4. Oppvekst
Det er Regjeringens mål at alle barn skal ha like muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, utdanning, etniske og geografiske tilhørighet.
Som delmål nevnes:
– full barnehagedekning og reduserte sosiale forskjeller i barnehagebruk
– redusert andel elever som møter til skolestart uten tilfredsstillende språkferdigheter
– redusert andel elever som går ut av grunnutdanningen med svake grunnleggende ferdigheter
– redusert andel elever som ikke fullfører videregående opplæring
– tidlig identifisering og god oppfølging av barn i risikogrupper
– økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten
Som virkemidler for å oppnå dette vil Regjeringen:
– sette i gang en utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealderen som har behov for det
– gjennomføre en gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer per uke).
– vurdere dagens lovforankring av plikten til å gi tilpasset opplæring
– gjennomføre nye tiltak for å redusere frafallet fra videregående opplæring
– vurdere tiltak for å sikre en mer systematisk språkkartlegging i regi av helsestasjonene ved 2-årskontrollen og 4-årskontrollen
– videreutvikle og styrke skolehelsetjenesten
– bygge ut tilbudet i kommunene til barn og unge med psykiske problemer
– sette i verk tiltak for å følge opp ungdom over 18 år som har vært i barneverntiltak
– styrke barnevernet for å sikre at barn og deres familier får hjelp på et tidlig stadium
– videreføre og styrke virkemidler for å redusere sosiale forskjeller i barn og unges organisasjons- og kulturdeltakelse
Komiteen viser til at den nylig fremlagte rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet om utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren særlig legger vekt på behovet for satsing på forebyggende helsearbeid blant barn og unge. Den belyser også hvordan levekår har innvirkning på barn og unges helse, både foreldres utdanning og inntekt, rusproblemer eller psykiske problemer. Overvekt og fedme øker hos barn og unge. Både diabetes og astma har en økende tendens hos barn. Akutt astma er årsak til hver femte innleggelse i barneavdeling. Miljøfaktorer spiller en viktig rolle for utviklingen av astma, og det vises til luftforurensing, røyking hos foreldrene, men også kombinasjon av lite fysisk aktivitet og endret kosthold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at offentlige velferdsordninger skal bidra til å skjerme og motvirke negative helsekonsekvenser av det å vokse opp i vanskeligstilte og mindre ressurssterke familier.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er godt begrunnet at tiltak som full barnehagedekning, gratis kjernetid for å lære norsk før skolestart, utvidet skoledag med leksehjelp og fysisk aktivitet, gode rammer for måltider, bedre tilbud til praktisk anlagte elever for å redusere frafallet i videregående skole, osv. er avgjørende for å bygge ned helseforskjeller og gi alle like muligheter for et liv med god helse.
Komiteen mener at barns levekår henger sammen med hvilke kostholdsvaner de tilegner seg, og at dette kan ha stor betydning for framtidig helsetilstand, foruten for læringsevnen i skolehverdagen. Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold der det bl.a. fastslås at 90 prosent av norske barn og unge inntar for mye sukker, og at en stor andel av barn i alderen 4-13 år aldri spiser fisk eller annen sjømat. Komiteen viser også til UNICEFs rapport om overvekt, der det oppgis at nær 15 prosent av norske ungdommer er overvektige, slik at dette kan føre til helseplager. Det er på denne bakgrunn viktig at Regjeringen vil innføre en ordning med frukt og grønt til alle elever i grunnskolen, og at man i handlingsplanen oppfordrer skolene til å fremme bruk av kaldt drikkevann framfor brus. Det er også positivt at man ved en rekke skoler i forbindelse med utvidet skoledag innfører skolefrokost og et varmt måltid etter skoletid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen vil innføre en ordning med frukt og grønt til alle grunnskoleelever i stortingsperioden. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslår Regjeringen gratis frukt og grønt til alle skoler med ungdomstrinn. Fra høsten 2007 vil denne ordningen dekke 46 prosent av elevmassen i grunnskolen. En slik gradvis innføring av gratis frukt og grønt vil gi kommunene tid til å finne gode løsninger og høste erfaringer før ordningen innføres for alle elever. Det er svært viktig at den nye ordningen innføres på en måte som sikrer førsteklasses kvalitet i alle ledd slik abonnementsordningen har bygget opp systemer for. Parallelt videreføres abonnementsordningen for rene barneskoler.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er en sammenheng mellom læring og ernæring. Dette medlem viser til at skolefrukt kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i inntak av frukt og grønnsaker, og er enig i at det innføres en ordning med gratis frukt og grønt i skolen. Dette medlem viser til at barn og unge i for liten grad har frukt og grønt som del av det daglige kostholdet. Samtidig er inntaket av sukker stigende.
