3. Miljø
Kartlegging og overvåking av biologiske ressurser, kulturminneverdier, vannforurensning og luftforurensninger er pågående prosesser og i stadig utvikling. Regjeringen har som mål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010. Det er vanskelig å si eksakt hvordan utviklingen er. Landbruks- og matdepartementet arbeider, blant annet sammen med Kommunens sentralforbund, med å få bedret kvaliteten på rapporteringen. Landbruks- og matdepartementet har også nedsatt en gruppe som skal vurdere nye virkemidler for å nå målet om halvering av omdisponeringen.
Jordbrukslandskapet på landsbasis holdes i hevd, men det er store regionale forskjeller. Statistikken sier imidlertid ikke i seg selv mye om miljøkvaliteten på det landskapet som holdes i hevd. Mye av det som finnes igjen av gammel kulturmark, hvorav de største arealene er utmark, trues nå av gjengroing. Det er i dag ingen samlet oversikt over utviklingen relatert til gjengroing i Norge.
Landbruks- og matdepartementet har arbeidet mye med å ta vare på genetiske ressurser fra jordbruket de senere årene, bl.a. med opprettelsen av eget frølager på Svalbard og gjennom nordisk genbank. For bevaringsverdige storferaser er det en egen tilskuddsordning over jordbruksavtalen.
Kulturminner kan bli forringet eller ødelagt på grunn av nedlegging av drift, endrede driftsformer eller ulike effektiviseringstiltak innenfor landbruket. De små, tradisjonelle landbruksbygningene er viktige for lokalhistorien og for den lokale identiteten. SEFRAK-registeret viser at Norge har tapt 30 pst. av bygningsmassen i deler av landet i perioden fra registeret ble ferdigstilt og fram til i dag.
MORSA-vassdraget i Østfold og Akershus er et vassdrag som har fått ekstra oppmerksomhet på grunn av sterk forurensning. Vansjø, som er en del av vassdraget, er drikkevannskilden til Moss. Jordbruket har pr. 2005 redusert fosfortilførslene med 4,5 tonn, mens målet er 7,2 tonn innen 2008. De viktigste tiltakene er endret jordarbeiding, fangdammer og etablering av vegetasjonssoner. Jærvassdragene og Haldenvassdraget er også viktige enkeltlokaliteter hvor det er gjennomført mange gode tiltak, men hvor det er behov for å redusere jordbrukets påvirkning ytterligere.
Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008) fastsetter mål og tiltak på plantevernmiddelområdet. Bruksstatistikk og risikotall basert på bruksundersøkelsene viser ingen klar trend når det gjelder reduksjon i bruk og i risiko. En fullstendig oversikt og vurdering av måloppnåelse vil først kunne bli gitt i forbindelse med evaluering av handlingsplanen i 2009.
Enkelte jordbruksaktiviteter er opphav til direkte utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O), henholdsvis 50 pst. og 44 pst. av Norges totale utslipp av disse gassene i 2005. Til sammen utgjorde disse utslippene fra jordbruket i 2005 om lag 9 pst. av Norges totale klimagassutslipp. På den annen side kan skogbruk og endret arealbruk bidra positivt i klimasammenheng.
Jordbruket står for 90 pst. av norske utslipp av ammoniakk. Ammoniakk fører til forsuring av vassdrag og til overgjødsling i naturen, og ammoniakkutslippene kommer i hovedsak fra lagring og spredning av husdyrgjødsel.
De økonomiske miljøtiltakene i jordbruket er knyttet til nasjonalt miljøprogram med generelle og landsdekkende ordninger, til regionale miljøprogram med tiltak og virkemidler i hvert fylke, og til den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket.
Beiting er en viktig faktor for å bevare kulturlandskap og for å bevare kulturbetinget biologisk mangfold. Antall beitedyr, og hvor disse dyrene beiter, er derfor vesentlige miljøindikatorer. Det totale antall beitedyr var i 2006 på nesten 2,3 millioner dyr, mens det i 1990 var over 2,4 millioner dyr. I 2006 ble det innført et eget nasjonalt beitetilskudd for å få flere dyr på beite. Dette tilskuddet kommer i tillegg til tilskudd til utmarksbeite. I 2006 var 80 pst. av kyrne, 50 pst. av andre storfe, 98 pst. av sauene og 93 pst. av geitene på beite ifølge tilskuddstatistikken. Gjennom regionale miljøprogram er det også beiteordninger i mange fylker.
Setring er en viktig del av den norske kulturarven, og seterlandskapet har mange unike miljøegenskaper. Antallet setre har gått jevnt nedover. Tidlig på 90-tallet ble det innført egne virkemidler for å stimulere til opprettholdelse av aktiv seterdrift. Antall setre i drift fikk et oppsving i 2005 med innføringen av regionale miljøprogram. Antallet enkeltsetre er kommet under 1 200, mens antallet fellessetre er stabilt på drøyt 200. Nedgangen i antall setre er langt lavere enn nedgangen i antall melkebruk i de siste årene. Dette viser at regionaliseringen av virkemidlene har ført til prioritering av setermiljøene og at denne satsingen på å opprettholde setring har virket.
Den kommunale SMIL-ordningen relaterer seg også til forurensning, og ca. 15 pst. har gått til forurensingsrelaterte formål. Av dette har 7 mill. kroner gått til fangdammer og våtmarker. Det er også økonomiske virkemidler over regionale miljøprogram som er rettet inn mot å redusere forurensning. Den største andelen går til endret jordarbeiding.
