8.1 Samandrag

Stiftinga KSL Matmerk

Stiftelsen Matmerk og KSL-sekretariatet ble slått sammen til organisasjonen KSL Matmerk fra 1. januar 2007. Stiftelsens hovedoppgaver for 2007 og 2008 vil bl.a. være å:

• – øke oppslutningen om de to merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet,

• – administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)

• – utvikle et nytt helhetlig kvalitetssystem med en ny nasjonal merkeordning.

Det er viktig at utviklingen av et nytt helhetlig kvalitetssystem ses i sammenheng med det igangsatte prosjektet med etablering av elektronisk sporingssystem i matkjeden (e-sporingsprosjektet). Det forventes at arbeidet skjer i nært samarbeid med aktørene i verdikjeden for mat og i næringsmiddelindustrien spesielt. Partene er enige om å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke når planleggingen av dette har kommet lenger.

Det er i denne sammenheng vesentlig at KSL Matmerk kan sikres et noe bredere finansieringsgrunnlag enn jordbruksavtalen alene. Det legges til grunn at KSL Matmerk allerede i 2008 øker sin selvfinansiering betydelig.

Hovedformålet med merkeordningen Beskyttede Betegnelser er å bidra til økt næringsutvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon. Stiftelsen skal bidra til å utvikle nye og eksisterende merkebrukere og produsentsammenslutninger. Det understrekes videre at stiftelsen er en viktig aktør i arbeidet med å sikre økt markedsadgang for matspesialiteter. Profileringsaktiviteter, samarbeid med regionale matmiljøer, dagligvarehandelen og merkebrukere, samt markedsanalyser, er viktig i så henseende.

Det avsettes 42 mill. kroner til Stiftelsen KSL Matmerk for 2008.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidlar

Det legges opp til en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens bygdeutviklingsmidler (BU-midler). Den øvre grensen for tildeling av investeringsmidler, som ble innført med virkning fra 2007, opprettholdes. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader eller støttebeløp innenfor de fylkesvise BU-midlene.

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har fått i oppdrag å vurdere mulighetene for en bedret resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet. Dette vil gi et bedre grunnlag for å målrette en videre satsing på næringsutvikling i landbruket.

Sentrale bygdeutviklingsmidlar

Partene er enige om en ramme for de sentrale BU-midlene for 2008 på 27 mill. kroner. Midlene går til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Støtten til organisasjonene Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Norsk Innlandsfiskelag og Norsk seterkultur videreføres. Landbrukets andel av konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk, aktuelle utviklingsprosjekt, og "Inn på tunet" -aktiviteter støttes.

Det bør innenfor rammen av de sentrale BU-midlene legges til rette for en økt satsing på småkraftproduksjon innenfor landbruket. Anslagsvis 1 500 rettighetshavere er pr. i dag engasjert i næringen, og det er mulighet for en betydelig økning i dette antallet.

Partene er enige om at fordelingen av størsteparten av disse midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene høsten 2007, på tilsvarende måte som for inneværende år. På denne måten blir det i jordbruksforhandlingene satt av en ramme til utviklingstiltak i landbruket som disponeres nærmere etter en helhetlig vurdering av aktuelle tiltak. Delfinansiering av e-sporingsprosjektet skal vurderes i sammenheng med partenes fordeling av de sentrale BU-midlene.

Grønt reiseliv

Utviklingsprogram for grønt reiseliv ble etablert med virkning fra 2007, og partene er enige om å videreføre satsingen med 23 mill. kroner for 2008. De prioriterte arbeidsområdene er produktutvikling og infrastruktur, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid, nettverk og allianser.

Skogbruk og bioenergi

Skogbruket står overfor mange ulike utfordringer og kompliserte avveininger som gjør det mer nødvendig enn tidligere å sikre at skogbrukstiltakene inngår i helhetlige skogbruksplaner for den enkelte eiendom. Det er et mål at flest mulig eiendommer drives med basis i en slik plan.

