5. Arbeid og arbeidsmiljø
Det er Regjeringens mål å skape et mer inkluderende arbeidsliv og sunnere arbeidsmiljøer.
Som virkemidler for å oppnå dette vil Regjeringen:
– målrette tilsynsvirksomhet mot utsatte bransjer og grupper
– arbeide for målrettet informasjon til utsatte bransjer og grupper
– legge til rette for at virksomhetene i større grad følger opp sitt ansvar for forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassene
– i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere bedriftshelsetjenestens roller, ansvar og oppgaver, eventuelle utbyggingskrav og behovet for kvalitetskrav eller godkjenningsording rettet mot bedriftshelsetjenesten
– forebygge sosial dumping
– stimulere til kunnskapsheving og helhetsforståelse av årsakssammenhenger mellom arbeid og helse
– følge opp den nye arbeidsmiljølovens tydeliggjøring av forebyggende og systematisk HMS-arbeid for å forhindre utstøtingsprosessene fra arbeidslivet
– utrede omfanget av, årsaker til og mulige virkemidler mot helserelatert fravær og utstøting fra helse- og omsorgssektoren
Komiteen mener stortingsmeldingen dokumenterer godt at det er store helseforskjeller mellom ulike yrkesgrupper i arbeidslivet. De med klart dårligst helse og kortest forventet levealder er de som er uten arbeid. Deretter kommer de med kort utdanning/ufaglærte med rutinemessig manuelt arbeid og liten innflytelse over egen arbeidssituasjon. Best helse og lengst forventet levealder har arbeidstakerne med lang utdanning og betydelig påvirkningsmulighet når det gjelder egen arbeidssituasjon.
Komiteen vil framheve at å sikre alle tilgang til arbeidslivet og forhindre at arbeidstakere utstøtes fra arbeidslivet, er grunnleggende for å utjevne helseforskjeller. Komiteen vil i den sammenheng understreke at det må føres en politikk som i størst mulig grad sørger for at unge er kvalifiserte og motiverte for å gå inn i arbeidslivet, og at det må legges stor vekt på å bistå unge som har vanskeligheter med å få arbeid. Komiteen har merket seg at meldingen også trekker fram andre grupper som er dårligere inkludert i arbeidslivet enn det som er vanlig, slik som innvandrere, særlig kvinner, og de fra ikke-vestlige land. Det samme gjelder seniorer som blir utstøtt fra arbeidslivet, og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er behov for å vurdere om tiltakene som er satt inn for å sikre disse gruppene adgang til arbeidslivet, virker godt nok, og å se på om det er mulig å finne mer effektive tiltak.
Komiteen vil videre framheve at et godt arbeidsmiljø gir bedre helse og livskvalitet. Det bidrar til å styrke arbeidstakernes selvbilde og er ofte utgangspunkt for etablering av sosiale nettverk. Det er derfor et viktig bidrag til å bekjempe sosiale helseforskjeller. Ansvaret for å sikre arbeidsmiljøet i virksomhetene ligger hos arbeidsgiverne. Det er imidlertid ikke alle arbeidsgivere som følger opp dette ansvaret på en god nok måte. Innenfor helse- og omsorgssektoren gir rapporter om at hjelpepleierne ligger øverst på yrkesskadestatistikker, særlig når det gjelder muskel- og skjelettlidelser, grunn til bekymring. Det samme gjelder undersøkelser om brudd på arbeidstidsbestemmelser blant sykehusleger. Det er nødvendig at tilsynsmyndighetene, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, fører en aktiv kontroll med at arbeidsgivere på alle sektorer følger opp sine plikter, og at arbeidstakere ikke utsettes for helsefarlig og belastende arbeidsmiljø. Komiteen er kjent med at Arbeidstilsynet bare har tilsyn med om lag 8 prosent av bedriftene, og ser fram til at tilsynet som varslet i stortingsmeldingen skal styrke sin forebyggende rolle som veileder og premissgiver.
Komiteen vil framheve at det er langt billigere å forebygge yrkesskader og yrkessykdommer enn å behandle dem. Ett av de viktigste tiltakene for å forebygge skader og yrkessykdommer er bedriftshelsetjenesten. Dens primære oppgaver er å forebygge arbeidsmiljøskader og yrkessykdommer, bidra til å skape et godt arbeidsmiljø i virksomhetene og drive rehabiliteringsarbeid. Bedriftshelsetjenesten representerer dessuten en viktig tverrfaglig kompetanse i arbeidsmiljøspørsmål som ledelse og ansatte kan trekke på i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsplasser. Komiteen har registrert at en del virksomheter har erstattet en bedriftshelsetjeneste med høy kompetanse og godt tverrfaglig miljø med en billigere og mindre kompetent tjeneste. Komiteen har merket seg at det i samarbeid med partene i arbeidslivet er igangsatt et prosjekt som vurderer bedriftshelsetjenestens rolle, ansvar og oppgaver, samt kvalitetskrav eller godkjenningsordning, og at dette skal sluttføres høsten 2007.
