Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens Merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemetrud, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til proposisjonen som gjelder utbygging og finansiering av strekningene Hovinmoen – Dal og Skaberud – Kolomoen, delstrekninger på den store utbygginga av E6 i Akershus og Hedmark. Proposisjonen inneholder både forslag til utbygging på de to delstrekningene og en del elementer som gjelder det samlede prosjektet.

Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg ønsker å få i gang utbyggingen av E6 snarest mulig, og derfor foreslår å starte utbyggingen av de to delstrekningene hvor det foreligger godkjente reguleringsplaner. Målet er fortsatt kontinuerlig utbygging av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen. Samtidig vurderer departementet gevinstene for trafikksikkerhet og trafikkavvikling som så store at utbygginga bør komme i gang så snart som mulig. Finansieringsopplegget for E6 Gardermoen – Kolomoen blir derfor lagt fram for Stortinget i to omganger. Opplegget for dette, slik Regjeringen foreslår i proposisjonen, har fylkestingene i Akershus og Hedmark sluttet seg til i sine vedtak hhv. i februar 2007 og desember 2006.

Flertallet viser til det sterke lokale engasjementet i Hedmark og Akershus for utbygging av E6 på den sterkt trafikkerte strekningen, og de ulike vedtak som er gjort lokalt i kommuner og fylkeskommunen og sentralt på Stortinget for å muliggjøre utbyggingen.

Flertallet vil peke på de høye trafikktallene for denne delen av E6, og har spesielt merket seg at den sørlige delstrekningen har en forventet årsdøgntrafikk i 2010 på mer enn 23 000 kjøretøyer. Det er også mange alvorlige ulykker på strekningen. Regjeringens forslag legger opp til at denne strekningen og den nordligste delstrekningen bygges ut først, med byggestart på slutten av 2007.

Flertallet er gjennom proposisjonen orientert om at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med endelig opplegg for utbygging og finansiering av de gjenstående strekningene på E6 mellom Gardermoen og Kolomoen så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det er lagt opp til anleggsstart på strekningene Hovinmoen – Dal og Skaberud – Kolomoen ved årsskiftet 2007/2008, og begge strekningene er planlagt åpnet for trafikk i løpet av 2009.

Flertallet har merket seg at reguleringsplaner for de aktuelle delstrekningene er godkjent og at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) for prosjektet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til endelig opplegg for hele strekningen Gardermoen – Kolomoen, og mener behandlingen i to omganger er en formålstjenlig arbeidsmåte, med vekt på behovet for en rask oppstart av byggearbeidet. Flertallet er også kjent med forsinkelsene i planprosessen på Mjøsstrekningen (Minnesund – Skaberud). Det er viktig at planene for disse godkjennes så tidlig at de manglende planene ikke fører til stopp i arbeidet, noe som igjen vil ramme trafikantene. For at etappene Dal – Boksrud og Boksrud – Minnesund (fase 2) skal kunne bygges som en naturlig videreføring av fase 1 (Hovinmoen – Dal og Skaberud – Kolomoen), ber flertallet Regjeringen vurdere om det kan være ønskelig å komme tilbake til Stortinget med en egen sak, før Regjeringen senere kommer tilbake til Stortinget med et endelig opplegg for utbygging og finansiering av gjenstående strekninger og den totale finansieringspakken for E6 mellom Gardermoen og Kolomoen.

Flertallet har merket seg at Statens vegvesen og Jernbaneverket har samordnet prosessen med kommunedelplaner for utbygging av E6 og Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Flertallet stiller seg positiv til en slik planprosess som tar opp i seg sentrale intensjoner i Nasjonal transportplan, og legger til grunn at etatene gjør nytte av erfaringene fra dette samarbeidet. På strekninger hvor bane og veg ligger fysisk nær hverandre, vil det ofte være mange fordeler med at veg og bane også bygges ut samtidig. En samlet utbygging kan gi vesentlig redusert belastning for de som berøres av utbyggingen sammenliknet med to uavhengige anleggsperioder. En samlet utbygging kan også effektivisere anleggsarbeidet og redusere kostnadene. På noen strekninger langs Mjøsa vil sannsynligvis veg- og jernbaneparseller ligge nær hverandre. Dersom det viser seg mulig også å få til sammenfallende utbyggingsperioder, legger flertallet til grunn at Regjeringen initierer samlet utbygging av slike parseller.

Flertallet viser til at prosjektet i stor utstrekning skal finansieres med bompenger og at den statlige andelen med de foreslåtte traséløsningene er cirka 32 pst.

Flertallet slutter seg også til en framgangsmåte hvor det åpnes for at bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet kan treffe tiltak innenfor gitte rammer dersom økonomien viser seg å bli svakere enn forutsatt.