Utfordringene framover knytter seg bl.a. til å utløse potensialet for økt avvirkning og verdiskaping i kystregionen. Det er også nødvendig å legge til rette for økt bruk av bioenergi, bl.a. i lys av miljø, klima og energigevinstene dette kan gi. Satsingen på bioenergi vil derfor fortsatt omfatte etablering av småskala varmeanlegg internt i landbruket og for salg av ferdig varme, og tilrettelegging for omlegging av energibruken i veksthus. Biogass vil bli et nytt satsingsområde.

Bevilgningen til skogbruk og bioenergi videreføres med 190 mill. kroner. Fordelingen mellom tiltak vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene, som for 2007. Fordeling av en større andel tilskuddsmidler til de fylkene hvor avvirkningspotensialet er størst, vil bli vurdert i denne sammenheng.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Det er utarbeidet en egen Handlingsplan for innlandsfiske i regi av Landbruks- og matdepartementet som har bred forankring blant berørte aktører. I handlingsplanen er det dokumentert at det er gode muligheter for å ta ut et betydelig, uutnyttet potensial når det gjelder innlandsfiske som tilleggsnæring i landbruket. En samlet, offentlig politikk på området vil omfatte et 5-årig utviklingsarbeid (2007-2011) med sikte på å få tre umodne verdikjeder til å bli velfungerende næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.

Det er allerede for 2007 vedtatt å øremerke 1,5 mill. kroner over de sentrale BU-midler til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen etter søknad og 0,5 mill. kroner i driftsstøtte til Norsk Innlandsfiskelag. I tillegg er det enighet om en satsing over 5 år på 4,0 mill. kroner årlig, fordelt på et program for felles tiltak og infrastruktur samt målrettet prosjektstøtte.

Utviklingsprogram for frukt og grønt

Det er enighet om en avsetning på 25 mill. kroner i 2008 til et utviklingsprogram for frukt, grønt og bær. Programmet finansieres innenfor rammen av tilbakeførte reguleringsmidler og skal bestå av følgende elementer:

• – Satsing på frukt og bær/reiseliv/kulturlandskap på Vestlandet.

• – Fruktpakkeri i Buskerud/Vestfold, investeringstiltak ved Eliteplantestasjon i Sauherad og settepotet­anlegg i Overhalla.

• – Utredning av produksjon av epler til industriell foredling.

De ulike elementene er nærmere omtalt i proposisjonen.

Nasjonalt miljøprogram

Avtalepartene er enige om å styrke flere av virkemidlene i nasjonalt miljøprogram. Areal og kulturlandskapstilskuddet økes med 134 mill. kroner, og går til opprettholdelse av aktivt drevet jordbruksjord. I tillegg innførte avtalepartene i fjorårets jordbruksoppgjør et eget beitetilskudd som skal stimulere til økt bruk av beiteressursene. For å forsterke denne satsingen ytterligere er partene enige om å styrke beitetilskudd og utmarksbeitetilskuddet med 52 mill. kroner i forhold til årets bevilgning.

Det iverksettes et nasjonalt pilotprosjekt for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Ordningen skal innføres til vekstsesongen 2008, men får ikke budsjettkonsekvenser før i 2009. Avtalepartene vedtar ordning og satser i eget møte innen utgangen av 2007. Pilotprosjektet har en økonomisk ramme på inntil 5 mill. kroner.

Avtalepartene er videre enige om å igangsette et 5-årig utviklingsprogram for klimatiltak med 4 mill. kroner i året. Utviklingsprogrammet skal bl.a. bidra til:

• – Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg.

• – Kompetanseheving i jordbruket som mottaker av matavfall og av biorest

• – Bedre kunnskap om muligheten for rensing av metan i husdyrrom

• – Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket

• – Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder.

Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005 og gir, med tilliggende tilskuddsordninger, en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket som ikke er mulig med nasjonale ordninger. Det er et program i hvert fylke. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk og reduksjon av næringssaltavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene. Avtalepartene er enige om å avsette 390 mill. kroner til RMP, og legger til grunn samme fordeling av midler mellom fylker som i 2007.

