Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er av den oppfatning at film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, nettopp fordi den har i seg mange andre kunstuttrykk som musikk, levende bilde, og ikke minst litteratur, og formidler det ut til både det norske og det utenlandske publikum.

Film handler også om identitet, tilhørighet og fellesskap. Film når mennesker i alle aldre, er uavhengig av kjønn og gir oss gode opplevelser til underholdning og ettertanke. Film kan som kunstform berike oss på mange ulike måter.

Komiteen er svært glad for at Regjeringen ønsker å videreføre den norske filmsuksessen og at man viderefører den offensive filmpolitikken som har vært drevet de siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært fornøyd med at St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren tar helhetlige grep som omfatter og identifiserer hele verdikjeden på filmfeltet, og hvor de ulike sentrale og regionale ordningene/institusjonene er tenkt inn i en samordnet, komplementær modell. Dette representerer etter flertallets mening både en organisatorisk nytenkning og en styrking av filmmiljøene over hele landet, i tråd med Regjeringens uttalte mål for feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener et viktig hensyn i filmpolitikken fremover må være å sikre fortsatt kvalitetsheving innenfor norsk filmproduksjon, noe som krever reelt mangfold og en gjennomgående mer åpen tilnærming enn det som avspeiles i den fremlagte meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiets mål er en gradvis avvikling av støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer, samtidig som det kan produseres og vises norsk film for folk flest. For å oppnå dette langsiktige målet mener disse medlemmer man må søke å kommersialisere bransjen og få flere private investorer. Disse medlemmer håper det i fremtiden skal være mulig å tjene penger på film. Disse medlemmer mener derfor at filmproduksjon først og fremst må sees på og behandles som en kulturnæring.

Komiteen har merket seg at norsk mediepolitikk blir stadig mer integrert i det regionale og globale samarbeidet som skjer gjennom EØS-avtalen, Europarådet, FNs opphavsrettsorganisasjon WIPO og UNESCO. Rammebetingelsene for norsk mediepolitikk er også knyttet til WTO-avtalen, blant annet gjennom forhandlinger om generalavtalen om handel om tjenester.

Komiteen mener i likhet med Regjeringen at det er avgjørende at handlefriheten i kulturpolitikken, og dermed muligheten for å bygge opp under vårt eget språk og kulturuttrykk ikke begrenses av internasjonale handelsavtaler. Det er likevel verd å merke seg at alle planer om å innføre nye offentlige støttetiltak skal forhåndsmeldes til ESA for godkjenning. Det samme gjelder endringer i eksisterende ordninger. ESA har godkjent de norske tilskuddsordningene frem til august 2008. Nye støttetiltak og endringer kan ikke settes i verk før de er godkjent. ESA har lagt til grunn at norske filmer er såkalt vanskelige filmer. Det betyr at forhåndsstøtten kan være inntil 75 pst. av produksjonskostnadene til en langfilm.

Komiteen vil understreke at det internasjonale samarbeidet er svært viktig og at dette bidrar til å skape et nettverk som medfører at utenlandske produksjoner kommer til Norge og at norsk film selges utenfor Nordens grenser.

Komiteen har merket seg at det har vært en vekst i filmbransjen i de senere år. Denne veksten viser seg i antall produserte filmer, økt markedsandel på kino, antall besøkende på kino, og kanskje aller viktigst ved at kvaliteten på norsk film har hatt et betydelig løft de siste 10 årene. Komiteen er fornøyd med at veksten er i tråd med målene for omleggingen av filmpolitikken, og de forslag som ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Komiteen har merket seg at sektoren "produksjon" - som omfatter alle uavhengige foretak som arbeider med film-, video,- reklame- og TV-produksjon - har hatt en økning på 20 pst. de fire siste årene, en vekst som vesentlig har skjedd innen små selskaper. Komiteen er enig i at dette representerer en etableringsvilje i bransjen, og at det er positivt at produksjonsselskapene nå produserer for flere visningsvinduer, dvs. kino, TV, reklame, Internett etc. Det er etter komiteens mening viktig at produksjonssektoren har en blanding av store, robuste og dermed mindre sårbare selskaper, og små selskaper som kan være pådrivere for kreativitet og innovasjon. Det er også viktig å ha god geografisk spredning på selskapene som støtte for den regionale filmsatsingen.

Komiteen viser til at innenfor distribusjon er det få nyetableringer, og det er vanskelig for nykommere å komme inn på markedet. 80 pst. av distribusjonen er fordelt på 5-6 selskaper. Komiteen har merket seg at det er en økende interesse fra de store norske mediehusene til å investere i distribusjon.

Komiteen understreker at en god utvikling innen norsk film forutsetter et geografisk spredt nettverk av kinoer. Dette er etter komiteens mening viktige kulturelle og sosiale møtesteder for befolkningen, ikke minst for barn og unge. Komiteen har merket seg at meldingen konkluderer med at norske kinoer ikke kan leve av billettinntektene alene. Ifølge FILM&KINO bør inntektene fra kioskdrift og reklame utgjøre om lag 25-30 pst. av de totale inntektene for at kinoene skal ha en sunn økonomi.

Videre vil komiteen peke på at det er viktig at så mange kinoer som mulig fortsatt er i drift, da dette er en viktig møteplass for lokalbefolkningen og et tilbud som svært mange, spesielt barn og unge, har stor glede av.

Komiteen er av den oppfatningen at det bl.a. for å holde på markedsandeler er viktig at det i Norge er kanaler med norskprodusert innhold. Komiteen vil understreke norsk films betydning for at barn og unge skal kunne få filmopplevelser hvor de kjenner seg igjen, og - ikke minst - der norsk er fortellerspråket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kringkastingsloven beskytter barn mot reklame i norske tv- og radiostasjoner som har sine sendinger fra Norge. Disse medlemmer mener det bør være reklamefrie soner spesielt for de yngste barna. Disse medlemmer vil understreke at kino er et sterkere medium enn fjernsyn. Det faktum at barn og unge daglig utsettes for et stadig økende kommersielt press, tilsier at det bør være noen reklamefrie soner.

