Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

12. Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdeparte­mentenes områder

Kommunal- og regionaldepartementet legger våren 2007 fram en stortingsmelding om hovedstaden. Meldingen tar opp spørsmål om Osloregionen som internasjonal, konkurransedyktig region, hovedstadsrollen og samspill by/land, Oslo som mangfoldig og åpen hovedstad, Oslos særlige utfordringer blant annet knyttet til velferd og levekår, samt styringsutfordringer i Osloregionen. Alternative modeller for å løse styringsutfordringene i hovedstadsregionen ble presentert i St.meld. nr. 12 (2006 -2007) Regionale fortrinn – regional framtid.

Strategien På vei til egen bolig avsluttes i 2007, men arbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter. Regjeringen vil oppfordre kommunene til å nyttiggjøre seg de statlige boligvirkemidlene på en helhetlig måte ved å se flere virkemidler som bostøtte og boligtilskudd i sammenheng.

Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven høsten 2007. Hovedhensikten med lovreformen er å effektivisere og forenkle byggesaksbehandlingen, og forbedre måloppnåelsen i loven.

Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte den 26. januar 2007 endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven. Endringene stiller blant annet krav til bygningers energibruk og krav til vann- og avløpsanlegg.

Kommunal- og regionaldepartementet forbereder høringsforslag til nye heiskrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Forslaget gjelder blant annet krav til heis i nye flerbolighus med tre eller flere etasjer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen skisserer en helhetlig innsats for å forebygge fattigdom og for å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Handlingsplanen legger særlig vekt på en målrettet politikk med tiltak for at flest mulig skal kunne leve av egen arbeidsinntekt. Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordningen fortsette det tette samarbeidet mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale mål i fattigdomsbekjempelsen.

Et særskilt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad er et sentralt virkemiddel for å nå målene i handlingsplanen mot fattigdom. Utkast til lovbestemmelser har vært på høring. Det tas sikte på at saken fremmes for Stortinget i juni 2007. Kommunene får plikt til å tilby programmet og den tilhørende stønaden. Ordningen skal i likhet med økonomisk sosialhjelp legges til NAV-kontorene, og fases gradvis inn i takt med etableringen av kontorene.

Midlene til programmet vil bli innlemmet i rammetilskuddet for kommunene når alle landets kommuner har etablert NAV-kontorer, etter planen fra 2010.

Kommunenes merutgifter ved reformen er dekket innenfor veksten i de frie inntektene. Kommunesektoren er kompensert med 50 mill. kroner i 2006 og 150 mill. kroner i 2007. Merutgiftene for kommunene i 2008 anslås til om lag 100 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor nivået på de frie inntektene. Midlene vil bli tildelt over rammetilskuddet og fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet.

Arbeids- og velferdsetaten skal etablere fylkesvise spesialenheter for forvaltning, samt avdelingskontorer i fylker med mest spredtbygd bosettingsmønster, og spesialenheter for pensjon i Harstad, Steinkjer, Ålesund, Porsgrunn og Groruddalen i Oslo. Spesialenhetene for forvaltning planlegges etablert i løpet av 1. kvartal 2008, mens spesialenhetene for pensjon skal etableres innen utgangen av 2008.

Etablering av spesialenhetene for forvaltning innebærer at anslagsvis 1 100 statlige årsverk skal flyttes fra de lokale kontorene. NAV-kontorer med tre eller færre statlig ansatte skal ikke avgi personell til spesial­enhetene.

Lov om kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne settes i kraft fra 10. september 2007. Kommunenes merutgifter er anslått til 50 mill. kroner, og dekkes innenfor nivået for de frie inntektene i 2008.

De fleste tiltakene har konsekvenser for kommunesektoren ved at det utvikles bedre rammevilkår for arbeid med integrering og inkludering. Av tiltakene med direkte konsekvenser for kommunesektoren, kan spesielt nevnes økningen av integreringstilskuddet. Mange av tiltakene retter seg i første omgang mot utvalgte kommuner, basert på antall innvandrere i kommunen. Dette gjelder for eksempel videreføring av forsøk med språkkartlegging, gratis kjernetid i barnehage og videreføring av Ny sjanse-programmet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller adferdsvansker, ikke skal trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Det bosettingsstimulerende særtilskuddet tilsvarer inntil 700 000 kroner per bruker per år i inntil 5 år.

Formålet med forslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er å stimulere til raskere bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Endringen vil kun omfatte nye bosettinger og vil ikke gis tilbakevirkende kraft. Etter dagens ordning har Arbeids- og inkluderingsdepartementet anslått netto økonomiske konsekvenser av forslaget til 1,55 mill. kroner. Det er få saker per år, og det er usikkerhet knyttet til anslaget.

Barne- og likestillingsdepartement arbeider med en omlegging av de kommunale egenandelene ved bruk av statlige barneverntiltak med sikte på å stimulere til redusert bruk av institusjon og økt bruk av fosterhjem og andre hjemmebaserte tiltak. Omleggingen vil ikke medføre økte utgifter for kommunesektoren sett under ett. Barne- og likestillingsdepartementet vil i sin St.prp. nr. 1 (2007-2008) komme tilbake med nærmere omtale av omleggingen.

Regjeringen ønsker at offentlige løsninger og tjenester på IKT-området så langt som mulig skal være universelt utformet. Brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige digitale tjenester gjennom gode elektroniske selvbetjeningsløsninger. Offentlig sektor skal dessuten effektivisere og frigjøre ressurser ved bruk av IKT for å kunne styrke velferdstilbudet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med kommunal sektor i 2007 etablere et nasjonalt kompetansemiljø for åpen kildekode. Det vil dessuten bli lagt fram en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet i 2007.

For å bidra til å nå Soria Moria-erkæringens målsetting om tilbud om bredbånd til hele landet innen utgangen av 2007 foreslås det i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke bevilgningen til Høykom med 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

I Soria-Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser. I tråd med dette har Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendt på høring et forslag til endring i lov om offentlige anskaffelser.

Omsorgsplan 2015 vil være grunnlaget for de statlige satsingene i de kommunale omsorgstjenestene i årene framover. Den forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosial omgivelser. Planarbeidet må foregå både på statlig og kommunalt nivå og forutsetter et tett samspill mellom statlige fagmyndigheter og kommunesektoren.