Andre miljøverkemiddel

Det er store forvaltningsutfordringer knyttet til å få samsvar mellom de miljømessig mest verdifulle arealene og de som faktisk skjøttes og beites. Dette relaterer seg til at det er 180 000 jordbrukseiendommer i Norge og ca. 50 000 aktive jordbruksforetak. Fylkesmannen har derfor en oppgave i å informere kommuner, passive grunneiere og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene er, og hvordan de kan ivaretas.

Fylkesmannen har også utfordringer i tilknytning til forurensede vassdrag, hvor alle som driver jordbruksforetak må aktiveres for å gjøre de nødvendige miljøtiltakene som skal til for å redusere forurensningen.

Videre har jordbruket behov for å sørge for at forsk­ning blant annet relatert til erosjon og næringssalt­avrenning, blir fulgt opp i informasjons- og utviklings­tiltak, slik at kunnskapen når fram til jordbruksforetakene. Det er også behov for å styrke samfunnets kunnskap relatert til miljøverdiene som jordbruket forvalter.

På bakgrunn av dette er avtalepartene av prioriteringsmessige grunner enige om å avsette 10 mill. kroner til informasjons- og utviklingstiltak.

Økologisk landbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2015. Det har i 2006 vært en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel etter økologiske produkter. Veksten ser ut til å fortsette i 2007. Samtidig har det vært lav omleggingstakt og begrenset vekst på produksjonssiden.

Stabil etterspørsel er avgjørende for at bønder, foredlings- og omsetningsledd skal se det som økonomisk interessant å satse på økologiske produkter. Pr. i dag utvikler markedet for økologisk mat seg raskere enn produksjonssiden.

Partene legger til grunn at produsenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme som er minst på linje med øvrig landbruksdrift. Det skal videre legges vekt på stabile rammevilkår, tilbud om veiledning, målrettet forskning og utvikling og et stimulerende utdanningstilbud. Det er funnet grunnlag for å etablere et eget referansebruk for økologisk melkeproduksjon og storfeslakt. Årets referansebruksberegninger viser at det økologiske referansebruket kommer ut med et økonomisk resultat som ligger 17 900 kroner høyere enn tilsvarende konvensjonelle referansebruk.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2008 er på 148,8 mill. kroner. Krav i produksjonsregelverket medfører at det framover vil være et stort investeringsbehov, særlig for økologiske melke- og storfekjøttprodusenter.

Kjøtt og egg

Målprisen for storfe økes med 2,06 kroner pr. kg til 42,19 kroner pr. kg. Det gjennomføres også en økning i driftstilskuddet til spesialisert kjøttfeproduksjon for å styrke økonomien i produksjonen. I tillegg vil bl.a. økningen i beitetilskuddet og redusert bunnfradrag bidra til en bedring av økonomien i storfekjøttproduksjonen. Dette gjelder innenfor både melkepopulasjonen og det spesialiserte kjøttfeholdet.

Ifølge Prognoseutvalget for kjøtt forventes det et underskudd på norsk sau/lam på 1 200 tonn i 2007. For å bidra til økt lønnsomhet og økt produksjon heves målprisen for sau/lam med 4 kroner pr. kg til 50 kroner pr. kg. Satsingen på bedrede økonomiske rammebetingelser for sauenæringen omfatter også en oppjustering av satsene for beitetilskuddet og økning av satser og intervaller for tilskudd husdyr til sau over 1 år. De ovennevnte tiltakene innebærer en viktig prioritering av sauenæringen.

Med bakgrunn i St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ga Landbruks- og matdepartementet oppdrag til Mattilsynet om å vurdere behovet for omlegging til løsdrift for fjørfe. Mattilsynet har konkludert med at det ikke kan anbefales å innføre krav om overgang fra innredede bur til løsdrift for høner. Etter 2012 vil ikke de tradisjonelle bursystemene være tillatt brukt. Det må skje en løpende omlegging til innredede bursystemer fram mot 2012. Omstillingen omfatter om lag 70 pst. av eggproduksjonen i Norge. Når det gjelder tildeling av investeringsstøtte til denne omstillingen, viser partene til Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 "Ta landet i bruk!".

