4.1 Sammendrag

Inspeksjoner, generelt om kontrollen med tjenesten

Utvalget har i 2006 gjennomført to inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt. Det er foretatt inspeksjon av Etterretningstjenestens stasjon i Vardø.

Det har i 2006 ikke innkommet klager på Etterretningstjenesten.

I årsmeldingen for 2005 redegjorde utvalget for at det på grunn av de krevende tekniske sidene ved Etterretningstjenesten kunne være behov for å øke det årlige antallet inspeksjoner fra to til tre. Utvalget har i samråd med tjenesten besluttet å foreta en slik økning fra og med 2007.

Rettslige aspekter ved Etterretningstjenestens ­virksomhet

I årsmeldingen for 2005 refererte utvalget en prinsipiell sak som hadde vært tatt opp med Forsvarsdepartementet, om rekkevidden av etterretningstjenesteloven som selvstendig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripende metoder, og betydningen for lovligheten av at metoden har vært vurdert og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter. Saken var tatt opp på bakgrunn av at en teknisk innhentingsmetode tjenesten hadde tatt i bruk, kunne synes å stå i strid med gjerningsbeskrivelsen i en bestemmelse i straffeloven, uten at dette forholdet var blitt vurdert. Da utvalget tok dette opp, resulterte det i at departementet gikk grundig inn i den konkrete saken. Departementet ga videre på generelt grunnlag uttrykk for at politisk godkjenning av nye metoder er nødvendig, og at unnlatelse av å innhente godkjenning etter omstendighetene kan få betydning for spørsmålet om bruken kan anses å være lovlig. Det ble også uttalt at en vurdering av rettslige aspekter etter omstendighetene vil inngå i godkjenningsprosessen.

Utvalget avsluttet saken på denne bakgrunn, men ba om å bli holdt underrettet om en varslet vurdering fra departementets side av spørsmålet om det burde utarbeides skrevne retningslinjer for å sikre en mer synlig og gjenfinnbar prosess for politisk godkjenning, hvor også en rettslig analyse etter omstendighetene vil kunne inngå.

Forsvarsdepartementet har fulgt opp dette, og har i brev til utvalget uttalt følgende:

"Departementet har i den løpende dialog med tjenesten understreket viktigheten av at nye metoder mv. klareres med departementet. Vi har på vår side gjennomgått interne rutiner. Vi har lagt vekt på at slike klareringer så langt mulig skal skje skriftlig, slik at klarering er gjenfinnbar i tjenesten og således kontrollerbar for EOS-utvalget. I den sammenheng understreker vi at når departementet godkjenner eller på annen måte kommuniserer et syn til tjenesten, gjøres det alltid på vegne av forsvarsministeren.

Ut over ovennevnte tiltak har departementet foretatt en foreløpig gjennomgang som har konkludert med at vi trenger noe mer erfaringsgrunnlag før det tas stilling til om det er behov for å justere etterretningsinstruksen eller utgi utfyllende bestemmelser om politisk klarering av metoder og operasjoner. Det bemerkes at den foreløpige gjennomgang av praksis viser at tjenesten forelegger alle prinsipielle saker for departementet, herunder saker som dreier seg om nye metoder, viktige avtaler og nye prosjekter.

EOS-utvalget vil bli holdt underrettet om vårt videre arbeid relatert til ovenstående."

Extraordinary rendition

Amerikanske myndigheter bekreftet i 2006 at man som ledd i krigen mot terror i enkelte tilfeller i det skjulte hadde pågrepet terrormistenkte og transportert dem til samarbeidspartnere i andre land for fengsling og avhør. Det var på det tidspunktet ført bevis for flere slike saker, hvor fangene var blitt mishandlet og torturert, bl.a. gjaldt dette en tysk og en kanadisk borger, som var blitt pågrepet i vestlige land og fløyet til henholdsvis Afghanistan og Syria. Denne praksisen har blitt kjent under betegnelsen "extraordinary rendition".

Både Europarådet og EU har de siste to årene grans­ket påstander om at myndighetene i europeiske land har bistått, eller kjent til og akseptert, ulovlige pågripelser og fangetransporter i Europa utført av amerikanske myndigheter. Verken Europarådet eller EU nevner Norge i denne sammenheng i sine rapporter. I en rapport fra Europarådet 7. juni 2006 ("Alleged secret detentions and unlawful inter-state transfers involving Council of Europe member states"), ble det imidlertid antatt at norske myndigheter i 2003 eller 2004 ga CIA informasjon om en tysk borger som var blitt ulovlig pågrepet og satt fengslet i Afghanistan. Koblingen til Norge resulterte i påstander i norsk presse om at Etterretningstjenesten hadde kjennskap til virksomheten, og konkret at den hadde kjent til at amerikansk tjeneste i 2003 skulle ha planlagt å pågripe og uttransportere mullah Krekar. Det forekom også spekulasjoner i pressen om at norske flyplasser var blitt benyttet i slike transporter, og at luftfartsmyndighetene, og PST, måtte kjenne til dette.

