Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Høyre, Rolf Jarle Brøske og Torbjørn Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til St.prp. nr. 74 (2006-2007), som er fremforhandlet av partene, staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), og til de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1991-1992).

Flertallet slutter seg til målet som der er satt om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, noe som nå også er stadfestet i ny reindriftslov, Ot. prp. nr. 30 (2006-2007), jf. Innst. O. nr. 57 (2006-2007). Flertallet peker på at det vil være en stor utfordring framover å finne løsninger der disse hensynene balanseres, og at det vil bli meget viktig å følge nøye med når ny lov nå skal gjennomføres i praksis, for å sikre at lovens målsettinger blir innfridd.

Flertallet har merket seg at den fremforhandlede reindriftsavtalen har en ramme på 97,0 mill. kroner eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet, en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til rammen for reindriftsavtalen 2006/2007.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene, og viser til at Regjeringen også vil stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, samt stimulere til bruk av biprodukter fra reinslakting.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at reindriften må videreutvikles som næring og at det må tilrettelegges for de reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring. Flertallet finner det hensiktsmessig at man opprettholder de produksjonsavhengige tilskuddene til næringa, som har som siktemål å bidra til økologisk bærekraft, ved at man stimulerer til økt slakteuttak. En fokusering på produksjon er også med på å underbygge et større næringsrettet fokus i reindriften, og vil etter flertallets mening bidra til å stimulere de utøvere som har reindrift som hovednæring.

Flertallet viser til at den økonomiske utviklingen i næringen gir grunn til bekymring. Totalregnskapet viser en negativ endring i resultatmålene fra 2004 til 2005, og de produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 141,7 mill. kroner i 2004 til 127,7 mill. kroner i 2005, bl.a. som følge av en reduksjon i kjøttinntekter og en negativ endring i reinhjordverdien. Flertallet viser til at når det gjelder utviklingen fra 2005 til 2006 indikerer St.prp. nr. 74 (2006-2007) en økning på postene kjøttinntekter og erstatninger, samt en reduksjon i statstilskuddene. Samtidig merker flertallet seg at det er klare nivåforskjeller mellom reinbeiteområdene sør for Nordland og de nordlige reinbeiteområdene med unntak av Polmak/Varanger. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 367 kroner i Troms til 807 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Flertallet er enig i at den fremforhandlede avtalen skal legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer, og at det har vært viktig å styrke den finansielle situasjonen for Reindriftens Utviklingsfond (RUF).

Flertallet har merket seg at markedssituasjonen for reinkjøtt har bedret seg de siste årene, men at det er helt grunnleggende å sikre økt verdiskaping i bransjen for å sikre en levedyktig reindriftsnæring, og at det er sentralt å videreutvikle samarbeidet mellom sentrale aktører innenfor produksjon, slakting og omsetning av reinkjøtt.

Flertallet er enig i at arbeidet med å fastsette rammebetingelser for reindriften må videreføres og prioriteres. Dette gjelder fastsetting av grenser mellom reinbeiteområdene, distrikts- og siidaområdene, beitetider for de ulike årstidsbeitene, samt høyeste reintall basert på det samlede areal og kvalitet på de ulike årstidsbeitene.

Flertallet viser til at det er en stor utfordring å sikre reindriften store nok og sammenhengende arealer, samtidig som dette må balanseres mot annen legitim utnyttelse av utmark.

Flertallet viser til at det i sluttprotokollen til avtalen er satt av 3,0 mill. kroner til finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt, og slutter seg til dette. Videre er flertallet enig i at midlene til radioaktivitetstiltak fra og med 2008 bevilges over kap. 1147 Reindriftsforvaltningen.

