Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at EPC er en europeisk internasjonal avtale fra 1973 som innførte et europeisk patentsystem og opprettet Den europeiske patentorganisasjonen (EPC), og det europeiske patentverket. Norge har tidligere undertegnet EPC, men har ikke ratifisert den.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det tidligere har vært fremmet forslag om å ratifisere avtalen, og at Regjeringen med dette tar et viktig skritt for å forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det tidligere har vært fremmet forslag om å ratifisere avtalen, senest i Dokument nr. 8:83 (2004-2005) forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Lodve Solholm og Arne Sortevik om tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at EPC gjør at en patentsøker gjennom en søknad kan få patent i alle land som er tilsluttet konvensjonen. Flertallet viser til at en tilslutning til EPC vil gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent og gi norske bedrifter de samme konkurransebetingelser som sine viktigste europeiske konkurrenter.

Flertallet mener at en tilslutning til EPC kan bidra til å heve patentkompetansen i Norge og vi vil også få formell innflytelse i organisasjonen. En tilslutning til EPC vil også kunne føre til økt oppmerksomhet knyttet til betydningen av industrielle rettigheter i nærings­livet, og Norge vil bli et mer attraktivt sted for lokalisering av næringsliv og innovativ næringsvirksomhet. Flertallet viser til at en tilslutning til EPC vil gi Norge bedret informasjonstilgang samt bedret tilgang til internasjonale prosesser.

Flertallet viser til at et klart flertall av høringsinstansene er positive til en tilslutning til EPC.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at en forutsetning for at EU-direktivet ble godtatt i 2003, var at direktivet skulle gjennomføres på en måte som tar vare på de grunnleggende prinsipper om respekt for menneskeverdet, og at direktivet blir gjennomført og praktisert på en måte som er i samsvar med biodiversitetskonvensjonen.Dette flertalletvil understreke at den holdningen fortsatt vil være norsk politikk.

Dette flertallet vil understreke at EU-direktivet og EPCs regelutvikling er tett sammenvevd, noe som understreker behovet for fortsatt å støtte opp om og arbeide for Europaparlamentets vedtak, som har anmodet EU-kommisjonen om å foreslå endringer i patentdirektivet, slik at isolerte menneskelige gener eller deler av gener blir utelukket fra patentering.

Dette flertalletregistrerer at ordningen med at Konkurransetilsynet kan meddele tvangslisenser og det såkalte landbruksunntaket i patentloven, som innebærer at gårdbrukere på nærmere vilkår kan bruke patentbeskyttet planteformeringsmateriale og dyreformeringsmateriale til formeringsformål i egen landbruks-virksomhet, ikke vil bli berørt av norsk tiltredelse til EPC.

Dette flertallet registrerer at det ved søknadsbehandlingen hos Det europeisk patentverket ikke finnes noen ordning som tilsvarer den norske ordningen med at Patentstyret i tilfeller hvor det er tvil om patent skal nektes meddelt fordi kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen vil stride mot offentlig orden eller moral, jf. patentloven § 1 b, skal innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker. Dette flertallet går imidlertid inn for å følge opp forslagene i Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) som vil bringe nemnden inn i vurderingen både av europeiske patenter som gjelder i Norge og av norske patenter, jf. Innst. O. nr. 91 (2006-2007). Dette flertallet mener at disse forslagene om å åpne for administrativ overprøving av patenters gyldighet hos Patentstyret med plikt for Patentstyret til å innhente uttalelse fra nemnden ved tvil om patentet er meddelt i strid med patentloven § 1 b og åpning av adgang for domstolene til å innhente uttalelser fra nemnden i saker hvor det oppstår tvil om patentet rammes av § 1 b, samlet sett vil innebære en styrking av nemndsordningen som vil ha virkning både for norske patenter og for europeiske patenter som gjelder i Norge.

Dette flertallet registrerer at føringen i forbindelse med gjennomføringen av patentdirektivet om at Patentstyret ved vurderingen av kravet til oppfinnelseshøyde og ved vurderingen av patentbeskyttelsens omfang skal legge seg på linje med myndighetene i de mest restriktive EU-landene når det gjelder søknader om patent knyttet til naturlig forekommende biologisk materiale, ikke vil gjelde for behandlingen av patentsøknader som gjelder for Norge hos Det europeiske patentverket. Reglene som Det europeiske patentverket og Patentstyret forholder seg til er like. Det europeiske patentverket har videre strammet inn sin praksis når det gjelder slike oppfinnelser. Dette flertallet har merket seg at det er vanskelig å påvise klare forskjeller i praksis mellom Det europeiske patentverket og Patentstyret fra de seneste årene. Føringen om restriktiv praksis vil gjelde for norske domstoler i saker om gyldigheten av europeiske patenter her i riket og for Patentstyret ved administrativ overprøving av gyldigheten av slike patenter. Dette flertallet legger vesentlig vekt på at det i siste instans er norske domstoler som har det avgjørende ord med hensyn til hvilke patenter som skal gjelde i Norge, og at føringen om restriktiv praksis vil gjelde for domstolenes vurdering i slike saker.

