4. Utforming av strukturordningene
I Norge er det to strukturvirkemidler som har vært tatt i bruk; kondemnering og ulike ordninger for sammenslåing av kvoter. Det offentlige har finansiert kondemneringsordningene, mens sammenslåing i realiteten er en privatfinansiert effektiviseringsordning, hvor det i stadig større grad har blitt stilt krav om kondemnering av uttatte fartøy. Kondemneringsordningen som nå gjelder for kystfiskefartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling under 15 meter, skiller seg fra dette hovedmønsteret. Det gis kondemneringstilskudd fra et fond der 50 pst. er statlige midler og 50 pst. er midler fra en avgift på brutto fangstverdi for all fangst som er omfattet av salgslagenes enerett til førstehåndsomsetning etter råfiskloven. Fra 1960 til 1993 ble det kondemnert 393 fartøy i havfiskeflåten og benyttet 592 mill. kroner (nominelt), og for kystflåten ble det fra 1960 frem til 2002 tatt ut 2 843 fartøy, med en samlet kostnad på 514 mill. kroner (nominelt). For kystflåten var kondemneringsmidlene tidligere i praksis tilskudd til flåtefornying.
De siste tiårene har ulike former for sammenslåingsordninger tatt over som hovedvirkemiddel. De første ordningene var basert på sammenslåing av såkalt konsesjonskapasitet for fartøy i ringnotgruppen og reketrålgruppen, uten noen form for forhåndsfastsatt tidsbegrensning av den økte konsesjonskapasiteten.
Med enhetskvoteordningene for ulike grupper i havfiskeflåten ble det innført en forhåndsfastsatt tidsbegrensning i tilleggskvoten. I år 2000 kom det også en egen sammenslåingsordning for småtrålere i torsketrålgruppen. Selv om denne ordningen hadde et eget og annerledes formål enn enhetskvoteordningen, fungerte den også som en strukturordning, men uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning.
Strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten i 2003 var den første ordningen for kvotesammenslåing i kystflåten, og denne ble innført uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning for tildeling av strukturkvoten. Deretter erstattet strukturkvoteordningen for havfiskeflåten de tidligere enhetskvoteordningene, i mars 2005.
Dagens kondemneringsordning ble innført i juli 2003, på grunnlag av behandlingen av Ot.prp. nr. 76 (2001-2002) og St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten. Det ble bestemt da Strukturfondet ble opprettet at kondemneringsordningen skulle virke i fem år. Ordningen løper ut 1. juli 2008.
Strukturkvoteordningen for kystflåten ble innført med kvotemessig virkning fra og med 2004. Strukturkvoteordningen virker innad i de ulike regulerings- og adgangsgruppene i kystfiskeflåten, i fartøygruppene med hjemmelslengde for kvotetildeling over 15 meter. Hovedvilkårene for å få tildelt strukturkvote er at et fartøy blir kondemnert og alle tillatelser knyttet til dette blir oppgitt. Ordningen inneholder et kvotetak, som innebærer at et fartøy ikke kan tildeles mer enn tre ganger fartøyets egen kvote av det enkelte fiskeslag, inkludert denne grunnkvoten.
Torskefisket er grunnstammen i kystfisket i Nordland, Troms og Finnmark. I adgangsbegrensningen for torskefisket er det lagt inn en såkalt fylkesbinding, som innebærer at et fartøy ikke kan selges for fortsatt drift fra ett fylke til et annet. Formålet med disse reglene er å opprettholde den relative fordelingen av torskefartøyene mellom fylkene, og tallene viser stor stabilitet. Fylkesbindingen gjelder også i strukturkvoteordningen.
Havfiskeflåtens strukturkvoteordning ble innført ved forskrift av 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten og erstattet da tidligere enhetskvoteordninger. Hovedvilkårene for tildeling av strukturkvote i havfiskeflåten er de samme som i kystfiskeflåten, altså at fartøyeier oppgir alle tillatelser for fartøyet og at dette blir kondemnert.
