Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til St.meld. nr. 16 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 164 (2006-2007), hvor satsing mot frafall i videregående opplæring er omtalt og påfølgende behandlet i Stortinget.
Komiteen viser videre til at Regjeringen vil utvide omtalen av rådgivningens formål og innhold i forskriften og vurdere om en individuell utviklingsplan skal benyttes som virkemiddel for å gi yrkes- og utdanningsrådgivning bedre forutsetninger.
Komiteen viser til at flertallet (alle unntatt Venstre) i Innst. S. nr. 164 (2006-2007) uttalte:
"er samd i at regjeringa skal leggje til rette for ei deling av rådgjevingstenesta. Nye ressursreglar må gjere det tydeleg at rådgjevingstenesta skal ha ein sosialpedagogisk del og ein del for yrkes- og utdanningsvegleiing".
Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. S. nr. 164 (2006-2007) hvor det understrekes at dette medlem:
"primært ønsker en integrert rådgivningstjeneste. Dersom man skal dele rådgivningsfunksjonen i en yrkesveiledningsdel og en sosialpedagogisk del, forutsetter dette en betydelig ressursheving og tydelige kompetansekrav."
Komiteen mener at en styrking av rådgivningstjenesten i ungdomsskolen bidrar til at elevene foretar mer bevisste valg og vil føre til en reduksjon i frafall fra videregående opplæring.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 164 (2006-2007) der komiteen sier følgende:
"Det er viktig å raskt sette i gang tiltak for å bidra til at fleire fullfører vidaregåande. Komiteen meiner eit viktig tiltak er å sikre ei endå meir kvalitativt god rådgjevingsteneste. (…) At alternativet til ressursregelen i dag må vere at ressursane til rådgjeving blir regulerte i føresegner, og at kommunane må kompenserast om det blir innført regulering av rådgjevningsressursen i lov eller føresegner som krev ressursar utover det som blir brukt til rådgjevning i dag."
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 67 (2006-2007) følger opp komiteens merknader og foreslår en styrking av rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med 15 mill. kroner.
Komiteen viser til at midlene foreslås fordelt gjennom rammetilskuddet til kommunene.
Forslag nr. 1
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er åpenhet om skolens tilstand og resultater i dag. Foresatte, elever og skoleeier har full tilgang til rapporter om skolens tilstand.
Flertallet har merket seg at formålet med nasjonale prøver er å gi informasjon om i hvor stor grad den enkelte skole lykkes med å utvikle de grunnleggende ferdighetene til elevene. Denne informasjonen skal brukes som grunnlag for videre utvikling til det beste for elevene. De nasjonale prøvene og resultatet av dem vil derfor bli en viktig del av det nasjonale vurderingssystemet.
Forslag nr. 2
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at skoledagen for elevene på barnetrinnet i Norge er kort sammenlignet med i andre land.
Flertallet mener at det skal gjennomføres en gradvis utviding av skoledagen fra 21 til 28 timer per uke på de laveste trinn. Leksehjelp og læringsstøtte til alle elever skal inngå i utvidingen av skoledagen, i tillegg til utviding av undervisningstiden, styrking av norsk, matematikk og engelsk og til variert fysisk aktivitet. Det er viktig at erfaringene med ulike former for leksehjelp blir undersøkt, og flertallet er opptatt av at også andre former for læringsstøtte må ha en plass i en utvidet skoledag.
Flertallet er opptatt av at en slik utviding av skoledagen vil kunne medvirke til bedre læring for alle elever, men spesielt for dem som får for liten støtte utenom skoletiden, vil tiltaket kunne ha stor effekt.
Forslag nr. 3
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positive til Oslo kommunes erfaringer med sommerskole. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):
"Komiteen peker på den svært vellykkede sommerskolen som Oslo kommune gjennomførte for elever inneværende år. Dette tiltaket er også et ledd i arbeidet med å skreddersy opplæringstilbudet til elevenes behov. Oslo kommune opplevde at både mange barn og lærere var motiverte til å gi avkall på fritid til fordel for sommerskole innenfor et variert utvalg av fagområder."
Forslag nr. 4
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig at foreldre engasjerer seg i sine barns skolegang.