Følgende delelementer inngår i Omsorgsplan 2015:

  • – Ny investeringsordning for sykehjem og omsorgsboliger

  • – Kompetanseløftet 2015 (sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i pleie- og omsorgstjenestene)

  • – Helhetlig demensplan

  • – Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem

Regjeringen har som mål å opprette 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren innen utgangen av 2009 ut fra nivået i 2004. Basert på dagens tall fra SSB er det så langt etablert 5 800 nye årsverk i 2005 og 2006. Økningen i årsverk gir kommunen mulighet til å styrke demensomsorgen, utvide dagtilbud og satse mer på kultur, aktivitet og sosiale tiltak for brukere av omsorgstjenesten. Kommunenes Sentralforbund (KS) har gjennom sine budsjettundersøkelser vist at 76 prosent av kommunene har budsjettert med utvidelse av pleie- og omsorgstilbudet i 2007. Et grovt anslag tilsier at dette vil utgjøre i overkant av 2 000 flere årsverk i 2007.

Regjeringen og KS ser behov for å arbeide med rammebetingelsene for dette området på en systematisk måte, og vil derfor gjennom en nasjonal rammeavtale forplikte seg til å være pådrivere for bedre samhandling på helse- og omsorgsområdet. For å sikre samkjørte prosesser må den nasjonale avtalen ses i sammenheng med lokal strategiutvikling og allerede inngåtte lokale avtaler mellom de regionale helseforetakene og kommunene på samhandlingsområdet, slik at disse kan utvikles videre innenfor et felles rammeverk.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. De endelige tallene fra Statistisk sentralbyrå for 2005 viser at 178 beboere under 50 år er innskrevet for langtidsopphold i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Av disse var 130 beboere i alders- eller sykehjem. Dette er en klar nedgang i forhold til antallet i 2004. Ureviderte tall for 2006 viser en ytterligere nedgang i antallet personer under 50 år innskrevet for langtidsopphold i alders- og sykehjem.

Av de 130 beboerne i alders- og sykehjem var det 12 personer som ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting. Fylkesmannen fulgte høsten 2006 opp kommuner hvor vedkommende ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting.

Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester innebærer at merkostnadene for kommunene knyttet til å gi en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon reduseres betydelig.

I proposisjonen gis det en redegjørelse om kostnadene ved IKL på bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Ca. 70 prosent av landets kommuner, det vil si ca. 300 kommuner, har et samarbeid med andre kommuner om en eller annen form for interkommunal legevaktordning.

Kostnadene ved drift av IKL varierer betydelig, også mellom IKL med sammenlignbare befolkningsgrunnlag. Det kan ikke trekkes noen generell konklusjon om at IKL-samarbeid innebærer merutgifter for de involverte kommunene i forhold til deres samlede utgifter til legevakt tidligere.

Arbeidsgruppen foreslår at departementet vurderer en tilskuddsordning til dekning av etableringskostnader og kvalitetsutviklingstiltak, som et rent stimuleringstiltak for å få fortgang i etableringen av IKL-samarbeid. Det pekes på at det særlig er i utkantstrøk, der spredt bosetting og vanskelige kommunikasjonsforhold utgjør særlige problemer med hensyn til å etablere mer omfattende samarbeid, at det vil være aktuelt med utbygging av IKL i tiden framover.

Arbeidsgruppen foreslår også at sentrale helsemyndigheter stimulerer til kvalitet og tilgjengelighet i legevakttjenesten gjennom utvikling av nasjonale faglige retningslinjer, og ber departementet vurdere om kommunene bør få et styrket ansvar for kompetanse- og opplæringskrav og rutiner som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere arbeidsgruppens forslag, og kommer tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

IPLOS ble innført i alle kommuner i mars 2006 som et obligatorisk rapporteringssystem innen omsorgssektoren. Det vil bli foretatt en evaluering av innføringen av IPLOS, der en blant annet vil se på hvordan brukerorganisasjonene og brukersynspunktene er ivaretatt i denne prosessen.

Det er satt i gang en gjennomgang av finansieringsordningene for fysioterapitjenesten, sett i lys av formålet med tjenesten og dens funksjon innenfor kommunehelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke fremme en odelstingsproposisjon denne våren med sikte på iverksetting fra 1. juli 2007, slik det var varslet, men vil se spørsmålet om bortfall av trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger i en videre sammenheng.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om utvidelse av pasientombudsordningen.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om tannhelsetjenesten. Det tas sikte på å legge fram meldingen i løpet av 2007.

Innsatsen i kommunene har vært økende i løpet av opptrappingsperioden. Det er opprettet om lag 2 900 årsverk totalt (1998-2005). Dette utgjør 62 prosent av måltallet på 4 770 årsverk fastsatt i opptrappingsplanen, og vurderes som tilfredsstillende da det i 2005 kun var gitt øremerkede tilskudd for å realisere 59 prosent av måltallet.

Aktivitetstallene for tjenestene til barn og unge viser en noe kraftigere økning enn tjenestene til voksne i perioden 1998-2005. Likevel vurderes det samlede psykososiale tilbudet til barn og unge i kommunene ikke å være godt nok utbygd. Spesielt synes behandlings- og oppfølgingstiltak til barn og unge med psykiske vansker å være for svakt utviklet. Det samme gjelder det forebyggende arbeidet. Tilbudet i skolehelsetjenesten er fremdeles for dårlig utbygd i mange kommuner. På bakgrunn av dette er bl.a. en egen veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene ferdigstilt og presentert på regionale konferanser i løpet av våren 2007.

Ved utgangen av 2004 var det gitt 3 418 boligtilsagn (måltall 3 400). Det forventes at boligene er ferdigstilt i løpet av 2007. Kartlegginger viser at det kan være et ytterligere behov for om lag 2 800 boliger. For å bidra til å dekke det økte behovet for boliger, vil Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslå et nytt investeringstilskudd.

Omfanget av samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er økende blant mottakere av kommunale tjenester. Det er en utfordring for kommunal sektor å utvikle tjenester som ivaretar individuelle behov i tråd med dette.

Det er i 2007 avsatt drøyt 2,8 mrd. kroner til drift av tjenestetilbudet, som fordeles til kommunene etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten.