Ved overgangen fra enhetskvoteordningene til strukturkvoteordningen ble de geografiske begrensninger som gjaldt for enkelte fartøygrupper, videreført. Strukturkvoteordningen for havfiskeflåten inneholder ingen generell regel om avkorting av strukturkvoten, men for enkelte fartøygrupper nyttes avkorting enten alltid eller i visse tilfeller. Enhetskvotene kunne tildeles i inntil 13 år, eller 18 år hvis det uttatte fartøyet ble kondemnert. Det er ikke en slik forhåndsfastsatt tidsbegrensning for strukturkvotene.
De rederiene som ble tildelt enhetskvote før iverksettelsen av strukturkvoteordningen, fikk anledning til å konvertere disse til strukturkvoter uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning.
Mens kvotetaket i kystfiskeflåtens strukturkvoteordning er en funksjon av det mottakende fartøyets egen kvote i det aktuelle fisket, er kvotetaket i havfiskeflåtens ordning en lik faktor for alle fartøy i den enkelte fartøygruppe.
Utvalget er delt i ulike flertall og mindretall, og de ulike fraksjonene har fremmet en rekke forslag. Det vises til utredningen for en fullstendig fremstilling av disse.
Når det gjelder spørsmålet om videreføring av strukturvirkemidler, foreslår et flertall på elleve av utvalgets 15 medlemmer at strukturkvoteordningen blir videreført for havfiskeflåten som den er i dag, med unntak for spørsmålet om forhåndsfastsatt tidsbegrensning eller ikke. Disse medlemmene er delt i synet på dette spørsmålet.
Når det gjelder kystfiskeflåten, foreslår det samme flertallet at strukturkvoteordningen videreføres med en justering når det gjelder kvotetaket. Flertallet er delt også her når det gjelder spørsmålet om forhåndsfastsatt tidsbegrensning eller ikke.
Det samme flertallet foreslår imidlertid at strukturkvoteordningen gjøres gjeldende også for fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 15 meter (13 meter i kystmakrellgruppen).
Disse medlemmene foreslår videre at kondemneringsordningen gjennom Strukturfondet som følge av dette avvikles for denne fartøygruppen, og at kondemneringsmidlene rettes inn utelukkende mot gruppen av fartøy med hjemmelslengde mellom 10 og 11 meter (opp til 13 meter i kystmakrellgruppen).
Et mindretall på fire medlemmer går mot å videreføre strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten. Dette mindretallet går også primært mot å videreføre kondemneringsordningen for kystfiskeflåten med hjemmelslengde under 15 meter.
Mindretallet fremhever også at adferdsreguleringer "i form av områdebegrensninger, redskaps- og tekniske begrensninger, minstemål, tidsbegrensninger, kontraheringsstopp (…) er eksempler på kapasitetsbegrensende tiltak som har effekt både på kort og lang sikt", og dermed kan erstatte behovet for dagens strukturvirkemidler.
Blant de næringsorganisasjonene som har uttalt seg om spørsmålet om videreføring av strukturordningene, støtter Norges Fiskarlag forslaget om å videreføre strukturkvoteordningen. Landsorganisasjonen (LO) støtter flertallsforslaget, og viser i hovedsak til at et for lavt kvotegrunnlag for det enkelte fartøy, svekker fiskeflåtens evne til fornying. Flertallsforslaget støttes også av Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), industri og eksport og Sør-Norges Trålerlag.
Norges Kystfiskarlag går mot å videreføre strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten, og mener også at kystflåten under 15 meter må skjermes mot videre nedbygging. Sametinget går imot å innføre strukturkvoteordning for fartøy under 15 meter, idet denne gruppen "må skjermes mot reduksjoner i antall og eventuelle begrensninger i ressursgrunnlaget og heller tilføres ressurser blant annet til rekruttering i fiskeriene". Finnmark fylkeskommune går imot kondemnering i kystflåten, og fremholder at spesielt fartøy under 15 meter må skjermes mot reduksjoner i antall fartøy.
Troms fylkeskommune støtter flertallsforslaget om strukturkvoteordning for havfiskeflåten og for kystfiskeflåten med hjemmelslengde over 11 meter.
Nordland fylkeskommune støtter flertallsforslaget, men ber om at det "blir gjennomført analyse av strukturtiltakenes eventuelle innvirkning på: fangstatferd, ressursutnyttelse og realisering av fiskerinæringens verdiskapingspotensial".
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter flertallsforslaget, men krever "en gjennomgang av den regionale fordelingen av fiskerettighetene i løpet av de siste 10 årene."
