Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det er en rekke gode grunner til å utvide jakttidene på hjortevilt. Norge er et av de europeiske landene med kortest jakttid på hjortevilt. En utvidelse kunne medføre en god del positive konsekvenser både for jakt som rekreasjon, matauk og grunnlag for turisme.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, stiller seg derfor uforstående til at forslagsstillerne i Dokument nr. 8:110 (2006-2007) om en generell utvidelse av jakttiden for hjortevilt, har foreslått å innskrenke jakttidene, - med å foreslå senere starttidspunkt for en rekke hjorteviltarter. Flertallet peker på at forslaget ville medføre at jakttiden for rådyrbukk ville forsvinne og at villreinjakta ville bli kraftig redusert - enkelte steder til fem dager samlet jakttid. Flertallet peker på at en eventuell utvidelse helst bør komme i etterkant av eksisterende jaktperiode.

Flertallet peker på at da viltloven ble vedtatt i 1981, hadde man et system med årlig fastsettelse av jakttidene. Senere ble jakttidene revidert hvert tredje år, og ved de siste anledningene hvert femte år. Jakttidene har stort sett funnet sin faste form, og ved de siste revisjonene har det bare blitt foretatt mindre endringer. Jakttidsfastsettelsene har vært en ren fagsak for Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim, men høringsprosessene har vært åpne og inkluderende prosesser hvor både grunneiere, jegere, naturvitenskapelige miljøer, naturvernbevegelsen og turistnæringen har hatt mulighet for å bli hørt. Riktignok er ikke alle aktørene like fornøyde etter hver behandling av jakttidsforskriften, men flertallet er ikke kjent med at noen aktører ønsker å oppheve denne dialogbaserte måten å jobbe med jakttidsforskriften på. Bare én gang siden 1981 har det vært politisk styring av jakttidene, dette var i 2002 da nåværende forslagsstiller, daværende miljøvernminister Børge Brende, grep inn og forkortet jakttiden på elg og hjort etter at høringsrunden var avsluttet og DN hadde sitt forslag klart.

Flertallet viser til at resultatet av jakttidsfastsettelsen for årene 2007-2012 ble en ordinær avslutning 31. oktober, som for den foregående femårsperioden, men med en adgang for fylkesmannen til å forlenge jakttiden av hensyn til bestand, forvaltningsmessige forhold eller tilrettelegging for næringsmessig utnyttelse av elg- og hjortejakten. Flertallet peker på at ordningen med forlengelser er noe komplisert og ikke udelt heldig, men det kan tyde på at fylkesmennene i stor grad har imøtekommet de søknader som har blitt sendt inn av kommunene, helt i tråd med intensjonene ved DNs fastsettelse av jakttidene i denne femårsperioden.

Flertallet peker på at dersom miljøvern- og utviklingsministeren skulle instruere Direktoratet for naturforvaltning, ville dette være en tilsidesettelse av den høringsprosess som er gjennomført i henhold til forvaltningsloven, og som mange høringsinstanser/ organisasjoner har lagt ned et stort arbeid i. Overstyrer man denne prosessen, undergraver man tilliten til den offentlige viltforvaltningen og de gode og demokratiske dialogprosessene som ligger til grunn for denne på en alvorlig måte.

Flertallet er på dette grunnlaget meget skeptisk til at miljøvern- og utviklingsministeren skal instruere Direktoratet for naturforvaltning om lengre jakttider på hjortevilt, og ber om at forslaget i Dokument nr. 8:110 (2006-2007) ikke imøtekommes.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt nye jakttider som skal gjelde i Norge i perioden 1. april 2007 til 31. mars 2012. Disse medlemmer har merket seg at jakttidene for hjortevilt ikke er forlenget. Disse medlemmer viser til at i henhold til DN skal elgjakt i hovedtrekk fortsatt være knyttet til oktober måned, men det ble åpnet for at grunneiere kunne søke kommunen om å utvide jakttiden med inntil 14 sammenhengende dager fram til 23. desember når "særlige bestandsmessige behov foreligger".