I tråd med forutsetningene for Opptrappingsplanen tar Regjeringen sikte på å innlemme øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid fra og med 2009. Regjeringen vil gi en helhetlig vurdering av det videre arbeidet med psykisk helse i budsjettet for 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet vil fremlegge en opptrappingsplan for rusfeltet som skal legge det faglige fundamentet for et arbeid med sikte på økt innsats.

Regjeringen vil bidra til at kommuner og andre relevante aktører skal ha et best mulig grunnlag for å lykkes med tiltak og satsinger.

Det nyopprettede Direktoratet for nødkommunikasjon, som har fått ansvaret for forvaltningen av nytt digitalt nødnett, har igangsatt arbeidet med å etablere avtaler med de kommunene som skal motta systemet i det første utbyggingsområdet. Det er i samarbeid med KS utarbeidet en mønsteravtale for mottak av utstyr til legevaktsentraler og 110-sentraler.

I henhold til St.prp. nr. 30 (2006-2007) skal driftskostnadene ved en landsdekkende utbygging dekkes gjennom en brukerbetalingsordning som fordeler kostnadene på alle brukerne av nettet. Det arbeides med å fastsette den endelige prisen som må betales. Det legges til grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag.

Justisdepartementet tar sikte på at den nye offentlighetsloven (lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)) skal tre i kraft 1. januar 2008. Loven vil i vesentlig grad utvide allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet. Adgangen til å gjøre unntak fra innsyn innsnevres. Dette gjør seg særlig gjeldende i kommunal sektor der hovedregelen i gjeldende rett om at kommuner og fylkeskommuner regnes som ett organ i forhold til offentlighetslovens unntak for organinterne dokumenter forlates. Dette vil føre til betydelig økt innsynsrett i kommunal sektor.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 å utvide investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting av kirkebygg med 300 mill. kroner.

Kultur- og kirkedepartementet vil i 2007 etablere en tilskuddsordning for istandsetting av de automatisk fredete kirkene, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Tilskuddet kan dekke inntil 30 prosent av istandsettingskostnadene.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge fram en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere før sommeren 2007. Målsettingen med rekrutteringsplanen vil i første rekke være å opprettholde andelen førskolelærere i barnehagene. Kommunen har som lokal barnehagemyndighet ansvar for å sikre et helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, og derigjennom sikre at barnehageeiere arbeider systematisk og planmessig for rekruttering av og stabilitet for førskolelærere i barnehagene.

Den 20. mars 2007 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for kompetanseutvikling for barnehagesektoren for perioden 2007-2010. Strategien legger opp til en klar styrking av kommunens rolle som barnehagemyndighet i kompetanseutviklingsarbeidet. Departementet ser det som viktig at kommunene prioriterer styrking av kompetansen til de ansatte i tråd med strategien for kompetanseutvikling i barnehagesektoren.

Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede tilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2009, samtidig med innføring av rett til barnehageplass forutsatt at full barnehagedekning er nådd.

Det foreslås i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn fra skolestart 2007.

Kunnskapsdepartementet foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å styrke ressursene til rådgivning i ungdomsskolen med 15 mill. kroner i 2007.

Videre foreslås det å bevilge 23 mill. kroner i 2007 til forsøk med utvidet skoledag. Det tas sikte på å videreføre forsøket med om lag 20 mill. kroner i 2008.

Stortinget har våren 2007 behandlet St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig innsats for livslang læring. Det bærende budskapet i meldingen er at tiltak skal settes inn så raskt som mulig etter at problemer og utfordringer er oppdaget. Kunnskapsdepartementet vil følge opp tiltakene i meldingen i forbindelse med årlige budsjetter og i høringsbrev.

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av opplæringen i grunnskolen, Dokument nr. 3:10 (2005–2006). Riksrevisjonens rapport viser at det ofte er mangler ved oppfølgingen av opplæringsloven med tilhørende forskrifter i mange kommuner. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder til kommunesektoren om hvordan internkontrollkravet i opplæringsloven kan ivaretas.

Kunnskapsdepartementet fremmer våren 2007 en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og friskoleloven med det formål å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen gjennom en forenkling av bestemmelsene og en tilpasning til behovene i dag, bl.a. knyttet til hvilke oppgaver partene i arbeidslivet skal ha i det offentlige opplæringssystemet regionalt, og hvordan partenes deltakelse skal organiseres.

Kunnskapsdepartementet foreslår at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foretas en midlertidig omfordeling av rammetilskudd mellom fylkeskommunene for å ta bedre hensyn til fordelingen av kostnader knyttet til opplæring i barnevernsinstitusjoner.

Fylkeskommunene får fra høsten 2007 ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler.

Kunnskapsløftet er innført høsten 2006. De nye læreplanene har innført "å kunne bruke digitale verktøy" som en av de fem grunnleggende ferdighetene. I tillegg vil det være digitale kompetansemål i de enkelte fagene. Det skal fokuseres på IKT i sluttvurderingen/eksamen.

Landbruks- og matdepartementet vil fremme forslag til lovendring om å overføre til kommunene ansvaret for å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Gitt at Stortinget vedtar lovendringen, vil kommunene få slikt ansvar fra 1. januar 2008. Landbruks- og matdepartementet vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008).

En tilskuddsordning over Jordbruksavtalen har bidratt til at kommunene har ansatt landbruksvikarer for å bedre husdyr- og planteprodusentenes tilgang på arbeidskraft i krisesituasjoner. Kommunene er imidlertid ikke pålagt å bistå i slike tilfeller.

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet forslag til omlegging av ordningen som er drøftet med bl.a. KS. Det legges til grunn at arbeidsgiveransvaret for de kommunale landbruksvikarene overføres til landets avløserlag innen jordbruket. Spørsmålet om en utvidelse av landbruksvikarordningen vil bli tatt opp mellom avtalepartene i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Om lag 27 mill. kroner som kommunene bruker på ordningen i dag, vil inngå i finansieringen av ny ordning. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med årets jordbruksoppgjør og St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Regjeringen arbeider med en treårig handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, og hovedlinjene i handlingsplanen er presentert i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, som ble lagt fram i mai inneværende år.

I løpet av 2007 vil Miljøverndepartementet fastsette en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i kommunale byggesaker. Formålet med regelverket er å få en miljømessig bedre håndtering av avfall fra bygg- og anleggssektoren. Kommunene skal sikre at kravene i forskriften overholdes. Kommunenes kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn skal dekkes inn gjennom gebyrer.

