3. Inntekt
Det er Regjeringens mål å redusere økonomiske forskjeller i befolkningen, avskaffe fattigdom og sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle.
Som virkemidler for å oppnå dette vil Regjeringen:
– sikre at skattesystemet i sterkere grad enn i dag bidrar til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet
– følge utviklingen i inntektsulikhet i befolkningen
– gjennomføre tiltak for å avskaffe fattigdom
Komiteen viser til at det er en sammenheng mellom helseproblemer, manglende tilknytning til arbeidslivet og vedvarende lav inntekt. Tilknytningen til arbeidslivet er den viktigste forsikringen mot fattigdom, som igjen kan føre til eller forsterke helseproblemer. Når én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet, representerer dette en betydelig utfordring både for samfunnet og for den enkelte. Det er derfor avgjørende at arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv lykkes. Flere må få rask og god helsehjelp, slik at man forhindrer varig utstøtelse fra arbeidslivet. Det er særlig viktig å satse på utvikling av tjenester innenfor habilitering og rehabilitering, som en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007) mente skal være det neste store løftet innen helse- og omsorgstjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til representantforslag fra Høyre i Dokument nr. 8:56 (2006-2007), der Regjeringen bes utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. For øvrig er det nødvendig å satse mer på arbeidsrettede tiltak for grupper som er særlig utsatt i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2007 der tiltak for yrkeshemmede ble foreslått styrket i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er særlig opptatt av at mennesker med kroniske sykdommer og lidelser lettere blir hengende etter i inntektsutviklingen, og at dårligere økonomi gir mindre mulighet til å ta vare på helsetilstanden. Store grupper med kronikere og funksjonshemmede får dermed på sett og vis doble problemer i hverdagen – både å leve med sine helseutfordringer og å streve med knappe økonomiske ressurser. Det blir viktig å følge utviklingen av egenandeler, ikke minst i kommunene, samtidig som flertallet imøteser Regjeringens videre arbeid med en gjennomgang av egenandeler med sikte på å skjerme spesielle grupper.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at den økonomiske utjevningspolitikken som er ført gjennom flere tiår, ikke har forhindret utviklingen av sosiale skjevheter i befolkningens helse. Det finnes betydelige sosiale forskjeller i befolkningens helsetilstand til tross for at Norge har omfattende, universelle velferdsordninger. Slik dette flertallet ser det, må strategien for å redusere sosiale ulikheter i helse derfor baseres på målrettede tiltak overfor grupper som rammes av dårlig helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig med Regjeringen i at det er en årsakssammenheng mellom inntekt og helse, slik at inntektsutjevning vil føre til mindre helseforskjeller og bedre gjennomsnittshelse. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens mål om å redusere økonomiske forskjeller i befolkningen, avskaffe fattigdom og sikre grunnleggende økonomisk trygghet for alle. De virkemidler Regjeringen skisserer for å oppnå dette, er å sikre at skattesystemet i sterkere grad bidrar til mer rettferdig inntektsfordeling, å følge utviklingen i inntektsulikhet i befolkningen og å gjennomføre tiltak for å avskaffe fattigdom.
Disse medlemmer mener at en velfungerende offentlig sektor som gir like gode tilbud til alle, er et hovedredskap for utjevning av forskjeller. Det handler om barnehage for alle til en pris alle kan betale, og om en felles skole som gir alle like gode muligheter. Det handler om at alle typer nødvendige helsetjenester må være lett tilgjengelige og ikke ressurskrevende å finne fram til og benytte seg av. God helse gir bedre tid og overskudd til utdanning og karriere, mens dårlig helse kan skape problemer både for utdanning og arbeid.
Disse medlemmer mener det er vel dokumentert at foreldrenes økonomi, utdanningsbakgrunn og levekår har stor betydning for helseforskjeller som ofte videreføres blant barna. Dette skyldes mange sammensatte forhold og tradisjoner og kan best møtes gjennom den brede forebyggende velferdspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at skatte- og avgiftspolitikken samt utstrakt bruk av høye egenandeler i helsevesenet har ført til mange av de sosiale helseforskjeller meldingen peker på. Særlig rammes minstepensjonister, kronikere og sosialklienter som ikke har økonomi til å prioritere helsehjelp, medisiner og andre helsebringende tilbud. Når det gjelder matvarer, frukt og grønt og andre nødvendighetsartikler som underbygger og fremmer god helse, har prisnivået ofte ført til at disse er forbeholdt personer med god økonomi. Disse medlemmer viser til at dagens regjering på disse områdene ikke har fulgt opp sin egen regjeringserklæring, og selv om meldingen bruker mange svulstige ord om problematikken, gjenstår praktisk oppfølging, slik disse medlemmer ser det.