Disse medlemmerviser til at det ikke er noen biologiske grunner til at jakttiden på hjortevilt ikke kan bli betydelig forlenget i Norge. Uttaket er dessuten kvotebasert. Det vil derfor ikke påvirke totalt uttak i særlig grad om man utvider jakttiden.

Disse medlemmerviser til at forlengelse av jakttiden er viktig av flere årsaker. Hjorteviltjakt har gått fra å være "matauk" for lokalbefolkningen til å bli en mulighet for verdiskaping og aktivitet langt utover kjøttverdien i Distrikts-Norge. Det største hinderet for en slik utvikling er stramme jakttider og kort sesong. I en tid med stor rovviltbelastning i mange områder vil en også kunne oppleve kortere perioder der enkelte vald/områder er tomme for hjortevilt fordi rovvilt er i terrenget. Det tilsier at en skulle forlenge jakttiden for å utjevne slike utslag. Sverige har i tillegg vesentlig lengre jakttider enn i Norge, noe som skaper en konkurransevridning landene imellom. Til sist vil en forlenget jaktperiode redusere potensielt stress for jegerne til å få ut kvoten. Dette vil igjen redusere risiko for skadeskyting.

Disse medlemmerhar merket seg miljøvern- og utviklingsministerens brev til komiteen, datert 25. oktober 2007 (vedlagt), der statsråden peker på negative konsekvenser av å endre jakttidspunktet for rådyr, voksen råbukk og villrein i tråd med forslaget. Disse medlemmer velger derfor å begrense endringene i jakttidspunkt til kun å omfatte elg og hjort.

Disse medlemmer har videre merket seg at statsråden i sitt brev peker på at i dagens regelverk er oppstartstidspunkt for hjort 10. september. Disse medlemmer ønsker ikke å utsette oppstartstidspunktet for hjort.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden foreslår å avvise forslaget om utvidet jakttid også når det gjelder elg og hjort. Disse medlemmer har merket seg at statsråden hovedsakelig begrunner dette i mulige konflikter i forhold til friluftslivet og småviltjakt. Statsråden peker dessuten på at det i høringen av forslaget om endret jakttidsforskrift var massiv motstand mot å starte jaktsesongen 25. september, både fra rettighetshavere og andre brukere av utmarka i de områder hvor det tradisjonelt har vært jaktstart for elg fra og med 5. oktober.

Disse medlemmer peker på at de konflikter statsråden viser til, gjelder noen få, utsatte områder, mens det over store arealer ikke er noen slik konflikt. En vesentlig, generell utvidelse av jakttidene vil da kunne overlate til kommunene selv å innføre restriksjoner i de områder der det er konflikter. I de nye jakttidsforskriftene legger man bånd på alle arealer fordi noen arealer kan være preget av flere brukergrupper - og dermed en viss potensiell konflikt.

Disse medlemmer viser til at i Sverige har man vesentlig tidligere start på elgjakta, og man kan jakte mye lenger enn i Norge. Norge har til dels kommet lenger enn Sverige i at noen utvikler næring - gjestejakt og nisjeprodukter basert på viltkjøtt - med utgangspunkt i viltet. For disse ville en generell utvidelse kunne bety mye, fordi det forlenger sesongen.

Disse medlemmer peker på at den "massive" motstanden mot tidligere start enn 5. oktober nok mer er basert på tradisjon, og er bygget på argumenter rundt temperatur og kjøttmodning og oppbevaring. Disse medlemmer viser til at de som mener det holder med start 5. oktober, eller enhver annen dato, kan jo starte da likevel. Disse medlemmer peker på at forslaget gir økt valgfrihet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen instruere Direktoratet for naturforvaltning til å forlenge de generelle jakttidene for elg til perioden 15. september til 23. desember, og for hjort til perioden 10. september til 23. desember. Utvidet jakttid forutsetter samjakt. Dersom jaktvald stenges for annen jakt enn elgjakt i lengre perioder under hjortejakten, blir kommunen delegert myndighet til å stramme inn jakttid for dette jaktvaldet."