Sammendrag
- Det sammenslåtte selskapet
- Virkningene for virksomheten på norsk sokkel
- Regjeringens vurderinger av sammenslåingen
Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at Hydro og Statoil 18. desember 2006 inngikk en integrasjonsavtale om sammenslåing av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil. Selskapene har siden integrasjonsavtalen ble kunngjort forhandlet frem en Sammenslåingsplan.
Selskapsrettslig skjer sammenslåingen ved en utskilling (fisjon) av Hydros petroleumsvirksomhet med direkte overføring til Statoil som overtakende selskap. Hydros samlede olje- og gassvirksomhet og virksomhet innenfor vindenergi, dets aksjer i Naturkraft AS, Hydro IS Partner AS samt eierinteresser i Norsk Hydro Canada Inc. (Hydros petroleumsvirksomhet) overføres til Statoil. Statoilaksjene som skal tildeles Hydros aksjeeiere som vederlag, utstedes gjennom en kapitalforhøyelse etter allmennaksjeloven. 70 pst. av Hydros nettoverdier vil bli overført Statoil og inngå i det sammenslåtte selskapet. I henhold til Sammenslåingsplanen vil aksjeeierne i Statoil og aksjeeierne i Hydro få henholdsvis 67,3 pst. og 32,7 pst. av aksjene i det sammenslåtte selskapet.
Det redegjøres i proposisjonen for styrenes begrunnelse for sammenslåingen slik det fremgår av Sammenslåingsplanen, og for prospektutkastet som ble oversendt SEC (Securities and Exchange Commission) USA 20. mars 2007. Styrene mener kombinasjonen av selskapenes ressurser og kunnskap vil bidra til et finansielt og teknologisk solid selskap som vil bli en sterkere internasjonal aktør enn det de to selskapene er hver for seg. Statoil og Hydro ser for seg at det sammenslåtte selskapet vil ha bedre evne til å lete etter, utvikle og produsere olje og gass i teknisk krevende områder av norsk sokkel, eksempelvis i Barentshavet.
Statoil skal være det overtakende selskapet, og det foreslås at selskapets navn skal være StatoilHydro ASA. De to styrene har i Sammenslåingsplanen foreslått at selskapets forretningskontor skal være i Stavanger.
Ved å kombinere de to selskapenes internasjonale produksjons- og utviklingsportefølje vil det sammenslåtte selskapet dra nytte av en bredere global tilstedeværelse, samtidig som selskapet styrker sin posisjon i flere områder, eksempelvis i Mexicogolfen, Vest-Afrika og Nord-Afrika. Det sammenslåtte selskapet vil besitte en diversifisert portefølje av fremtidige utbyggingsprosjekter. Selskapet vil også ha mulighet til å gjennomføre flere og større lete- og utviklingsprosjekter samtidig enn selskapene har hver for seg. Styrene i Statoil og Hydro ser den geografiske spredningen av det sammenslåtte selskapets olje- og gassproduksjon som strategisk viktig for å utvikle selskapenes kombinerte reserver på mellomlang og lang sikt.
Det er i proposisjonen gitt en omtale av Statoil og av Hydro i dag. - Statoils totale olje- og gassproduksjon i 2006 var 1 135 000 fat oljeekvivalenter (o.e.) pr. dag. Selskapets mål for total produksjon i 2007 er 1 300 000 fat o.e. pr. dag basert på en gjennomsnittlig oljepris på 60 USD/fat. - Resultatet for Hydro for 2006 var på rekordnivå. Etter skatt økte resultatet med 11 pst. til 17,4 mrd. kroner i 2006, sammenlignet med 2005. Hydro vil etter utskillelsen av petroleumsvirksomheten i hovedsak være et rendyrket integrert aluminiumsselskap. Selskapet vil i tillegg selv eie og drive en betydelig kraftproduksjon, og det vil være verdens tredje største børsnoterte aluminiumsselskap.
StatoilHydro ASA vil være et norskbasert olje- og gasselskap med betydelig internasjonal virksomhet. Selskapets formål vil være å drive undersøkelse etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter samt annen virksomhet. Selskapet skal også satse på fornybar energi, karbonfangst og karbonlagring.