Møre og Romsdal fylkeskommune støtter flertallsforslaget om å videreføre strukturkvoteordningen, men mener at ordningen i kystfiskeflåten bør omfatte fartøy med hjemmelslengde over 10 meter. Hordaland fylkeskommune mener også at strukturkvoteordninger må videreføres og utvides til båter ned til 10 meter slik at disse fartøyeierne kan få tilbud om å tilpasse seg med større kvoter.
Lofotrådet går inn for å videreføre strukturkvoteordningen for havfiskeflåten og for fartøy med hjemmelslengde over 15 meter, men går mot strukturering av flåten under 15 meter. Landsdelsutvalget gir sin tilslutning til flertallsforslaget, men mener at "etter at man har foretatt en helhetlig evaluering av fiskeripolitikken og strukturkvoteordningen må se nærmere på en omfordeling av fiskekvoter mellom hav- og kystflåten".
Av de andre høringsinstansene støttes flertallsforslaget vedrørende strukturkvoteordningen av Fiskeridirektoratet og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, mens Norges Naturvernforbund/Barentshavkontoret støtter mindretallsforslaget. Bivdi - sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon - går mot "strukturering i fiskeflåten".
Kondemnering har fungert etter hensikten i enkelte grupper.
Den eksisterende kondemneringsordningen bryter delvis med tidligere praksis med hensyn til finansieringsformen. Hele fiskeflåten er pålagt en strukturavgift, og dermed er hele flåten med på å betale for kapasitetsreduksjon i de minste flåtegruppene. Særlig fartøy i lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord med hjemmelslengde under 10 meter, har fått det bedre siden 2003. Vi må anta at kondemneringen har betydd mye for de forbedringene som er oppnådd for denne gruppen.
Lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift løper ut 1. juli 2008. Regjeringen vil ta standpunkt til om det er behov for en fastsatt kondemneringsordning når det foreligger en samlet evaluering av hele den femårsperioden som ordningen har virket. I tiden frem til 1. juli 2008 vil Regjeringen videreføre kondemneringsordningen for de minste kystfiskefartøyene på samme måte som ordningen har virket hittil.
Spørsmålet om en strukturkvoteordning for fartøyene med hjemmelslengde mellom 11 og 15 meter (13 og 15 meter i kystfisket etter makrell) behandles annet sted i meldingen. Når strukturkvoteordningen eventuelt er innført i disse gruppene, vil Regjeringen justere regelverket for kondemneringsordningen slik at den ikke lenger vil omfatte de fartøygruppene som får tilgang til strukturkvoter.
Strukturkvoteordningen er på samme tid et effektiviseringsinstrument og et kapasitetsreduserende tiltak. Hovedfokuset i ordningen er imidlertid effektivisering. Den ventede effekten er høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet i bruken av arbeidskraft og kapital.
Alternativet til strukturkvoteordningen måtte være ordninger med økt omsettelighet for kvoter, løsrevet fra fartøyene og den tradisjonelle forankringen som kvotefordeling har i dag i ulike fartøygrupper. Det er etter Regjeringens mening ikke aktuelt.
Regjeringen foreslår at strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten utvides til å omfatte gruppen av fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 15 meter. Begrunnelsen er at strukturvirkemidlene for kystfiskeflåten så langt har gitt minst effekt i denne fartøygruppen. Det store antall fartøy i denne gruppen, og det lave antallet som er tatt ut gjennom kondemneringsordningen, innebærer at gjenværende fartøy ikke har fått noen vesentlig positiv effekt på sitt kvotegrunnlag. En rekke fartøyeiere i gruppen har også benyttet seg av driftsordningen til å utveksle kvoter. Dette viser behovet for å kunne øke kvotegrunnlaget også i denne gruppen.
Det foreslås imidlertid at nedre grense blir en hjemmelslengde på 11 meter, noe som er i samsvar med forslaget fra Strukturutvalgets flertall.
