9. Endringar i prisutjamningsordninga for mjølk
Ny markedsordning for melk ble iverksatt 1. januar 2004. Hovedformålet med endringen var å bidra til økt konkurranse i meierivaremarkedet. Det er de siste årene videre lagt ned et betydelig arbeid i å frembringe en ordning som samler oppslutning blant aktørene og som bidrar til målsettingene innenfor rammene av en helhetlig landbrukspolitikk.
Det er samtidig et faktum at de økonomiske resultatene for Tine BAs konkurrenter (uavhengige aktører) har vært lite tilfredsstillende. For å øke konkurransen i meierivaremarkedet har Regjeringen kommet til at det er nødvendig å bedre rammebetingelsene for Tine BAs konkurrenter.
Regjeringen legger opp til å gjøre endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge ytterligere til rette for konkurranse i markedet for meierivarer. Forslagene med utkast til forskrifter sendes på ordinær høring fra Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning slik at endringene kan iverksettes 1. juli 2007.
Innenfor alle områder av foredling av meierivarer i Norge der Tine er dominerende aktør, unntatt for produksjon av tradisjonelle reguleringsvarer, fastsettes det en lavere avgift/et høyere tilskudd for uavhengige aktører med virkning på 25 øre pr. liter anvendt melk. Endringene gjelder dermed alle prisgrupper innenfor hovedmelkeanvendelsene, unntatt gruppen for tørrmelk og markedet for merkevareeksport. Dette vil legge til rette for høyere foredlingsmarginer for uavhengige aktører i meieribransjen, og dermed gi økt økonomisk slagkraft og større konkurranse.
I lys av at Synnøve Finden ASA og Q-Meieriene AS, volummessig og innenfor de aktuelle områdene, har vært de store konkurrentene til Tine BA over en lengre periode, får disse to selskapene ytterligere reduserte avgifter eller høyere tilskudd med virkning på 12 øre pr. liter anvendt melk, for en periode på 4 år.
Det særskilte distribusjonstilskuddet til Q-Meieriene vil bli endret slik at Q-Meieriene mottar 60 øre i tilskudd pr. liter for inntil 80 millioner liter flytende melkeprodukter, som distribueres fra meierianlegg som tilhører konsernet.
Samlet innebærer forslagene som omfatter aktuelle uavhengige aktører (i dag Synnøve Finden ASA, Q-meieriene AS, Kraft Foods, Lillehammer Ysteri, Rørosmeieriet, Ryfylkemeieriet og Aksut) en forbedring av rammevilkårene på 60-65 mill. kroner pr. år, beregnet med basis i nåværende volumer. Ut over dette forbedres rammevilkårene for Synnøve Finden ASA og Q-meieriene AS samlet med om lag 23 mill. kroner pr. år, også beregnet ut fra nåværende volumer og avgrenset til perioden på 4 år som er nevnt foran.
Regjeringen mener at disse tiltakene samlet sett vil legge godt til rette for økt konkurranse i markedet for meierivarer innenfor forutsigbare rammer. Med bakgrunn i kontakt med berørte parter legges det til grunn, som en forutsetning for endringene, at sakene som verserer for rettsapparatet blir hevet og at kravene oppgis.
Ved at konkurransen forsterkes gjennom de foreslåtte tiltakene, blir det også mulig å fjerne den detaljerte og administrativt krevende ordningen med etterkontroll av Tine BAs foredlingsmarginer og etterregning av prisutjevningsordningen for melk i regi av landbruksmyndighetene.
Ved å dimensjonere avgifter og tilskudd slik som foreslått, blir Tine BA som dominerende aktør stilt overfor en strengere økonomisk akkord relativt til andre aktører. Dette vil i seg selv være et sterkt og virksomt konkurransepolitisk tiltak. Landbruksmyndighetene vil ut over dette kontrollere melkemarkedet frem til og med målprispunktet, slik man i dag gjør for andre sektorer på landbruksområdet. Landbruksmyndighetene, ved Statens landbruksforvaltning, vil fortsatt kontrollere at Tine Råvare selger melk til en og samme pris til alle aktører, slik systemet ble etablert 1. januar 2004. Ut over dette vil det være konkurransemyndighetenes ansvar å kontrollere at konkurransen i videreforedlingen av meierivarer skjer i henhold til øvrige lover og regler, slik de har for markedene i andre sektorer både innenfor landbruket og ellers.
Forslagene til endringer i prisutjevningsordningen for melk innebærer for øvrig at det ikke er behov for å innføre et normert egenkapitalavkastningskrav til Tines videreforedling av meierivarer. Forslaget innebærer at det ikke blir gjennomført noen verdivurdering av Tine.
De foreslåtte tiltakene med bl.a. høyere tilskudd/lavere avgift vil finansieres innenfor prisutjevningsordningen for melk, noe som samlet sett vil bety at Tine BA i større grad enn nå vil bli netto bidragsyter til ordningen. Formålet er å legge til rette for økt konkurranse som forutsettes å bidra til lavere priser og kostnader, og økt utvalg av meierivarer. På kort sikt vil det imidlertid være nødvendig å øke avgiftene for flytende melkeprodukter, som må finne sin inndekning i markedet. De foreslåtte tiltakene vil ikke føre til ekstra belastning på statsbudsjettet.
Regjeringen vil også forenkle prisutjevningsordningen for melk slik at det blir færre prisgrupper å forholde seg til for aktørene. Statens landbruksforvaltning vil som tidligere fastsette satsene i prisutjevningsordningen etter høring av aktørene og etter de føringene som jordbruksavtalepartene gir.
