3.1 Sammendrag

Inspeksjoner, generelt om kontrollen med tjenesten

Det er i løpet av året mottatt 2 klager i saker om sikkerhetsklarering, mot 4 i 2005. En av sakene ble avsluttet i 2006. Det ble ikke uttalt kritikk i saken.

Ved endringer i sikkerhetsloven og personellsikkerhetsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2006, ble retten til begrunnelse, innsyn og klage i klareringssaker lovfestet. Formålet med endringene var å styrke rettssikkerheten i slike saker. Endringene innebærer at det nå som hovedregel skal gis begrunnelse for alle negative avgjørelser. Videre skal det avholdes sikkerhetssamtale i alle saker hvor dette ikke anses "åpenbart unødvendig". Begrunnelsesplikten, og spesielt kravet om bruk av sikkerhetssamtale i alle saker hvor det skriftlige materialet gir grunnlag for tvil, har ført til en mer omfattende og ressurskrevende saksbehandling. Dette synes å ha ført til en økning av saksbehandlingstiden flere steder. På den annen side er det åpenbart at endringene har medført en reell styrking av rettssikkerheten for den enkelte. For kontrollvirksomheten innebærer begrunnelseskravet et forenklet kontrollgrunnlag, og at bruken av sikkerhetssamtaler i saker med negativ avgjørelse blir et kontrollpunkt.

Utvalget mottok mot slutten av 2006 en klage i en sak som har sitt utspring i en avgjørelse fra 1999 om tilbakekall av sikkerhetsklareringen til en sivilansatt avdelingsdirektør i Forsvaret. Saken har tidligere vært gjenstand for omfattende behandling av utvalget i flere omganger. Den har også vært behandlet i rettsapparatet. Klagen som nå er fremsatt, retter seg mot den behandlingen klageren har blitt utsatt for, spesielt i tiden etter at oppsigelsen av ham ble kjent ugyldig. Fordi saken har sin bakgrunn i en klareringsavgjørelse og gjelder krav om retting av feil som hevdes opprinnelig å være begått av Forsvarsdepartementet som klareringsmyndighet, har utvalget tatt den opp til undersøkelse. Saken er nå under behandling.

Autorisasjon for Begrenset ved tilbakekall av sikkerhetsklarering

Utvalget refererte i årsmeldingen for 2005 en klagesak som gjaldt adgangen til å bli autorisert for Begrenset når man mister sikkerhetsklareringen. Ordningen etter sikkerhetsloven er at tilgang til informasjon gradert Konfidensielt eller høyere krever sikkerhetsklarering (og etterfølgende autorisasjon), mens det for tilgang til informasjon på det laveste graderingsnivået Begrenset kun kreves autorisasjon. Myndigheten til å gi autorisasjon ligger vanligvis hos arbeidsgiver, også i tilfeller hvor sikkerhetsklareringen er tilbakekalt. Men personer som fratas sikkerhetsklareringen, kan i henhold til personellsikkerhetsforskriften § 5-2 siste ledd ikke autoriseres for Begrenset uten forutgående dispensasjon fra klareringsmyndigheten. I klagerens sak hadde FSA avslått å gi dispensasjon.

Klageren brakte saken inn for utvalget, som i brev til NSM ba om at det ble sett nærmere på grunnlaget for FSAs dispensasjonsnektelse. Utvalget viste til at avgjørelsen syntes å være utslagsgivende for hvorvidt klageren kunne fortsette i stillingen han hadde hatt - og som han siden klareringsavgjørelsen hadde vært permittert fra. Det ble også stilt spørsmål om det var eller burde etableres adgang til å klage på negative dispensasjonsavgjørelser, og om ikke klageinstansen i klareringssaker i alle tilfeller bør vurdere slike avgjørelser.

I mai 2006 innvilget NSM dispensasjon slik at autorisasjon kunne vurderes i klagerens sak. Til tross for NSMs dispensasjon ble spørsmålet om autorisasjon av klageren ikke vurdert av arbeidsgiver. Utvalget har fått opplyst at dette skyldtes at den stillingen klageren hadde hatt, var blitt nedlagt i forbindelse med en omorganisering, og det ble da lagt til grunn at det ikke lenger forelå noe aktuelt autorisasjonsbehov.

Da observasjonstiden i klagerens vedtak om klareringsnektelse løp ut i juli 2006, fremsendte Forsvarets Personelltjeneste, som klageren da var overført til, en klareringsanmodning til FSA. Personelltjenestens erfaring var at det uten sikkerhetsklarering i praksis nærmest er umulig å få omplassert personell i Forsvaret som er uten stilling, og at alternativet da er oppsigelse. FSA stilte spørsmål ved anmodningen, under henvisning til at det ikke forelå et konkret klareringsbehov i form av et jobbtilbud. Etter korrespondanse med personelltjenesten, som begrunnet behovet nærmere, aksepterte FSA å realitetsbehandle anmodningen i den konkrete saken - en sak som fortsatt er til behandling. Samtidig varslet FSA at man ville se nærmere på det generelle spørsmålet om adgangen til å klarere personell av denne typen.