Flertallet er kjent med at de samlede bompengeinntektene er 5 062 mill. 2007-kroner. Av dette går 276 mill. 2007-kroner til innkreving/drift og 1 579 mill. 2007-kroner i renter. Den samlede utbyggingskostnaden er 4 700 mill. 2007-kroner (jf. Statens vegvesens foreslåtte utbyggingsalternativer).

Flertallet er opptatt av den dokumenterte store trafikksikkerhetseffekten av midtdeler. Den nye strekningen er på 66 km, og fysisk atskillelse av trafikken i motgående retninger vil utvilsomt føre til færre alvorlige ulykker. Flertallet er derfor svært opptatt av at det velges løsninger som holder trafikkretningene fysisk atskilt på hele strekningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg utfordringene med planarbeidet knyttet til ny E6 og håper lokale planprosesser kan gå raskt. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere statlig reguleringsplan, dersom det anses påkrevet for å sikre kontinuerlig utbygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, vil peke på at dette er et viktig prosjekt og som har stor betydning for å gi regionen et godt, effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig vegnett.

Disse medlemmer har merket seg at utbygging av E6 Gardermoen (Hovinmoen) – Kolomoen omfatter seks delstrekninger på totalt 66 km, hvorav to strekninger inngår i første utbyggingsetappe. Strekningen Gardermoen (Hovinmoen) – Dal er på 11 km og strekningen Skaberud – Kolomoen er på 12 km. Disse medlemmer er skuffet over at ikke prosjektet bygges ut som et samlet prosjekt, men i stedet deles opp i flere etapper.

Disse medlemmer peker på at av den samlede finansieringsplanen på 4,7 mrd. kroner er bompengeandelen satt til 3,2 mrd. kroner. Dette innebærer at bilistene pålegges å finansiere 68 pst. av anleggskostnadene i tillegg til at bompengene også skal dekke inn rentekostnader på 1 580 mill. kroner, 50 mill. kroner i etablering av bomstasjoner, samt 280 mill. kroner for å drifte innkrevingen.

Disse medlemmer vil derfor vise til at man har avdekket at bilistene skal betale mer inn i bompenger enn prosjektets totale kostnader; altså hele 1 280 mill. kroner for å bygge et prosjekt som har en kostnadsramme på 1 230 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at i nok et prosjekt er bompengefinansiering valgt som hovedfinansieringskilde og på en måte som gjør denne finansieringsformen svært dyr for bilistene.

Disse medlemmer peker på at i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 blir E6 Gardermoen – Kolomoen behandlet som ett prosjekt.

Disse medlemmer viser også til at ved å dele opp utbygging vil det påløpe en prisstigning på ytterligere 10-15 pst., noe som i dette tilfelle vil utgjøre ca. 700 mill. kroner. Samtidig som det også er en stor ulempe at hele parsellen ikke kan behandles og utbygges under ett. Trafikalt vil dette også medføre ulemper.

Disse medlemmer viser til de betydelige merkostnader den etappevise utbyggingen medfører, og til den tydeliggjøring av ulemper det gir når lokale myndigheter ikke greier å enes om trasévalg og regulering. Hensynet til fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og fremdrift på en av Norges viktigste stamvegstrekninger tilsier at staten må ta ansvaret for realiseringen av prosjektet.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere å gripe inn med statlig regulering dersom det er nødvendig for å sikre utbyggingen på en samlet og helhetlig måte. Hensiktsmessig utbygging av en stamvegstrekning av nasjonal betydning bør ikke tillates å stanse opp med grunnlag i manglende lokale beslutninger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er pekt på strekningen Gardermoen – Otta som hel strekning egnet for forsøk med samlet utbygging, for å sikre deltakelse fra store internasjonale entreprenørselskaper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen parallelt med utbygging av E6 på strekningene Gardermoen (Hovinmoen) – Dal og Skaberud – Kolomoen utarbeide og legge fram for Stortinget en sak om hvordan samlet planlegging, prosjektering og utbygging av korridoren Gardermoen – Otta kan gjennomføres med sikte på raskere fremdrift, lavere kostnad og samordning veg/bane."

Disse medlemmer viser til at bruk av bompengefinansiering i denne saken også, jf. St.prp. nr. 87 (2007-2008), gir brukerne/bilistene hovedansvaret for finansieringen, samtidig som staten som vegholder tar den minste delen. Disse medlemmer vil også peke på at saken fremmes med bakgrunn i "lokal enighet" som kun er vedtatt gjennom flertallsvedtak i fylkestingene i Oppland, Hedmark og Akershus. Innbyggerne er ikke spurt direkte gjennom en lokal folkeavstemming, slik disse medlemmer mener man bør gjøre.