Selskapets forretningsområder vil være Undersøkelse og produksjon Norge, Internasjonal undersøkelse og produksjon, Naturgass, Foredling og markedsføring, Teknologi og ny energi og Prosjekter. I tillegg kommer Økonomi og finans og selskapets konsernsenter med staber, støtte og tjenesteenheter.
Virksomheten i Norge vil fremdeles være det viktigste området for det sammenslåtte selskapet. Av selskapets påviste reserver vil 68 pst. være på norsk sokkel.
Selskapet vil få en styrket produksjons- og utbyggingsportefølje både på norsk sokkel og internasjonalt. Selskapet antas, basert på summen av Statoil og Hydros individuelle målsettinger for 2007, å få en samlet produksjon på om lag 1,9 mill. fat o.e. pr. dag i 2007, hvorav 1,6 mill. fat o.e. pr. dag fra Norge. Det er anslått at de påviste olje- og gassreserver for StatoilHydro vil være på 6,1 mrd. fat o.e.
Stavanger vil være StatoilHydros forretningskontor og geografiske tyngdepunkt, og hovedvekten av konsernfunksjonene vil være i Stavanger. De viktigste forretnings- og virksomhetsområdene vil drives fra Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim.
StatoilHydro vil ha om lag 31 000 ansatte og tilstedeværelse i nær 40 land. Selskapet vil få en antatt markedsverdi som nærmer seg de store, men ikke de største børsnoterte olje- og gasselskapene.
Beregning av de totale kostnadsgevinstene for det sammenslåtte selskapet er om lag fire mrd. kroner pr. år før skatt. Dette omfatter både økt effektivitet knyttet til letevirksomhet, utbygging og drift samt innsparinger innen administrasjon og forretningsstøtte. Brutto kostnadsgevinster knyttet til drift av egenoperert virksomhet, er beregnet å bli vesentlig høyere enn fire mrd. kroner.
I henhold til Sammenslåingsplanen vil statens eierandel i det sammenslåtte selskapet bli om lag 62,5 pst. Regjeringen legger imidlertid opp til at statens eierandel over tid skal økes til 67 pst. Regjeringens intensjon er at kjøp av aksjer i det sammenslåtte selskapet vil skje i markedet over tid.
Forslag til vedtekter for selskapet er vedlagt proposisjonen.
Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at utviklingen i dag går mot flere, men mindre felt, og det er således fortsatt behov for et mangfold av aktører innen leting, utbygging og drift. Beregninger foretatt av Oljedirektoratet/Olje- og energidepartementet viser at det sammenslåtte selskapet i 2007 vil disponere over en andel på om lag 30 pst. av de påviste oljeressursene og 40 pst. av de påviste gassressursene. Frem mot 2020 vil andelen av oljeressurser som det sammenslåtte selskapet vil disponere over, synke til om lag 20 pst., mens andelen av gassressursene som det sammenslåtte selskapet vil disponere over, kun synker til i underkant av 40 pst. Det sammenslåtte selskapet vil få en sentral posisjon i petroleumsvirksomheten på sokkelen, og hoveddelen av virksomheten til selskapet vil være på norsk sokkel.
Følgende forhold gjør at det sammenslåtte selskapet i liten grad vil kunne utnytte sin posisjon som operatør på en måte som fører til tap av petroleumsressurser og lavere verdiskaping på norsk sokkel:
– Et mangfold av aktører, konsesjonsverket og stemmeregler i utvinningstillatelsene vil bidra til at alternative synspunkter på leting, utbygging og drift utredes og vurderes.
– Det sammenslåtte selskapet er i stor grad operatør i områder på sokkelen med betydelige muligheter og utfordringer knyttet til effektiv drift og områdeoptimalisering – sammenslåingen gir dermed muligheter for økt verdiskaping fra disse områdene.
