Uttalelse til Dokument nr. 8:32 Representantforslag om tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og bedre tilgangen på arbeidskraft

Det vises til brev av 16. februar 2007.

Jeg har med interesse lest representantforslaget framsatt i dokument nr. 8:32 (2006-2007) om tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft. Flere av tiltakene som nevnes er tiltak som vi har til vurdering i departementet, og vi vil komme med forslag til endringer etter hvert som aktuelle tiltak er tilstrekkelig utredet.

Jeg vil, som kjent, legge fram en lovproposisjon denne våren med forslag til "Ny utlendingslov" som også inneholder noen forslag til endringer på området arbeidsinnvandring. Jeg har videre satt i gang et større arbeid med en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon som skal legges fram våren 2008.

I forhold til de konkrete forslagene har jeg følgende kommentarer:

Forslag 1: Snarest mulig fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.

Kommentar: Våren 2006 vedtok Norge å forlenge de gjeldende overgangsreglene for åtte av de EU-landene som ble medlemmer fra 1. mai 2004 (EU-8), i ytterligere inntil tre år, dvs. inntil 1. mai 2009. De begrensningene som er besluttet gjennomført for Bulgaria og Romania, vil i praksis være de samme og gjelde for en periode på to år. Overgangsreglene for de sistnevnte to landene er ennå ikke trådt i kraft fordi EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania ennå ikke er blitt en del av EØS-avtalen.

Regjeringen gjennomfører ulike tiltak mot sosial dumping, jf. Handlingsplanen mot sosial dumping. Spørsmålet om overgangsreglene kan opphøre på et tidligere tidspunkt, vil bli vurdert i sammenheng med handlingsplanen. Jeg vil imidlertid i nær framtid sende på høring et forslag til forenkling av regelverket knyttet til søknader om arbeidstillatelser for arbeidstakerne fra de nye EØS-landene.

Forslag 2: Snarest mulig utforme en strategi for å informere utenlands (både innenfor EØS-området og utenfor) om muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet og bruk av "jobb­avis" eller lignende for å spre informasjon.

Kommentar: Utformingen av en strategi for å informere i utlandet om muligheter for arbeid i Norge, er et av de punktene som vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon. Formidlingsarbeidet til Arbeids- og velferdsetaten gjennom EURES er allerede styrket ved ekstra tilførsel av 7,5 mill kr over budsjettet for inneværende år. Dette vil gi blant annet gi mulighet for bedre service overfor no­rske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere fra utlandet og styrke informasjonsarbeidet overfor utenlandske arbeidssøkere blant annet gjennom deltakelse i rekrutteringsmesser mv. Da mye av informasjonen er tilgjengelig via informasjonsportaler mv, vil arbeidssøkere fra land utenfor EØS også i noen grad kunne nyte godt av satsingen. Reglene for norskopplæring for inn­vandrere i dag reguleres av introduksjonsloven som gir rettigheter for flyktninger, familiegjenforente mv., mens arbeidsinnvandrere som ønsker å få varig opphold, har en plikt til å delta i norskopplæring som er tilrettelagt i kommunal regi, men ikke finansiert av staten. De som får en EØS-tillatelse faller utenfor introduksjonsloven, og har ikke krav på å få tilrettelagt norskopplæring av det offentlige, Spørsmålet om norskopplæring i utlandet, eventuelt som et kvalifiseringstiltak etter ankomst, vil kunne være aktuelt å vurdere i sammenheng med den nevnte stortingsmeldingen.

Forslag 3: Utrede en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem.

Kommentar: Utlendingsdirektoratet behandler de fleste søknadene om første gangs tillatelse for faglært personale. Direktoratet har lagt til rette for en rask sortering av innkomne søknader, hvor de sakene som anses å være enkle, for eksempel fordi all nødvendig dokumentasjon er vedlagt og saken for øvrig tilstrekkelig opplyst, vil tas raskere enn de sakene som trenger ytterligere opplysning. Utlendingsdirektoratet har et samarbeid med enkelte arbeidsgivere som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft i et visst omfang, slik at disse arbeidsgiverne er blitt kjent med de ulike krav som stilles til de forskjellige typene arbeidstillatelser. Dette har blitt omtalt som en "forhåndsgodkjenning", og det var slik jeg også omtalte ordningen i spørretimen i Stortinget 7. februar. Dette er altså en aktiv måte å gi informasjon om UDIs saksbehandlingskrav til bedrifter som bruker mye utenlandsk arbeidskraft, bl.a. enkelte bedrifter med datterselskaper utenfor EØS-området. Resultatet vil være rask behandling av søknadene da de vil være riktig opplyst når de sendes UDI. En eventuell formell ordning med forhåndsgodkjenning reiser en del spørsmål vedrørende hvilke kriterier som skal ligge til grunn for hvem som skal få denne, og hvilke rettigheter det eventuelt skal innebære. Det vil derfor være naturlig å foreta en vurdering av dette forslaget i forbindelse med arbeidet med den nevnte stortingsmeldingen.