Det er Regjeringens ambisjon at kommunene skal styrke egen kompetanse innenfor natur- og miljøvern. Det tas sikte på å komme tilbake til kommunenes rolle i klimaarbeidet i den planlagte stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner.

Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ønsker å legge til rette for økt utbygging av vindkraft og små vannkraftverk, men samtidig sikre at naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier ikke går tapt. Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft, en veileder for utarbeidelse av regionale planer for vindkraft og miljøfaglige retningslinjer for utarbeidelse av regionale planer for små vannkraftverk er under ferdigstillelse. Disse dokumentene vil være til nytte for fylkeskommuner som ønsker å utarbeide fylkesdelsplaner for de aktuelle temaene.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene vil bli evaluert i løpet av 2007. Resultatet av evalueringen vil kunne få betydning for ordningen fra og med 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens framlegg og har ingen merknader ut over det som et tatt med i det følgende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er på høy tid at hovedstadens rammebetingelser tas opp til debatt, og er opptatt av at Oslo fritt skal kunne utvikle seg til å bli en dynamisk storby uten at storting og regjering hindrer denne prosessen. Disse medlemmer viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og mener at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i hovedstadsmeldingen ikke har gått bort ifra de tradisjonelle ideene om at urbanisering er negativt, og ikke ser ut til å anerkjenne storbyenes rolle som vekstmotor i norsk økonomi. Disse medlemmer ser frem til behandlingen av meldingen.

Disse medlemmer viser til den fremlagte meldingen og er skuffet over at den stort sett består av resirkulerte gamle forslag sånn som Grorudalssatsingen, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten. Det er få konkrete tiltak i meldingen. Disse medlemmer synes det er synd at Regjeringen har valgt å kutte samarbeidet med Oslo kommune og kommunene i Oslo-regionen som den forrige regjeringen innledet da arbeidet med meldingen startet. I stedet har opposisjonspolitikerne fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti åpenbart vært mye involvert. Dersom Oslo og regionen hadde fått samarbeide videre med Regjeringen om meldingen, ville den trolig hatt flere konkrete tiltak. Oslo kommune kjenner Oslo best.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.

Disse medlemmer viser til at dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot nybygging, og da særlig mangel på nye utbyggbare tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er viktig å bygge opp under eierlinjen og "selveierdemokratiet" i boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at siden de aller fleste klarer seg bra på boligmarkedet, bør de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn mot dem som faller utenfor. De som ikke mestrer boligmarkedet uten bistand. Disse medlemmer mener at bostøtten er det mest målrettede tiltaket mot å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større grad når de som virkelig trenger det.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, "På vei til egen bolig". Disse medlemmer vil fremheve at denne strategien ble lagt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å følge opp videre også etter 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens strenge krav til energieffektivitet i nye boliger i endringene i forskriftene til plan- og bygningsloven gjør det 15 pst. dyrere å bygge nye boliger, og disse medlemmer frykter at dette fører til mindre nybygging og derved økt prispress. Disse medlemmer ønsker en sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, og vil poengtere at et marked ikke kan betraktes som fritt hvis det er rigide barrierer mot etablering av ny kapasitet på tilbudssiden av markedet. For disse medlemmer er det viktig at folk skal kunne kjøpe sin egen bolig. Disse medlemmer tror at det kan lønne seg å investere i løsninger som gir lavere energibehov på sikt, men mener folk må få bestemme selv om de vil investere i disse løsningene.

Disse medlemmer vil vise til at timingen i denne saken har vært svært dårlig fra Regjeringens side, fordi produsentene av byggematerialer for tiden produserer for full kapasitet og har utfordringer med å møte etterspørselen i markedet. Når Regjeringen nå innfører krav som blant annet gjør at enkelte produsenter må bytte ut sine fabrikker og sitt produksjonsutstyr, samt gjennomføre omfattende opplæring av samtlige ansatte, vil dette bidra til å skape ytterligere press i bransjen.

Hadde boligmarkedet vært et velfungerende marked, ville dagens høye priser ført til at profitthungrige entreprenører i løpet av veldig kort tid hadde bygd titusener av nye boliger, og alle disse nye boligene ville ført til at prisene falt tilbake på et lavere nivå nærmere byggekostnaden. Disse medlemmer kan ikke se at boligmarkedet fungerer på denne måten, i hvert fall ikke i Norge. Dette skyldes dels at vi har en rekke begrensninger som hindrer nybygging, for eksempel politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at høringsforslaget om heiskrav i nye flerbolighus med tre eller flere etasjer vil gjøre det dyrere å bygge nye boliger, og er negative til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Bondevik IIs tre hovedmål i boligpolitikken var å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked, skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås å innføre krav til heis i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser til at dette er viktig når vi ser på utviklingen i befolkningen, hvor vi blir stadig flere eldre. I tillegg er det viktig å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. "Det haster å øke tilveksten av tilgjengelige boliger," sier statsråden i pressemelding om denne endringen fra januar i år, og lover samtidig og sende endringen på høring i løpet av våren. Disse medlemmer undres over at forskriftsendringene ennå ikke er sendt på høring og at tidspunktet nå er endret til en eller annen gang i 2007. Disse medlemmer ber Regjeringen om å få fortgang i denne viktige saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 148 (2006-2007) om kvalifiseringsstønad. Disse medlemmer stiller seg positive til kvalifiseringsprogrammet, men stemte imot forslaget om kvalifiseringsstønad fordi etter disse medlemmers syn kan dette skje innenfor dagens rammer for økonomisk sosialhjelp dersom satsene blir normert, tilnærmet like og på et nivå som det er mulig å leve av. Disse medlemmer mener derfor at det er et rimelig krav at sosialhjelpsmottakere skal gjøre den innsats som skal til for å bli selvhjulpen innenfor dagens rammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arbeidslinjen i Høyres alternative fattigdomsopplegg ivaretas gjennom en styrking av tiltak for å gi unge mennesker et aktiviseringstilbud fremfor passiv sosialhjelp, samt at satsingen på å gi et aktiviseringstilbud for de som befinner seg lengst unna arbeidslivet styrkes gjennom en styrking av tiltaket Grønn omsorg/Inn på tunet. Disse medlemmer viser til at Høyre gjennomgående har prioritert fattigdomsbekjempelse med sterkere virkemidler og mer ressurser enn Regjeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til den brede enighet på Stortinget om prinsippene for reformen og den planlagte gjennomføring. Flertallet vil understreke at en positiv gjennomføring forutsetter åpenhet og inkludering av alle parter. Flertallet vil også minne om de overordnede intensjoner om at offentlige arbeidsplasser og beslutninger ikke skal sentraliseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 189 (2002-2003) hvor komiteens flertall har uttalt:

"… viser til at sosialkomiteen ved behandling av en rekke velferdsreformer har uttrykt bekymring for at mennesker med hjelpebehov ikke får adekvat hjelp. Mange blir "kasteballer" mellom ulike etater som forvalter ulike velferdslover og økonomiske ytelser. Komiteen har i disse sammenhengene pekt på behovet for større samordning mellom de ulike etatene og ønskeligheten av å få en felles etat."