De reguleringsmessige tillempinger som er nødvendige fordi grensen her ikke følger dagens etablerte gruppeinndeling, vil bli utredet og forberedt i løpet av 2007. Visse justeringer rundt reguleringsopplegget i forhold til denne 10-metersgrensen, ble for øvrig gjort i torskereguleringene både for 2006 og 2007. Ordningen vil deretter kunne iverksettes i løpet av året, med kvotemessig virkning fra og med 2008. På grunn av den mindre kystflåtens særlige betydning, vil Regjeringen innen utløpet av 2009 foreta en evaluering av hvordan dette tiltaket har virket, med særlig vekt på konsekvenser for distriktene.
Det ligger i strukturkvoteordningens virkemåte at den kan medføre økt konsentrasjon. Graden av konsentrasjon styres særlig av kvotetaket og geografiske begrensninger.
Et flertall i strukturutvalget foreslo å sette kvotetaket til to ganger fartøyets egen kvote i kystfartøygruppen 11 (13) til 15 meter. Det ble videre foreslått å senke kvotetaket for gruppene med hjemmelslengde mellom 15 og 28 meter fra tre til to ganger fartøyets egen kvote, men likevel tre ganger fartøyets egen kvote for fartøy "med ensidig fangstgrunnlag, eksempelvis bare innen torskefiskeriet". Det ble også foreslått å sette "en maksimalgrense for hvor mange strukturkvoter ett fartøy totalt kan ha innen alle fiskerier etter en totalvurdering".
Regjeringen mener at reglene for kvotetaket i strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten bør endres. Når det gjelder gruppene i kystfiskeflåten med hjemmelslengde for kvotetildeling over 15 meter, som allerede er omfattet av strukturkvoteordningen, foreslår Regjeringen at det for fremtiden ikke skal kunne tildeles strukturkvote utover et kvotetak på to ganger fartøyets egen kvote i hvert enkelt fiskeri, dersom det tildeles strukturkvote både i torskesektoren og i pelagisk sektor. Dagens kvotetak på tre ganger fartøyets egen kvote, inkludert denne, bør videreføres bare for fartøy som tildeles strukturkvote enten kun i torskesektoren eller kun i pelagisk sektor.
I den nye gruppen i kystflåten som nå får tilbud om strukturkvoteordning, med hjemmelslengde mellom 11 (13) og 15 meter, bør det settes et kvotetak til to ganger fartøyets egen kvote. Denne gruppen er viktig for aktivitet langs hele kysten. Det bør derfor vises varsomhet, slik at struktureringen ikke i for stor grad svekker bosetting og arbeidsplasser på kysten. Videre anser Regjeringen, av samme grunn, at disse fartøyene ikke bør kunne tildeles strukturkvote både i torskesektoren og i pelagisk sektor.
Når det gjelder havfiskeflåten, har det ikke kommet frem innvendinger mot de begrensninger som gjeldende ordning inneholder for å ivareta distrikts- og fordelingspolitiske hensyn, herunder kvotetakene. Disse ble også grundig vurdert og diskutert i forbindelse med at strukturkvoteordningen erstattet de tidligere enhetskvoteordningene. Særlig gjaldt dette kvotetakene. Regjeringen ser derfor ingen grunn til å gjøre endringer her.
Kvotetaket begrenser kvotekonsentrasjonen på fartøynivå. Kvotetaket i strukturkvoteordningen begrenser derimot ikke like effektivt kvotekonsentrasjonen på eiernivå, ettersom en eier kan ha flere fartøy. For havfiskeflåten er det imidlertid gitt regler om eierkonsentrasjon i forskrift av 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). Når det gjelder kystflåten, er det ikke fastsatt regler om begrensninger i eierkonsentrasjon. Strukturutvalget uttalte følgende om eierkonsentrasjon i NOU 2006:16 kapittel 8.4.2:
"Utvalgets medlemmer ønsker at det utarbeides klare regler som setter grenser for hvor store fangstrettigheter enkeltaktører kan ha for å unngå at konsentrasjonen av rettigheter blir for stor. Utvalget foreslår en maksimal grense på 10 % av gruppekvoten i de reguleringsgrupper det ikke allerede er fastsatt strengere krav. For små fiskeri bør det gjøres unntak fra begrensningen."
Regjeringen vil arbeide videre med dette spørsmålet.
Komiteen viser til at strukturordningene skal bidra til å sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom. Komiteen er opptatt av at det utformes ordninger som legger til rette for bedret lønnsomhet og styrket konkurranseevne for fiskerinæringen både nasjonalt og internasjonalt, og som gir næringsaktørene mulighet til effektivisering innenfor et regulert rammeverk.