Dette medlem viser til St.prp. nr. 69 (2006-2007) der Regjeringen foreslår å innføre en slik ordning for alle elever på skoler med ungdomstrinn. Dette medlem mener denne ordningen ikke bør begrenses til kun å gjelde elever på skoler med ungdomstrinn, men også gjelde elever i rene barneskoler. Dette medlem ser ingen grunn til at ikke også disse elevene bør få gratis frukt og grønt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Sosial- og helsedirektoratet utarbeider nye retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse skal særlig bidra til at barn og unge med risiko for å utvikle overvekt eller fedme og undervekt oppdages på et tidlig stadium, slik at forebyggende tiltak kan settes inn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil advare mot å innføre veiing og måling som middel mot overvekt. Det finnes mange indikasjoner på at dette kun virker stigmatiserende og har liten helseeffekt. Et bedre virkemiddel vil etter disse medlemmers mening være å i mye større grad tilrettelegge for fysisk aktivitet i og rundt skolen.
Komiteen viser til at det er kjent at personer med redusert fysisk aktivitet over tid kan utvikle dårligere helse enn gjennomsnittet av befolkningen. Også her har bakgrunn fra barndommen stor betydning. Hvis foreldrene avstår fra fysiske aktiviteter, er det større mulighet for at barna gjør det samme. Hvis man som barn opplever trening som en tapsarena, er det store muligheter for at man som voksen vil kvie seg for dette.
Komiteen mener fysisk aktivitet bidrar til å skape et godt læringsmiljø og til at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Fysisk aktivitet, mat og drikke er en forutsetning for god læring, og det vil ha betydning som helsefremmende tiltak. Komiteen viser til at elevene blir mer opplagte og motiverte, og at konsentrasjonen øker når elevene deltar daglig i fysisk aktivitet. Mange undersøkelser slår fast sammenhengen mellom inaktivitet og risiko for livsstilsrelaterte sykdommer. Komiteen mener slike sykdommer kan forebygges ved å organisere skoledagen med daglig fysisk aktivitet.
Komiteen vil påpeke viktigheten av at skolene har uteområder som gir mulighet for varierte og utviklende aktiviteter.
Komiteen viser til at Regjeringen vil styrke tilskuddsordningen for daglig fysisk aktivitet i grunnskolen og videregående skole og stimulere til aktivitetstilbud med lav terskel. For å etablere flere slike arenaer er arbeidet som kommuner og idrettskretser driver landet rundt for å bygge ballbinger, kunstgressbaner og flerbrukshaller med tilskudd av tippemidler, svært positivt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Samarbeidsregjeringen lanserte prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" i 2004, der målet er å tilrettelegge for mer daglig fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i skolen. Gjennom prosjektet er det utviklet modeller for organisering av skoledagen slik at det legges til rette for en times fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i løpet av skoledagen. Dette er viktig for å fremme god helse og legge grunnlaget for gode kostholdsvaner for elevene.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er rimelig å legge noen føringer for sunn adferd til grunn i politikken. Dette medlem er tilhenger av å gjøre noen varer dyrere og andre varer billigere gjennom avgifter, for på den måten å oppnå en gunstig utvikling i samfunnet. Dette medlem vil imidlertid påpeke at dette ikke er et 100 prosent presist virkemiddel, for det er ikke slik, som det er i økonomenes teorier, at mennesket er 100 prosent rasjonelt i sin tilpasning.