Departementet viser til at sammenslåingen også påvirker Petoro AS, som ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på vegne av staten. Petoro gjør egne tekniske vurderinger innen et fåtall prioriterte områder. I tillegg samarbeider selskapet med Statoil, Hydro og andre rettighetshavere for å få gjennomført studier og utrede alternative forslag til løsninger som kan fremmes i interessentskap. I saker som er sentrale for SDØE, og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro eller velger å ikke sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre eget arbeid knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger.
Det sammenslåtte selskapet vil få økt sin deltakerandel i de store feltene nord i Nordsjøen, og en viktig del av selskapets produksjon vil komme fra disse feltene i mange år fremover. Selskapet vil derfor ha sterk egeninteresse i å satse videre på økt utvinning og effektiv drift av disse feltene. Selskapet vil også ha kompetansen og kapasiteten som skal til for å videreutvikle feltene.
Departementet forventer at det sammenslåtte selskapet vil satse på økt utvinning og effektiv drift av feltene i driftsfasen.
Det sammenslåtte selskapet vil få stor innflytelse på norskbasert leverandørindustri - særlig i driftsfasen. Det forventes at selskapet vil være seg bevisst det ansvar som følger av denne posisjonen. Det betyr at det sammenslåtte selskapet må stimulere til bred konkurranse og mangfold blant leverandørene, for å sikre gode teknologiske og effektive løsninger også i fremtiden.
For å kunne vurdere mulige effekter av sammenslåingen for leverandørindustrien, vil myndighetene styrke dialogen med leverandørindustrien og med oljeselskapene om temaer som kontraktsstrategi, innkjøpspolitikk, rettigheter til ny teknologi og satsing på forskning. Det vises til at det vil være viktig å vurdere situasjonen for de små og mellomstore leverandørselskapene særlig nøye.
Gassco har på vegne av eierne av transportsystemet inngått avtaler om tekniske tjenester med underleverandører - i hovedsak Statoil. Det sammenslåtte selskapet vil levere slike tjenester for det aller meste av transportsystemet. Selskapet vil utføre de daglige driftsoppgavene og sørge for vedlikehold, for å opprettholde den tekniske integriteten i anleggene. Det sammenslåtte selskapet må tilpasse sin kvalitets- og kontraktsstyring etter Gasscos premisser. Gassco har det overordnede ansvaret og instruksjonsrett, mens det sammenslåtte selskapet vil ha en ren driftsrolle i et underleverandørforhold. Det er viktig at de oppgaver det nye selskapet utfører for Gassco i denne sammenheng, organiseres under en enhetlig ledelse.
Relevante myndigheter som ivaretar hensyn som ressursforvaltning, helse, miljø, sikkerhet og det ytre miljø, skal fortsatt følge opp det sammenslåtte selskapets aktiviteter og vurdere hvordan selskapet utfører sine oppgaver som operatør. Det sammenslåtte selskapet forventes å være i stand til å opprettholde og videreføre innsatsen som er nødvendig for å operere på en forsvarlig måte.
Myndighetene forventer at det sammenslåtte selskapet opprettholder forsknings- og utviklingsaktiviteten i Norge på linje med den selskapene hver for seg har i dag – bl.a. for å sikre at virksomheten er tilstrekkelig rettet mot utfordringene på norsk sokkel. Det forventes også at det opprettholdes en høy aktivitet på sikkerhets- og miljørelatert FoU.
Sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet har et betydelig industrielt perspektiv både internasjonalt og i Norge. I den økende globale konkurransen om olje- og gassressurser vil et sammenslått StatoilHydro stå finansielt, teknologisk og organisatorisk langt bedre rustet enn selskapene ville ha gjort hver for seg.
Det sammenslåtte selskapet vil fortsatt ha sin hovedvirksomhet i Norge, og vil ha en sterk egeninteresse i å videreutvikle denne. Sammenslåingen fører imidlertid til at to viktig utredningsmiljøer innen petroleumssektoren slås sammen til ett. Dette vil til dels motvirkes ved at man særlig i lete- og utbyggingsfasen har et mangfold av aktører som vil bidra til å opprettholde konkurransen. I tillegg er det nødvendig å sikre at myndighetene fortsatt kan ha et bredt perspektiv i forvaltningen av olje- og gassressursene.
