Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsrådentil finanskomiteen, datert 25. april 2007
Dok. 8: 52 - Forslag om innføring av ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag og gjeninnføring av tidligere regler knyttet til livrente
Det vises til Dok. 8 forslag fra representantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein om innføring av ny modellen for individuell pensjonssparing med skattefradrag og gjeninnføring av tidligere regler knyttet til livrente.
Regjeringspartiene har inngått et pensjonsforlik med flere av opposisjonspartiene om en ny privat skattestimulert pensjonsspareordning, se InnstS.nr.168 (2006-2007). Regjeringspartiene har i dette forliket forpliktet seg til å innføre en ordning med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner, med virkning fra 2008. Regjeringen har lovet å komme med en redegjørelse for arbeidet med å innføre en ny slik ordning i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Den ordningen som forslagsstillerne skisserer er betydelig mer omfattende, både når det gjelder innskuddsbeløp og skattesubsidiering. Provenyeffektene av en slik ordning vil derfor være svært mye høyere enn ordningen skissert i forliket med opposisjonen. Fordelingsmessig vil også en slik ordning være svært uheldig.
Jeg stiller meg undrende til forslagsstillernes ukritiske bruk av informasjon fra næringen som faktagrunnlag. Det beste utgangspunktet for å vurdere fordelingseffekter av IPA-ordningen er selvangivelsesstatistikken, der det fremgår hvem som har fått skattelettelse på grunn av innskudd i IPA-ordningen og hva slags inntekt disse personene har hatt På bakgrunn av disse tallene, kunne Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 fastslå at 40 pst av skatteskjerpelsen i IPA-ordningen vil bli båret av tidelen av befolkningen med best råd, mens 80 pst av skatteskjerpelsen vil bli båret av halvparten av befolkningen med best råd.
Når forslagsstillerne hevder at 45 pst av IPA-kundene (til Storebrand) har nettoinntekt (alminnelig inntekt) under 250 000 kroner, er dette svært misvisende. For det første er alminnelig inntekt et teknisk inntektsbegrep som i liten grad samsvarer med folks faktiske inntekt. For det andre inkluderer grunnlaget også de som er i utbetalingsdelen av sine avtaler. Svært få pensjonister har en alminnelig inntekt på over 250 000 kroner. Personinntekten er et bedre inntektsmål som reflekterer inntekter fra arbeid og pensjon. Det er om lag 45 pst av befolkningen i alderen 16-74 år som har en personinntekt på under 250 000 kroner. Det er imidlertid bare 23 pst av de som sparer i IPA som er i denne inntektsgruppen. Disse sparer også i gjennomsnitt langt mindre beløp enn personer med høyere inntekter, og må dermed bære mindre enn 23 pst. av skatteskjerpelsen.
Selv om det ikke eksisterer tilsvarende godt datagrunnlag for å vurdere fordelingseffektene av å avvikle formuesskattefritaket for individuelle livrenter, er det grunn til å være forsiktig med å tolke næringens tall også på dette området. For å bli rammet av skatteskjerpelsene på individuelle livrenter må man være i skatteposisjon. De som har pensjonsforsikring gjennom livrenter, men ikke har mer enn 220 000 kroner i nettoformue, inklusive verdien av livrenten, vil altså ikke rammes av skatteskjerpelsen. Det har ikke vært noen innskuddsbegrensninger på livrenter, slik at enkelte har hatt store beløp plassert i livrenter. Storebrand har utført supplerende beregninger på sitt datamateriale for Finansdepartementet. Vi vet imidlertid ikke i hvilken grad Storebrands kundemasse er representativ. Det følger av disse beregningene at 39 pst. av skatteskjerpelsen vil bæres av personer med over 500 000 kroner i alminnelig inntekt (så høy alminnelig inntekt er det bare 5 pst. av befolkningen som har). 80 pst. av skatteskjerpelsen vil bæres av personer med ligningsformue på over l mill. kroner, dersom man regner inn verdien av livrenten i ligningsformuen. (Man bør regne inn verdien av livrenter fordi mange har lav ligningsformue nettopp fordi de har plassert formuen sin i livrenter.)
Det er altså liten tvil om at skatteendringene Regjeringen gjennomførte for individuelle livrenter og EPA-ordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 og Nasjonalbudsjettet 2007 har gode fordelingsegenskaper. Gjeninnføringen av ny skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 vil også ha uheldige fordelingsegenskaper. Imidlertid vil et tak på fradrag for årlige innskudd på 15 000 kroner bidra til å redusere de uheldige fordelingskonsekvensene.
Jeg vil også avvise forslag II i Dokument nr 8:52 om å gjeninnføre formuesfritak for individuelle livrentepoliser. Fordelingseffektene av formuesfritaket er diskutert over. Det vises for øvrig til begrunnelsen som er gitt for å oppheve skattefavoriseringen av slike livsforsikringer i St.meld. nr. 2 (2005-2006) avsnitt 3.8.3 og Ot.prp. nr. l (2006-2007) avsnitt 5.3.4.1 odelstingsproposisjonen står det bl.a. følgende:
Hensynet til likebehandling tilsier at ulike former for finansiell sparing behandles likt skattemessig. Formuesskattefritaket for midler plassert i livrentepoliser bidrar til en skattemessig forskjellsbehandling ved at livrente favoriseres i forhold til andre former for finansiell sparing, herunder også sparing i kapitalforsikring. Skattefavoriseringen bidrar til at skattemessige hensyn påvirker valg av spareform, og bryter dermed med nøytralitetshensynet. Dersom en slik skattemessig forskjellsbehandling skal kunne opprettholdes, forutsetter det at særskilte hensyn kan begrunne forskjellsbehandlingen. Et slikt hensyn kunne for eksempel være ønsket om å stimulere yrkesaktive til økt pensjonssparing. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon og adgangen til innskuddsordningerfor selvstendig næringsdrivende gjør imidlertid at dette hensynet ikke lenger kan tillegges særlig vekt. Dette forsterkes ytterligere av at individuelle livrenteordninger i stor grad må betraktes som spareprodukter og ikke som pensjonsforsikring. Det er videre grunn til å anta at forskjellsbehandling kan medføre en uthuling av formuesskattegrunnlaget fordi det gir muligheter for skattemessige tilpasninger. Dette bidrar til å begrense formuesskattens rolle som et effektivt skattegrunnlag som er gogt egnet til å ivareta fordelingspolitiske mål.