Flertallet peker på at samarbeidet mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, og at skolen har plikt til å legge forholdene til rette for at dette skal kunne gjennomføres. Det er nedfelt i skolens formålsparagraf at skolen skal samarbeide med hjemmet.
Flertallet understreker at formålet med samarbeid mellom skole og hjem også er å etablere et så trygt, stabilt og utviklende lærings- og skolemiljø som mulig. Det er en klar styrke for skolen, lærerne og elevene at de får støtte fra de foresatte i det daglige skolearbeidet.
Flertallet er bekymret over at samarbeidet ser ut til å fungere dårligere for foreldre uten høyere utdanning og at det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner.
Flertallet mener at et godt samarbeid mellom skole og hjem vil kunne føre til større grad av sosial utjevning. Alle foreldre kan være en ressurs for skolegangen til ungene, uavhengig av om de har lang utdanning eller ikke. Flertallet viser til at interesse, støtte og oppmuntring fra foreldrene er en viktig faktor for elevenes motivasjon for læring, og at foreldreengasjement derfor kan ha innvirkning på læringsutbyttet til elevene uavhengig av sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler.
Flertallet mener foreldreskole og leksehjelp med foreldreinvolvering er eksempler på tiltak som gir økt foreldreengasjement. Dette kan være med på å etablere arenaer for samarbeid mellom skole og hjem. Slike felles arenaer er viktig for å gjensidig avklare forventninger til hverandre.
Forslag nr. 5
Komiteen viser til at forslaget ble oversendt departementet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2006-2007).
Forslag nr. 6
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at en vellykket overgang fra ungdomsskolen til videregående opplæring er viktig for å hindre frafall i videregående opplæring.
Flertallet vil peke på at Kunnskapsløftet legger til rette for at ungdomsskoleelever kan få en forsmak på fag fra videregående opplæring gjennom programfag til valg. Andre forhold som vil lette overgangene, er endringene i forskriftene som ble gjennomført i 2006. Denne endringen åpner for at Oppfølgingstjenesten kan samarbeide med rådgivningstjenesten i ungdomsskolen for å hindre frafall. Forslaget i St.meld. nr. 16 (2006-2007) om en styrking av rådgivingstjenesten er også viktig i denne sammenhengen.
Flertallet viser til SINTEF’s evaluering av satsingen mot frafall. Denne evalueringen viser at flere prosjekter søker om å utvikle samarbeidsrutiner mellom skoleslagene. Flertallet forutsetter at utdanningsmyndighetene sprer erfaringer fra vellykkede prosjekter og følger opp resultatene i det videre arbeidet for å hindre frafall.
Forslag nr. 7
Komiteen ber departementet utrede og vurdere forslaget og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til at flere fylker er i ferd med å utarbeide krav til kompetanse for rådgivere, og mener disse fylkene kan ha viktige erfaringer å komme med i arbeidet med et kompetansekriterium.
Komiteen har merket seg at det i Nordland, Akershus og Telemark fylke er prøvd ut regionale "partnerskap for karriereveiledning". Tiltaket innebærer samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, NAV, universitet/høgskoler og partene i arbeidslivet lokalt. Komiteen har merket seg mange gode tilbakemeldinger på disse forsøkene, og ber departementet evaluere disse og se på sjansene for landsdekkende implementering.
Komiteen mener at de etablerte nettstedene for utdannings- og yrkesveiledning er viktige tiltak og må styrkes.
Forslag nr. 8
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter ikke forslaget.
Flertallet mener at det er mest hensiktsmessig at fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring. Dette spesielt fordi det i mange kommuner vil være vanskelig å sikre et tilstrekkelig tilbud for elevene, spesielt innen yrkesfagene. Siden flertallet ser på en overføring av ansvaret for videregående opplæring fra fylkeskommunene til kommunene som uaktuelt, ser vi heller ikke at det er hensiktsmessig å sette i gang utvidede forsøk på dette feltet.
Forslag nr. 9
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter ikke forslaget.
Flertallet mener at økonomiske insentiver ikke skal være grunnen til at videregående skoler arbeider for å redusere antall elever som avbryter opplæringen før skolegangen er gjennomført.
Flertallet viser til at fylkeskommunen har ansvar for å legge til rette spesielle opplegg for de elever som faller fra med sikte på senere formell studiekompetanse eller delkompetanse.