Flertallet har merket seg Sametingets rolle i forbindelse av framforhandling av avtalen, slik det er redegjort for i proposisjonen, og at det var møte mellom Sametinget og Regjeringen før forhandlingene startet. Flertallet viser også til at Sametinget i plenum behandlet sitt innspill til reindriftsavtalen i forkant av at NRL la fram sitt krav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, er svært kritiske til den reindriftspolitikken som har vært ført gjennom mange år og som fortsatt ønskes ført av den sittende regjering. Disse medlemmer mener det er behov for en politikkomlegging overfor reindriftsnæringen. Disse medlemmer vil hevde at utviklingen har vist at Fremskrittspartiet har fått rett i sin dystre spådom om hvordan næringen vil utvikle seg dersom politikken ikke blir endret. Til tross for betydelig kapitalinnsprøytning og mange tiltak, viser totalregnskapet for reindriften en negativ endring i resultatmålene, vederlag for arbeid og egenkapital reduseres pr. årsverk fra 130,3 mill. kroner i 2004 til 121,7 mill. kroner i 2005. Tilsvarende nedgang har man også hatt i de foregående år.

Disse medlemmer viser til at spesielt i Vest-Finnmark har reindriftspolitikken ført til en økologisk katastrofe med store nedbeitede områder og underernærte dyr. I tillegg er det omsetningsproblemer hvor staten må sette inn ekstra tiltak som skal fremme økt salg av reinkjøtt. Disse medlemmer mener at reintallet, spesielt i Vest-Finnmark, er altfor høyt og at det må iverksettes kraftige tiltak for å få redusert dette betydelig. Det er også uklart hvor mange rein som finnes. Disse medlemmer viser til at det i en rekke år har vært forsøkt å få ned reintallet i en dialog med reindriftsnæringen og med offentlige økonomiske tiltak uten at dette har gitt ønsket resultat.

Disse medlemmer er grunnleggende uenige i den politikken som føres overfor reindriftsnæringen, med en næringsavtale som er med på å øke problemene i næringen fremfor å løse dem. Statlige tilskudd er også produksjonsdrivende, noe som fører til problemer for næringen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av systemet med næringsavtaler, og har programfestet en avvikling av disse. Disse medlemmer mener rammevilkårene i reindriftsnæringen ikke skal skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer. Disse medlemmer vil avvikle reindriftsavtalen og legge reindriftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor reindriften til statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i den nylig behandlede reindriftsloven. Dersom intensjonene i den nye reindriftsloven skal fungere, er det helt avgjørende at politiske myndigheter har mot og vilje til å ta i bruk de sanksjonsordninger som loven åpner for. For å unngå at den tragiske situasjonen i deler av næringen fortsetter, er det viktig at det handles raskt. Disse medlemmer mener at det også må gjøres grep gjennom reindriftsavtalen og at de offentlige overføringene kun er med på å forsterke problemene, heller enn å løse dem.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Forslag til ny reindriftsavtale bifalles ikke."

"Stortinget ber Regjeringen i en overgangsperiode fremme forslag til subsidier og andre økonomiske tiltak overfor reindriftsnæringen i forbindelse med statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Ot.prp. nr. 25 (2006-2007), Innst. O. nr. 72 (2006-2007), hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om å be Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om reindrift.

Disse medlemmer mener at det er prinsipielt uheldig at reindriftsnæringen sammen med regjeringen skal fremforhandle sine rammevilkår utenom budsjettbehandling. Disse medlemmer vil derfor oppheve reindriftsavtalen som virkemiddel i reindriftspolitikken. Kompleksiteten i de ordninger som gjelder i reindriftsnæringen er høy, og justeringer av disse vil ha konsekvenser for mange reineiere. Det er viktig at aktørene er med i prosessen ved utforming av rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor at reindriftsnæringen bør ha en egen, fast ordning med konsultasjoner med regjeringen i forkant av fremleggelse av budsjettforslaget. Sametinget bør delta i disse konsultasjonene. Disse medlemmer viser til at en prinsipiell motstand mot reindriftsavtalen, ikke innebærer motstand mot virkemidlene eller omfanget av overføringer som ligger i avtalen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Forslaget til ny reindriftsavtale bifalles ikke. Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til overføringer til reindriftsnæringen i statsbudsjettet etter forutgående konsultasjoner mellom reindriftsnæringen og regjeringen."