Komiteen har merka seg at det gjennom SMIL-ordninga er gitt tilskot til 27 fangdammar i Østfold. Komiteen meiner dette er gode tiltak for å betre vasskvaliteten i dei vassdraga der næringssalt er eit stort problem, og ser at fangdammar saman med redusert jordarbeiding og redusert fosforgjødsling vil gje gode resultat.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er nøgd med at avtalen styrker landbruket sin miljøprofil.
Fleirtalet har merka seg at jordbruket saman med styresmaktene tek ansvar for å utvikla og sette i verk tiltak som kan redusere utslipp frå næringa.
Fleirtalet er nøgd med at det gjennom avtala vert forsterka tiltak for å oppretthalde kulturlandskapet, spesielt med sikte på å hindre gjengroing og stimulere til auka beiting.
Fleirtalet er glad for at avtalepartane har prioritert å auke beitetilskotet med 72 mill. kroner. Auka bruk av bioenergi vil òg vere eit viktig tiltak for å oppfylle klimapolitiske mål, og fleirtalet er samd med innspel som kom frå Noregs Bondelag under høyringa om at dette er eit viktig satsingsområde med stort potensial for sysselsetjing og verdiskaping i landbruket. Fleirtalet viser til at løyvingane til skogbruk og bioenergi er på 190 mill. kroner, og at fordelinga av tiltak skal skje i samtale mellom avtalepartane. Fleirtalet er spesielt tilfreds med at det vert etablert eit utviklingsprogram for klimatiltak som skal auke kunnskapen om jordbruk og klimautslepp.
Fleirtalet er nøgd med at det gjennom avtala vert forsterka tiltak for å oppretthalde kulturlandskapet, spesielt med sikte på å hindre gjengroing og stimulere til auka beiting.
Fleirtalet viser til at partane i jordbruksoppgjeret i år er samde om å sette av 3 mill. kroner til ei eiga verdsarvsatsing over Landbrukets Utviklingsfond. UNESCOs konvensjon for vern av verdas kultur- og naturarv er ei global avtale som forpliktar partslanda til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjonar den del av verdsarven som er å finne på eige territorium. Fleirtalet vil streke under den rolla UNESCO sine verdsarvområde har for reiselivsatsinga, og at arbeidet med å halde oppe og gjenskape kulturlandskapet er viktig også i desse områda.
Fleirtalet har merka seg at kravet til omsetning for å ha rett på produksjonstilskott vert redusert til 20 000 kroner. Dette er eit positivt bidrag til at fleire av dei små eigedomane innanfor verdsarvområda kan ta del i dei regionale miljøprogramma. Fleirtalet har registrert at bl.a. drift av ærfugl og fuglevoktarverksemd, som er viktige element for å ta vare på kulturlandskapet ved Vegaøyan verdsarvområde, fell utafor eksisterande tilskottsordningar. Fleirtalet vil derfor peike på at jordbruksavtalemidlane må koordinerast med Miljøverndepartementet si satsing på verdsarvområda, slik at alle viktige miljø- og kulturfaktorar finn ein plass innanfor ramma av desse satsingane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at landbruket er en stor kilde til de norske klimautslippene. Gjødselkjellerne slipper ut store mengder av klimagassen metan. Lavutslippsutvalget, gjennom "Et klimavennlig Norge" (NOU 2006:18), har pekt på løsningen på problemet - nemlig å bygge en gassturbin over gjødselkjelleren som omdanner utslippene til energi. En slik løsning er etter disse medlemmers syn både moderne, løsningsorientert og framtidsrettet. Problemet er bare at det ikke finnes økonomi til å bygge gassturbiner over 70-tallets folkefjøs, med 14,72 kyr. Disse medlemmer vil derimot peke på at det vil være god økonomi i å bygge dette sammen med samdriftsfjøs der flere bønder går sammen om driften. En turbin knyttet til et samdriftsfjøs vil kunne gi nok energi til mange husstander og samtidig sikre en bedre økonomi for bøndene. Disse medlemmer vil også på denne bakgrunn myke opp regelverket rundt samdrift og oppheve dagens begrensninger både hva gjelder geografiske avstander mellom deltakerne og antall deltakere. Disse medlemmer beklager at Regjeringen ikke viser vilje til en slik politikk, men snarere går motsatt vei. Signalene og politikken fra Regjeringen og regjeringspartienes representanter er at det skal stramt reguleres hvor mange som kan delta, hvor mye melk som kan produseres, hvor langt unna hverandre deltakerne kan bo og hvor mye hver enkelt bonde må delta i den daglige driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utviklingen i landbruket har stor betydning for miljøet, og at landbruket må ha et økt fokus på å redusere sine utslipp spesielt til vassdrag. Her kan den enkelte gårdbruker bidra med gode og enkle miljøtiltak ved at han bidrar til å redusere utslipp fra sin virksomhet ved å ta slike hensyn når driften av gården legges opp. Disse medlemmer kan ikke se at den fremforhandlede avtalen vil bidra til reduserte utslipp fra landbruket. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et økt fokus på skogbrukets rolle i miljø- og klimapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser for øvrig til sine merknader under kapittel 1.2.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at ni pst. av norske klimautslepp kjem frå landbruket, mellom anna i form av metangass frå husdyrgjødsel. Samstundes er metangass frå slik gjødsel ei energikjelde som kan utvinnast til energi, med betre gjødsel som biprodukt. Denne medlemen meiner at det bør opprettast eit fond, etter mønster av skogfondet, der bøndene set av ei viss mengde pengar, får skattereduksjon, og kan ta ut pengar til investering i biogassanlegg. ENOVA har så langt kun gjeve støtte til anlegg som er for store til at det vil vera interessant for eit vanleg bruk. Denne medlemen meiner difor at Regjeringa må aktivt inn og førebu ei slik støtteordning for diskusjon i seinare jordbruksoppgjer.