Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til Innst. S. nr. 82 (2001-2002) hvor en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité ba "Regjeringen om å vurdere om forventningene til effekten av rasjonalisering og effektivisering står i rimelig forhold til de ressurser og krav som stilles til embetene". Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens rapport viser at en slik gjennomgang ikke er foretatt.

Tvert om viser undersøkelsen at det ikke foreligger noen fullstendig oversikt over ressurssituasjonen i fylkesmannsembetene og at det ikke er foretatt noen systematisk vurdering av de midlene som er stilt til disposisjon i forhold til pålagte oppgaver.

Komiteen registrerer at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ikke anser Riksrevisjonens innhenting av statistikk fra embetene over antall årsverk totalt samt antall årsverk fordelt etter departementsområder, som et tilfredsstillende grunnlag å vurdere ressurssituasjonen på. Blant annet vises det til organisatoriske forhold og fagoppgaver som løses i andre avdelinger. Komiteen har videre merket seg at Justisdepartementet ikke finner den foreliggende informasjon tilstrekkelig til at det er grunnlag for å gjøre gode vurderinger av embetenes arbeidsmengde og derved også ressursbehov. Likeledes opplyser Barne- og likestillingsdepartementet at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i liten grad har oversikt over oppgavemengde og arbeidsbelastning på de ulike områdene.

Komiteen noterer at departementet ikke har kunnet bidra med pålitelige opplysninger og legger til grunn at Riksrevisjonens bruk av data gir et overordnet bilde på ressurssituasjonen i embetene. Komiteen har også merket seg at både Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet har inntrykk av at FAD kunne gjort mer for å dokumentere og synliggjøre den stramme ressurssituasjonen. Komiteen forutsetter at departementet omgående sørger for at det blir utarbeidet en dekkende oversikt over ressurssituasjonen.

Komiteen vil anføre at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har et særlig ansvar for å ha oversikt over og koordinere de fagdepartementene som pålegger fylkesmannsembetene oppgaver. Komiteen viser i denne sammenheng til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 156 (2006-2007), hvor det presiseres at den til enhver tid sittende statsråd i FAD må være seg bevisst sitt særlige ansvar som pådriver for og koordinator overfor sektordepartementene i forvaltningspolitiske saker. Komiteen anser denne rollen som vel så viktig i spørsmålet om koordinering av de oppgaver som pålegges fylkesmannsembetene, og forutsetter at FAD prioriterer sine samordningsoppgaver høyt.

I Riksrevisjonens rapport stilles det spørsmål ved om det er lagt opp til en realistisk budsjettering av de ordinære oppgavene. FAD foretar årlig omposteringer av utgifter fra embetenes ordinære regnskap til embetenes regnskap for eksterne oppgaver, mens flere av embetene opplyser at de er nødt til å saldere ordinært budsjett ved hjelp av eksterne midler. Komiteen vil understreke viktigheten av en realistisk budsjettering og forutsetter at FAD foretar en gjennomgang basert på Riksrevisjonens anførsler.

Komiteen viser til at FAD har hovedansvaret for tilrettelegging, sikring og kontroll av kvalitet i styringssystemet, organisasjonsutvikling og det generelle ansvaret for fylkesmennenes administrative rammebetingelser. Selv om det er fagdepartementene som pålegger embetene oppgaver, har FAD ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver embetene får tildelt og de ressursene som stilles til embetenes disposisjon.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at samordningen mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementets økonomiske prioriteringer og de øvrige departementenes faglige prioriteringer overfor fylkesmannsembetene, er svak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn at den faglige prioritering av enkeltoppgaver må skje i fagdepartementene. Det er det enkelte departement som har instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sitt område og som derfor må fastsette de faglige krav. Fornyings- og administrasjonsdepartementet må imidlertid ta ansvar for å sikre en mer enhetlig faglig styring fra de ulike departement og sikre at fagdepartementenes oppgaver og Fornyings- og administrasjonsdepartementets ressurstildeling ses i sammenheng. Styringsstrukturen må følgelig sørge for at embetenes oppgaveløsning er i tråd med de nasjonale krav og føringer som er gitt for embetenes oppgaveløsning.