Det er grunn til å tro at disse virkemidlene i hvert fall i noen grad kan fungere også når det gjelder kosthold og helseeffekt. Det blir sagt at det ikke finnes usunn mat, det finnes bare dårlig eller usunt kosthold, og at all mat kan ha en plass i et sunt kosthold hvis det settes sammen på en fornuftig måte. Men det er grunn til å påpeke at særlig den unge befolkningens store inntak av sukkerholdig brus er en enkeltfaktor som er svært uheldig i dagens kosthold. Å droppe moms på frukt og grønt og samtidig gjøre sukkerholdig brus dyrere er etter dette medlems mening en god føring fra offentlige myndigheter. Å få flere barn til å gå til skolen vil ha en helseeffekt og en miljøeffekt.
Komiteen har merket seg stortingsmeldingens beskrivelser av at barn i familier hvor foreldrene har psykiske lidelser, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige, har særlig høy risiko for selv å utvikle psykiske vansker. Mange problemer blant barn og unge kan unngås ved aktiv forebygging og tidlig identifisering og intervensjon. Her spiller tiltakene som når alle - helsestasjoner og skolehelsetjeneste - en avgjørende rolle. Men antallet barn per årsverk i skolehelsetjenesten varierer sterkt mellom kommuner og bydeler. Mange steder er det kun ett årsverk i skolehelsetjenesten per 800-1 200 barn i grunnskolen.
Komiteen er enig med Regjeringen når den slår fast at kapasiteten i skolehelsetjenesten er for dårlig utbygd til at man i tilstrekkelig grad kan fange opp barn og unge med problemer, og at dette tilbudet må styrkes. Det er positivt og nødvendig at Regjeringen går inn for å styrke skolehelsetjenesten, og komiteen ser fram til den varslede vurdering av situasjonen i dag og av hva som bør være kapasitet og innhold i tjenesten framover. Her bør man særlig vektlegge at kompetansen til å forebygge og oppdage psykiske plager og lidelser må styrkes. Dette arbeidet blir vanskeliggjort av at det er store variasjoner fra skole til skole i hvordan man trekker skolehelsetjenesten inn i det forebyggende helsearbeidet. Komiteen støtter at Regjeringen ser på endringer i forskriftene i opplæringsloven for å sikre at samarbeidet mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten får en sterkere forankring også fra skolens side. Det er i denne sammenheng viktig at det ved flere høyskoler fra og med 2007 blir opprettet en tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid rettet mot barn og unge. Kunnskap om sosiale forskjeller i psykisk helse skal inngå i studiet.
Komiteen ser med bekymring på at skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig nok for mange elever. Et lavterskeltilbud som god skolehelsetjeneste vil kunne forebygge både psykiske og fysiske helseproblemer. Når opptrappingsplanen for psykisk helse er ferdig i 2008, vil 800 nye årsverk i skolehelsetjenesten være på plass.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, savner mer konkrete tiltak for hva Regjeringen vil gjøre for å styrke skolehelsetjenesten. Flertallet mener tiltak som minstetid per elev, fast årlig helsesjekk hos helsesøster og helsestasjonslege, større tverrfaglighet og tilgjengelighet i skolehelsetjenesten og tiltak for å øke kompetansen hos ansatte i skolehelsetjenesten, bør vurderes når videre satsing på skolehelsetjenesten skal planlegges.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener omfanget av de utfordringer som knytter seg til barns og unges helse, bør legges frem for Stortinget i en melding om barns og unges helse. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding om barns og unges helse."
Dette medlem mener det er viktig å styrke helsetilbudet til studentene, særlig når det gjelder psykisk helse. Dette medlem vil påpeke at når Regjeringen velger å kutte i studentbarnehagetilbudet, medfører dette at studentsamskipnadene selv må dekke inn dette. Dette går igjen utover studentenes helsetilbud.