Komiteen er kjent med at de fleste norske arbeidsmedisinske avdelingene er knyttet til helseforetakene. Disse avdelingene er sentrale også for utdanning av arbeidsmedisinere og er viktige forskningsinstitusjoner for problemstillinger om arbeid og helse. Ett område det er behov for å se nærmere på, er støyplager og hørselsskader og regelverk innen en del yrker i rask vekst og utvikling, som i restauranter og utesteder, barnehager og skolefritidsordninger. Det er viktig at vi har finansieringsordninger som sikrer de arbeidsmedisinske avdelingene ved helseforetakene på permanent basis. For forskning og styring er det også positivt at det ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er etablert Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og arbeidshelse som skal innhente relevante data og informasjon på arbeidsmiljøområdet og gjøre dette tilgjengelig for aktuelle brukere.
Komiteen vil videre understreke at det er avgjørende å sikre at flest mulig med redusert funksjonsevne får delta i arbeidslivet. Det økende antallet uføretrygdede kan tyde på at krav til kompetanse, utholdenhet, fysisk og psykisk styrke gjør at utstøtingsmekanismene snarere er blitt forsterket i de senere år, trass i et stramt arbeidsmarked. Ett av IA-avtalens hovedmål er inkludering av dem med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, men dette målet er ennå ikke konkretisert. Partene i arbeidslivet vil blant annet ved oppretting av IA-plasser sammen skape bedre virkemidler for å hindre utstøting av arbeidslivet for utsatte grupper.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det som en del av samme avtale i 2007 er satt inn ca. 400 mill. kroner i nye målrettede tiltak for rehabilitering av langtidssykemeldte, og flertallet ser fram til oppsummeringen av erfaringer og resultater av denne innsatsen.
Komiteen mener at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) på den enkelte bedrift bør styrkes i det forebyggende arbeid for å hindre skader, ulykker og helsemessige problemer. Mange av dem som er uføre i dag, er personer som har hatt tunge, fysisk belastende yrker, og som har fått sin helse ødelagt ved overbelastninger. Det er viktig å fokusere på bedriftenes HMS-ansvar og forhold i arbeidssituasjonen til den enkelte slik at belastningsskader som kan elimineres, blir tydelige. Tiltak som kan motvirke belastningsskader, og skader som skyldes helsefarlige stoffer osv., må settes i verk der dette er nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at arbeidsmarkedet i Norge er preget av liten eller ingen ledighet. Det største problemet er at en svært stor gruppe faller utenfor arbeidslivet. Altfor mange går lenger enn nødvendig på midlertidige trygdeytelser før de kan vende tilbake til arbeidet. Til sammen er ca. 700 000 personer i yrkesaktiv alder på trygdeytelser til enhver tid. Dette er en urovekkende stor del av befolkningen i et lite land som Norge. En passiv og ofte ensom tilværelse kan bidra til å skape psykiske problemer og forverre en allerede svekket helsesituasjon.
Flertallet mener at et inkluderende arbeidsliv som også tilrettelegger for funksjonshemmede, er særdeles viktig, både gjennom praktiske tiltak på den enkelte arbeidsplass og gjennom økonomiske incitamenter. Det er også viktig, slik flertallet ser det, å inkludere arbeidsstyrken som er over 67 år. Det er, slik flertallet ser det, nødvendig og ønskelig å få til holdningsendringer overfor eldre arbeidstakere, samt minske fokuseringen på den faktiske alder, og la folk jobbe så lenge de ønsker og er i stand til det. Ingen avkortning av pensjonsytelser mot arbeidsinntekt og fjerning av aldersgrensen for å hindre utstøting fra arbeidslivet vil være gode tiltak. IA-avtalen er et viktig redskap, og arbeidsrettet rehabilitering kan bidra til å få flere arbeidstakere raskere tilbake til arbeidslivet. Flertallet har merket seg at Regjeringen ikke følger opp løfter om å målrette bruken av midler til arbeidsrettet rehabilitering. Det er dårlig utnyttelse av ressurser at frivillige/ideelle og private arbeidsrettede rehabiliteringsinstitusjoner som Rauland, Beitostølen, Hernes og Valnesfjord kan ha høy ledig kapasitet samtidig som pasienter står i kø for å rehabiliteres.