Flertallet ber derfor Regjeringen sørge for at det utarbeides et regelverk som sikrer det enkelte departement ansvar og eierskap til de oppgavene de overlater til fylkesmennene og hvor Fornyings- og administrasjonsdepartementet får et særlig ansvar for å sikre at det følger med tilstrekkelige ressurser til at oppgave faktisk lar seg gjennomføre.

Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av Dokument nr. 3:12 (2000-2001) om Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen ved fylkesmannsembetene (jf. Innst. S. nr. 82 (2001-2002)) la stor vekt på å etablere klare og gode saksbehandlingsrutiner og på den måten sikre rask behandling. Riksrevisjonens undersøkelse viser at de fleste fylkesmannsembetene gir førsteprioritet til behandlingen av klagesaker. FAD har fulgt opp saksbehandlingstidene i sin etatsstyring og opprettet et system for systematisk sammenligning mellom embetene. Komiteen registrerer en positiv utvikling på klageområdet, selv om det fortsatt er et forbedringspotensiale på enkelte områder som for eksempel for klager etter plan- og bygningsloven.

Når det gjelder tilsynsoppgavene, har omfanget av helse- og sosialtilsynsoppgaver økt i den undersøkte periode. Undersøkelsen viser at flere embeter ikke oppfyller kravene til antall helse-, sosial- og barnevernstilsyn eller ligger på et minimum når det gjelder tilsyn.

Komiteen vil understreke at også tilsyn er en viktig rettssikkerhetsoppgave som må ivaretas på en betryggende måte. Når samfunnet for eksempel overtar ansvar for barn gjennom barnevernet, har man plikt til å forsikre seg om at det gis adekvate tilbud.

Komiteen viser til de nye reglene om statlig tilsyn i kommunelovens kapittel 10 A og forutsetter at reglene blir evaluert når de har vært i virksomhet i et par år.

Komiteen har merket seg at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes nedprioritert. Selv om dette til dels skyldes nødvendige omdisponeringer innen justissektoren stiller komiteen spørsmål ved i hvilken grad Stortinget er informert om utviklingen. Komiteen ber derfor Riksrevisjonen særskilt kommentere dette forholdet i forbindelse med fremleggelsen av statsregnskapet for 2007.

Komiteen viser til at det nå er syv år siden Stortinget behandlet spørsmålet om samfunnssikkerhet og sårbarhet på en helhetlig måte, gjennom arbeidet med St.meld. nr. 17 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Komiteen ber derfor Regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om status rundt samfunnssikkerhet og beredskap, særlig sett i lys av Riksrevisjonens merknader om hvorvidt disse spørsmålene i dag er nedprioritert.

Fylkesmennene spiller en viktig rolle som sektormyndighet for flere departementer, som rettssikkerhets - og tilsynsinstans og har en avgjørende samordningsfunksjon mellom ulike deler av den offentlige virksomhet. Komiteen vil understreke betydningen av at det blir samsvar mellom disse viktige oppgavene og de ressurser som stilles til fylkesmannsembetenes disposisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fylkesmannsembetene med sine begrensede ressurser har måttet prioritere mellom lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver på den ene siden, og overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker på den andre siden. Disse medlemmer vil påpeke at 36 pst. av årsverkene i fylkesmannsembetet brukes til områder under Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, mens bare 15 pst. av årsverkene brukes til Helse- og omsorgsdepartementets område. Disse medlemmer mener dette er en feilprioritering, og at Fylkesmannsembetets hovedoppgave er lovlighetskontroll og rettsikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer mener Fylkesmannsembetet per i dag har alt for mange oppgaver, og at det er et potensial for betydelige innsparinger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008).

Disse medlemmer ønsker å skille skjønn og legalitetskontroll, og mener dagens fylkesmannsembete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.

Disse medlemmer ønsker å begrense fylkesmannens rolle til ren legalitetskontroll, og på sikt erstatte fylkesmannsembetet med forvaltningsdomstoler. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006). Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler til St.meld. nr. 12 (2006-2007) i Innst. S. nr. 166 (2006-2007).