Komiteen mener det gir grunn til bekymring at 25 prosent av de unge som begynner på videregående skole, ikke fullfører. Komiteen vil understreke at når én av tre ikke fullfører videregående opplæring i yrkesfag, er dette langt mer enn tørre tall. Disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjebner. I noen geografiske områder og for enkelte sosiale grupper er antallet som ikke fullfører videregående skole, opp mot 40 prosent. Det er vel kjent at de som ikke fullfører videregående skole, får større utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, noe som er en avgjørende faktor for at det skapes helseforskjeller. I helseundersøkelse i Oslo (Hubro 2002) framkommer det at de som ikke har fullført videregående skole, oppgir å ha fem ganger så store psykiske plager sammenlignet med dem som fullfører skolen. Dette peker mot at ett av tiltakene for å forebygge frafall i videregående bør være en bedre skolehelsetjeneste også på dette nivået. Mye tyder på at standarden i kommuner og fylker her er enda mer varierende enn på grunnskoletrinnet. Blant annet kan tjenesten være organisert slik at elevene på fritiden aktivt må oppsøke helsestasjoner som ligger utenfor skolens område. Det innebærer en betydelig fare for at de mindre ressurssterke og initiativrike elevene i liten grad benytter seg av tilbudet. Det gjør det også vanskeligere å integrere skolehelsearbeidet i den øvrige undervisning på en aktiv og forebyggende måte, der man tidlig kan oppdage hvilke elever som sliter med psykiske og fysiske plager. Komiteen ser derfor fram til den nevnte varslede vurdering av situasjonen og av hvordan man kan knytte skolehelsetjenesten nærmere til skolehverdagen.
Komiteen mener det er viktig raskt å sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående skole. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet vil utarbeide veiledende kriterier for rådgivningskompetanse. Komiteen mener det bør legges opp til en høy grad av forpliktelse og stilles klare krav i kriterier for rådgivningstjenesten.
Komiteen vil framheve betydningen av samarbeid og samhandling mellom skolehelsetjenesten og den øvrige kommunehelsetjenesten. Komiteen mener det vil være en styrke for disse tjenestene med flere psykologer på dette nivået. Det vil også være viktig å se på modeller for bedre koordinering og tilgjengelighet mellom alle ledd i helse- og sosialtjenestene som arbeider med psykiske lidelser blant barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Samarbeidsregjeringen iverksatte et kunnskapsløft for norsk skole, som skal styrke grunnleggende ferdigheter blant elevene og sikre at alle får et godt læringsutbytte. Gjennomføringen av kunnskapsløftet er avgjørende for å gi alle elever reelle muligheter for en positiv utvikling. Dette er særlig viktig for elever fra familier som er sosialt vanskeligstilt, og som er særlig utsatt for å utvikle helsemessige problemer.
Flertallet mener at en god skole er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter for å lykkes. Evalueringer av norsk skole har vist at enhetsskolen bidro til å sementere og forsterke sosiale forskjeller, og at et høyt antall elever manglet grunnleggende ferdigheter etter endt grunnutdanning. Hele 17 prosent av de norske elevene som deltok i den internasjonale PISA-undersøkelsen, hadde så store leseproblemer at OECD konkluderer med at det kan hindre dem i deres videre utdanning.
Flertallet mener at alle elever skal gis like muligheter til utvikling og til å realisere sitt potensial. Kunnskapsløftet kom som en konsekvens av at flere undersøkelser har vist at norsk skole har store utfordringer når det gjelder kvalitet og resultater. Den sosiale dimensjon er en del av dette, og flertallet vil understreke de viktigste tiltakene i Kunnskapsløftet:
– Fokus på kunnskap og læring
– Lærerplaner med klare kompetansemål
– Sterk vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning
– Metodefrihet
– Et historisk kompetanseløft for lærerne
Flertallet vil fremheve at sammen med individuell kartlegging av åpenhet om resultatene har man de nødvendige verktøyene og virkemidlene for å skape en skole med klart eierskap og klar ledelse. Dette er igjen viktige forutsetninger for at skolen skal kunne utjevne sosiale forskjeller.
Flertallet vil understreke viktigheten av at skolen involverer flest mulig foreldre i læringsstrategiene, og mener at foreldre og foresatte skal sikres reell innflytelse. Det skal ikke være noe "liksom-demokrati", og da må informasjonsflyten være åpen og lett tilgjengelig.
Flertallet vil understreke at mange av forskjellene man ser i utdanningssystemet, har sin rot i forhold i samfunnet for øvrig. Skolen har likevel en viktig rolle med hensyn til sosial utjevning.
