4.1 Sammendrag

Rammefinansiering av kommunesektoren bidrar til å styrke det lokale handlingsrommet. Dette gir effektive og lokalt tilpassede tjenester. Regjeringen vil derfor i hovedsak at kommunene skal rammefinansieres.

Et viktig element for å nå dette målet, er kontinuerlig å vurdere bruken av øremerkede tilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet varslet i kommuneproposisjonen for 2007 at det skulle settes i gang et arbeid med å gjennomgå samtlige øremerkede ordninger. Resultatet av dette arbeidet er en langsiktig plan for innlemming av øremerkede tilskudd.

Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede tilskudd tilsvarende 23 mrd. kroner i perioden 2008-2017. Det tas sikte på at en stor andel av disse midlene innlemmes allerede i 2009. Departementet vil komme tilbake til en konkret plan for innlemming av tilskudd knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse i statsbudsjettet for 2008, og for tilskudd til barnehager i kommuneproposisjonen for 2009. Samlet utgjør disse tilskuddene i dag om lag 21 mrd. kroner.

Tabell 1 Øremerkede tilskudd som foreslås ompostert, avviklet eller innlemmet i rammetilskuddet. Beløp i 1 000-kroner.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens plan for å innlemme øremerkede tilskudd i rammefinansieringen. Flertallet viser til at det er bred støtte til prinsippet om at kommunene skal ha stor frihet til selv å prioritere bruken av sine ressurser. Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest treffsikre ressursbruken, er administrativt lite krevende både for staten og kommunene, og gir rom for lokalt tilpassede løsninger. Flertallet er likevel enig i at øremerking i en viss grad skal brukes som styringsvirkemiddel for å nå nasjonalt prioriterte mål.

Flertallet mener Regjeringen har lagt til grunn et sett av kriterier som gir et godt grunnlag for vurdering av den enkelte ordning.

Flertallet har merket seg at de frie inntektenes andel av de samlede inntektene ble redusert fra 75,2 pst. i 2002 til 68,3 pst. i 2005. Flertallet vil påpeke at den kommunale frihet til å prioritere er påvirket av mange andre bindinger og forventninger fra statlig hold enn de øremerkede tilskudd som nå reduseres. Flertallet vil oppfordre til mer måtehold med å skape forventninger om kommunale tjenester som ikke følges opp med tilsvarende økonomiske virkemidler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag til innlemming av øremerkede tilskudd i budsjettet for 2008.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at alle førstegangsforeldre får kurstilbudet Godt samliv. Dette medlem ønsker ikke å innlemme det øremerkede tilskudd til dette formål i rammefinansieringen.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen ønsker å innlemme midlene på kap. 621 post 63 som i dag er avsatt til tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet, til tiltak for bostedsløse og til annen kompetanse- og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten, i rammeoverføringene til kommunene. Etter dette medlems mening vil det være uklokt å avvikle en målrettet bevilgning til tiltak som kan hjelpe mennesker ut av fattigdom og en vanskelig livssituasjon. Med tilsvarende begrunnelse er dette medlem uenig i forslaget om å innlemme målrettede midler til rusmiddeltiltak, jf. kap. 718 post 63, i rammeoverføringene. Etter dette medlems oppfatning vil det videre være uforsvarlig å innlemme det øremerkede tilskuddet til krisesentrene, jf. kap. 840 post 60, i rammeoverføringene før kommunenes bidrag til dette eventuelt er blitt en lovpålagt oppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har spesielt merket seg at kap. 231 Tilskudd til barnehager skal innlemmes i rammeoverføringene fra 2009. Flertallet er enig i dette, men det forutsettes at målet om full barnehagedekning er nådd innen så skjer. Flertallet mener det også må være en forutsetning at det er enighet om utgiftsbehovet for en fullført barnehagereform som også inkluderer tilstrekkelig faglig nivå på personalet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringen i at øremerkede tilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet. Disse medlemmer vil likevel presisere at dette forutsetter at vi har reell likebehandling mellom offentlige og private barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at når full barnehagedekning er nådd, skal det innføres en lovfestet rett til barnehageplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

Inntil stykkpris har blitt innført vil disse medlemmer forholde seg til det eksisterende rammefinansieringssystemet, og bidra til at dette systemet blir så rettferdig som mulig. Disse medlemmer går derfor inn for at kommunene skal få beholde en større andel av selskapsskatt og kommuneskatt generert i kommunen. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette må skje etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester innen helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester. Disse medlemmer vil påpeke at det også er knyttet problemer til øremerking av midler til bestemte forhold, og ser derfor på øremerking kun som et skritt på veien mot full differensiert stykkprisfinansiering av sentrale velferdstjenester.

Disse medlemmer er i utgangspunktet svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Omleggingen av flere øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på en antagelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp mot andre viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får, er en fiktiv frihet.