Forslag nr. 10
Komiteen støtter forslaget.
Forslag nr. 11
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter ikke forslaget.
Forslag nr. 12
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økt kompetanse hos instruktører og faglige ledere i fagopplæringen vil gi bedre opplæring som vil redusere frafallet. I Kompetanse for utvikling, strategi for kompetanseutvikling 2005-2008 er fagopplæringen særskilt prioritert i 2007 og 2008 gjennom fordelingen av midler.
Flertallet viser videre til at Utdanningsdirektoratet har avsatt midler utenom kompetansestrategien til å utarbeide støttemateriell for kompetanseutvikling av instruktører. Flertallet mener med dette at intensjonen i forslag nr. 12 er ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer i tillegg forslag nr. 2, 3, 4, 6, 7, og 11 i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer forslagene 1 og 12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer også forslag nr. 8 og 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at frafallsproblematikken er så alvorlig og stor at det er viktig med en aktiv og åpen dialog om og en pågående og offensiv holdning til utfordringene. Det er positivt at departementet allerede har prioritert å styrke rådgivningstjenesten og å få til et godt samarbeid med arbeidslivets parter om lærekandidatordningen. Disse medlemmer ser det også som positivt at forslag 7 og 10 i dokumentet støttes av flertallet.
Disse medlemmer mener, som dokumentet viser, at frafallsproblematikken har varierte årsaker og at det dermed er grunn til å forsøke mange forskjellige virkemidler for å møte utfordringene. Flertallet omtaler flere av de andre forslagene i dokumentet positivt, men disse medlemmer savner en mer konkret tilnærming og vilje til å kreve handling fra departementet. Flere av tiltakspunktene som foreslås, forventes ikke å være særlig ressurskrevende i form av bevilgninger, men er mer alternative innfallsvinkler til å jobbe innenfor det skolesystemet vi har i dag.
Disse medlemmer tar flertallets omtale av forslag 5 til etterretning og tar dette som en bekreftelse på at departementet kommer tilbake med en vurdering av forslaget under fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008. Dette forslaget vil derfor bli trukket i denne omgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg at flertallet oppfatter at det er åpenhet om resultatene i skolen. Dette er ikke i samsvar med statsrådens uttalelser om at resultatene kun skal være tilgjengelige for dem det angår. Spørsmålet er helt sentralt for utviklingen av skolen, og det er særdeles positivt om flertallets merknad til forslag 1 innebærer en reell endring av holdningen til åpenhet om resultatene i skolen. Disse medlemmer er opptatt av å få fram et aktivt, lokalt skoleeierskap som tar ansvar for resultater i skolen og utvikling av skolestrategiene lokalt. Lokalt aktivt skoleeierskap forutsetter at opinionen er opptatt av skolen og vet noe om den.
Skal man få en aktiv opinion som er opptatt av skolen og skolens vilkår og resultater, må tilgangen til resultatene være åpen og enkel. Det er ikke minst skolen tjent med, fordi det vil gi grunnlag for objektiv debatt, mange innspill til løsninger og stor forståelse for nødvendige ressurser til skolen.
Skal økte bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene gjennom rammeoverføringer slik flertallet viser til, bli brukt til det formål Regjeringen ønsker, forutsetter det at beslutningstagerne der er opptatt av de samme utfordringene. Man kan lett få inntrykk av at skolen ikke alltid når opp i den konkurransen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 67 (2006-2007) foreslår en styrking av rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med 15 mill. kroner og at midlene foreslås fordelt gjennom rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer vil understreke at dette bare kan være en begynnelse, og at det forutsettes en videre opptrapping på feltet. Disse medlemmer vil samtidig understreke betydningen av at kommunene gis tilstrekkelig god økonomi for å klare de mange utfordringene og forpliktelsene man har, bl.a. som skoleeier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en viktig forutsetning for å avdekke eventuelle mangler i opplæringen er nært knyttet til mulighetene for å sette skolens resultater i sammenheng og sammenligne skolenes resultater. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig og viktig å foreta løpende evaluering av undervisningen, undervisningsresultater og læringsmiljø. Disse medlemmer mener det er avgjørende at slik evaluering er offentlig tilgjengelig.