På bakgrunn av presseoppslagene tok utvalget saken opp skriftlig med Etterretningstjenesten, og med PST. Det ble stilt spørsmål om det hadde forekommet noen form for samarbeid eller kontakt med utenlandske tjenester om saker vedrørende transport av terrormistenkte eller personer med tilknytning til terrormistenkte. Det ble også stilt spørsmål om tjenestene hadde kjennskap til hvorvidt andre norske myndigheter kunne være informert om bruk av norske flyplasser i forbindelse med slike transporter.

I svarbrev til utvalget opplyste Etterretningstjenesten at det på bakgrunn av presseoppslagene og utvalgets spørsmål var blitt foretatt undersøkelser internt i organisasjonen. Utvalget ble forsikret om at tjenesten ikke har kjent til noen tilfeller av slike transporter, og at den ikke på noe tidspunkt var blitt informert om virksomheten eller enkeltsaker av samarbeidende tjenester, eller blitt anmodet om noen form for bistand. Heller ikke var det gitt ut informasjon om enkeltindivider relatert til en slik virksomhet. Etterretningstjenesten hadde ikke kjennskap til hva andre norske myndigheter måtte ha av informasjon om en eventuell slik virksomhet.

Også PST skrev i sitt svar at tjenesten ikke hadde noe kjennskap til den aktuelle virksomheten, eller slike enkeltsaker med tilknytning til Norge. Tjenesten hadde ikke utlevert eller på annen måte behandlet opplysninger om den tyske borgeren som var nevnt i Europarådets rapport.

På bakgrunn av de svarene som er gitt, har utvalget ikke funnet grunnlag for å foreta videre undersøkelser i forhold til tjenestene. Utvalget har imidlertid bedt Luftfartstilsynet om en orientering om luftfartsmyndighetenes regelverk og informasjonstilfang relatert til problemstillingen.

Utvalgets kontroll med tjenestens tekniske ­informasjonsinnhenting

Utviklingen på data- og telekommunikasjonsområdet fører nødvendigvis til endringer i kommunikasjonspreferanser og -mønstre også hos de aktørene Etterretningstjenesten har som oppgave å følge med på. Tjenesten driver en kontinuerlig utvikling av sin kapasitet til teknisk informasjonsinnhenting for å kunne løse sine oppgaver. I 2006 har utvalget ved inspeksjon av Etterretningstjenesten prioritert kontrollen med denne innhentingsvirksomheten. Utvalgets sakkyndige har bistått utvalget i kontrollen på dette området, både i inspeksjonsmøtene og i forberedende møter i tjenesten. Bruk av teknisk ekspertise er helt nødvendig i kontrollen av denne virksomheten.

Tjenesten har på det nærmeste ferdigstilt det saksbehandlings- og analyseverktøyet for behandling av informasjon som samles inn gjennom den tekniske innhentingsvirksomheten, og som utvalget redegjorde for i fjorårets melding. Systemet legger til rette for intern kontroll, og innbefatter prosedyrer for oppdragsgivning, kvalitetssikring og legalitetskontroll av hvert enkelt innhentingsoppdrag. Under utviklingen av det nye verktøyet har tjenesten hatt en dialog med utvalget om tilrettelegging også for ekstern kontroll. Systemet gjør det enklere enn tidligere å se på grunnlaget for et innhentingsoppdrag, hvilken informasjon som er innhentet, og hvordan informasjonen er behandlet.

I henhold til etterretningstjenesteloven § 4 skal Etterretningstjenesten "ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer".

De kontrollene som har vært gjennomført i 2006, har ikke avdekket tilfeller hvor forbudet mot innhenting mot norske rettssubjekter har vært overtrådt. Det er heller ikke for øvrig funnet kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten i Etterretningstjenesten.

Tjenestens vektlegging av og ressursbruk på teknisk informasjonsinnhenting er betydelig. Den informasjonsmengden som samles inn, er også betydelig, og økende. Dette er momenter som tilsier en fortsatt målrettet og aktiv kontroll på området.

Informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester

I årsmeldingen for 2005 ga utvalget en orientering om Etterretningstjenestens praksis når det gjelder informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester. Bakgrunnen var at det etter etterretningstjenesteloven § 3 bokstav g er en av Etterretningstjenestens oppgaver å tilveiebringe informasjon om internasjonal terrorisme, samtidig som det internasjonale samarbeidet på dette området er økende - mellom både sikkerhetstjenester og etterretningstjenester.

Det er i løpet av 2006 foretatt en grundig gjennomgang av tjenestens rutiner og sambandssystemer for informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester. Utvalget ser nå på hvilke kontrollrutiner som bør etableres for disse systemene, og i den forbindelse problemstillinger knyttet til samarbeidende tjenesters behov for kildevern. Det tas sikte på i samarbeid med tjenesten å etablere rutiner for kontroll i løpet av første halvår 2007.

Ny samarbeidsinstruks for Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste

Ved kongelig resolusjon 13. oktober 2006 ble det fastsatt ny instruks om samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og PST.

