Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 2: Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, udatert

Det vises til næringskomiteens brev 3. mai 2007, hvor det oversendes spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten.

Jeg har følgende svar på spørsmålene:

Når den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen blir (gjen)innført, vil den skattemessige behandlingen bli tilsvarende som den tidligere var for enhetskvoter.

Når det blir gjennomført et kjøp av fartøy med tillatelser og umiddelbart eller senere en strukturering, vil det samlede vederlaget som er betalt være klart. Fordelingen av denne kostprisen mellom de ulike materielle og immaterielle objekter som er omfattet av kjøpet, vil imidlertid som regel måtte skje etter en skjønnsmessig vurdering. Hvorvidt skatteyters påstand om verdifordelingen blir lagt til grunn, eller verdiforslaget blir endret av skattemyndighetene, avgjøres etter en konkret saksbehandling i det enkelte tilfellet.

Det er etablert et omfattende samarbeid mellom kontorene innad i skatteetaten, for å sikre best mulig grunnlag for denne verdifastsettelsen og for å sikre likebehandling mellom skattytere fra forskjellige deler av landet.

Denne problemstillingen var den samme også i forhold til de tidligere enhetskvoteordningene, og kan i praksis løses på ulike måter. En sjablonmessig verdifastsettelse nyttes i enkelte typetilfeller av skattemyndighetene, og dette har vært nevnt som en mulig løsning også for fastsettelse av verdien av strukturkvoter i ligningssammenheng. Denne type vurderinger er en del av det løpende arbeidet som Skattedirektoratet har ansvaret for, og et eventuelt initiativ fra Skattedirektoratet om sjablonmessige verdifastsetting vil bli drøftet nærmere mellom Finansdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Strukturutvalget foreslo at det etableres regler om eierbegrensning, og en øvre grense på 10 prosent av gruppekvoten i de reguleringsgrupper hvor det ikke allerede er fastsatt en lavere grense.

Strukturutvalgets forslag er ikke nærmere utredet eller begrunnet. Før man tar stilling til forslaget, er det behov for en kartlegging av dagens eiersituasjon. Gjennomgangen vil også ta for seg minoritetsandeler. Arbeidet kan således resultere i generelle eierskapsbegrensninger, slik det er i havfiskeflåten, jf gjennomgangen av disse i meldingens kapittel 4.5.3, og/eller eierskapsbegrensninger som er innrettet mot enkelte typer av eiere, for eksempel krysseierskap mellom havfiskeflåten og kystflåten eller fiskeforedlingsanleggs minoritetseierandeler i kystfartøy.

Hvorvidt det er behov for å legge frem resultatet av dette arbeidet for Stortinget, vil bero på utfallet av disse vurderingene og på hvilken måte et slikt regelverk skal fastsettes. Eierskapsbegrensningene for havfiskeflåten er for eksempel fastsatt av departementet, uten at dette har blitt lagt frem for Stortinget på forhånd.

Til spørsmål 4 og 5: Det er regjeringens vurdering at strukturkvoteordningen, med den lange varigheten på den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen og med de kvotetakene som er foreslått i stortingsmeldingen, vil være tilstrekkelig til å sikre et driftsgrunnlag for de aktuelle fartøyene som legger til rette for den nødvendige fornyingen og rekrutteringen.

Den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen vil i seg selv ikke innebære et lavere inntektsnivå på fartøyene, mens strukturkvotene tildeles. Tidsbegrensningen og de lavere kvotetakene vil kunne gi lavere kvotepriser, og dermed tvert i mot gi større finansielt rom for fornying av fartøy og større årlig godtgjørelse både til rederi og mannskap.

Til spørsmål 6 og 7: Kvotetakene setter en øvre grense for hvor stor kvote et fartøy kan ha innenfor det enkelte fiskeri, og dermed for graden av strukturering i den enkelte gruppe.