Andre politikkområde

Forskning og forskningsbasert innovasjon er nødvendig for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren, og er et virkemiddel for å kunne sikre bosetting i distriktene og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Bevilgningen til forskning ligger i dag på post 77.13 som er en ordinær post i statsbudsjettet. Dette har vært problematisk for forskningsarbeidet fordi det er vanskelig å styre utbetalinger til kalenderår da prosjektene er flerårige. Partene er derfor enige om å flytte midlene til forskning over til Landbrukets utviklingsfond, slik at det blir lettere å forvalte midlene uavhengig av kalenderår.

8.2 Merknader frå komiteen

Komiteen er opptatt av at det må leggjast til rette for at alle ressursar på garden skal kunne takast i bruk i større grad enn i dag. Det mangfaldet av kunnskap og kompetanse som finst på norske gardsbruk må nyttast for å skape lønsam næringsaktivitet med utgangspunkt i garden, både innan tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringar.

Komiteen kjenner til at krav til dyrevelferd og nye reglar om lausdriftsfjøs frå 2024 fører til store utford­ringar og investeringsbehov i jordbruket. Komiteen meiner difor at investeringsverkemidlane bør prioriterast til ombyggingar eller nybygg som følgje av nye krav til dyrevelferd i dei ulike produksjonane.

Komiteen kjenner til at det går føre seg eit arbeid for forenkling av regelverk for småskala- og mobile slakteri, slik at desse kan få framsynt planlegging for den verksemda dei driv.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, er derfor svært nøgd med at det i avtala vert auka løyvingar til Landbrukets utviklingsfond med 80 mill. kroner i 2008. Fleirtalet ser at dette er rett og naudsynt for å sikre den finansielle stillinga for Landbrukets Utvik­lingsfond på lengre sikt.

Fleirtalet har merka seg at det under årets jordbruksforhandlingar vert innført innfrakttilskudd for leieslakt og forenkling av kvalitetstilskotet for sauekjøt, noko som vil ha positiv effekt for småskala- og mobile slakteri.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa følgjer opp Soria Moria-erklæringa og vedtak i Stortinget frå 2005 med en satsing på skogbruk, og er glad for at også årets jordbruksavtale er med på å snu den negative utviklinga som var i skogbruket under regjeringa Bondevik. Fleirtalet legg vekt på skogens betydning for landbruket som ein fornybar ressurs som det er viktig å utvikle vidare og vil streke under betydninga av at det vert satsa på bioenergi, og viser i denne samanhengen til at potensialet for auka avvirkning i skogbruket er betydeleg og gjer grunnlag for auka råvaretilgang til bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at forskningen på kastrering av smågris så langt ikke har gitt de nødvendige resultater slik som Stortinget regnet med da forbudet mot kastrering av smågriser ble innført. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må følge denne utviklingen nøye slik at Stortinget kan endre sin beslutning i god tid før kastreringsforbudet iverksettes. Dersom en tilstrekkelig god løsning ikke finnes, vil innføring av forbudet medføre en økonomisk katastrofe for svinenæringen og reelt sett en nedleggelse av næringen. Dette er ikke ønskelig. Disse medlemmer viser til sitt forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 69 (2006-2007).

Disse medlemmer ønsker primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk, som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det etter ein lang periode med overproduksjon no er ei viss underdekning av norskproduserte egg. Fleirtalet har merka seg og ser positivt på at økonomien i eggproduksjonen no blir styrka gjennom ein prisauke, og at det gjennom investeringsverkemidla blir lagt til rette for nyinvesteringar for å fylle dei nye dyrevelferdskrava til hald av verpehøner frå 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den store underproduksjonen av egg og at Norge nå har blitt en importør av egg. Dette burde være helt unødvendig. Økt forbruk av eggrelaterte produkter er en av årsakene til dette, men strenge konsesjonsgrenser for eggprodusentene er en annen grunn. En bonde som ønsker å satse stort på egg og etablere en virksomhet hvor han kan leve av denne produksjonen, har ikke adgang til dette med dagens regelverk. Dette gjør det ikke attraktivt nok å satse på egg som næring.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve konsesjonsgrensene innen eggproduksjon."

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kapittel 1.2.