Flertallets tilnærming til sosial utjevning innen skolesektoren vil være at alle individer skal ha reelle like muligheter, og flertallet vil motsette seg forsøk på å redusere avstanden mellom høyt utdannede og lavt utdannede ved å iverksette tiltak som begrenser den enkeltes mulighet til å utnytte sine evner eller talenter. Flertallet ønsker å understreke at vi er ikke alle like, men unike.
Flertallet vil hevde at dagens skole er preget av at en har svekket de faglige kravene i skolen for å "få flere med", noe som har ført til at skolen er blitt mindre tydelig. Vi ser store skjevheter i læringsutbyttet, og dette brer seg oppover i systemet. Det bør legges mer vekt på lærerens faglige kompetanse.
Flertallet vil understreke viktigheten av at mobbing ikke tolereres i skolen, og at orden og disiplin er en meget viktig faktor for å sette eleven i stand til å kunne lære. Dette er også faktorer som virker inkluderende i et klassemiljø, noe som er viktig for den enkelte elev. Holdningsskapende arbeid på ernæring og fysisk aktivitet må prioriteres i langt større grad enn i dag gjennom praktisk oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det et økende problem at mange elever velger å avbryte videregående opplæring før skolegangen er gjennomført. Av det totale elevkullet som påbegynte videregående opplæring i 1999, sluttet 24 prosent av elevene uten å fullføre ifølge data fra SSB. Innenfor yrkesfagene var frafallet hele 36 prosent. Disse medlemmer viser til at representanter for Høyre i Dokument nr. 8:55 (2006-2007) har fremmet flere forslag til hvordan frafallet i videregående opplæring kan reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:44 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet om bedre rådgivning og bruk av arbeidsuka for elevene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at språklige ferdigheter er en grunnleggende forutsetning for å kunne lykkes i skolen. Språket utvikles i stor grad før skolestart, og det er mulig å avhjelpe de barn som ikke behersker språket vårt på en god måte med målrettede og varierte tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at representanter for Høyre i Dokument nr. 8:103 (2005-2006) fremsatte et forslag om en kartlegging av språkferdigheter på helsestasjonens fireårskontroll, slik at barn som har behov for det kan få hjelp til å sikre god språklig utvikling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre en videreutdanning for å kunne bli rådgiver. Dette medlem mener dette kan være ett av tiltakene for å sikre en bedre rådgivningstjeneste og for å senke frafallsprosenten.
Dette medlem viser til at stortingsflertallet etter forslag fra regjeringen Bondevik II utvidet skoledagen med 12 timer på barnetrinnene fra 1.-5. klasse. Dette kom som en reaksjon på stillstand i timetallsutviklingen gjennom hele 1990-tallet. Kommunenes Sentralforbund (KS) har imidlertid anslått at en utvidelse fra 21 til 28 timer vil kreve 4 000-5 000 lærerårsverk. Det er dokumentert at norsk skole sliter med at kvaliteten på undervisningen innenfor de timene skolen allerede råder over, er lav. Det synes derfor ikke åpenbart at en så omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er løsningen på utfordringene i skolen.
Flere timer uten at en får mer kvalitet inn i timene vil kunne gi den motsatte effekt av det som er ønsket. De elevene som er i en risikogruppe for å miste motivasjonen for skolegang, kan bli enda mer utsatt. Dette medlem viser til at det ikke er dokumentert en nødvendig sammenheng mellom flere timer og bedre læring. Dette medlem mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke lærertettheten i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker betydningen av et godt og billig barnehagetilbud for barn i vanskeligstilte familier. Nyere forskning understreker betydningen av tidlig språkstimulering for videre utvikling og skolegang, noe som viser at barnehagen er et viktig tilbud til barn med særskilte behov for språkstimulering. Disse medlemmer understreker betydningen av kompetent personale for kvaliteten i barnehagen, og viser til at Kunnskapsdepartementet nylig har lagt fram en strategi for kompetanseutvikling i barnehagene for perioden 2007-2010 som vil være et viktig virkemiddel for å sikre dette. Videre skal det legges fram en rekrutteringsplan for førskolelærere som skal bidra til å sikre at pedagognormen i barnehagene kan oppfylles.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen arbeider etter et tredelt mål for barnehagene: full dekning, høy kvalitet og lav pris, og understreker at dette er målsettinger som vil bidra til å bygge opp under målene i St.meld. nr. 20 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens arbeid med en tiltaksplan for å skaffe nok førskolelærere til en fullt utbygd sektor og på sikt øke andelen førskolelærere i barnehagene. Kvalifisert personale er en forutsetning for at barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er derfor bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker, og at arbeidet med tiltaksplanen drar ut i tid. Disse medlemmer viser til at vi allerede i dag mangler 2 244 førskolelærere. Størst mangel har Oslo og Akershus der henholdsvis 18 og 17 prosent av styrere og pedagogiske ledere mangler godkjent utdanning. Disse medlemmer vil understreke at uten strakstiltak for rekruttering av førskolelærere til barnehagesektoren vil vi risikere at pedagogtettheten synker i takt med barnehageutbyggingen.