Disse medlemmer mener at et reklameforbud på barneforestillinger vil redusere det kommersielle presset på barn og familier. Disse medlemmer fremmet derfor forslag om å innføre et forbud mot visning av reklame i forbindelse med filmer for barn under 7 år og nedover i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, henviser til disse partienes behandling av Ot.prp. nr. 72 (2005-2006).

Komiteen er enig i de målsettinger som Regjeringen skisserer på filmfeltet, både som overordnet visjon og i form av mer konkrete resultatmål for filmpolitikken fram mot 2014. I filmmeldingen er dette skissert i fire hovedpunkter:

  • – Styrket produksjon

    • – gjennomsnittlig minst 25 langfilmer i året, derav 5 dokumentarer og 5 barne- og ungdomsfilmer

    • – et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling, profesjonalitet og kontinuitet i alle deler av produksjonen

    • – en økonomisk solid bransje gjennom effektive og målrettede tilskuddsordninger, økte private investeringer og økte markedsinntekter

  • – Solid publikumsoppslutning

    • – minst 3 mill. besøkende på norske filmer, tilsvarende 25 pst. av markedet

    • – 15 pst. norsk andel av dvd-markedet og klikkefilmmarkedet

    • – eksport av norsk film og TV-drama doblet innen 2010

  • – Kvalitet og mangfold

    • – et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnad og målgrupper basert på sterke filmmiljøer i alle deler av landet

    • – 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjoner innen 2010

    • – norske kort-og langfilmer, dokumentarer og TV-drama skal konkurrere om viktige internasjonale priser

  • – Filmkultur for alle

    • – sikre den norske filmarven og gjøre den tilgjengelig på alle plattformer

    • – et bredt filmtilbud i fjernsyn, biblioteker og digitale kinoer i hele landet

    • – en sterk posisjon blant barn og unge som filmpublikum og filmskapere, både i skole og fritid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser St.meld. nr. 22 (2006-2007) som en viktig oppfølger av den omlegging av filmpolitikken som kom i 2001. Hovedprinsippene om en oppgavefordeling mellom staten og bransjen føres videre og klargjøres ytterligere i den framlagte meldingen. Meldingens ulike forslag for å oppnå dette er etter flertallets mening gode og relevante. På den måten ivaretas den overordnede kulturpolitikken av regjering og storting, mens det kunstneriske innholdet i filmproduksjonen defineres ut fra et filmfaglig skjønn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ved omleggingen av filmpolitikken i 2001 var hovedprinsippet at staten ikke skulle ta på seg oppgaver som bransjen selv kan løse. Dette er et viktig prinsipp som fortsatt bør gjelde for det statlige engasjementet i filmpolitikken. Disse medlemmer støtter Regjeringens vurderinger om at staten har en forpliktelse til å styre begrensede midler mot de best kvalifiserte prosjektene, men at det også er viktig å opprettholde ordninger hvor staten ikke tildeler midler på bakgrunn av kunstnerisk skjønn. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at staten ikke på noen måte må gå aktivt inn i den enkelte produksjon, da dette fort kan bli politisk styring av innhold, noe som ingen er tjent med.

Komiteen viser til at samordning med tanke på effektivisering også ved denne korsvei har vært utgangspunktet for gjennomgangen av filmpolitikken. Komiteen mener det er riktig kontinuerlig å ha oppmerksomhet i forhold til fornuftig bruk av offentlige midler og hele tiden etterspørre hvordan virkemiddelapparatet best kan være tilgjengelig, fleksibelt og effektivt overfor brukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at både filmmeldingen og høringsuttalelsene understreker viktigheten av at sammenslåingen ikke må bidra til å samle makt på få hender. Flertallet er enig i dette. Liknende problemstillinger ble også omhandlet i rapporten "Rekruttering til filmproduksjon" som på initiativ fra blant andre Norsk Filmfond ble utarbeidet av AC Nielsen i august 2006. Rapporten konkluderte med at filmbransjen ikke er åpen og inkluderende nok for nye talenter, og at maktforholdene innen bransjen kan synes uklare. Både filmmeldingen og flere høringsinstanser foreslår i den forbindelse ulike tiltak for det nye filminstituttet som vil kunne bøte på dette og som flertallet sier seg enig i:

  • – klare grenseflater mellom de ulike enhetene i instituttet, slik at de kan operere ut fra definerte virkeområder

  • – sterkere politisk styring med fordelingen av midler til de ulike enhetene

  • – et bredt sammensatt styre som bør ha regional representasjon

  • – bransjeråd med bred representasjon

  • – sterke filmregioner.

Det er flertallets mening at man på denne måten balanserer godt mellom behovet for å drive en god filmpolitikk på et overordnet plan, hvor regjering og storting må ha et klart ansvar, og nødvendigheten av strukturer som både ivaretar en rasjonell, samordnet drift og filmfeltets autonomi på det kunstneriske plan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil imidlertid peke på at kvaliteten i norsk film, kunstnerisk som markedsmessig, vil være avhengig av en dynamisk bransje med evne til indre vekst og fornyelse på alle plan. Dette ford­rer i sin tur et reelt mangfold, ikke bare blant bransjens egne aktører, men også innenfor virkemiddelapparatet og dets beslutningstagere. Mindre reelt mangfold som følge av maktkonsentrasjon og effektivisering er et særlig viktig perspektiv når brukerne arbeider i et lite miljø og innenfor et lite marked. Disse medlemmer mener den fremlagte meldingen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette.

