4. Økologisk produksjon og forbruk
Regjeringen har satt som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2015. Den positive markedsutviklingen fra forrige år har fortsatt i 2006, og det har vært en til dels betydelig økning i omsetning av økologiske produkter. Samtidig har veksten i primærproduksjonen vært begrenset og omleggingstakten har vært lav. Netto økning av økologiske driftsenheter fra 2005 til 2006 var på 4 bruk. Ved utgangen av 2006 var 2 500 bruk godkjent for økologisk drift. 4,3 pst. av det totale jordbruksarealet var i eller er under omlegging til økologisk drift ved utgangen av 2006, mot 4,2 pst. i 2005.
Leveranser av økologisk korn er i kornåret 2006-2007 igjen en flaskehals for utviklingen av økologisk landbruk. Særlig er det en utfordring å skaffe nok korn til kraftfôr. Samlet tilgang på norsk økologisk korn var ca. 6 000 tonn, noe som gir et importbehov på rundt 5 000 tonn. Det er også svært vanskelig å oppdrive kornpartier for import. Mattilsynet har derfor, for en begrenset periode, dispensert for bruk av en større andel av, og andre typer, konvensjonelle råvarer enn det som normalt er tillatt i økologiske kraftfôrblandinger. Det er også for lite matkorn tilgjengelig for produksjon av matmel til bakerindustrien.
Økologisk melk utgjør 1,74 pst. av total melkeproduksjon. Salget av økologiske produkter fra Tine, som største aktør, økte i gjennomsnitt med 16 pst. i 2006. Anvendelsesgraden for økologisk melk har økt til 54 pst. Ved økte produksjonsvolumer av økologisk melk, vil anvendelsesgraden kunne økes. Begrenset produktsortiment er en av de viktigste hindringene for økt salg av økologiske produkter framover.
Staten gjennomførte høsten 2006 og vinteren 2007 salg av kvoter til produksjon av økologisk melk på til sammen 3,92 millioner liter. Etterspørselen etter kvoter var i begge runder vesentlig større enn tilgjengelige kvoter. Man regner med at produksjonen kan øke med 15-20 pst. som et resultat av kvotesalget.
Økologisk kjøttproduksjon utgjør fremdeles kun 0,6 pst. av samlet kjøttproduksjon. Andelen økologisk kjøttproduksjon som når markedet som økologisk vare, har økt fra 16 pst. i 2005 til 24 pst. i 2006. Salget av økologiske kjøttprodukter har økt.
Det har videre vært stor etterspørsel etter økologiske egg, og fra 2005 til 2006 har salget økt med 26 pst., tilsvarende 90 tonn.
Det ble omsatt økologisk frukt og bær for 12 mill. kroner andre halvår 2006, tilsvarende en markedsandel på anslagsvis 0,95 pst. Omsetningen av økologiske grønnsaker og poteter var på i overkant av 25 mill. kroner siste halvår 2006, tilsvarende en anslått markedsandel på 0,85 pst.
Etterspørselen etter økologiske produkter er økende.
Total omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel utgjorde i underkant av 520 mill. kroner i 2006. Dette tilsvarer en andel på 0,74 pst. av total omsetning for de varegrupper der det finnes et økologisk alternativ. Meierivarer er den absolutt største produktgruppen av økologiske varer målt i omsatte kroner.
I 2006 ble 12,3 mill. kroner benyttet til veiledningstiltak mot primærprodusenter og nasjonale pilotprosjekt, mens 22,5 mill. kroner ble brukt til markedstiltak og helkjedeavtaler. I 2007 er den foreløpige fordelingen mellom disse prosjekttypene hhv. 7,7 og 21,6 mill. kroner. I løpet av 2006 har SLF støttet til sammen 13 helkjedeavtaler. Avtalene omfatter alle sentrale produksjonstyper, og de fleste store markedsaktører deltar.