Dette var utgangspunktet for at Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2001 enstemmig vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og å legge saken frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2002."

Disse medlemmer registrerer at intensjonene om at brukerne kun skal forholde seg til én saksbehandler så langt ikke ser ut til å fungere, noe som var en forutsetning for Fremskrittspartiet da de stemte for ny NAV-reform. Disse medlemmer mener derfor fortsatt at de kommunale sosialkontorene bør tas ut fra kommunenes ansvarsområde, både organisatorisk og budsjettmessig, og inngå helt og fullt som en del av det statlige tilbudet fra NAV.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til NAV-reformens intensjon om å gi et variert tjenestetilbud til brukere av velferdstjenester. I Oslo kommune Bydel Sagene har det vært gjort forsøk med oppgavedifferensiering innen bruk og styring av midler til tiltaksplasser. Prosjektet har vært en suksess i det flere langtids sosialhjelpsmottagere har fått et tilbud om arbeidstrening, kompetanseheving og arbeid. Fleksibiliteten i tiltakspolitikken som det kommunale supplement til ordinær arbeidstiltakspolitikk bidrar til, har gitt positivt resultat. Disse medlemmer registrerer at dette prosjektet skal nedlegges 31. desember 2007. Begrunnelsen fra Regjeringen er at de erfaringene en har av oppgavedifferensieringsforsøket skal videreføres innenfor rammen av NAV, uten at det defineres hva rammen av NAV faktisk innebærer. Styring av tiltaksmidler og tilbudet innen arbeidsmarkedstiltakene vil deretter tilbakeføres til mer tradisjonell praksis, hvilket innebærer mer sentralisering og mindre nærhet til brukerne. Disse medlemmer mener dette er meget uheldig utvikling og vil også påpeke at det innen NAV-reformen skulle tilretteslegges for større kommunal styring i større kommuner, gjennom differensiering av oppgaver der dette synes hensiktsmessig og er naturlig. Disse medlemmer mener dette ville vært tilfelle i eksempelet med oppgavedifferensiering i Oslo kommune Bydel Sagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med tilbakemeldinger fra pårørende etter familietragedier (ulykker, drap, mv.) som kan tyde på at de kommunale hjelpetiltakene er for lite samordnet.

Flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan hjelpetiltakene for mennesker i en krisesituasjon kan samordnes bedre i de enkelte kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har ført de siste årene, og mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken innvandrerbefolkningen eller for Norge som nasjon. Disse medlemmer mener Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007 er feilslått, og viser til disse medlemmers merknader til forslagene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til merknad foran under kap. 6.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementet forslag om å endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemminger eller adferdsvansker, ikke skal trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Dette for å stimulere til raskere bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader i Innst. O. nr. 60 (2006-2007) om at asylordningen var ment for å gi beskyttelse til de som hadde behov for det, og ikke for å gi personer opphold i Norge på bakgrunn av helsemessige forhold, hensyn til mindreåriges situasjon eller sterk tilknytning til riket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at før en slik omlegging skjer, må det kunne dokumenteres at en reduksjon i institusjonsplasseringene og økt bruk av fosterhjem og andre hjemmebaserte tiltak, gir barn og unge bedre muligheter til et godt liv i fremtiden. Disse medlemmer viser til at det over hele landet varsles om stor mangel på fosterhjemsplasser, og ser det som meget uheldig at institusjonstilbud avvik­les før man har et tilstrekkelig utbygd fosterhjemstilbud. Disse medlemmer ser at en redusert bruk av institusjoner vil kunne gi et økt behov for forsterkede fosterhjemsplasser, hvor fosterhjemmet i større grad vil være avhengig av å være ledd i en tiltakskjede, knyttet opp til tiltak som tilbyr en rekke tjenester utover det lovpålagte. Herunder vises til døgnåpen veiledningstjeneste, avlastningshjem og fagpedagogisk rådgivningstilbud. En rekke private aktører kan tilby slike tjenester til sine fosterhjem. Denne utvikling må tas i betraktning når staten kjøper og tildeler plasser i fosterhjem i stadig økende grad. Disse medlemmer viser til representantforslag, Dokument nr. 8:98 (2006-2007), hvor Regjeringen bes igangsette arbeidet med en tjenesteportal hvor alle typer tilbud, i både offentlig og privat regi, vil ligge tilgjengelig med all informasjon til bruk ved tildeling av plasser. En slik portal vil være et viktig hjelpemiddel for kommunene og fagteamene når beslutninger om tiltak skal tas. En slik portal vil kunne brukes som grunnlag for å finne ut hvordan omleggingen av egenandeler fungerer og skal fungere i forhold til den enkelte kommune og det tilbud barn og unge får.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å bygge kompetanse i Norge på åpen kildekode, fordi markedet vil greie dette på egenhånd. Disse medlemmer gikk derfor i Innst. S. nr. 158 (2006-2007) imot Regjeringens forslag i St.meld. nr. 17 (2006-2007) om å etablere et nasjonalt kompetansesenter på åpen kildekode, fordi et slikt senter raskt vil ende opp med å konkurrere med nye og eksisterende kompetansemiljøer innen privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil innledningsvis henvise til mer utfyllende merknader i innstillingen til St.meld. nr. 17 (2006-2007) ("IKT-meldingen") som Stortinget nylig har behandlet, Innst. S. nr. 158 (2006-2007). Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen Stoltenberg II i stor grad viderefører politikken fra regjeringen Bondevik II og statsråd Morten A. Meyers initiativer. Disse medlemmer er opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne. Færre permflyttere muliggjør flere varme hender til omsorg, og frigjør ressurser til et bedre tilbud innen andre viktige offentlige oppgaver. Disse medlemmer mener fornyingsministeren må ha mandat til å kreve samordning på tvers, spesielt i forhold til kravene som stilles for leveranser til det offentlige. Disse medlemmer vil gi ros til Kommunenes Sentralforbund og mange av deres medlemmer for gode samarbeids- og koordineringsinitiativer.