Forslag 4: Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.

Kommentar: Dette spørsmålet vil det være naturlig å vurdere i stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon.

Forslag 5: Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.

Kommentar: Departementet vurderer å sende på høring et forslag om at politiet i større grad enn i dag gis kompetanse til å fornye tillatelser til faglært personell. Dette kan gjelde tilfeller hvor det er aktuelt å skifte arbeidsgiver, men hvor det fortsatt dreier seg om samme type arbeid. Søknad om fornyelse av tillatelse i slike tilfeller må behandles av Utlendingsdirektoratet. Samtidig er det også aktuelt å foreslå at arbeidstakeren kan tiltre hos den nye arbeidsgiveren før fornyet tillatelse er gitt.

Forslag 6: Vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge.

Kommentar: Jeg er innforstått med at når faglært personale forflytter seg fra land til land, er det ønskelig at regelverket for innreise og opphold er så fleksibelt som mulig og tar hensyn til ønsket om å behandle familien som en enhet Dagens regelverk for familiemedlemmer er utformet på en slik måte at det også skal dekke andre innvandrergrupper, hvor ulike hensyn gjør seg gjeldende. Det trengs derfor en noe bredere gjennomgang for å finne fram til ordninger som er tilfredsstillende for faglært personale og deres familier. Departementet vil se nærmere på dette.

Forslag 7: Vurdere skatteincentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.

Jeg har forelagt dette forslaget for finansministeren som har gitt følgende kommentar: Vi mener skattein­sentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft ikke er et hensiktsmessig tiltak for å gjøre Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft. Slike insentiver ville ikke være i tråd med de generelle prinsippene for utformingen av skattesystemet, som blant annet er basert på brede skattegrunnlag og moderate skattesatser. Lavere skatt for utenlandsk arbeidskraft ville med et gitt samlet skattenivå innebære økt skatt på andre områder. Skauge-utvalget (NOU 2003: 9), som vurderte utforming av og endringer i skattesystemet, mente Norge ikke burde innføre gunstige skatteregler for uten­landske spesialister og dermed delta i denne formen for skattekonkurranse som enkelte andre land har gjort. Utvalget anførte det som lite rimelig at skatten på høye arbeidsinntekter skal avhenge av om arbeidsinntekten tilfaller en utlending eller en nordmann. Utvalget påpekte også at slike ordninger ville komplisere regelverket.

Slike insentiver ville også føre til press for å utvide særordningene. Det ville kunne argumenteres med at også innenlandsk arbeidskraft kan være høykompetent, og at det. er like viktig å beholde denne som å sikre tilførsel av utenlandsk kompetent arbeidskraft. Skauge-utvalget mente det er grunn til å anta at mobiliteten blant personer med høye lønnsinntekter er større enn for lavere inntekter, og antakelig økende. Hensynet til å sikre høytlønnet og kompetent arbeidskraft, både innenlandsk og utenlandsk, må veies mot fordelingspolitiske målsettinger.

Forslag 8: Åpne for naboland-visum for russiske statsborgere.

Kommentar: Det er allerede gjort tiltak for store forenklinger av visumprosedyrene mellom Norge og Russland. I oktober 2006 inngikk de to landene en gjensidig avtale som skal gjøre det enklere å reise mellom dem. Det er fortsatt uklart når avtalen skal tre i kraft fordi dette skal skje samtidig med avtalen mellom EU og Russland som ble inngått i fjor, men det legges til grunn at dette sannsynligvis vil skje i første halvdel av 2007.

Avtalen inneholder en rekke elementer som vil gjøre det svært mye enklere å reise mellom de to landene. Her kan nevnes de viktigste av de konkrete tiltakene:

• – Likebehandling av de to landenes borgere og en presisering av de vilkårene som skal gjelde for de forskjellige søknadskategoriene.

• – Anledning til å innvilge multivisum med opp til fem års varighet for disse kategoriene. Det er et vilkår at personene det siste året har hatt et enkeltreisevisum med samme formål og har fulgt visum­reglene.

• – Lavere gebyr enn det som gjelder for ordinært Schengen visum, henholdsvis 35 Euro og 60 Euro for visum med vanlig saksbehandlingstid. Ved visum hvor det søkes mindre enn 3 dager før avreise kreves 70 Euro i gebyr.