Komiteen viser til at Regjeringen vil videreføre kondemneringsordningen for de minste kystfartøyene fram til 1. juli 2008, og at det skal tas stilling til om ordningen skal videreføres på lengre sikt når det foreligger en samlet evaluering av hele den femårsperioden som ordningen har virket. Komiteen støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å begrense den nye gruppen i strukturkvoteordningen, til fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 15 meter i stedet for fartøy med hjemmelslengde mellom 10 og 15 meter. Dette vil omtrent halvere gruppen som omfattes.
Flertallet har merket seg at kondemneringsordningen har hatt størst effekt for fartøy på under 10 meter.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Høyre, viser til at den nedre lengdegrensen på 13 meter hjemmelslengde kun sikter til kystnotfisket etter makrell, hvor delingen mellom de to reguleringsgruppene for kystnotflåten går ved 13 meter. Bakgrunnen for forslaget er altså de allerede etablerte gruppeinndelingene i makrellfisket, og dette flertallet støtter dette.
Komiteen er opptatt av at det må settes begrensninger for hvor store kvoter som kan tildeles det enkelte fartøy i fisket etter det enkelte fiskeslag, gjennom strukturkvoteordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter derfor Regjeringens forslag om at reglene for strukturkvoteordningen skal inneholde såkalte kvotetak.
Videre slutter et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, seg til Regjeringens forslag om et senket kvotetak for kystflåtens strukturordning, samt forslaget til kvotetak for den nye gruppen som skal omfattes av ordningen, kystflåtens fartøy i gruppen 11-15 meter. Dette flertallet viser i denne sammenheng til kystflåtens særlige betydning for aktivitet og sysselsetting i mange kystsamfunn, og at det derfor er behov for større varsomhet i struktureringen.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at særlig forslaget om en begrenset strukturkvoteordning for fartøygruppen mellom 11 og 15 meter, er gjenstand for stor debatt langs kysten. I særlig grad gjelder dette omfattende oppkjøp av fartøy og kvoter og konsentrasjon av eierskap. Dette kom også fram under komiteens høring i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at strukturutvalget foreslo at det etableres regler om eierbegrensning, og en øvre grense på 10 pst. av gruppekvoten i de reguleringsgrupper hvor det ikke allerede er fastsatt en lavere grense.
Flertallet deler for øvrig Regjeringens syn, som er kommunisert i brev til komiteen datert 9. mai 2007, om at før man tar stilling til dette forslaget, er det behov for en kartlegging av dagens eiersituasjon. Gjennomgangen må også ta for seg minoritetsandeler. Flertallet deler Regjeringens syn og viser til at dette arbeidet kan resultere i generelle eierskapsbegrensninger, slik det er i havfiskeflåten, og/eller eierskapsbegrensninger som er innrettet mot enkelte typer av eiere, for eksempel krysseierskap mellom havfiskeflåten og kystflåten eller fiskeforedlingsanleggs minoritetsandeler i kystfartøy.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har også merket seg at flere av høringsinstansene tar til orde for eierskapsbegrensninger i kystflåten. Deltakerloven har ingen eierskapsbegrensninger. Norges Kystfiskarlag viste under høringen til at det før 1985 ble praktisert en ordning der en aktiv fisker ikke kunne eie og drive mer enn 2 fartøy. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere dette og/eller lignende ordninger som kan sikre et variert og desentralisert eierskap i kystfiskeflåten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, viser til at strukturkvoter i regelen bare kan omsettes innenfor den enkelte fartøygruppen. Kystfiskarlaget ber om at hjemmellengdeordningen må endres slik at sjarkkvoter ikke kan overføres til større fartøy, kun motsatt vei. Flertallet ber Regjeringen se nærmere på dette.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser ellers til strukturutvalgets innstilling om at det generelt bør utarbeides klare retningslinjer som setter grenser for hvor store samlede fangstrettigheter enkeltaktører/enkeltselskaper kan ha, for å unngå at konsentrasjonen av rettigheter i norsk fiskerinæring blir for stor. Dette flertallet er enig i at det fastsettes en maksimal grense, og ber Regjeringen jobbe videre med dette.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, konstaterer at driftsordningen nå avvikles, og støtter dette. Det vises i denne sammenheng til strukturutvalgets forslag om at muligheter for samfiske bør vurderes, spesielt for de minste fartøygruppene. Dette flertallet viser til at det ikke er kartlagt om det er behov for en slik ordning. Innretningen på en eventuell samfiskeordning er heller ikke vurdert. Dette flertallet ber på denne bakgrunn om at Regjeringen vurderer disse spørsmålene nærmere.