Disse medlemmer viser til at årsakene til frafall i videregående skole er svært sammensatte og at det derfor er nødvendig å angripe problematikken fra ulike kanter. Disse medlemmer mener at forslagene i representantforslaget kan være bidrag i en slik strategi og støtter disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler den bekymring som fremkommer i representantforslagets begrunnelse. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:44 (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet foreslår å forbedre rådgivningstjenesten og benytte arbeidsuka som del av yrkesveiledningen, samt å innføre et verktøy for å sikre individuell oppfølging av elevene hva gjelder rådgivning. Disse medlemmer mener det er en sammenheng mellom frafallet i videregående skole og for dårlig kvalitet på rådgivningstjenesten/yrkesveiledningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at for mange barn kan det være viktig å få støtte og hjelp til lekser, når hjemmet ikke kan gi det. Det drives mange gode tilbud i det frivillige. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner som f.eks. Røde Kors driver med leksehjelp i mange distrikts- og lokalforeninger. En plan for å tilby mer systematisk leksehjelp til barn som ønsker det, må også ivareta og gi muligheter til at organisasjoner m.m. kan tilby lignende tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil bemerke at flertallet i sin omtale av forslag 12 konkluderer med at "intensjonen i forslag 12 er ivaretatt". Flertallet åpner ikke i sin øvrige omtale av forslaget for det mangfold av løsninger og den appell til engasjement fra bransjer og organisasjoner utenfor skolen som forslagsstillernes intensjon bak forslag 12 er. Disse medlemmer konkluderer derfor med at intensjonen bak forslaget ikke er ivaretatt.
Komiteen viser til utdanningsmyndigheters samarbeid med arbeidslivets parter om å konkretisere noen eksempler på grunnkompetanse som kan bli tilbudt i lærebedrifter, og som vil bli etterspurt i arbeidslivet.
Komiteen viser til at fra høsten 2007 vil Regjeringen prøve ut eksempler i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter. På grunnlag av utprøvingen vil Regjeringen ta stilling til om slike ordninger skal bli innført mer permanent og i en bredere skala.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 164 (2006-2007) hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet påpeker at:
"enkelte fylker lykkes godt med lærekandidatordningen. Vestfold fylkeskommune ligger relativt langt fremme i å benytte mulighetene ordningen gir. Disse medlemmer vil vise til at Vestfold de siste årene har hatt drøyt hundre lærekandidater. Fylkeskommunen fanger disse opp når de begynner på videregående, og lager et løp for dem som velger det sammen med foreldre/foresatte. Det settes opp individuelle opplæringsplaner med utgangspunkt i læreplanene. I fellesskap plukkes ut de mål som kandidatene skal nå.
Disse medlemmer registrerer at det oftest er elever som velger yrkesfaglig studieretning, som blir omfattet av lærekandidatordningen. Disse medlemmer viser videre til at en av suksessfaktorene er løpende oppfølging underveis og avsluttende samtale i forkant av eventuell videre opplæring i bedrift, eventuelt VK2 i skole."
Komiteen viser til at elever med minoritetsspråklig bakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn majoritetselever. Av dem som begynte i videregående opplæring i 2000, hadde 39 pst. avbrutt uten å få fullstendig vitnemål eller fullført et planlagt løp på lavere nivå i 2005.
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å endre opplæringsloven slik at minoritetsspråklige elevers rett til særskilt norskopplæring i videregående skole blir regulert i en egen lovbestemmelse og å innføre nivåbaserte læreplaner i grunnleggende norsk, kombinert med kartleggingsmateriell.
Komiteen mener spesielle tiltak for denne elevgruppen er viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i denne forbindelse i Innst. S. nr. 164 (2006-2007) og forslaget som ble fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om at Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan skolen kan styrkes som integreringsarena i forhold til ulike språklige minoritetsgrupper.
Komiteen viser til at Regjeringen vil vurdere om forskriften bør endres slik at oppfølgingstjenestens innsats blir mer forebyggende.
Komiteen viser videre til at et samarbeid med Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen om tiltak som kan øke antallet unge som får lærekontrakt, er i gang.
Komiteen viser til at mangelen på læreplasser innenfor yrkesfag er stor, og viser til at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å øke antallet læreplasser i statlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i denne forbindelse i Innst. S. nr. 164 (2006-2007).