8. Konsekvenser
Forslagene i denne meldingen skal bidra til en effektiv fiskerinæring som står rustet til å møte fremtidens utfordringer. Dette skal oppnås samtidig som de andre målene Regjeringen har satt for fiskeripolitikken, ivaretas.
Det er de foreslåtte endringene av strukturkvoteordningen, og forslaget om å utvide ordningen, som er gjenstand for nærmere konsekvensvurdering i meldingen.
Ingen av forslagene som er fremmet i denne meldingen innebærer særskilte eller økte bevilgninger over offentlige budsjetter. Kondemneringsordningen, hvor staten bidrar med halvparten av midlene, løper ut 1. juli 2008, og det er ikke foreslått å øke statens bidrag til dette formålet. Kondemneringsordningen vil bli evaluert på selvstendig grunnlag etter periodens utløp.
Forslaget om å innføre en forhåndsfastsatt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen innebærer også at investeringen i strukturkvote kan avskrives skattemessig gjennom den fastsatte tidsperioden. Dette vil i første omgang medføre et provenytap for staten. Dette må imidlertid ses i sammenheng med hvilken inngangsverdi som skal legges til grunn ved gevinstberegningen ved et eventuelt senere salg av fartøyet for fortsatt drift. For statens skatteproveny er dette derfor i stor grad et periodiseringsspørsmål.
Hovedargumentet for å ha strukturordninger i fiskeflåten, er å legge til rette for effektivisering og økt lønnsomhet. Gitt at ordningene virker i tråd med formålet, vil det over tid føre til økt skatteinngang som følge av bedrede økonomiske resultater i fiskeflåten.
For forvaltningen vil forslagene innebære en viss økt belastning på Fiskeridirektoratet, knyttet til behandlingen av søknader om tildeling av strukturkvote. Dette gjelder særlig forslaget om å utvide ordningen til å omfatte gruppen mellom 11 og 15 meter. Departementet legger til grunn at dette kan løses ved omprioriteringer innenfor gjeldende ressurser. For de øvrige gruppene innebærer forslagene at strukturordningene gjenåpnes, men med vesentlige endringer.
Videre vil et redusert antall fartøy i fiskeflåten på sikt medføre bortfall av andre typer søknader fra eierne av disse fartøyene, og dermed frigjøres tid til andre arbeidsoppgaver i forvaltningen.
Gjennom strukturordningene vil det være mulig å øke det enkelte fartøys kvotegrunnlag og derigjennom oppnå en reduksjon av fiskeflåtens totale fangstkostnader. Disse besparelsene kan representere en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.
Reduksjon av antall fartøy vil i utgangspunktet medføre redusert sysselsetting i fiskeflåten. Den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til redusert sysselsetting i et overordnet perspektiv antas å være kortvarig, lokal og relativt liten.
Selv om effektene for samfunnet som helhet er vesentlig positive, er det overveiende sannsynlig at lokalsamfunn som er svært fiskeriavhengige, vil måtte gå gjennom tyngre omstillingsprosesser dersom sysselsettingen i fiskeflåten reduseres. Flåten bidrar ikke bare med sysselsetting i flåteleddet, men skaper også lokale ringvirkninger. Reduksjoner i fiskeflåten vil dermed kunne gi problemer i arbeidsmarkedet i slike områder, i hvert fall på kort sikt.
Regjeringen vil nøye vurdere situasjonen i næringen, og virkningene av endringene i politikken. Dette gjelder særlig spørsmålet om hvorvidt endringene får de tilsiktede virkninger i næringen, og hvordan de påvirker utviklingen i spesielt fiskeriavhengige lokalsamfunn.
Forslaget om å innføre strukturkvoteordning for fartøygruppen med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 til 15 meter, vil legge til rette for at fartøyeiere lettere kan opparbeide seg et kvotegrunnlag som gir grunnlag for fornying av fartøy og forbedrede inntektsforhold både for eier og mannskap.