Disse medlemmer viser til at bomfinansieringen skal ha en nedbetalingstid på 15 år, men at med den foreslåtte oppdeling vil nedbetalingstiden strekke seg over 18 til 20 år. Disse medlemmer mener at bompengefinansiering griper inn i daglige rammebetingelser for innbyggerne som her må betale i opptil 20 år. Det er derfor rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv får uttale seg om bruken av bompenger. Disse medlemmer har merket seg at heller ikke i dette prosjektet er det gjennomført folkeavstemming.

Disse medlemmer understreker Fremskrittspartiets syn om at staten som vegholder skal finansiere utbygging og vedlikehold av et effektivt, sikkert og miljøvennlig riksvegnett i Norge. Disse medlemmer mener at bruken av bompengefinansiering har løpt løpsk under denne regjeringen, og at denne finansieringen nå er helt uten styring. Disse medlemmer mener det er på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering, er å samle støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er investering, og må behandles som investering i statlige budsjetter. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjett som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning gi mulighet for et nødvendig løft innenfor vegbygging i Norge uten bruk av bompengefinansiering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i Stortinget 4. oktober 2007:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 %, jernbane- og kollektivtrafikk, inkludert bussbasert kollektivtrafikk 25 % og bredbånd 5 %."

Disse medlemmer peker på at omfattende bruk av bompengefinansiering også medfører at nasjonale prioriteringer i vedtatte planer og handlingsprogrammer brytes. Når fylkeskommuner og kommuner kan "kjøpe seg" høyere plass på vedtatt prioriteringsliste, kan det gå på bekostning av prioriterte prosjekter i andre fylker og kommuner som ikke lar seg "presse" til bruk av bompengefinansiering. Disse medlemmer mener det derfor også er viktig at en slik evaluering også omfatter forslag til alternative finansieringsløsninger som kan sikre forsert utbygging i et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett i Norge uten bruk av bompengefinansiering.

Disse medlemmer understreker Fremskrittspartiets syn om at staten som vegholder skal finansiere utbygging og vegvedlikehold av et effektivt, sikkert miljøvennlig riksvegnett i Norge. Disse medlemmer har merket seg at utarbeidet ekstern kvalitets­sikringsrapport heller ikke følger denne saken og først fremlegges etter spørsmål fra komiteen. Disse medlemmer forutsetter at denne praksis straks opphører, og at transport- og kommunikasjonskomiteen får slike rapporter som del av saksfremlegget og at slike rapporter heller ikke unntas offentlighet.

Disse medlemmer har merket seg omtalen i kvalitetssikringsrapporten av usikkerhetsanalyse og spesielt usikkerheten knyttet til kostnadsoverslag. Disse medlemmer er kjent med at det langt fra er første gang at det gjennom ekstern kvalitetssikring rettes kritikk mot håndtering av sikkerhet og kostnads­overslag i prosjektet. Disse medlemmer peker på at disse forhold vil kunne være medvirkende til kostnadssprekk på store samferdselsprosjekter. Disse medlemmer forutsetter at departementet nå bringer disse forhold i orden.

Disse medlemmer har registrert at denne regjering driver en form for "politisk utpressing" av regioner, fylker og kommuner med et tydelig budskap om at "uten bom ingen veg", for deretter å dekke seg bak at slike prosjekter "springer ut fra lokale initiativ". Etter disse medlemmers oppfatning betyr lokal aksept på ingen måte initiativ med ønske om å betale bompenger, men at ulike politiske grupperinger i ulike situasjoner gir etter for sentralt press om å betale for statens egen vegbygging i eget område for i det hele tatt å få veg eller for å rykke oppover i prioriteringslisten for stam- og riksvegprosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag om utbygging og finansiering av E6 på strekningene Gardermoen (Hovinmoen) – Dal og Skaberud – Kolomoen i Akershus og Hedmark:

"Stortinget samtykker i utbyggingen av E6 på strekningen Gardermoen (Hovinmoen) – Dal og Skaberud – Kolomoen i Akershus og Hedmark, og at utbyggingen skal gjennomføres med full statlig finansiering som innarbeides i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den nylig fremlagte rapporten om offentlig-privat samarbeid (OPS) fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Her dokumenteres det at man nesten kan halvere realiseringstiden for nye større vegprosjekt ved å bruke OPS-organisering og finansiering.

Disse medlemmer har med stor tilfredshet merket seg at Statens vegvesen i siste utgave av etatsavisen "Vegen og vi" nå har inntatt et offisielt standpunkt om å støtte videre bruk av OPS.

Disse medlemmer vil peke på at sammenhen­gende utbygging og fullfinansiering er svært viktig for å få til en videre rasjonell bygging av ny E6.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omarbeide planene for videre utbygging av E6 nordover mot Otta slik at egnede strekninger søkes realisert som OPS-prosjekt."