I kystfiskeflåten har det innenfor den tidligere strukturkvoteordningen vært et kvotetak på 3 ganger fartøyets grunnkvote i alle fiskerier fartøyet har adgang til. Dette innebærer at et fartøy med deltakeradgang i for eksempel torskefisket og makrellfisket, gjennom strukturkvoteordningen har kunnet utvide kvotegrunnlaget med to ganger fartøyets grunnkvote i det enkelte fiskeri. I havfiskeflåten varierer kvotetaket mellom de ulike gruppene, og de har blitt endret flere ganger.

Regjeringen har foreslått at dagens kvotetak for havfiskeflåten videreføres uendret.

For kystfiskeflåten har regjeringen, på bakgrunn av et flertallsforslag fra strukturutvalget, foreslått å senke kvotetaket. Det er flere grunner for dette forslaget. For det første bidrar et lavere kvotetak til å bremse struktureringen i kystfiskeflåten, uten at det går på bekostning av intensjonene bak strukturordningen. For det andre kan et lavere kvotetak forhindre en utvikling hvor det viktigste for den enkelte er å skaffe seg et størst mulig kvotegrunnlag, på bekostning av kvalitet og fisket etter arter med lavere fangstverdi. For det tredje viser en opptelling foretatt av Fiskeridirektoratet at det er fåtall fartøy som "stanger" i kvotetakene i alle fiskerier hvor de har deltakeradgang.

Forslaget om endrede kvotetak er således begrunnet i regjeringens vurdering av hvor balansepunktet mellom de bedriftsøkonomiske og de samfunnspolitiske hensyn ligger i forhold til dette spørsmålet.

Forslaget til nye kvotetak forhindrer ikke at man strukturerer innenfor begge sektorer samtidig, innenfor kvotetaket 2 + 2. Regjeringens forslag er heller ikke til hinder for at man beholder muligheten til å delta i for eksempel pelagisk sektor, selv om man ønsker full strukturering i torskesektoren (eller motsatt), innenfor kvotetaket 3 + 1.

De to kvotetakene gir således fleksibilitet og valgfrihet, samtidig som rådet fra strukturutvalget om å senke kvotetaket blir fulgt. Jeg er ikke enig i at dette er diskriminerende for flåten i nord. Det finnes ulike tilpasninger, både i nord og i sør, og kvotene av ulike fiskeslag har også ulik verdi.

Til spørsmål 9 og 10: Forslaget om strukturkvote fra 11 meters hjemmelslengde er i samsvar med forslaget fra strukturutvalgets flertall. Regjeringen valgte å følge dette flertallet, på bakgrunn av den mindre kystflåtens særlige betydning i mange kystsamfunn. I torskefisket nord for 62ºN har for eksempel mer enn halvparten av gruppen 10 til 15 meter, hjemmelslengde mellom 10 og 11 meter. Når disse ikke blir omfattet av strukturkvoteordningen, kan vi i stedet finne en mer naturlig løsning for disse gjennom tilpasninger av reguleringene sammen med gruppen under 10 meter.

Regjeringens forslag om nedre grense på 11 meter, og lavere kvotetak for gruppen 11 til 15 meter enn for de større kystfartøyene, skal således til sammen sikre en mer varsom strukturering av den mindre kystflåten. Dette ivaretar dermed de motforestillingene som er kommet fra enkelte mot i det hele å nytte strukturkvoteordningen som strukturvirkemiddel for gruppen under 15 meters hjemmelslengde.

Når det gjelder lengdegrensene mellom reguleringsgruppene innad i kystflåten, har departementet ikke vurdert andre grenser i struktursammenheng enn fartøyenes hjemmelslengde for kvotetildeling. I reguleringssammenheng har det vært foretatt tilpasninger ved bruk av faktisk lengde i reguleringen av fisket etter torsk nord for 62ºN de siste årene. Det har således ikke vært vurdert å bruke andre parameter, som for eksempel lastekapasitet, når det gjelder den gruppeinndelingen som det her er tale om.

I dag har fartøyene med hjemmelslengde for kvotetildeling under 10 meter fritt fiske på torsk, for tredje år på råd. Både i år og i de to foregående årene, ble det opprinnelig fastsatt en maksimalkvoteregulering. Det er utviklingen i fisket, ut over året, som avgjør om det er mulig eller hensiktsmessig å oppheve maksimalkvotene.