Når dagens kondemneringsordning for denne gruppen erstattes av en strukturkvoteordning, innebærer det at de øvrige fartøy ikke vil nyte godt av hele det kvotegrunnlaget som frigjøres når et fartøy tas ut av fiske. Avkortingen på 20 pst. betyr likevel at også de i gruppen som ikke selv deltar i struktureringen, fortsatt vil nyte godt av en viss struktureringsgevinst.
Forslaget antas å medføre at det blir tatt ut flere fartøy fra denne gruppen enn det som hittil er tatt ut gjennom ordningen med kondemneringstilskudd fra Strukturfondet.
Det at flere fartøy blir tatt ut av fiske, vil likevel kunne få distriktsmessige konsekvenser ved at konsentrasjoner av fartøy kan bli flyttet fra ett distrikt til et annet. Forslaget om at kvotetaket for gruppen mellom 11 og 15 meter settes til to ganger fartøyets egen kvote, vil kunne avdempe de mulige negative lokale konsekvensene. Fylkesbindingen gjelder også i strukturkvoteordningen. Strukturvirkemidlene skal dermed ikke føre til endringer i den relative kvotefordeling utover det som følger av at kvoten fra et uttatt fartøy i kondemneringsordningen, og avkortingen i strukturkvoteordningen, blir fordelt på samtlige gjenværende fartøy i gruppen på landsbasis.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som på prinsipielt grunnlag skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2007. Det har vært gjennomført konsultasjoner om forslagene i meldingen, med Sametinget. Sametingets synspunkter er referert i meldingen, i forbindelse med behandlingen av den enkelte problemstilling.
Komiteen er opptatt av at strukturtiltakene legger grunnlaget for en fremtidig fiskeripolitikk som sikrer næringen stabile og gode rammevilkår, og ivaretar målet om en moderne, variert og lønnsom fiskeflåte, som bidrar til bosetting og sysselsetting over tid. Strukturordningene vil påvirke både omfanget av og fordelingen av aktiviteten i norsk fiskerinæring, og komiteen understreker at det er et politisk ansvar å være oppmerksom på dette.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber Regjeringen om å nøye vurdere situasjonen i næringen og de virkningene ordningene får, slik at man ivaretar balansen mellom bedriftsøkonomiske og samfunnspolitiske hensyn på en god måte.
Flertallet viser til at Regjeringen har gjennomført konsultasjoner med Sametinget om innholdet og konklusjonene i stortingsmeldingen. Sametinget var også representert i strukturutvalget. Gjennom konsultasjonene er det oppnådd enighet om en rekke av forslagene i meldingen, herunder spørsmålet om videreføring av strukturkvoteordningen for havfiskeflåten og den større kystflåten, at det skal innføres tidsbegrensning i strukturkvoteordningen, og at det ikke skal innføres ressursrenteavgift. Flertallet har imidlertid merket seg at Sametinget også er uenig i enkelte sentrale punkter i meldingen, noe som også kom fram under den åpne høringen Stortinget hadde om saken.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at under komiteens møte med Sametinget ble det understreket at kapitalsituasjonen i det samiske fisket er vanskelig, og at dette også er et hinder for nyrekruttering. Over Sametingets midler er det gitt støtte til finansiering av fiskefartøyer. Dette flertallet ber Regjeringen se nærmere på disse spørsmålene, i forbindelse med det varslede arbeidet med Regjeringens program for fornyelse av kystflåten.
Dette flertallet viser til at Sametinget særlig har etterlyst en vurdering av hvorledes de forskjellige forslagene kan påvirke samiske interesser, og da spesielt sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Dette flertallet viser til at dette spørsmålet nå utredes av et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Carsten Smith, som skal legge fram sin innstilling innen 31. desember 2007. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen kommer nærmere tilbake til dette spørsmålet når Smith-utvalgets innstilling er politisk behandlet.