Arbeidsdelingen mellom PST og Etterretningstjenesten bygger på at PST er tillagt ansvaret for forhold knyttet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale samfunnsinteresser innenfor landets grenser, mens Etterretningstjenesten har et tilsvarende ansvar utenfor Norge. Dagens trusselbilde er mer uklart og grense­overskridende enn tidligere, noe som representerer en utfordring for grensedragningen mellom tjenestene. I kontrollarbeidet er det viktig å påse at ikke tjenestene yter hverandre bistand på måter som ville innebære en omgåelse av de rammene som er fastsatt for virksomhetene, f.eks. ved at Etterretningstjenestens kapasiteter blir benyttet til å bistå PST i deres undersøkelser av personer innenfor landets grenser eller av norske borgere i utlandet.

I de orienteringene utvalget har fått, er det understreket at instruksen utelukkende representerer en kodifisering av tidligere praksis. Det er imidlertid grunn til å anta at kodifiseringen i seg selv vil stimulere til økt samarbeid, fordi den klargjør grunnlaget og angir rutiner og betingelser. Videre er som nevnt økt samarbeid et uttrykkelig formål med instruksen.

Informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten følger i dag fastlagte rutiner, og dokumenteres for etterfølgende tilsyn - så langt utvalget er i stand til å kontrollere dette. Utvalget vil opprettholde den kontrollen som i dag føres med informasjonsutvekslingen mellom tjenestene.

Inspeksjon av Forsvarets stasjon i Vardø (Globus I og Globus II)

Før inspeksjonen i 2006 ble Forsvarets stasjon i Vardø (FSTV) sist gang inspisert i 2002. Det har gjennom årene vært stor offentlig interesse omkring stasjonen, spesielt Globus II-radaren, som det fra enkelte hold har vært hevdet inngår i eller enkelt vil kunne innlemmes i et amerikansk rakettforsvarssystem.

På utvalgets spørsmål opplyste Etterretningstjenesten at det ikke foregår noen form for innhenting eller behandling av personopplysninger ved stasjonen, og at virksomheten heller ikke for øvrig er rettet mot norske borgere. Inspeksjonen ga ingen indikasjoner på bruk eller bruksmuligheter ut over det utvalget tidligere har blitt orientert om, og som er omtalt i tidligere årsmeldinger.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det heller ikke i 2006 er kommet inn klager på Etterretningstjenesten.

Komiteen viser til komiteens merknader til EOS-utvalgets årsmelding for 2005, og finner det tilfredsstillende at utvalget vil øke antall inspeksjoner i E-tjenesten fra to til tre fra 2007.

Under behandlingen av utvalgets årsmelding for 2005 ga kontroll- og konstitusjonskomiteen sin tilslutning til "utvalgets vurderinger av viktigheten av at tjenesten i større grad enn tidligere retter oppmerksomheten mot de rettslige sidene av virksomheten". Bakgrunnen for uttalelsen var spørsmål om rekkevidden av etterretningstjenesteloven som selvstendig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripende metoder, og betydningen for lovligheten av at metoden har vært vurdert og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at utvalget avsluttet saken, men ba om at departementet underrettet utvalget om sitt videre arbeid. Forsvarsdepartementet orienterte utvalget om viktigheten av at nye metoder klareres med departementet og at klareringen så langt mulig skal skje skriftlig. Flertallet viser videre til at det politiske ansvaret er klart fordi departementets godkjennelse eller syn alltid er på vegne av forsvarsministeren. Flertallet er også tilfreds med at departementet konkluderer med at deres foreløpige gjennomgang av praksis viser at tjenesten forelegger alle prinsipielle saker for departementet, og understreker viktigheten av at denne praksisen opprettholdes.

Komiteen viser til at departementet foretar en vurdering av behovet for å justere etterretningsinstruksen eller gi utfyllende bestemmelser om politisk klarering av metoder og operasjoner.

Komiteen forutsetter at EOS-utvalget følger saken.

Komiteen er tilfreds med at utvalget har tatt initiativ til undersøkelser av hvorvidt E-tjenesten har hatt befatning med amerikanske pågripelser av terrormistenkte, og at undersøkelsen ikke har gitt grunn til å anta at slik virksomhet har skjedd.

Komiteen vil understreke viktigheten av at utvalget sikres tilstrekkelig teknisk kompetanse til å foreta reell kontroll av E-tjenesten.

Under behandlingen av EOS-utvalgets årsmelding for 2005 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i tilknytning til opplysningene om informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester, at den fant det

"lite tilfredsstillende at utvalget ikke hadde funnet grunnlag for å gjennomføre kontroll relatert til slik informasjonsutveksling i 2005 og forutsetter at utvalget arbeider videre med sikte på å finne fram til en hensiktsmessig løsning på hvorledes slik kontroll skal kunne gjennomføres".

Komiteen har merket seg at utvalget nå ser på hvilke kontrollrutiner som bør etableres for disse systemene, og forutsetter å bli holdt orientert om fremdriften.

Komiteen tar til etterretning at inspeksjonen av Forsvarets stasjon i Vardø (Globus I og Globus II) ikke har avdekket virksomhet i strid med formålet.