Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Kjell Ivar Larsen og Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at det er bred politisk enighet om at Norge bør ha et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Forsvaret må ha tilgjengelig operativt personell til innsats i kriser, konflikter og krig, ute og hjemme. Forsvaret skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår territoriale suverenitet. Samtidig må Norge bidra til fred og sikkerhet internasjonalt. Etter komiteens mening bør også begge kjønn være representert i de væpnede styrkene for at disse skal ha tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. I tillegg vil større mangfold i organisasjonen, herunder bedre balanse mellom kjønnene, gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringer vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret skal speile det samfunn som skal forsvares. Derfor må det flere kvinner inn på alle nivåer. Vårt forsvar er i dag til stede i flere internasjonale konfliktområder hvor det er viktig med en større andel kvinner for å kunne løse oppdraget. Forsvaret vil være tjent med å kunne velge ut de best egnede og motiverte rekruttene, uavhengig av kjønn.

Komiteenvil vise til at det, siden slutten av 1980-årene, har vært et uttalt politisk mål å øke kvinneandelen i Forsvaret, uten at tiltakene som har vært iverksatt, har resultert i den ønskede effekten. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004) uttaler Stortinget at det må være en målsetting å ha 15 prosent kvinner i Forsvaret i løpet av langtidsperioden 2005-2008. Komiteen er klar over at denne målsettingen ikke vil bli nådd. Kvinneandelen er i dag er på kun 7 prosent blant befal og vervede, og ca. 5 prosent blant dem som avtjener førstegangstjenesten. Komiteen mener dette er veldig lavt. Kjennetegnet på et likestilt samfunn er at både menn og kvinner er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet. Etter komiteens prinsipielle syn bør Forsvaret ikke være noe unntak, og den lave kvinneandelen er derfor ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret er en del av. Dette innebærer at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen. Komiteen er derfor enig i Regjeringens målsetting om å øke kvinneandelen blant både vernepliktige, befal og vervede. Komiteen innser at utfordringen med å øke kvinneandelen i Forsvaret har flere dimensjoner, og merker seg at meldingen fremmer tiltak for både å rekruttere og beholde flere kvinner, samt få flere kvinner i lederstillinger.

Komiteen viser til at det ble avholdt åpen høring 18. oktober 2007.

Komiteen merker seg at det allerede er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Det er utarbeidet markedsførings- og profileringstiltak som er spesielt innrettet for å motivere kvinner til å søke seg til Forsvaret. Alle Forsvarets sjefer har fått ansvar for å rekruttere kvinner til sine respektive avdelinger. Dette ansvaret er også presisert i regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Samtlige sjefer fikk i 2006 pålegg om å gjennomføre en analyse for hvordan kvinneandelen skulle økes. Samtidig fikk Forsvaret i oppdrag å identifisere nødvendige tilretteleggingstiltak for å ta imot flere kvinner, herunder ivaretakelse av begge kjønns behov når det gjelder utstyr og egnede bofasiliteter. Egne lederutviklingsprogrammer for kvinner i både militære og sivile stillinger er allerede innført.

Komiteen vil understreke betydningen av familiepolitiske tiltak, for både menn og kvinner, som bidrar til at en militær yrkeskarriere lettere vil kunne kombineres med familieliv.

Komiteen merker seg at de nevnte tiltak i hovedsak er iverksatt den senere tid, og at det er knyttet forventninger til at kvinneandelen generelt og på ledernivå spesielt, vil få et løft de nærmeste årene. Komiteen erkjenner imidlertid at det vil ta noe tid før effekten av tiltakene vil gi målbare utslag i kvinneandelen blant befal og vervede.

Komiteen er av den oppfatning at når de tiltakene som tidligere har vært iverksatt ikke har hatt ønsket effekt, må man spørre om økt kvinneandel i Forsvaret er basert på et reelt ønske i organisasjonen, og om iverksatte tiltak er blitt fulgt opp og har fått den nødvendige ledelsesforankring. Komiteen vil derfor bemerke at hvis målsettingen om økt kvinneandel i Forsvaret skal nås, må behovet for flere kvinner forankres, etterstrebes og kommuniseres på alle nivåer i Forsvarets organisasjon.

Komiteen vil også understreke viktigheten av at man fokuserer på eventuelle motsetninger mellom familie og karriere, særlig sett i lys av tjeneste i internasjonale operasjoner. En god familiepolitikk med rom for fleksible løsninger som gir rom for tjeneste tilpasset den enkelte ansattes livsløp, vil være av vesentlig betydning.

Komiteen tror likevel at innkalling til frivillig sesjon for kvinner er det som sannsynligvis vil resultere i en høyere kvinneandel på kort sikt blant dem som kalles inn til førstegangstjeneste.

Komiteen har merket seg at det overordnede målet er at begge kjønn skal være likt representert på alle nivåer i Forsvaret, men at et realistisk delmål er at det er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020. Komiteen ser derfor frem til å se resultatene fra de ulike tiltak som er foreslått i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil likevel understreke at man vanskelig kan se for seg et forsvar med lik representasjon av begge kjønn uten at det innføres en kjønnsnøytral verneplikt. Dette så lenge Forsvaret i stor grad rekrutterer fra det personellet som er inne til førstegangstjeneste.

Komiteen viser til at det er delte meninger om det også bør innføres kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. Komiteen ser det derfor som positivt at Regjeringen i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret vil utrede og vurdere dette, og har merket seg at Regjeringen ikke gir noen føringer for resultatet av dette arbeidet.

Komiteen vil gå inn for at det opprettes en funksjon i Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere kvinneandel i Forsvaret. Kvinnelig befal tilbys utviklingsprogrammer for lederutvikling og personlig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre støtte Regjeringens forslag om at 25 prosent av studieplassene på krigsskolene og stabsskolen reserveres kvalifiserte kvinner. Og dersom det ikke er tilstrekkelig antall kvalifiserte kvinner, tilfaller resterende plasser kvalifiserte menn. Disse medlemmer mener dette er en moderat form for kvotering. Disse medlemmer mener også at det er riktig at det vurderes hvorvidt opptakskravene til Forsvarets skoler er tilpasset begge kjønn. Det vurderes innført mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene. Kravene til militære stillinger revideres.

Disse medlemmer støtter de 16 tiltakene som er beskrevet i meldingen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Forsvaret følger opp tiltakene, og at det settes av nødvendige midler og ressurser til gjennomføringen av de tiltak som er foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at Forsvaret får tilført det best mulig kvalifiserte personell uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener at en kvotering av kjønn prinsipielt er diskriminerende. Disse medlemmer støtter følgende av de tiltak som er beskrevet i meldingen:

• – Opptakskravene til Forsvarets skoler revideres.

• – Det vurderes innført mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.

• – Det opprettes en funksjon i Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere kvinneandel i Forsvaret.

• – Kravene til militære stillinger revideres.

• – Det iverksettes kartlegging og forskning som følger årskullene fra sesjon og flere år frem i tid.

• – Det iverksettes forskning på kultur og holdninger i Forsvaret.

• – Bevisstgjøring av holdninger til mangfold i forsvarssektoren.

• – Arbeid for holdninger til mangfold inngår i ledernes måloppnåelse.

• – Retningslinjer for akseptabel opptreden utarbeides.

• – Målrettet informasjon om Forsvaret formidles til unge kvinner og menn.

• – Det iverksettes en evaluering av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.

• – Villighetserklæringen undertegnes før fremmøte til førstegangstjeneste.

• – Forsvaret tilrettelegger lokale forhold for familienes konkrete behov.

• – Det innføres mer fleksible ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon.