norge i større grad bør reservere seg mot reduksjon i personvernet i Norge gjennom slik innpassing, i større grad la Stortinget behandle slike saker, og ikke gjennomføre endringer i norske lover og forskrifter i stort tempo uten forutgående grundig behandling.

Disse medlemmer peker også på at det enkelte departement og den enkelte fagstatsråd må ta større ansvar for å ivareta personvernhensyn i saker som også berører personvernet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har nedsatt en personvernkommisjon. Det vil ta lang tid før eventuelle resultater av kommisjonens arbeid vil gi endring i norsk lov- og regelverk. Disse medlemmer understreker derfor at et bevisst og aktivt arbeid med å ivareta personvernforhold er viktig i etatenes, departementenes, Regjeringens og Stortingets løpende arbeid.

Disse medlemmer understreker igjen behovet for et sterkt og uavhengig datatilsyn, og behovet for at Datatilsynets påpekinger, tilrådinger og konsesjoner følges opp.