Disse medlemmer mener det er viktig at kvaliteten i barnehagene følges nøye i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en melding om kvaliteten i barnehagene."
Komiteen har også merket seg at skole, barnehage og helsestasjon sjelden melder saker til barnevernet. Dette er et tegn på at samarbeidet ikke fungerer slik det skal, og man kan dermed risikere å la utsatte barn bli gående for lenge uten at tiltak settes inn. Komiteen støtter at det blir satt i gang en kartlegging for å avklare årsakene til at de andre hjelpetjenestene i så liten grad melder fra til barnevernet. Det er også positivt at Regjeringen vil styrke barnevernets kompetanse om rusmidler, psykisk helsevern og barn med flerkulturell bakgrunn. Likeledes trengs det mer kunnskap om hva som skjer med ungdom etter barnevernstiltak, og det er velkomment at departementet nå vil undersøke nærmere hvordan ettervernet fungerer.
Komiteen viser til at den store ACE-studien, der nær 18 000 amerikanske kvinner og menn er med, har påvist at alvorlige krenkelser i barndommen kan gi 30 til 50 ganger større risiko for hjertetrøbbel, rusmiddelmisbruk, depresjon og selvmord i voksen alder. Følgende forhold kan, ifølge denne studien, gi dramatisk større helserisiko femti år seinere: Fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk i barndommen, oppvekst blant voksne som misbruker alkohol eller narkotika, oppvekst blant voksne med mentale lidelser eller voksne som har prøvd å ta sitt eget liv, oppvekst der mor ble mishandlet, oppvekst blant voksne som har vært dømt eller fengslet.
Komiteen mener at den kunnskapen vi nå har om forholdet mellom en tøff barndom og seinere helseproblemer, forplikter oss til å handle. Komiteen ber Regjeringen sørge for at sammenhengen mellom krenkelser og sykdom blir et vesentlig tema i helseutdanningene og i andre relevante utdanninger. Alle som arbeider med barn, må få kunnskap om konsekvenser av vold og krenkelser, om hvordan det kan avverges, og hvor det er hjelp å få. Komiteen ber videre Regjeringen sørge for å etablere rutiner som sikrer at barna fanges opp så raskt som mulig. Det er alvorlig at bare fem prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra barnehagene, og at bare tre prosent kommer fra helsevesenet.
Komiteen er opptatt av at legevaktene rutinemessig må spørre pasienter som har vært utsatt for familievold, om de har barn – og rutinemessig sende en bekymringsmelding til barnevernet dersom situasjonen tilsier det. Videre må psykiatriske institusjoner og rusbehandlingsinstitusjoner rutinemessig kartlegge pasientenes familiesituasjon og informere barnevernet dersom pasientene har barn. Det er videre viktig, slik komiteen ser det, at barne- og ungdomspsykiatrien samarbeider tett med barnevernet, helsestasjoner, barnehager og skoler. På den måten kan vi sikre rask, systematisk, helhetlig og langsiktig innsats for å redde barna fra å få barndommen ødelagt.