• – En rekke kategorier søkere vil ha rett til gratis visum, slik som for eksempel nære slektninger, offisielle delegasjoner, elever mv. på studiereise, deltakere i vitenskapelige og kulturelle utvekslingsprogrammer mv.

• – Forlengelse av visum ved uforutsette hendelser skal være gebyrfritt.

• – Søknadene skal normalt behandles i løpet av 10 dager.

Forslag 9:Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.

Kommentar: Handlingsplanen mot sosial dumping er en del av en dynamisk prosess hvor tiltakene hele tiden må vurderes i forhold til utviklingen på området. Mange tiltak er allerede gjennomført. Viktige tiltak ble iverksatt ved det siste årsskiftet, som vi ennå ikke har kunnet se den fulle effekten av. Regjeringen prioriterer svært høyt å legge til rette for at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal kunne følge opp handlingsplanen på en god måte.

Forskrift om allmenngjøring for byggesektoren i hele landet trådte i kraft 1. januar 2007. Det er Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet som har blitt tillagt tilsynsansvaret, og fra 1. desember 2006 fikk etatene også mulighet til å ta i bruk pålegg, stansing og tvangsmulkt når de fører tilsyn med allmenngjøringsforskrifter og med vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Foreløpige tilbakemeldinger fra etatene tyder på at de nye virkemidlene har god effekt.

Både i revidert budsjett i fjor og i statsbudsjettet for inneværende år har tilsynsetatene fått økte økonomiske ressurser til å følge opp sine nye ansvarsområder. Disse er i stor grad brukt til nyansettelser. Arbeidstilsynet disponerer nå ca. 20 årsverk spesielt til tilsyn og andre aktiviteter rettet mot arbeidsinnvandreres lønns- og arbeidsvilkår, inkludert flere ansatte med gode språkkunnskaper og god kjennskap til kulturen i de landene arbeidsinnvandrerne i hovedsak kommer fra. Etatene legger dessuten stor vekt på å utvikle en bedre informasjonstjeneste for utenlandske arbeidstakere samt videreutvikle samarbeidet med andre etater og myndigheter i Norge og i arbeidsinnvandrernes hjemland.

Før jul sendte regjeringen ut et omfattende høringsnotat med forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie og i allmenngjøringsordningen med høringsfrist 22. mars 2007. Forslagene utgjør en "tiltakspakke" som omfatter en obligatorisk godkjenningsordning for vikarbyråer, innstramming i adgangen til innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter, tillitsvalgtes innsyn i lønns- og arbeidsvilkår og utvidet ansvar for oppdragsgivere til å kontrollere at deres oppdragstakere faktisk etterlever allmenngjøringsforskrifter. Særlig de to siste forslagene vil få stor betydning for å ytterligere styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets muligheter for god oppfølging av sine ansvarsområder. Regjeringen planlegger å legge fram en proposisjon om dette så snart som mulig.

Forslag 10: Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti

Kommentar: I stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon tar vi sikte på å se nærmere på de ulike stadiene i behandlingen av saker om arbeidsinnvandring, herunder også organiseringen av arbeidet mellom de ulike delene av utlendingsforvaltningen. Samarbeidet mellom utlendingsforvaltningen og andre offentlige organer som er inne ibildet i forholdet til utenlandske arbeidskraft vil bli vurdert.

Forslag 11: Utrede muligheten for visum med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser.

Kommentar: Forslaget som går ut på å utrede muligheten for en ordning med visum (med rett til ubegrenset inn- og utreise til/fra Norge) med lang varighet for arbeidstakere som er ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge og i utlandet. Forslaget kan tolkes på ulike måter:

• – Dersom det tenkes på visum som kan benyttes for flere innreiser, såkalte flerreisevisum, kan jeg opplyse at utlendingsregelverket allerede i dag har bestemmelser som åpner for dette. Selv om visum vanligvis gis for en innreise, kan det ved særlige behov gis visum for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder. En slik ordning vil for eksempel gjelde for forretningsmenn.

• – Når det gjelder arbeidstakere, så er det ikke anledning til å arbeide i Norge uten en arbeidstillatelse, slik at visum i seg selv ikke åpner for å ta arbeid. Visum gjelder bare retten til innreise og opphold. En utlending med arbeidstillatelse i Norge og som har gyldig reisedokument, kan reise ubegrenset inn i Norge. Vedkommende har også rett til innreise over Schengen yttergrense og med visse begrensninger også reiser innenfor Schengen-territoriet.

Jeg kan for øvrig opplyse at jeg ganske snart vil sende på høring et forslag til endring av reglene om flerreisevisum som åpner for at slikt visum ikke bare kan gis for ett år, men for hele 5 år ad gangen.