Konkurranse mellom ulike tilbydere skaper bedre tilbud. Dette er viktig også i distriktene, og det bør derfor tilstrebes at flest mulig kan koble seg til minst to ulike aksessleverandører som er uavhengig av hverandre. Disse medlemmer har merket seg at Finmark fylke mangler stamnettkapasitet, og at fylkeskommunen ikke har fått støtte på sine HØYKOM-søknader. Disse medlemmer ber Regjeringen iverksette særskilte tiltak for å sikre Finmark kapasitet god stamnettilknytning.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for IKT-investeringer i offentlig sektor i dag er fordelt på mange ulike aktører, noe som er samfunnsøkonomisk lite lønnsomt. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede mulige løsninger for å sikre helhetlig koordinering og styring av IKT-tiltakene i offentlig sektor, deriblant at alle investeringer over en viss størrelse skal godkjennes av FAD. Dette for økonomisk kvalitetssikring og gjenbruksløsninger. Disse medlemmer ønsker at det overordnede ansvar for IKT-politikken og IKT-investeringene plasseres i ett departement. Disse medlemmer ber også om at det iverksettes effektmålinger av alle IKT-investeringer i offentlig sektor og et system for gjenbruk av løsninger.

Disse medlemmer etterlyser også mer konkrete rapporter og tidsplaner for fremdrift i forhold til de øvrige tiltakene i St.meld. nr. 17 (2006-2007) "IKT-meldingen" som Stortinget nylig har behandlet, og viser til merknader i Innst. S. nr. 158 (2006-2007).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det fra 2008 kommer en ny ordning med investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger som ett element i Omsorgsplan 2015. Flertallet støtter de tiltak som her er presentert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet aksepterer ikke at unge funksjonshemmede blir lagt inn i alders- eller sykehjem av økonomiske årsaker. Den kartlegging som er foretatt hva angår antallet personer som kommer inn under kategorien unge funksjonshemmede i alders- eller sykehjem, må sies å til dels være uklar. Dette skulle det imidlertid ikke være noe problem å få klarhet i. Disse medlemmer mener at all innsats i tiden fremover må rettes mot hvilke tiltak som skal iverksettes for få til en ønsket utflytting til tilrettelagt bolig.

Disse medlemmer mener at Regjeringen snarest bør forelegge Stortinget en sak der en foreslår tiltak som skal sørge for at en nå kommer i gang med en utflytting snarest. Det må være en målsetting at alle unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, skal ha fått tilbud om egen tilrettelagt bolig så raskt som praktisk mulig. Disse medlemmer ønsker at eventuelle tiltak skal ta utgangspunkt i de innspill som er kommet fra blant annet FFO og Norges Handikapforbund."

Disse medlemmer viser videre til forslagene som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet i samme innstilling:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker det, fra alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes som egen sak for Stortinget og skal også innholde forslag til tiltak om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan forhindre at nye flyttes inn."

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2003 (Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) gjorde følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2004 legge fram finansieringsordninger som sikrer at ingen unge uføre bor i alders- og sjukehjem mot sin vilje."

Disse medlemmer finner det meget skuffende og forunderlig at to av dagens tre regjeringspartier ikke følger opp sin tidligere politikk på dette området.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen nå ser ut til å ha innsett at legedekningen ved sykehjemmene må økes. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at Regjeringens mål er for lite ambisiøse, og viser til representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) hvor det foreslås tiltak for å sikre en minimumsstandard for legedekning på 1/80. Disse medlemmer vil videre påpeke at kommunene har en stor ubenyttet legekapasitet knyttet til avtaleverket som fastslår at fastlegene kan pålegges opp til 7,5 timer i uken, som blant annet kan benyttes til å heve legedekningen ved sykehjemmene.

Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens manglende satsing på psykiatri generelt, og barne- og ungdomspsykiatrien spesielt. Disse medlemmer vil vise til sine merknader og bevilgningsforslag i alternativt budsjett for 2007.

Disse medlemmer mener rusomsorgen må utvik­les på en langt bedre måte enn hva Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjett for 2007, der rusomsorgen styrkes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å øke innsatsen på dette fagfeltet, og spesielt med tanke på en styrking av ettervernet.

Disse medlemmer er fornøyd med at det varslede investeringstilskuddet for bygging av sykehjem gis tilbakevirkende kraft for 2007. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at Regjeringen så langt ikke har sagt noe om innordningen av investeringstil­skuddet, noe som medfører stor usikkerhet for de ­kommunene som i dag velger å bygge ut eksisterende sykehjem, eller bygge nye institusjoner. Disse medlemmer er opptatt av at investeringstilskuddet blir av en slik art at man får en storstilt utbygging av sykehjemsplasser, og viser til at det anslagsvis mangler 13 000 sykehjemsplasser for å oppnå ønsket dekningsgrad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening - om fremtidens omsorgstjenester, der det fremgår at antall pleietrengende eldre vil fordobles i løpet av de neste 35 år. Videre har det vært en fordobling av antall yngre omsorgstrengende de siste ti år. Samtidig er liggetiden i sykehusene redusert med gjennomsnittlig ett døgn de siste fem år. Dette stiller kommunene overfor betydelige utfordringer for å sikre gode omsorgstjenester til mennesker med ulike behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er svært skuffende at regjeringspartiene stemte mot forslaget i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, om å utforme en forpliktende økonomisk handlingsplan for å ruste opp omsorgstjenestene, både kvantitativt og kvalitativt. Dette innebærer, slik disse medlemmer ser det, at kommunene ikke har nødvendig forutsigbarhet for å kunne møte de største utfordringene omsorgstjenesten noensinne har stått overfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at det er behov for å rekruttere flere ansatte til omsorgssektoren, og konstaterer at veksttakten i antall ansatte fortsetter på linje med gjennomsnittet de siste ti år. Slik disse medlemmer ser det, er det imidlertid helt nødvendig å sikre et kvalitetsløft i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at ca. 20 pst. av alle sykehjemsbeboere opplever å bli feilmedisinert. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet kan 20-50 pst. av pasienter i sykehjem være underernært. Helsetilsynet har slått alarm om at habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn i kommunene svikter, og at det pågår utstrakt bruk av ulovlig tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Til tross for at omsorgstjenesten står overfor faglig krevende oppgaver, er mer enn en tredjedel av de ansatte ufaglærte. Disse medlemmer mener det er behov for et kunnskapsløft for ansatte i omsorgen, og at målsettingen må være at alle ansatte har fagkompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:88 (2005-2006), der det fremsettes 35 forslag til konkrete tiltak som skal bidra til økt rekruttering og bedre organisering i omsorgstjenesten. Representanter for Høyre har i Dokument nr. 8:56 (2006-2007) fremsatt forslag om en nasjonal storsatsing på habilitering og rehabilitering, med øremerkede midler til å ruste opp tilbudet både i kommune- og i spesialhelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 41 (2005-2006), frå justiskomiteen om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).

Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av opplæring og bevisstgjøring i forhold til offentlighetsloven og dens intensjoner. Slik disse medlemmer ser det, er opplæring og bevisstgjøring avgjørende for at de som til daglig skal anvende lovverket, forvalter loven i tråd med lovgivers intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at offentlighetsloven i sin tid ble utarbeidet av regjeringen Bondevik II og er i samsvar med denne regjeringens øvrige arbeid for et enklere regelverk. Det offentlige fatter hver dag avgjørelser som griper inn i svært mange bedrifter og enkeltmenneskers liv, og disse medlemmer ser det derfor som helt avgjørende at loven utgjør et effektivt verktøy for å kunne vurdere om disse avgjørelsene skjer etter lovgivers intensjon og grunnleggende prinsipper for rettferdig saksbehandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til øvrige merknader og forslag fra Høyres fraksjon under behandlingen av offentlighetsloven, jf. Innst. O. nr. 41 (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av kirker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond til standsetting av kirker. Disse medlemmer viser til at Opplysningsvesenets fond i 2006 brukte ca. 158 mill. kroner til ulike kirkelige formål. En stor del av dette gjelder fondets ca. 440 bispe- og presteboliger med boplikt. Disse medlemmer har merket seg at det til tross for kraftig økning i fondets rehabiliterings- og vedlikeholdsinnsats de senere årene er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep på disse boligene. I 2006 er dette beregnet til 270 mill. kroner. Det betyr fortsatt utilfredsstillende bosituasjon for mange prester og vanskeliggjør rekruttering til mange sokn, ikke minst i distriktene. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om at fondet skal gi tilskudd på inntil 30 pst. av kostnadene ved istandsetting av middelalderkirker vil svekke fondets evne til å innhente etterslepet betydelig. Disse medlemmer vil sterkt advare mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom ulike endringer svekker fondets bæreevne i forhold til pålagte oppgaver. Disse medlemmer vil understreke at ansvaret for vedlikehold av norske kirker ligger hos kommunene. Disse medlemmer vil påpeke at vi nå står foran en omfattende politisk diskusjon om mulige endringer i kirkeordningen i Norge. Disse medlemmer mener diskusjonen om finansieringen av ­kirkelige behov og bruken av midler fra Opplysningsvesenets fond bør tas i sammenheng med den helhetlige debatten om forholdet mellom stat og kirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de frivillige organisasjonene representerer et meget viktig demokratisk nettverk som ofte når lengre og helt ut til det enkelte mennesket, enn hva forvaltningen kan og bør ha ambisjoner om å gjøre.

Disse medlemmer viser til at idretten er en frivillig bevegelse med 7 870 idrettslag og 380 idrettsråd i kommunene og 19 idrettskretser i fylkene, i tillegg kommer 4 621 bedriftsidrettslag som også er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer viser også til at det er et Idrettens Hus i alle fylker, og at det her er samlet kompetanse innen felles- og særidrett som sammen med idrettsrådene i kommunene er en demokratisk kanal til idrettslagene i by og bygd.

Disse medlemmer viser til at idretten på lokalt og regionalt nivå har orden på økonomi og aktiviteter til beste for barn og unge. Disse medlemmer mener også at de aller fleste kommuner overlater til idrettsrådet å fordele de kommunale midler til idretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tiden er moden for å vurdere om idretten regionalt og lokalt kan få direkte innflytelse på fordelingen av statens spilleoverskudd. 10 pst., de lokale aktivitetsmidler, er allerede delegert til idrettsrådene som fordeler støtten til lagene. Disse medlemmer mener også at anleggsmidlene som utgjør ca. halvparten av statens spilleoverskudd og i dag fordeles av departement og fylkeskommuner, bør vurderes fordelt av idretten selv.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med ny idretts­melding, vurdere om anleggsmidlene kan fordeles lokalt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært viktig at skolen gir alle elever, uansett foreldrebakgrunn, like gode sjanser til en skolegang som realiserer deres potensial. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, satte søkelyset på skoleverkets manglende evne til å gjøre barns læringsutbytte mindre avhengig av foreldrenes sosiale bakgrunn. Meldingen klargjorde at det i første rekke var skolens rolle som kunnskapsformidler som sviktet, ved at elevene i for stor grad var avhengige av sine foreldres utdanningsbakgrunn, holdninger og innsats for å få et godt læringsutbytte. Dette resulterte i at regjeringen Bondevik II utarbeidet Kunnskapsløftet for å sikre at alle elever får de samme muligheter til godt læringsutbytte. St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig innsats for livslang læring, gjentar analysene og flere av tiltakene i Kunnskapsløftet, og bekrefter at Kunnskapsløftet er en riktig reform.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker at dersom skolen skal bidra til større sosial utjevning, som også regjeringspartiene tar til orde for, må skolens muligheter som formidler av kunnskap, styrkes. Etter disse medlemmers syn gjøres det best ved å styrke de mulighetene skolene har for å drive en kvalitativt god undervisning slik at eleve­ne tilegner seg gode kunnskaper og ferdigheter i sentrale fag som matematikk, norsk og engelsk. Det må prioriteres foran mer sekundære aktiviteter som SFO og tiltak som gratis frukt og gratis SFO.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vedrørende Revidert nasjonalbudsjett å bevilge 105 mill. kroner til en time mer med matematikk på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Dette er en videreføring av Høyres alternative forslag til statsbudsjett for inneværende år som foreslo å styrke barnetrinnet med 1 time mer matematikk, og er et konkret skritt på veien mot å realisere en heldags kunnskapsskole som legger vekt på å formidle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til elevene. Høyre vil utvikle en heldags kunnskapsskole som består av 6 klokketimer på barnetrinnet og 7 klokketimer på ungdomstrinnet, med et frivillig SFO-tilbud i for- og etterkant av skoledagen. En slik heldags kunnskapsskole skal også romme leksehjelp og fysisk aktivitet. En slik utvidelse av timetallet må skje gradvis i takt med at det rekrutteres flere lærere, og at kompetanseløftet for lærerne videreføres. Dette er en videreføring av den utvidelsen av skoledagen som Høyre gjennomførte i perioden 2001-2005. Regjeringen Bondevik II utvidet da barnetrinnet med 12 uketimer, etter at det hadde vært en stillstand i timetallsutvidelsen på hele 90-tallet. Disse medlemmer registrerer at flere partier, også de nåværende regjeringspartiene, nå går inn for å utvide skoledagen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til Høyres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett der det foreslås å bevilge drøye 52 mill. kroner til leksehjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at regjeringspartiene under behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) gikk inn for en gradvis utvidelse av skoledagen, med blant annet flere timer i matematikk. Disse medlemmer stiller seg undrende til hvorfor regjeringspartiene ikke viser vilje til å konkretisere dette løftet, verken i form av en utvidelse av timetallet eller en forpliktende opptrappingsplan for en slik utvidelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse av skoledagen i grunnutdanningen."