Andre elementer i markedsordningen for melk som ble etablert 1. januar 2004 er ikke berørt av Regjeringens forslag, og blir derfor videreført.
Regjeringen legger opp til at man på bakgrunn av erfaringene skal evaluere den nye ordningen etter fem år.
I januar 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Tine BA, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Statens landbruksforvaltning. Gruppen skulle gjennomgå dagens distribusjons- og innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk og utrede og foreslå aktuelle alternativer til gjeldende ordninger innenfor rammen av omsetningsloven § 6.
På basis av utredningen fra arbeidsgruppen legger Regjeringen opp til endring og forenkling av regelverket knyttet til fraktordningene i prisutjevningsordningen for melk. Regjeringen legger opp til at endringene i dette regelverket skal skje fra 1. januar 2008.
Regjeringen vil foreslå at ordningen med støtte til innfrakt av melk legges om slik at dagens mottaksstruktur og kostnadsnivå legges til grunn. Ordningen skal gi tilnærmet, men ikke full, kostnadsdekning. For å sikre forutsigbarhet for aktørene og at ordningen ikke skal gi et incentiv for nedlegging av anlegg, skal den àjourførte mottaksstrukturen i modellen beholdes for en periode på minimum 10 år.
Regjeringen vil også foreslå at ordningen med støtte til distribusjon av konsummelk avvikles. Distribusjonskostnader på flytende produkter belastes dermed markedet og likestilles i så måte med andre produkter innenfor prisutjevningsordningen. Denne endringen gjennomføres slik at den samlet sett virker nøytralt for konkurranseforholdet mellom Tine BA og uavhengige aktører. Det særskilte distribusjonstilskuddet for Q-Meieriene blir ikke berørt av denne endringen. Regjeringen vil vurdere å innføre en særskilt ordning for støtte til distribusjon av flytende melkeprodukter i hele eller deler av Nord-Norge.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, viser til dei framlagte endringane i prisutjamningsordningane i mjølk og støtter framlegga. Fleirtalet meiner dette gjer eit godt grunnlag for dei partane dette vedkjem. Med dette vil fokus ligge på ei framtid utanfor rettslokala, og legg til rette for ønska konkurranse. Fleirtalet viser i denne samanheng til tidlegare merknader, i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007) og i Innst. S. nr. 135 (2006-2007) der eit fleirtal fastslo at auka konkurranse innan mjølkesektoren ikkje er meint å føre til låg produsentpris. Fleirtalet har difor lagt til grunn at løysingar på konkurransesituasjonen i mjølkemarknaden skal sikre jordbruksavtala sin målpris. Dette er å forstå slik at målprisen ikkje skal reduserast som følgje av å sikre konkurransen i foredlingsleddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å etablere likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktører i meierisektoren. Disse medlemmer minner i den forbindelse om forslag i Dokument nr. 8:53 (2004-2005) og Innst. S. nr. 191 (2004-2005), samt Dokument nr. 8:17 (2006-2007) og Innst. S. nr. 135 (2006-2007) om å etablere et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og TINE ved at oppgavene som markedsregulator legges til eget offentlig eiet selskap eller Statens landbruksforvaltning. Disse medlemmer viser til at ovennevnte forslag, hvis det ble vedtatt, ville fjerne mye av behovet for etterkontroll fordi Tine-konsernets incentiver til kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener det innenfor det bestående system, med TINE som markedsregulator, er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.
Disse medlemmer registrerer at staten har lagt frem et forslag til endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge til rette for økt konkurranse i markedet for meierivarer. Disse medlemmer finner det positivt at Regjeringen nå har innsett at det må gjøres endringer slik at de uavhengige aktørene kommer bedre ut av ordningene. Dette ville ikke ha skjedd uten et betydelig press fra Fremskrittspartiet over tid. Disse medlemmer vil ikke ta endelig stilling til forslaget før høringsrunden er avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre registrerer at Regjeringen gjennom avtalen med de uavhengige aktørene i meieribransjen har akseptert at konkurransesituasjonen i meierisektoren har vært langt fra tilfredsstillende. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens håndtering av konkurransesituasjonen i meierisektoren, og har fremmet en rekke konkrete forslag og stilt spørsmål for å få fart på prosessen. Disse medlemmer viser i den sammenheng blant annet til Dokument nr. 8:17 (2006-2007), Innst. S. nr. 135 (2006-2007) om tiltak for økt konkurranse i meierisektoren som ikke fikk støtte fra regjeringspartiene. Videre henvises det til spørsmål nr. 10 (2006-2007), spørsmål nr. 222 (2006-2007), spørsmål nr. 1005 (2006-2007), spørsmål nr. 1215 (2005-2006), spørsmål nr. 436 (2005-2006) og spørsmål nr. 247 (2005-2006) hvor Torbjørn Hansen siden høsten 2005 har tatt opp konkurransesituasjonen i meierisektoren med Regjeringen. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet den snuoperasjonen Regjeringen gjør i denne saken etter nesten 2 år med sterkt press fra den uavhengige delen av meierinæringen og deler av opposisjonen. Disse medlemmer vil følge nøye med på at de tiltakene som er foreslått, bidrar til økt konkurranse og dermed sikrer de uavhengige aktørene gode og forutsigbare rammevilkår og forbrukerne mangfold og kvalitet i butikkhyllene.
Disse medlemmer er også svært tilfredse med at Regjeringen nå følger opp regjeringen Bondevik IIs initiativ for å overføre mer av ansvaret for konkurransen på meieriområdet til Konkurransetilsynet.