Komiteen slutter seg til at det i Norge bør være en helhetlig filmpolitikk og en samordning av virkemiddelapparatet. Frem til nå har oppgavene innen filmområdet vært fordelt innen fire virksomheter: Norsk filminstitutt har hatt ansvaret for bevaring og formidling. Norsk filmutvikling har hatt ansvaret for opplæring og utvikling av talent og kompetanse. Norsk filmfond har alle tilskuddsordningene til filmproduksjon, billettstøtte og produsentstøtte. Staten eier i tillegg 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS som eier og driver infrastruktur for filmproduksjon.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at det opprettes en ny virksomhet som har et helhetlig ansvar og som tar opp i seg oppgavene til Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling. Komiteen er enig i at dette vil gi en helhetlig filmpolitikk, der alle oppgavene på filmområdet sees i sammenheng. Dette vil kunne være ressursbesparende i tillegg til at man med dette kan rendyrke oppgavene slik at man ikke får en overlapping.

Komiteen har merket seg at det fra noen hold er en viss skepsis for en slik stor institusjon, hvor maktkonsentrasjon og byråkrati fort kan bli et problem. Komiteen tror likevel at så lenge man sikrer demokratiske beslutningsprosesser der brukermedvirkning og brukerråd får komme til orde, vil man kunne ha en bedre utnyttelse av både ressurser og kompetanse ved en sammenslåing av de eksisterende virksomhetene.

Komiteen vil også påpeke at det er svært viktig at bransjen og det nye instituttet holder kontakten med hverandre gjennom kontaktutvalg, slik at alle kan være med på de ulike prosessene som filmpolitikken nå skal igjennom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg ikke til at det skal være en sterkere politisk styring av tilskuddsmidlene til norsk film. Disse medlemmer slutter seg heller ikke til at den årlige fordelingen av midler mellom de ulike tilskuddsordningene som den nye virksomheten disponerer, skal fastsettes av Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer er av den oppfatning av at dette vil svekke det frie kulturliv. Dette kan bli en tvangstrøye for utviklingen av norsk film ved at man gjennom politisk styring også kan styre både hva som skal prioriteres og hvem som skal få tildelt tilskudd. I ytterste konsekvens kan det også resultere i at det er politisk kontroll av hva som produseres av norsk film. Dette vil være en svært uheldig konsekvens for norsk film.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter samordningen av Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling i en ny felles enhet. Disse medlemmer vil imidlertid vektlegge den maktkonsentrasjon dette innebærer, og vil søke å kompensere dette gjennom andre grep eksempelvis ved styrking av de regionale miljøene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen legger opp til fortsatt statlig engasjement i Norsk Filmstudio AS og Filmparken AS. Disse medlemmer har merket seg at dette er ut fra en vurdering av at deler av virksomheten ikke kan drives kommersielt. Disse medlemmer har også merket seg at selskapene totalt sett har forutsetninger for kommersiell drift og at departementet ikke forventer at det skal gis statlige tilskudd til selskapet. Disse medlemmer vil påpeke det problematiske ved å blande kommersielle og ikke- kommersielle oppgaver. Dette gjelder virksomheten selv som under kommersielle krav pålegges å drive ulønnsom virksomhet. Videre reiser også denne sammenblandingen problemer av konkurransemessig art i forhold til andre private selskaper som arbeider innenfor samme tjenesteområder. Eksempelvis kan dette dreie seg om underprising av tjenester som har kommersielt potensial ut fra motivasjoner koblet til den ikke-kommersielle virksomheten. Disse medlemmer mener derfor det statlige ansvaret for de delene som ikke kan drives kommersielt, bør tydeliggjøres og skilles fra den øvrige virksomheten. Disse medlemmer mener meldingen her ikke har kommet frem til tilfredsstillende modeller.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å legge arkivering og restaureringsansvaret for film til Nasjonalbiblioteket, mens formidling og forskningsoppgavene i det nye instituttet styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i forslaget om å overføre innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den norske filmarven fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket. Regjeringens forslag er begrunnet ut fra behovet for en klargjøring av ansvarsdelingen mellom de to virksomhetene og at Nasjonalbibliotekets kompetanse innen digitalisering, restaurering og bevaring tilsier at institusjonen får det totale ansvaret for all innsamling og bevaring av allment tilgjengelige dokumenter, også film og video­gram. Flertallet slutter seg til denne vurderingen og legger til grunn at endringen vil bidra til ett sterkt kompetansemiljø på dette området i Norge. Flertallet er fornøyd med at beslutningen om rekkefølge for utvalgte filmer som skal restaureres, vil bli tatt i nært samarbeid med det nye filminstituttet. I Verneplanen for levende bilder i Norge fra 2001 redegjøres det for tekniske og lagringsmessige utfordringer knyttet til langtidsbevaring av filmarven. Flertallet legger til grunn at de kriterier og prioriteringer som skisseres i denne planen, vil være et nyttig utgangspunkt for det vernearbeidet Nasjonalbiblioteket nå får et ansvar for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at under høringen som ble avholdt på Stortinget i forbindelse med meldingen, ble det uttrykt skepsis i forhold til om Nasjonalbiblioteket har den kompetansen og den teknologien som kreves for å bevare og arkivere film.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om nasjonal plan for forvaltning av filmmateriell."

Disse medlemmer mener det i et langsiktig perspektiv er riktig å ha et lagringssted for film i Norge. Disse medlemmer mener det er naturlig at dette ligger til Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer mener også det er riktig å skille funksjonene og ansvaret for lagring på den ene siden, og bruk og formidling på den andre.

Disse medlemmer er kritiske til å flytte ansvaret for arkiv, bevaring og restaurering mv. av den norske filmarven fra Norsk filminstitutt (NFI) til Nasjonalbiblioteket (NB). Disse medlemmer kan ikke se at konsekvensene av en eventuell flytting av disse funksjonene er godt nok utredet i meldingen, og frykter at forholdet og ansvarsfordelingen mellom NB og NFI kan bli mer uklar som en følge av dette, samt at formidlingsfunksjonen ved det nye filminstituttet svekkes. Disse medlemmer vil understreke at formidling som er en av oppgavene til det nye filminstituttet, i stor grad forutsetter et filmarkiv ved instituttet samt filmarkivfaglig kompetanse.