Disse medlemmer er bekymret over at så mange elever velger å avslutte videregående opplæring. Tall fra SSB viser at omtrent hver fjerde elev ikke fullfører opplæringen, og at dette gjelder hele 36 pst. av de elevene som velger yrkesfag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til representantforslag i Dokument nr. 8:55 (2006-2007) som innholder en rekke forslag for å redusere frafallet i videregående opplæring, bl.a. en opptrappingsplan slik at alle som ønsker det kan få gratis leksehjelp, prøveprosjekt med rådgivere fra videregående skoler utplassert på ungdomstrinnet, prøveprosjekt med sommerskole i flere kommuner, opprettelse av senter for læring og ferdighetsutvikling ved NTNU, kommunal overtagelse av videregående opplæring, samt å åpne for at bransjene i næringslivet får anledning til å drive hele eller delvis egne opplæringsløp innen yrkesfagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør innføres valgfritt sidemål i hele landet, slik at ingen elever tvinges til å lære sidemål i tillegg til egen målform. Disse medlemmer frykter at sidemålsundervisning forstyrrer elevenes læringsprosess og mener det i liten grad er relevant opplæring sett i lys av dagens utfordringer. Så lenge det ikke er mulig å gjennomføre nasjonal politikk som åpner for at sidemålsopplæring skal være valgfritt for elevene, vil disse medlemmer understreke at kommunene bør ha mulighet til å velge om det skal gis opplæring i sidemål i egen kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klinisk veterinærvakt fortsatt skal være et statlig ansvar for å sikre en likeverdig kvalitetsmessig tjeneste over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Disse medlemmer foreslår økte tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegginger eksempler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.

Støtten til klimakommunene skal bevilges etter søknad hvor søknadene bør prioriteres etter følgende kriterier:

  • – Tiltakene bør ha overføringsverdi til andre

  • – Tiltakene bør bidra til utvikling av løsninger og teknologi i Norge

  • – Tiltakene bør gjennomføres i samarbeid med næringslivet

  • – Tiltakene må gjennomføres med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.

  • – Tiltakene må bidra med reduksjoner i utslipp av klimagasser

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at miljøinformasjon blir en stadig viktigere oppgave. Det tilrette­legges i dag mye sektorvis miljøinformasjon, men den finnes i liten grad samlet og det offentlige serviceapparatet for miljøinformasjon er lite utbygd. Disse medlemmer ønsker at miljøinformasjon skal gis et tydeligere ansvar som en førstelinjetjeneste og som oppgave plasseres hos kommunene. De har allerede hånd om mange viktige miljøoppgaver for innbyggerne, slik som blant annet avfallshåndtering, vann og avløp, naturforvaltning, artsmangfold og arealdisponering. Elverum kommune er et eksempel på en kommune som har startet på å legge tilrette miljøinformasjon på Internett. Dette er viktig for å systematisere informasjonen. Dessverre har få kommuner i dag en egen stilling som miljørådgiver e.l. som kan legge til rette all informasjonen. Innsatsen på dette området må styrkes, dersom vi skal få kommunene til å bidra til å utnytte potensialet de har i å redusere klimautslippene i Norge.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2008 om å legge fram et forslag til hvordan kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinformasjon."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at den vil at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Disse medlemmer mener at det ikke er behov for slike planer. Innføring av nye fylkesvise planer innebærer at man legger ytterligere byråkratiserende hindringer i veien for økt produksjon av fornybar energi.

Disse medlemmer mener at det i stedet for flere byråkratiske planer er behov for å forenkle saksbehandlingen for fornybar energiproduksjon, herunder småskala vannkraft, og mener konsesjonsmyndighet for mikro- og minikraftverk bør overlates til den enkelte kommune. Disse medlemmer viser her til representantforslag i Dokument nr. 8:04 (2006-2007) om å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det svært vellykkede initiativet fra regjeringen Bondevik II med den såkalte belønningsordningen for mer kollektivtrafikk i storbyene. Mens Regjeringen kuttet i ordningen i statsbudsjettet, ble den styrket i disse partiers alternative statsbudsjett. Regjeringen har etter press fra opposisjonen fjernet kuttet i Revidert nasjonalbudsjett, men skapte i mellomtiden stor usikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener suksessordningen ikke trenger noen evaluering ennå, men vil gjøre belønningsordningen permanent. Disse medlemmer vil også la andre storbyer enn Oslo, som er fylke, få styre sin andel av de såkalte fylkesfordelte kollektivmidler ved å gjøre forsøksordningen, som nå dessverre skal avvikles i Bergen og Trondheim, permanent.

Forrige kapittelNeste kapittel