På denne bakgrunn vert følgjande forslag fremma frå medlemene frå Høgre:
"Stortinget ber Regjeringa greie ut og etablere ei samfiskeordning for å sikre fleksibilitet som erstatning for at driftsordninga fell bort."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i 2005 var registrert om lag 7 700 fiskefartøy i Norge og av disse var om lag 6 900 eller nesten 90 pst. under 15 meter. Disse fartøyene sysselsetter over halvparten av alle manntallsførte fiskere. Svært mange lokale fiskemottak er helt avhengige av leveranser fra denne fartøygruppen.
Disse medlemmer har merket seg protestene mot strukturering for fartøy under 15 meter. Dette gjelder flere forhold som vil kunne ha store konsekvenser for den enkelte fartøyeier og det enkelte fartøys driftsmønster. Denne flåtegruppen er helt sentral både mht. råstoff og sysselsetting for mange kystsamfunn. Det er fare for at struktureringen kan medføre at kvoter struktureres ut av lokalsamfunn og regioner, noe som medfører tap av arbeidsplasser og kan ha stor innvirkning på fiskeriavhengige lokalsamfunn i form av tapte arbeidsplasser. Strukturering kan også medføre at kvoter ikke blir fisket opp.
Disse medlemmer viser til at konsekvensene av forslaget om strukturering for fartøy under 15 meter ikke er utredet godt nok og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra strukturering for fartøy under 15 meter, inntil det er konsekvensutredet hvilken virkning struktureringen vil ha for flåtegruppen og fiskeriavhengige lokalsamfunn."
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen innen utløpet av 2009 vil foreta en evaluering av hvordan struktureringen har virket med særlig vekt på konsekvenser for distriktene. Etter disse medlemmers syn er det i seg selv en innrømmelse av stor usikkerhet og frykt for hvordan struktureringen for fartøy under 15 meter vil virke.
Medlemene i komiteen frå Høgre konstaterer at Regjeringa foreslår strukturering ned til 11 meters lengde, og at det elles berre er foreslått justeringar i forhold til dei struktureringsordningane som vart stoppa i 2005. Desse medlemene meiner at det er positivt med brei støtte til bruk av struktureringsordningar for å auke lønsemd og få ned overkapasitet. Det er likevel ikkje alt desse medlemene er samde med Regjeringa i.
Desse medlemene vil støtte at det kan strukturerast ned til 11 meters lengde, men registrerer samstundes at fleire høyringsinstansar har teke til orde for at grensa burde vore sett til 10 meter. Det bør vurderast på sikt om grensa skal senkast ytterlegare frå 11 meter.
Kvotetaket som er foreslått for 11(13)-15 meter på to gongar fartyet sin kvote, og forslaget om å senke taket i gruppa over 15 meter til to gongar fartyets egen kvote i kvart enkelt fiskeri, med moglegheit til tre i eit av fiskeria pelagisk eller konvensjonell, er etter desse medlemene si meining for lågt. Kvotegrunnlaget blir ikkje stort nok med desse nye taka, dei vil også slå dårleg ut for enkelte aktørar alt etter kva fiskeri ein strukturerer i, og det er uheldig at det er stor forskjell mellom gruppene i kor stort kvotegrunnlag som kan samlast på ein båt. For kystsamfunna er det viktig at flåten, same kva storleik, er lønsam og kan tilby trygge og sikre arbeidsplassar, og ein stabil råstofftilgang til industrien på land.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til grunngjevinga i kapittel 1.2 for kvifor denne medlemen går imot framlegget om å utvida strukturkvoteordningane til å omfatta fartøy i gruppa 11(13)-15 meter, og vil fremja fylgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å ikkje gjennomføra strukturering for fartøy under 15 meter."