Disse medlemmer vil understreke at NFI pr. i dag har bygget seg opp filmarkivfaglig og restaureringsfaglig kompetanse og har et utstrakt kontaktnett i forhold til analog og digital restaurering. Det er ikke uten videre gitt at NB kan overta en slik funksjon over natten. Disse medlemmer mener det er viktig at bestillerfunksjon knyttet til restaurering og digitalisering ligger ved det nye filminstituttet.

Videre viser disse medlemmer til komiteens åpne høring 14. mai 2007, hvor det også ble uttrykt bekymring for at mottaksfunksjonen for pliktavlevering av levende bilder foreslås flyttet fra NFI til NB, blant annet med hensyn til potensielt tap av synergieffekt mellom NFI og Filmfondet, og NFI og bransjen. Videre ble det anført at NFI i dag er mottaker av donasjoner og deponeringer av samlinger som ikke er plikt­avlevert, og at meldingen ikke tar opp dette forholdet. Det er et poeng at man mangler en nasjonal plan for forvaltning av slike samlinger. Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake med en klargjøring av omtalte forhold ved et senere tidspunkt.

Komiteen slutter seg til at det skal være en opprydding i ansvarsfordelingen mellom statlige virksomheter og FILM&KINO.

Digitalisering av norske kinoer vil være en svært viktig oppgave i årene som kommer, og komiteen er tilfreds med at filmmeldingen tar til orde for at dette skal skje gjennom bruk av midlene fra avgiften til Norsk kino- og filmfond. Det har vært stor økning i inntektene til fondet, og komiteen merker seg at departementet vil gå inn i dialog med FILM&KINO etter at digitaliseringen er gjennomført for å vurdere om deler av fondet kan brukes til andre formål innen filmfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til at norsk kulturpolitikk er å gi befolkningen et bredt kulturtilbud der de bor, og at digitaliseringen ikke må svekke kinotilbudet rundt om i landet. Disse medlemmer har merket seg at filmdistributørene vil oppnå innsparinger ved at kinoene digitaliseres, mens kinoene får utgiftene. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at distributørene bør kunne gå inn med midler slik at flest mulig av de 50 største kinoene (som står for omtrent 90 pst. av distributørenes omsetning) blir digitalisert.

Komiteen vil understreke hvor viktig det er at barn og unge skal være en prioritert og integrert del av den samlede filmpolitikk. Det er viktig at tiltak rettet mot barn og unge blir samlet og koordinert.

Komiteen er av den oppfatning at det er fra barn og unge man rekrutterer nye talenter, og at alle kulturaktiviteter som angår barn og unge blir gjennomgått og samlet i en handlingsplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at filmmeldingen så klart definerer barn og unge som målgruppe for en ny filmpolitikk. FILM&KINO er tiltenkt et overordnet ansvar for dette, blant annet på grunn av sitt store nettverk av visningsarenaer over hele landet. Flertallet legger til grunn at FILM&KINO vil samarbeide med aktuelle innholdsprodusenter knyttet til visninger for barn og unge, og at institusjoner som arbeider med kompetanseheving blir trukket med i arbeidet.

Komiteen viser til at i filmmeldingen er f.eks de regionale filmsentrene tillagt en viktig rolle med tiltak for barn og unge, og komiteen vil også peke på at det finnes filmverksteder og veksthus som retter sitt arbeid spesielt mot barn og unge, som f.eks. Mediefabrikken i Akershus og ungdomshuset Tvibit i Tromsø. Det nye filminstituttet vil også etter komiteens mening kunne ha en sentral oppgave i forhold til arbeidet mot barn og unge.

Komiteen mener at filmens plass i Den kulturelle skolesekken bør styrkes. Det er viktig at en slik styrking ivaretar hensynet til bredde i forhold til formidlingsformer, sjangrer og kunstneriske uttrykk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at nasjonale oppgaver rettet mot barn og unge innenfor dagens filmpolitikk i overveiende grad forvaltes av to institusjoner, og at departementet i meldingen tar til orde for at FILM&KINO får hovedansvaret for tiltak rettet mot barn og unge. Disse medlemmer mener at FILM&KINO bør ha en viktig rolle i denne forbindelse, men vil samtidig påpeke at det nye filminstituttet som har et svært tett forhold til produksjonsmiljøene, kanskje i større grad bør ha hovedansvaret for tiltak rettet mot barn og unge. Disse medlemmer mener dette er viktige momenter å ta med seg når den nye handlingsplanen for satsingen på barn og unge skal utarbeides. Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning å se på filmtiltakene rettet mot barn og unge i en sammenheng.

Komiteen vil understreke hvor viktig det er at bygdekinoene opprettholdes. Dette er en viktig sosial og kulturell arena utover landet som vi bør sørge for blir videreført. Komiteen har merket seg at bygdekinoene blir driftet gjennom tilskudd fra FILM&KINO.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig at departementet ønsker å opprette et uavhengig festivalstøtteutvalg som skal finansieres via FILM&KINO. Det er også positivt at departementet vil innlede drøftinger med FILM&KINO om rammene for og sammensetningen av utvalget. Flertallet legger til grunn at festivalenes store betydning som visningsarenaer blir ivaretatt gjennom de rammene som gis. Det må også avklares hvordan festivalene i Haugesund og Grimstad skal passes inn i den foreslåtte modellen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et uavhengig festival støtteutvalg som tildeler tilskudd til filmfestivaler. Disse medlemmer kan ikke se at dette er hensiktsmessig fordi et slikt festivalstøtteutvalg neppe blir uavhengig, all den tid det er tilskudd fra staten som skal fordeles. Disse medlemmer mener det heller bør utarbeides objektive kriterier å fordele tilskudd etter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at oppgavene til Norsk filmkommisjon blir foreslått lagt under det nye filminstituttet. Norsk filmkommisjon har som oppgave å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge, og gjennom dette styrke norsk filmproduksjon, bidra til aktivitet og næringsutvikling på andre samfunnsområder og - gjennom å benytte norsk location - også promotere norsk natur og kultur i reiselivssammenheng.