Komiteen vil understreke behovet for å styrke samarbeidet mellom barnehage/skole, barnevern, helsetjenestene og velferdsforvaltningen med sikte på tidlig oppdagelse av problemer og rask iverksettelse av tiltak. Det bør være årlige samordningsmøter mellom politi, kommunestyre og barnevern.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at barnevernet kan være en viktig medspiller og støtte når foreldre sliter. Det viser seg imidlertid at under fem prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra ansatte i barnehagene, det vil si de voksne som faktisk er sammen med barna det meste av deres våkne tid. Det bør iverksettes tiltak utover kartleggingen for å avklare årsakene til at barnehage, skole og helsestasjon sjelden melder saker til barnevernet. Disse medlemmer foreslår at mer konkrete tiltak bør være etablering av klare rutiner, og det bør skje i nært samarbeid med blant annet de ansattes organisasjoner. Videre bør dette også inn i kompetansehevingsplanen for barnehagene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at ungdom som har vært under barnevernets omsorg, ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Når det gjelder oppfølging av barnevernsbarn etter fylte 18 år, foreslår dette medlem at det lovfestes rett til ettervern for disse frem til de fyller 23 år.
Komiteen er kjent med at man har regnet med at 3-5 prosent av alle barn i Norge under 17 år har lidelsen Attention Deficti Hyperactivity Disorder (ADHD) (Sosial og helsedirektoratet). Nylig er det publisert en undersøkelse "Barn i Bergen" som anslår at 2 prosent av alle barn har ADHD. Barn med denne lidelsen har ofte problemer med oppmerksomhet og læring. De er gjerne mer hyperaktive og har ofte lærervansker. Følgene av dette er ofte psykiatriske tilleggsdiagnoser og økt risiko for rusmiddelmisbruk og kriminell løpebane. Det er i dag mangelfull kunnskap om ADHD, og dette medfører problemer med å identifisere barn tidlig og vanskeliggjør tidlig intervensjon. Det er behov for bedre diagnostiske metoder, og vi har mangelfulle kunnskaper om årsaksfaktorer og risikofaktorer. Komiteen ser fram til resultater av forskningen i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt som i statsbudsjettet for 2007 fikk en grunnbevilgning på 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener den største utfordringen ligger der hvor sosiale problemer reproduseres gjennom flere generasjoner. Også her har det vært en bedring i befolkningen i et historisk perspektiv. Det er grunn til å fokusere i større grad på hva diagnoser som ADHD betyr for antisosial adferd og kriminalitet. Det er i dag knyttet usikkerhet til hvor mange som rent faktisk kan ha denne diagnosen, men det er blitt pekt på at så mange som opp til 80 prosent av innsatte i norske fengsler kan ha denne lidelsen. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å i større grad gå inn for kliniske studier for å kunne kartlegge behovet for adekvat behandling av innsatte med ADHD i norske fengsler.
Disse medlemmer viser til den nylig publiserte undersøkelsen "Barn i Bergen" som dokumenterer at omkring 2 prosent av alle barn har ADHD. Disse resultatene støttes av større undersøkelser i både USA og Storbritannia. Tidligere har forskere antatt at opptil 4-5 prosent av alle barn hadde denne formen for hyperaktivitet og konsentrasjonsvanskeligheter. To tredeler av barna med ADHD har atferdsvansker i tillegg, viser undersøkelsen som omfatter alle barn som er født i tidsrommet 1993-1995, og som var bosatt i Bergen kommune. Ut fra denne nye undersøkelsen er det grunn til å tro at samtykkebaserte kliniske studier i fengsler vil ha større effekt enn et grunnforskningsinstitutt for ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at meldingen ikke i tilstrekkelig grad forholder seg til den store gruppen som har problemer med psykisk helse og psykososial tilpasning og opplæring. I videregående skole er det i dag 18 prosent som har lesevansker ved endt utdanning, og 25 prosent dropper ut før endt utdanning. Dette er ungdom som skal tilpasse seg et samfunn som bygger på kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett for 2007 hvor det påpekes at kunnskapen knyttet til ADHD og hva som utløser diagnosen, er for liten. Det er grunn til å tro at dersom en kan finne ut mer om selve sykdommen og sykdomsforløpet, vil det bli lettere å oppdage sykdommen på et tidlig stadium og dermed også iverksette bedre og mer effektiv behandling. Disse medlemmer mener etablering av et grunnforskningssenter ved UiO vil være et viktig steg i riktig retning, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 hvor et slikt senter er kostnadsberegnet til ca. 10 mill. kroner.