Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av kontantstøtteordningen. Undersøkelsen tar for seg gjennomføringen av ordningen. Innholdet eller virkningene av ordningen er ikke gjenstand for behandling i denne sammenheng.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpeking av at registreringsarbeidet av barnehagebarn i kontantstøttealder bare i liten grad prioriteres i kommunene. Over 60 pst. av de 103 kommunene i undersøkelsen opplyser at det ikke er noen til å overta oppgaven ved fravær. Dette vanskeliggjør de lokale NAV-kontorers mulighet for å foreta korrekte utbetalinger og til å kontrollere at mottakerne faktisk fyller vilkårene for støtten.

Komiteen finner det lite tilfredsstillende at departementet etter så lang virketid fortsatt ikke har tatt nødvendige grep for å sikre at ordningen fungerer i tråd med gjeldende retningslinjer. Komiteen har imidlertid merket seg at statsråden vil iverksette nødvendige tiltak for å bedre styring, oppfølging og kontroll med ordningen og forutsetter å bli informert på egnet måte om gjennomførte tiltak og virkningen av disse.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved i hvilken grad saksbehandlingen og den interne kontrollen ved eksport av kontantstøtte er tilfredsstillende. Identifisering og saksbehandling av saker der søkeren har rettigheter som utløses av EØS-regelverket har vært en utfordring for Trygdeetaten helt fra EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. De seneste års økning i antall arbeidstakere fra EØS-området har ytterligere aktualisert behovet for gode saksbehandlingsrutiner.

Komiteen har merket seg at det pr. i dag ikke er etablert felles rutiner for alle NAV-kontorene på dette feltet. De lokale NAV-kontorene opplyser - ifølge Riksrevisjonen - at de vurderer saksbehandlingen av krav om eksport av kontantstøtte som vanskelig og at det i mange tilfeller er gitt lite opplæring i EØS-regelverket.

Komiteen stiller seg undrende til at det ikke er utarbeidet felles rutiner for NAV-kontorene og at det ikke er stilt klare krav til skolering og opplæring av personalet. Det er uheldig når det kan reises tvil om hvem som har saksbehandlingsansvar for enkeltsaker, hvordan saker registreres, hvilken dokumentasjon som skal innhentes osv.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonens gjennomgang av saksmapper for utenlandssaker har avdekket at over halvparten av de gjennomgåtte sakene ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon og at regelverket ikke følges i et flertall av sakene.

Kontantstøtteordningen har fungert over flere år, men uten at departementet har tatt nødvendige grep for å sikre at støtten virkelig tilfaller dem som har krav på den. Det er ikke etablert tilfredsstillende kontrollordninger. Dette gjelder særlig for de utbetalingene som skjer utenfor Norges grenser.

Komiteen finner det kritikkverdig at departementet ikke har prioritert arbeidet med å etablere rutiner som sikrer mulighet for kontroll i de sakene hvor kontantstøtten eksporteres til utlandet. Komiteen forutsetter at arbeidet med dette forseres. Komiteen forutsetter videre at Riksrevisjonen følger utviklingen og informerer Stortinget på egnet måte.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpeking av at forvaltningen av kontantstøtteordningen er viet liten oppmerksomhet i departement og direktorat. Rapporteringen er begrenset og etterspørres bare i begrenset grad. Dette selv om det statistiske materialet viser feilutbetalinger i stort omfang. 2,8 pst. av det gjennomsnittlige antallet stønadsmottakere er registrert som feilutbetalt i 2006. Ifølge Riksrevisjonen er andelen feilutbetalinger på samme høye nivå som da ordningen ble innført i 1999.

Komiteen finner det foruroligende at det reelle antall feilutbetalinger trolig er enda høyere enn statistikken viser og forutsetter at departementet umiddelbart setter i verk tiltak for å minimere antall feilutbetalinger og at det sørges for at rutiner for tilbakebetaling følges opp ved alle lokale NAV-kontorer.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det etableres effektive kontrollsystemer knyttet til velferdsordningene.