Flertallet legger til grunn at både Norsk filmkommisjon og det nye filminstituttet har utstrakt kontakt med utenlandske filmmiljøer. Samordning av disse oppgavene vil etter flertallets mening kunne føre til positive synergieffekter i form av forenkling og effektivisering av arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrehar merket seg at Regjeringen ønsker at det nye instituttet skal overta de oppgavene som den ­norske filmkommisjonen har. Filmkommisjonen er en stiftelse som skal stimulere til næringsutvikling og legge til rette for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge. Kommisjonen ble opprettet i 2002 og har sitt sete i Bergen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kommisjonen har en uavhengig stilling og fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at Norsk filmkommisjon fortsatt blir en selvstendig enhet med sitt hovedsete i Bergen."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøydmedat tilskuddsordningene for utvikling, produksjon og lansering i inn- og utland samordnes i det nye filminstituttet, og at man med omorganiseringen sørger for klare grenseflater mellom enhetene som foretar vurderingene. Flertallet er enig i filmmeldingens forslag om at det bør skilles forvaltningsmessig mellom tilskuddsordninger til kompetanseheving/utvikling, kunstnerisk baserte tilskudd og tilskudd til markedsføring/lansering. Meldingen tar til orde for en pakkefinansiering av produksjon som vil gi produsentene større repertoaransvar, noe som etter flertallets mening er positivt. Flertallet legger til grunn at ordningen også vil komme produksjonsmiljøene i regionene til gode. Dette er etter flertallets mening viktig både i forhold til å kunne få fram et større repertoar av historier fortalt på film, få god balanse mellom nye talenter og etablerte filmskapere, og for å få inn ny kapital/risikokapital i norsk filmproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietstøtter Regjeringens målsetting om at tilskuddsordningene skal bidra til å nå målene på filmområdet. Men man bør kunne stille seg spørsmålet om hvorfor man ikke i Norge i likhet med Danmark og Sverige inngår 4-årskontrakter med bransjen, for å sikre forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer synes det kan virke noe vanskelig å forstå hvilken vei "Veiviseren" går når det gjelder markedsvurdering og/eller konsulentvurdering. Disse medlemmer finner grunn til å spørre hvorfor man ikke finner et objektivt vurderingskriterium ved tildeling av offentlige tilskudd som er greit å forholde seg til for alle.

Disse medlemmer har merket seg at dagens tilskuddsordninger gjør det mulig å produsere filmer i ulike sjangere. Disse medlemmer er glad for at det er ulike sjangere, men mener likevel at man ikke bare må ha fokus på nye talenter, men også sørge for at de etablerte i bransjen ikke blir tatt som en selvfølge og "glemt" i fordelingen av ulike tilskudd. Disse medlemmer vil hevde at det ikke er nok fokus på ekstern finansiering av filmproduksjon. Det kan synes som om Regjeringen er fornøyd med den tilskuddsordningen som staten i dag bidrar med, uten å tenke nytt og se andre måter å finansiere på.

Disse medlemmer synes dette er en noe defensiv holdning, at noen norske filmer nærmest utelukkende blir finansiert gjennom ulike tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener at filmproduksjon i utgangspunktet har sterke muligheter til å være mer selvfinansierende enn det den er i dag, og ønsker at offentlige ordninger skal bidra til å øke andelen privat finansiering.

Disse medlemmer avventer handlingsplanen for kultur og næring, og forventer at man der har et større fokus på, og muligheter til, å stimulere til ekstern finansiering.

Disse medlemmer har merket seg at tilskuddsordningen vil bli videreført med enkelte endringer, uten at det går klart frem hvilke endringer det dreier seg om.

Disse medlemmer har merket seg at man lanserer en ny tilskuddsform som kalles "pakkefinansiering av produksjon", hvor det dreier seg om å gi et tilskudd som sikrer et langsiktig samarbeid mellom produsent og filmselskap. En pakke betyr at staten gir et tilskudd på 25-30 mill. kroner for 3 filmer. Disse medlemmer støtter dette prøveprosjektet for å sikre en forutsigbarhet i bransjen, samt øke publikums fokus.

Disse medlemmer vil bemerke at det finnes mange ulike tilskuddsformer og at det kan være vanskelig å gjøre seg kjent med de ulike formene for tilskudd. Komiteen er av den oppfatning at de tilskuddene som gis fra det offentlige, i større grad bør være samordnet og i større grad spisset inn mot konkrete tiltak som vil stimulere bransjen til nytenkning. Derfor mener disse medlemmer at ordningene for manus-, talent- og lanseringsstøtte bør evalueres.

Komiteen er positiv til at billettstøtten beholdes, og merker seg at innretningen på støtten vil bli gjennomgått ved et senere tidspunkt. Komiteen understreker i den forbindelse betydningen av at departementet gjennomgår definisjonen av begrepene egenkapital/risikokapital med tanke på vurdering av hva slags type kapital som ligger til grunn for det enkelte filmprosjekts finansiering.