Hvorvidt det blir mulig å gjennomføre en tilsvarende regulering neste år, inkludert for fartøyene med hjemmelslengde under 11 meter, er det således ikke mulig å forskuttere nå. Dette beror både på totalkvotens størrelse og på hvordan fisket utvikler seg. Som det er varslet i meldingens kapittel 4.5.2 vil departementet i løpet av 2007 utrede og forberede de tillempinger som er nødvendige på bakgrunn av forslaget om en grense på 11 meter, og siktemålet er et reguleringsopplegg for alle fartøy under 11 meter som vil gi gode vilkår for hele gruppen.

Til spørsmål 13 og 14: Det er noe uklart hva som ligger i forslaget fra flertallet i strukturutvalget om å legge til rette for "samdrift". Det krever derfor nærmere utredning før noen slike ordninger eventuelt kan iverksettes til erstatning for driftsordningen, dersom det senere skulle oppstå behov for det.

Det er således ikke mulig nå å svare på det generelle spørsmål 13 eller kommentere det konkrete forslaget som ligger i spørsmål 14.

En kvotebank eller endring av kvoteåret kan gi større fleksibilitet for fisker til å levere fersk eller levendefanget råstoff på forskjellige tider av året. Norge forvalter imidlertid mange av sine bestander i fellesskap med andre land. Å endre kvoteåret til for eksempel 1. september, slik Island har gjort, forutsetter for oss avtaler med Russland og EU. En endring krever videre en omlegging av tidspunktet for rådgivningen fra det internasjonale rådet for havforskning, ICES.

Spørsmålene er under kontinuerlig vurdering, særlig med tanke på de arter Norge forvalter på egen hånd, men dette er komplekst og vil ta tid å endre. Et av de forholdene som må vurderes, er at et økt fiske etter torsk på høsten vil kunne øke uttaket av kysttorsk, som allerede er hardt beskattet.

Norge praktiserer forbud mot å kaste ut fisk av kommersielle arter, slik at det som er registrert av utkast er ulovlig utkast. Dersom det registreres stor innblanding av småfisk under minstemål på et fiskefelt, blir dette stengt for fiske. Det fastsatte nivået for tillat uttak av bestanden (norsk totalkvote), skal uansett ikke overskrides og all fangst skal avregnes kvoten. Norge som ansvarlig fiskerinasjon kan derfor ikke tillate at småfisk ikke skal avregnes kvotene. All fangst, også små fisk, må derfor i Norge bringes i land og avregnes kvoten.

Norge har som ansvarlig fiskerinasjon arbeidet internasjonalt for at all fangst skal tas innenfor totalkvotene, og fra og med 2007 blir all avsetning av skolekvoter, agnkvoter og kvoter til forskningsformål avregnet norske totalkvoter. Fiskeri- og kystdepartementet er ikke kjent med andre stater som fullt ut har avregnet forsk­ningskvotene innenfor de nasjonale kvotene, men vil arbeide for at dette blir et felles mål for alle aktuelle land.

Det kan likevel nevnes at deler av den norske forsk­ningen gjennomføres ved fiske av kommersielle fiskefartøy. Disse plukkes ut etter en anbudsprosess. Fangsten blir i slike tilfeller avregnet forskningskvoten, ikke fartøyenes ordinære kvoter.

Salgslagenes samarbeidsråd, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norske sjømatbedrifters landsforening inngikk 16. juni 2005 en avtale om et prøveprosjekt om langsiktige leveringsavtaler, jf St.meld. nr. 6 (2005-2006) om gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2003 og 2004. Avtalen skal vare i 2 år, og partene tok i avtalen sikte på oppstart 1. august 2005. Det ble varslet i stortingsmeldingen at prosjektet vil bli evaluert i neste stortingsmelding om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven, som skal legges frem mot slutten av 2007.

FHL valgte 21. desember 2006 å si opp avtalen når det gjelder pelagisk fisk til konsum. Departementet varslet FHL i brev datert 22. januar 2006 at prosjektet like fullt ville bli evaluert som planlagt.