Dette flertallet har merket seg at det for patentsøknader som inngis til Det europeiske patentverket, ikke gjelder noen plikt til å opplyse om opprinnelsen for biologisk materiale dersom oppfinnelsen gjelder eller anvender slikt materiale eller til å opplyse om den personen som materialet stammer fra, har samtykket til anvendelsen av materialet dersom oppfinnelsen gjelder eller anvender biologisk materiale fra mennesker, mens det for søknader om norsk patent som inngis direkte til Patentstyret vil gjelde en opplysningsplikt i disse tilfellene. Imidlertid er ca. 70 pst. av patentsøknadene til Patentstyret internasjonale patentsøknader innlevert under systemet etablert ved patentsamarbeidskonvensjonen, som Norge har vært tilsluttet siden 1980, og de norske reglene om opplysningsplikt ikke gjelder for denne delen av søknadsmassen til Patentstyret fordi patentsamarbeidskonvensjonen ikke tillater det. Ved norsk tiltredelse til EPC vil Det europeiske patentverket i hovedsak overta den del av søknadsmassen som i dag kommer gjennom systemet under patentsamarbeidskonvensjonen, slik at nedgangen i antall søknader som inngis direkte til Patentstyret antas å bli beskjeden. Dette flertallet registrerer at norsk tiltredelse til EPC dermed vil ha liten praktisk betydning for effekten av de norske reglene om opplysningsplikt. Dette flertallet har merket seg at Norge jobber aktivt internasjonalt for å endre patentsamarbeidskonvensjonen og andre internasjonale avtaler på området slik at det blir obligatorisk å opplyse om opprinnelsen for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap i søknader om patent på oppfinnelser som gjelder eller anvender slikt materiale eller kunnskap. Dette flertallet mener at Norges arbeid for å få internasjonalt gjennomslag for en slik opplysningsplikt er meget viktig, fordi en slik endring trolig er det mest effektive tiltak som kan gjennomføres innenfor patentsystemet for å støtte opp under målsettingene i konvensjonen om biologisk mangfold.

Dette flertallet viser til at Regjeringen har lagt opp til en styrking av den brobyggerrollen Norge har hatt mellom OECD-landene og utviklingslandene på patentområdet. Dette flertallet mener at Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene på dette området er meget viktig og støtter fullt ut den styrking Regjeringen har lagt opp til. Dette flertallet viser til at Norges muligheter til å innta en slik brobyggerrolle ikke vil påvirkes av norsk tiltredelse til EPC, og at det fra Regjeringens side er lagt opp til at denne rollen skal videreføres med uforminsket styrke etter en eventuell norsk tiltredelse til EPC.

Dette flertallet viser til at tiltredelse til EPC innebærer en begrenset myndighetsoverføring til EPOs organer. Det europeiske patentverket vil etter en eventuell norsk tiltredelse til EPC kunne meddele patenter som vil få virkning i Norge etter at søkeren har innlevert en oversettelse av patentet til norsk og betalt en avgift. Et europeisk patent som gjelder for Norge vil etter at det er meddelt, kunne overprøves av norske domstoler og også av Patentstyret. Ved prøvingen av gyldigheten av europeiske patenter her i riket vil det være de materielle reglene i den norske patentloven som er avgjørende for patenters gyldighet. Dette flertallet mener at det er svært vesentlig at det fortsatt vil være norske domstoler som i siste instans har det avgjørende ord med hensyn til gyldigheten av patenter som gjelder her i riket, og at domstolene ved prøvingen av patentet skal basere seg på norsk lovgivning.

Dette flertalletunderstreker at dette innebærer at tilslutning til EPO fortsatt vil innebære at norske myndigheter vil ha full kontroll over hvilke patenter som skal gjelde her i landet, og forutsetter at det er mulig å føre samme restriktive politikk når det gjelder avbøtende tiltak som det som ble vedtatt i forbindelse med tilslutning til EUs patentdirektiv, Innst. S. nr. 220 (2002-2003). Hvert land har én stemme i EPO, og Norge får dermed medbestemmelse på lik linje med andre medlemsland.

Dette flertallet legger avgjørende vekt på at det ved et norsk EPO-medlemskap vil være mulig å sette til side EPO-patenter som ugyldige i Norge gjennom norsk domstolsbehandling og administrativ overprøving, dersom patentet menes å stride mot offentlig orden og moral.

Dette flertallet viser til at patenteringsadgangen i Norge ble utvidet fra 1. februar 2004 da EUs patentdirektiv ble gjennomført i patentloven. Ved gjennomføringen av EUs patentdirektiv ble det åpnet for patentering av oppfinnelser som gjelder planter og dyr, samt fremgangsmåter til framstilling av planter og dyr som ikke er utelukkende biologiske. Plantesorter og dyreraser kan imidlertid ikke patenteres. Dette flertalletviser til at reglene om hva som kan patenteres i den norske patentloven og Den europeiske patentkonvensjonen er like, slik at norsk tiltredelse til EPC ikke vil innebære noen endringer i forhold til hva slags oppfinnelser det kan meddeles patent på med virkning i Norge.

Dette flertallet slutter seg til det fremlagte forslag.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, syner til at denne medlemen ikkje er samd i at Noreg skal ratifisera Den europeiske patentkonvensjonen. På dette grunnlaget kan heller ikkje denne medlemen gje si tilslutning til at patentkonvensjonen vert gjennomførd i norsk lov, og vil difor røysta mot framlegget frå Regjeringa.