Komiteen merker seg at både billettstøtteordningen og de nye insentivordningene for utenlandske filmproduksjoner blir lagt til det nye filminstituttet. Komiteen sier seg enig i dette, men vil understreke at det må utarbeides klart definerte kriterier for å få støtte fra disse to ordningene slik at det enkelt kan slås fast hvem som er støtteberettiget. Det er etter komiteens mening viktig at forvaltningen av disse to ordningene blir ivaretatt med klare avgrensinger mot f.eks. konsulentvurderingene.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen ønsker å sikre alle tilgang til norske filmer. I den forbindelse er prinsippet om universell utforming og samfunnsmessig likestilling viktig. Produksjonstilskudd til teksting av norske filmer er etter komiteens mening et godt redskap for å gi hørselshemmede samme tilgang til og utbytte av norske filmer som det hørende har. Komiteen legger til grunn at departementet vil søke å styrke filmprodusentenes kjennskap til støtteordningen for teksting av norske filmer. Komiteen merker seg også argumentene for teksting knyttet til digitalisering av kinoene med tanke på at dette vil kunne gi forenklede prosedyrer. Komiteen er fornøyd med at filmmeldingen tar til orde for at det i en digital fremtid bør stilles krav om at norske filmer som får produksjonstilskudd, skal inkludere mulighet for visning med tekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at de aller fleste norske filmer som slippes på DVD er tekstet, og mener at det bør være et krav om at også norske filmer på kino både av hensyn til hørselshemmede og andre, er tekstet. Ordningen med tilskudd til teksting av norske filmer på kino bør derfor videreføres.

Komiteen slutter seg til at det må være et mål å øke eksporten av norsk film. Komiteen er enig i at salg og eksport av norsk film bør være produsentenes ansvar, men at staten kan bidra som døråpner og formidle kontakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at filmmeldingen tar til orde for at det nye filminstituttet får et overordnet ansvar for utenlandsprofileringen av norsk film, og at staten fremdeles bør ha et ansvar for både den kulturelt og den kommersielt motiverte eksporten. Flertallet er opptatt av at ulike kanaler må benyttes når norsk film skal promoteres i utlandet. Det er i den forbindelse viktig at samarbeidet med produsentene styrkes og at de viktige internasjonale visningsarenaene identifiseres og tas aktivt i bruk. Flertallet vil i den forbindelse understreke produsentenes eget ansvar for utenlandslansering og viser til at det er et mål å styrke produsentleddet. Flertallet merker seg også forslaget om at tildeling av tilskudd til utenlandslansering bør formaliseres og inngå i forskrift til audiovisuelle produksjoner. Flertallet er tilfreds med at departementet vil vurdere om det skal etableres en tilskuddsordning for utenlandske distributører som vil importere og lansere ­norske filmer, og legger til grunn at departementet vil avklare en eventuell ordning i forhold til EØS-regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter av den oppfatning at skal staten bidra til kulturell profilering av norske filmer i utlandet, må dette gå gjennom de kanaler som allerede eksisterer i form av kultur-attachéenes arbeid i de norske ambassadene. Disse medlemmer er av den oppfatning at de allerede eksisterende programmer gjennom UD og Innovasjon Norge også bør benyttes til lansering av norsk film i utlandet.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at Regjeringen vurderer om det skal etableres ordninger med tilskudd til utenlandske distributører som vil importere og lansere norsk film. Disse medlemmer mener at dette vil være klart konkurransevridende og i konflikt med EØS-avtalen.

Disse medlemmer ser at det er naturlig at det overordnende ansvaret for profilering av norsk film legges til den nye virksomheten.

Komiteen har merket seg at Regjeringen nå tar sikte på en prøveordning med 15 pst. tilskudd til utenlandske filmproduksjoner i Norge, beregnet ut fra produksjonskostnader påløpt i Norge.

Komiteen støtter premissene for å få fradrag ved at man fremmer norsk kultur, historie og/eller natur. Komiteen presiserer at hensikten med incentivordningen må være at man styrker norsk filmbransje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at en incentivordning nå er realisert som forslag i den framlagte filmmeldingen. Flertallet er tilfreds med den foreslåtte innretningen på ordningen som vil være i form av tilskudd til utenlandske filmproduksjoner i Norge som fyller de generelle kravene i ordningen. Det er etter flertallets mening sannsynlig at incentivordningen vil ha positiv effekt på innsalget av norske locations mot et internasjonalt filmproduksjonsmiljø, og derigjennom bidra til å internasjonalisere norsk film.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at man bruker av tilskuddene på denne måten, og så helst at man fulgte anmodingsvedtaket som ble fremmet ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst. S. nr. 230 (2004-2005). Her ble det foreslått en prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandske filmproduksjoner i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at den foreslåtte ordningen med tilskudd til utenlandske produksjoner er tenkt finansiert over Kultur- og kirkedepartementets budsjett og at den begrenses oppad til 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener det også vil være naturlig om midler fra andre departementer, eksempelvis Nærings- og handelsdepartementet, hadde kommet i betraktning for så vidt som vi snakker om et klart næringsrettet virkemiddel. Disse medlemmer mener også 10 mill. kroner er for lite til at man vil få noen målbar effekt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med forslaget i filmmeldingen om å innføre innkjøpsordninger for norsk kort- og langfilm tilsvarende gjeldende ordning for litteratur og musikk. Flertallet understreker at film er et viktig kunstnerisk uttrykk som skal være tilgjengelig for folk flest. Dette kan oppnås ved innføring av låneordninger ved folkebibliotekene. Flertallet ser det som særlig viktig at en slik ordning kan gi folk bedre mulighet til å se smal film og kvalitetsfilm som de kommersielle aktørene i salg- og utlånsbransjen ikke ser å kunne prioritere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å innføre innkjøpsordninger for norsk kort- og langfilm etter modell fra ordningen for litteratur og musikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette vil konkurrere både med salg og utleie av DVD og video, og derfor vil være konkurransevridende.

Komiteen slutter seg til at det trengs en helhetlig strategi på den regionale filmsatsingen. Komiteen har merket seg utviklingen innenfor de regionale filmfondene og filmsentrene, og er glad for at det er stor aktivitet ute i regionene. Det er gledelig at Regjeringen har lagt seg på en linje hvor man tenker seg at staten vil være med å bidra, når de ulike fondene også selv har klart å finne annen finansiering.