I forbindelse med Regjeringens arbeid for å nå målsettingen om 15 pst. økologisk matproduksjon og -forbruk i 2015, ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe, "Jordbruksgruppen", som har kommet med forslag til avtalepartene på strategier og tiltak rettet mot primærproduksjon for å nå målsettingen på området. Ut fra produksjonsforholdene i Norge mener Jordbruksgruppen at det ligger best til rette for omlegging av den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen. Dette innebærer at grovfôrproduksjoner må ta en større prosentvis andel av den totale økologiske produksjonen enn kraftfôrkrevende produksjoner. Samtidig er det tatt hensyn til behovet for allsidig produksjon og behovet for et allsidig tilbud til forbrukerne. Disse forutsetningene er lagt til grunn for innretningen på de tiltak Jordbruksgruppen har foreslått, nemlig en samlet økning i avsetningen til økologisk landbruk over jordbruksavtalen på 31,6 mill. kroner, til 181,8 mill. for 2008. Jordbruksgruppens rapport danner grunnlaget for de endringer og nye tiltak som er foreslått i kapittel 7 i proposisjonen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, viser til det ambisiøse målet om at 15 pst. matproduksjon skal vere økologisk innan 2015, og strekar under at dette må vere eit prioritert område i tida framover. Fleirtalet er tilfreds med at økonomien blir styrka for dei som har eit langsiktig perspektiv på omlegginga til økologisk drift. Vidare er fleirtalet nøgd med den målretta auken i husdyr- og arealtilskotta.
Fleirtalet er nøgd med at avtala hjelper til med å etablere prosjektet "Økologiske kommuner" i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Fleirtalet ser positivt på dette initiativet, og ser gjerne ytterlegare og konkrete samarbeidstiltak der relevante styresmakter søkjer å legge til rette for auka offentleg forbruk av økologisk mat.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg og ser positivt på at det no vil bli ei styrking av generisk informasjonsarbeid for økologiske produkt, og at dette ansvaret blir lagt til KSL Matmerk. Dette fleirtalet legg til grunn at det i det vidare arbeidet blir lagt til rette for ein god dialog og innverknad frå heile bransjen dette vedkjem, mellom andre frå Oikos.
Dette fleirtalet har merka seg at norskprodusert økologisk korn er ein flaskehals for utviklinga av økologisk landbruk. Særleg er det ei utfordring å skaffe nok korn til kraftfôr. Dette fleirtalet meiner at vi bør ha som målsetjing å nå eige produksjonsbehov, både på kraftfôr og til matmjøl. Dette fleirtalet vil streke under at det blir særs viktig å følgje opp dette i framtida for å nå Regjeringa sitt ambisiøse mål om 15 pst. økologisk produksjon innan 2015.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vurderer det slik at innsatsen for å heve andelen økologisk produksjon henger sammen med opplevd grad av risiko for gårdbrukeren ved omlegging, særlig knyttet til eventuell merkostnad, innskjerping av regelverk og større kostnader ved denne driftsformen. Disse medlemmer viser til at en del aktører som er i ferd med å legge om til økologisk drift, har kritisert Regjeringen for å endre spillereglene underveis. Disse medlemmer mener det er nødvendig at utviklingen av økologisk drift skjer mest mulig koordinert med utviklingen i etterspørselen etter økologiske varer i markedet, og at det i et miljøperspektiv er viktigst at hele jordbruket holder en høy standard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig med et fokus på økt produksjon av økologiske matvarer, men mener at det har lite for seg å sette slike mål som avtalen fastsetter. Å fastsette mål gir i seg selv ingen økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Det er etterspørsel i markedet etter økologiske produkter, men en utfordring for landbruket å forsyne markedet med slike produkter til god nok kvalitet. Disse medlemmer mener at det må fokuseres mer på utvikling av verdikjedene og at næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen må involveres i dette arbeidet, slik at eventuelle hindre hos disse kan fjernes.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at omlegging til økologisk landbruk vil være viktig for å gjøre landbruket mer miljøvennlig og for å bedre dyrevelferden. Det er nødvendig med et krafttak når vi ser at utviklingen i økologisk produksjon nå har stagnert og utgjør 4,3 pst. av jordbruksarealet, og at netto økning i antallet økologiske driftsenheter kun var på 4 bruk det siste året. Disse medlemmer mener at det er en stor utfordring at midlene som bevilges over jordbruksavtalen til økologisk drift blir brukt, og brukt på en mest mulig effektiv måte. Ikke minst er det viktig å få produsenter og næringsdrivende i de mest produktive og viktige jordbruksområder som for eksempel Jæren til å legge om til økologisk produksjon. Disse medlemmer har som målsetting at minst 20 pst. av jordbruksarealet skal være drevet økologisk innen 2020.