Regjeringen deler de to styrenes vurdering om at endringen i de internasjonale rammebetingelsene har forandret konkurransesituasjonen for Statoil og Hydro betydelig. Regjeringen deler videre Statoils og Hydros syn på behovet for sterkere internasjonal slagkraft. Det sammenslåtte selskapet vil bli et energiselskap som står sterkt, og selskapet vil være konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt.
Regjeringen støtter selskapenes planer om sammenslåing, og har forventninger til selskapet som den ledende aktør på norsk sokkel. Sammenslåingen fører til at de to største aktørene på norsk sokkel samles til én stor. Selskapet vil disponere over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene, stå for 1/3 av produksjonen og være operatør for 2/3 av feltene i drift. Selskapet vil ha betydelige andeler i de store olje- og gassfeltene.
Regjeringen har vurdert om det sammenslåtte selskapet vil få en for sterk posisjon på sokkelen, og hvilke tiltak som eventuelt kunne kompensere for dette. Et mulig virkemiddel for å redusere selskapets innflytelse er at myndighetene stiller vilkår i forbindelse med sammenslåingen om at selskapet skal selge deltakerandeler i felt og/eller overdra operatørskap til andre aktører. Formålet med å stille slike vilkår ville være å redusere selskapets stilling som sentral rettighetshaver og operatør, og styrke andre aktører for å søke å kompensere for den rollen Hydro har spilt som rettighetshaver og operatør i interessentskapene. Mulige positive effekter ved å stille slike vilkår er vurdert opp mot kostnader og risiki.
Regjeringen konkluderer med at slike vilkår ikke vil bidra til forbedret ressursforvaltning og økt verdiskaping fra petroleumsvirksomheten, og at det ikke vil være aktuelt å stille vilkår om salg av deltakerandeler eller overdragelse av operatørskap i forbindelse med sammenslåingen.
Konkurransen mellom Statoil og Hydro har vært en viktig kilde til informasjon for myndighetene. Sammenslåingen fører til at myndighetenes tilgang på viktig informasjon reduseres. Regjeringen vil se til at myndighetsapparatet har nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp petroleumsvirksomheten på en tilfredsstillende måte.
Regjeringen mener at navnet StatoilHydro ivaretar tradisjonene fra de to sammenslåtte selskapene, og staten vil som eier på generalforsamling forholde seg til et nytt navneforslag.
Regjeringen legger til grunn at selskapets hovedkontor skal være i Stavanger, og at selskapet opprettholder de sterke kompetansemiljøene de to selskapene har flere steder i Norge. Regjeringen forventer at økende aktivitet vil gi industrielle virkninger i nord med naturlig tilhørighet av relevante ledelsesfunksjoner.
Regjeringen legger opp til at statens eierandel i det sammenslåtte selskapet over tid skal økes fra 62,5 pst. til 67 pst. i tråd med Stortingets beslutning fra 2001 om minst 67 pst. statlig eierandel i Statoil samt St.meld. nr. 13 (2006-2007).
Regjeringen vurderer at utfisjoneringen av Hydros olje- og gassvirksomhet ikke svekker selskapets muligheter for å realisere sine strategier for aluminiumsvirksomheten, og at Hydro vil ha tilstrekklig størrelse og økonomisk styrke til å videreutvikle seg som et selvstendig selskap.
Regjeringen ønsker å opprettholde eierandelen i Norsk Hydro ASA og videreføre den eiermessige stabiliteten som har vært i selskapet. Regjeringen mener at transaksjonen ivaretar de mål som Regjeringen har nedfelt for virksomheten.
Olje- og energidepartementet tilrår i proposisjonen at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til på ekstraordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA å stemme for styrets forslag om utskillelse av petroleumsvirksomheten som ledd i sammenslåing av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil - på i hovedsak de vilkår som det er redegjort for i proposisjonen. Det tilrås videre at Olje- og energidepartementet får fullmakt til på ekstraordinær generalforsamling i Statoil ASA å stemme for styrets forslag om sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet på i hovedsak de vilkår som det er redegjort for i proposisjonen.