Komiteen er fornøyd med at filmmeldingen understreker at filmskaping og filmutvikling i regionene må sees på som en viktig og naturlig del av den nasjonale filmsatsingen. Kunnskapen om det audiovisuelle feltet og evnen til å uttrykke seg gjennom billedmediet er i vår tid blitt tilgjengelig for stadig flere mennesker, uansett bosted. Særlig vil komiteen understreke at barn og unge i dag i stor grad både behersker teknologien og det kunstneriske uttrykket som audiovisuelle medier gir rom for.

Komiteen viser til at regionale filmsentra og regionale filmfond sammen med de sentrale ordningene vil kunne ivareta hele verdikjeden innenfor filmfeltet: kompetansebygging, utdanning, utvikling, produksjon av kortfilm, dokumentar, langfilm og TV-drama. Komiteen understreker at kinoer, festivaler og cinemateker er viktige regionale visningsarenaer. Komiteen vil peke på at det i dag finnes regionale cinemateker i tre byer: Bergen, Trondheim og Tromsø, og legger til grunn at disse blir vurdert likt med tanke på statlig finansiering.

Komiteen noterer seg at meldingen foreslår at drift til regionale tiltak finansieres regionalt, mens staten kan gi støtte til regionale fond, samt støtte til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, kompetansetiltak og tiltak for barn og unge gjennom tilskudd til regionale filmsentra. Komiteen vil i den forbindelse peke på at Nordnorsk filmsenter AS pr. i dag er knutepunktinstitusjon med en definert prosentfordeling mellom statlig og regionalt tilskudd. Komiteen legger til grunn at departementet tar kontakt med de regionale eierne og at en eventuell ny finansieringsmodell av senteret kan fases inn over tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,er enig i den funksjonsfordelingen mellom regionale sentra og regionale fond som skisseres i filmmeldingen. Meldingen tar til orde for at de regionale sentra skal være hovedansvarlig for kort/dokumentarfilm, kompetansebygging og tiltak for barn og unge. Flertallet mener imidlertid at det også må kunne tenkes mulig samarbeid og synergier mellom de regionale sentra og andre aktører, som for eksempel de regionale fondene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til at den samiske filmen styrkes med blant annet opprettelse av et eget samisk filmsenter i Kautokeino som skal ha internasjonal forankring. Dette flertallet legger til grunn at de økonomiske sidene ved dette på egnet måte blir lagt fram for Stortinget ved et senere tidspunkt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,ser positivt på departementets anbefaling om at det innføres en prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. Flertallet er tilfreds med Regjeringens forslag om at staten kan gå inn med midler i de regionale filmfondene under forutsetning av at regionene matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale midler. Flertallet legger til grunn at de regionale fondene vil være forankret i en overordnet regional filmpolitisk strategi. Flertallet er enig i at de statlige midlene til de regionale filmfondene ikke skal kunne benyttes til støtte til langfilmer som får produksjonsmidler fra Norsk filmfond. De statlige midlene kan for øvrig benyttes til langfilm som ikke er støttet av Norsk filmfond, til kortfilm, dokumentarfilm og TV-drama, og/eller samproduksjoner med utlandet.

Flertallet mener at det i den fireårige prøveperioden ikke bør settes betingelser for hva de matchende regionale midlene skal kunne brukes til.

Komiteen har merket seg svaret fra statsråden i brev av 29. mai 2007 (vedlegg), hvor det under avsnittet om regionale filmfond sies følgende:

"2. Regionale filmfond

Den regionale filmsatsingen er en viktig del av den samlede filmpolitikken. Det er viktig at de regionale og nasjonale ordningene utfyller hverandre og støtter opp under hverandre for å nå de overordnede målene på filmområdet. Statlige midler til produksjon av langfilm bør derfor kun komme fra en kilde. Dermed vil man unnga at staten toppfinansierer de filmene som allerede har fått grunnfinansiering fra Norsk Filmfond.

I St.meld.nr 22 (2006-2007) er det foreslått at staten kan støtte de regionale filmfondene under forutsetning av at regionene matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale midler. Departementet legger til grunn at de statlige midlene og de matchende lokale/regionale midlene ikke skal benyttes til støtte til langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. De regionale filmfondene står fritt til å benytte øvrige lokale/regionale midler til investeringer i langfilmer som er støttet fra Norsk filmfond.

Formålet med det statlige tilskuddet er å utløse flere lokale midler - ikke spre midlene til langfilm på flere aktører. Det er derfor satt som forutsetning at de statlige midlene og de matchende regionale midlene ikke skal brukes til finansiering av filmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. Mitt inntrykk er at de regionale fondene langt på vei deler disse prinsipielle synspunktene, men at de mener det trengs særlige ordninger i en oppbyggingsfase."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er av den oppfatning at det fremdeles er uklart hvilke midler som kan brukes til investeringer i langfilmer støttet fra Norsk filmfond. Disse medlemmer er av den oppfatning at selv om de regionale filmfondene går inn i langfilmer støttet av filmfondet, vil ikke dette bidra til at man sprer midlene utover, snarere tvert imot.

Disse medlemmer viser til at Filmmeldingen har et mål om langfilmproduksjon pr. år på 20 filmer. Disse medlemmer tror dette vil være vanskelig å gjennomføre uten nettopp bidrag fra de regionale filmfondene og deres kompetanse.

Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være statlige begrensninger på de regionale filmfondene, men at disse fritt og på grunnlag av egne vurderinger kan gå inn i filmene de måtte se som hensiktsmessige å investere i.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ikke legge begrensninger på investeringer som gjøres av de regionale filmfondene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot at det blir for mange regionale fond. De fond som får offentlig støtte, må være bærekraftige uten å komme i utilbørlig konkurranse med hverandre eller privat kapital. Norge er et land med relativt få innbyggere, og det er viktig at kompetansen på et så viktig felt ikke blir for spredt. Disse medlemmer mener det er viktig å konsentrere seg om de fondene som nå er etablert eller er under etablering og på sikt forsøke å gjøre disse enda sterkere. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike regionale fond kan sikre rekruttering og beholde ung kompetanse i lokalmiljøene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at man bør skille mellom regionale filmfond og regionale filmsentre. Da fondene skal drive kommersiell virksomhet, og sentrene skal være lokalt og regionalt forankret og driftes regionalt fra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å ta hele landet i bruk i filmpolitikken. Særlig i lys av den maktkonsentrasjonen det nye filminstituttet vil representere, er det viktig for norsk film i sin alminnelighet at det legges til rette for fremvekst av vitale filmmiljøer også i andre deler av landet enn Oslo. De regionale filmfondene vil her stå sentralt. Disse medlemmer mener det blir avgjørende at disse fondene får arbeidsrom og gode utviklingsmuligheter. Disse medlemmer sikter da blant annet til selvstendig prosjektutvikling innenfor alle funksjoner og dermed et selvstendig utgangspunkt for profilarbeid og programtenkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener således det ikke skal legges føringer i forhold til de regionale fondenes arbeid i forhold til genre. Disse medlemmer er derfor uenige i de innvendinger og føringer meldingen legger i forhold til langfilm.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at filmmeldingen trekker opp en offensiv likestillingspolitikk for filmfeltet. Flertallet støtter de tiltakene som er foreslått i meldingen for å få flere kvinner inn på alle nivåer i norsk film, og mener det er en god ambisjon at innen 2010 skal det være minst 40 pst. kvinner i nøkkelposisjoner i norsk film. Flertallet har notert seg at liknende mål er nedfelt i andre lands filmpolitikk, blant annet i Sverige, hvor målsettingen er 40 pst. kjønnsfordeling innen 2009.

Det er flertallets mening at kulturlivet generelt bør ha god kjønnsbalanse, slik at både kvinners og menns historier blir reflektert og fortalt gjennom ulike kunstuttrykk. Innenfor filmmediet er det i dag en klar overvekt av menn i viktige posisjoner, noe som spesielt bør påkalle oppmerksomhet; ikke minst fordi det pr. i dag utdannes mange kvinner innen film. Flertallet er derfor tilfreds med at både stipender, mentor-ordninger, talentutviklingsmidler og ulike deler av tilskuddsordningene nå blir innrettet på å nå likestillingsmålene. Flertallet merker seg også at filmmeldingen tar til orde for ytterligere kvotering dersom målet om 40 pst. kjønnsfordeling ikke er nådd innen 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter målsettingene om bedre likestilling innenfor filmproduksjon i Norge. Disse medlemmer mener man her må ta flere virkemidler i bruk, eksempelvis innenfor videreutdanning, kursing osv. Disse medlemmer vil også særlig peke på verdien av filmbransjens egen oppmerksomhet om de ressursene kvinner representerer på alle plan i filmproduksjonen. Disse medlemmer mener imidlertid en på prinsipielt grunnlag bør være varsom med å ta kvotering i bruk i forhold til kunstneriske funksjoner. Disse medlemmer mener kvotering som virkemiddel fort får et instrumentelt preg, og at det lett kan føre til konflikter i forhold til kunstneriske prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har en ambisjon om at innen 2010 skal andelen kvinner/menn være minst 40 pst. i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon, og at særskilte virkemidler skal tas i bruk for at dette skal oppnås. Disse medlemmer har videre merket seg at det skal innføres ytterligere kvotering hvis ikke målet nås innen 2010.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget, da det vil kunne rekrutteres mange flotte talenter av begge kjønn innen 2010. Disse medlemmer ønsker seg en fri og uavhengig filmbransje, og det vil ikke være tilfelle hvis staten skal straffe dem som ikke har oppnådd 40 pst. ved å redusere tilskuddene deres.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ingen skal kvoteres inn verken i næringslivet eller i offentlig støttede kulturtiltak ut fra kjønn, religion eller rase, men at man blir valgt på bakgrunn av kompetanse og egnethet.

Disse medlemmer mener at straffetiltak mot pakkefinansieringen kan bidra til at man ikke oppnår den ønskede hensikten og de mål man har satt seg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,merker seg at filmmeldingen understreker NRKs forpliktelser som allmennkringkaster overfor norsk kultur og språk. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen tar til orde for at NRK bør sette en større del av sin dramaproduksjon ut til uavhengige produsenter. Dette vil etter flertallets mening bidra til å styrke det norske filmmiljøet generelt. Flertallet er også tilfreds med at filmmeldingen understreker NRKs ansvar for å vise norske kinofilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer på fjernsyn til en anstendig pris.

Det er etter et annet flertalls, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets mening, riktig at Regjeringen ikke vil pålegge NRK slike forpliktelser, men at dette understrekes som en viktig del av allmennkringkasterens oppdrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at NRK i dag setter ut om lag 10 pst. av sitt programbudsjett. Dette er også i tråd med EU-regelverket på området. Disse medlemmer mener denne andelen bør økes. Disse medlemmer mener departementet bør drøfte dette med hovedaktørene innenfor norsk filmproduksjon og NRK med sikte på å få til en betydelig økning, eksempelvis på linje med den danske.

Komiteen er enig i at det er viktig at Norge deltar i internasjonale programmer. Dette fordi man knytter nettverk, øker kompetansen og ikke minst samarbeider om ulike filmproduksjoner. Dette har også økonomiske konsekvenser for norsk filmproduksjon, da dette genererer midler fra EU og Nordisk film- og tv-fond til samproduksjoner.

Komiteen ser seg fornøyd med at Norge tar sikte på å tiltre Europarådets konvensjon for samproduksjon av film.

Forrige kapittelNeste kapittel