Det er vanskelig å se gode grunner for en så restriktiv praktisering av klareringsanmodninger som her har kommet til uttrykk, selv om det må understrekes at kravet om reelt klareringsbehov generelt sett er viktig. Utvalget vil holde seg underrettet om den videre behandlingen i FSA både av det generelle spørsmålet og av klagerens sak.

Bruk av narkotika før førstegangstjenesten

Utvalgets gjennomgang i 2006 av negative klareringsavgjørelser i FSA bekreftet et inntrykk utvalget har hatt av at det føres en nokså restriktiv praksis med hensyn til sikkerhetsklarering av vernepliktige som har hatt befatning med narkotika. Utvalget besluttet å ta opp problemstillingen og fremholdt i brev til NSM at Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv er et tjenestedirektiv for Forsvaret, som ikke kunne antas primært å være begrunnet i personellsikkerhetsmessige hensyn. Utvalget understreket at det var et åpenbart velbegrunnet behov å ha et forsvar fritt for narkotikamisbruk og misbruk av dopingmidler, men at det ikke var like åpenbart at tjenstlige behov i Forsvaret burde legges til grunn som norm for sikkerhetsklarering, med fare for at normen også kan bli retningsgivende for klareringspraksis i sivil sektor.

I svaret til utvalget presiserte NSM bl.a. følgende:

"NSM er enig med utvalget i at Forsvarets rusmiddeldirektiv i seg selv ikke kan benyttes som hjemmel for å nekte eller frata en person sikkerhetsklarering. I de tilfeller hvor eksempelvis en vernepliktig blir tatt for å ha benyttet narkotika før innrykk, vil neppe direktivet kunne brukes som et moment i den individuelle vurderingen. (…)”

Utvalget vil være oppmerksom på problemstillingen i inspeksjonsvirksomheten. Den er viktig både i forhold til kravet om individuell behandling, og i forhold til hvor stor sikkerhetsmessig vekt det etter samfunnsutviklingen er riktig å legge på enkeltstående tilfeller av misbruk av lette narkotiske stoffer i ungdomstiden.

Behov for informasjonsarbeid overfor ungdom

Utvalget har i 2006 tatt opp både med NSM og FSA om det er grunn til å drive et mer aktivt informasjonsarbeid overfor ungdom i forhold til konsekvenser av narkotikamisbruk og gjeldsproblematikk, f.eks. i samarbeid med skoleverket. Begge etater har gitt uttrykk for at det kan være behov for dette.

To saker om brudd på dokumentsikkerheten i FMO

I meldingen for 2005 omtalte utvalget to saker om brudd på dokumentsikkerheten i FMO. Sakene ble fremstilt for utvalget som så vidt omfattende at de kunne tyde på svikt i Forsvarets systemer og rutiner for beskyttelse av gradert informasjon. At det ikke var tatt tak i de interne ansvarsforholdene, samtidig som utvalget tidligere har sett at enkeltpersoner i Forsvaret har blitt behandlet meget strengt ved brudd på dokumentsikkerheten, gjorde at det også kunne reises spørsmål i forhold til kravet om likebehandling.

Den ene saken gjaldt en tidligere offiser som hadde oppbevart flere tusen sider graderte dokumenter i sin privatbolig. FSAs gjennomgang av dokumentene viste at det hovedsakelig dreide seg om dokumenter gradert Begrenset. Ikke mer enn ca. 100 dokumenter hadde høyere gradering, og de aller fleste av disse var på Konfidensielt nivå. Noe over halvparten var NATO-dokumenter.

Når det gjelder spørsmålet om personellsikkerhetsmessige konsekvenser for personell med ansvar for dokumentsikkerheten på de berørte tjenestestedene, har FSAs undersøkelser vist at den store majoriteten høyere graderte dokumenter var arbeidskopier som sannsynligvis var blitt kopiert ulovlig, og ikke arkivregistrerte kopier eller originaler. FSA anser at det er vanskelig å ansvarliggjøre annet personell for denne type omgåelser av regelverket. I orienteringen til utvalget har NSM sluttet seg til denne vurderingen. Men NSM har påpekt at erfaringene fra saken bør føre til en generell innskjerping i FMO når det gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om autorisasjon og sikkerhetsmessig ledelse.

NSMs skadevurdering av dokumentene fra beslaget er ikke avsluttet.

Utvalget har ikke funnet grunnlag for å si seg uenig i de konklusjonene som er trukket, eller for å undersøke grunnlaget for dem nærmere. Et punkt utvalget vil følge opp nærmere, gjelder myndighetenes undersøkelser og vurderinger av de mange tusen dokumentene som var gradert Begrenset. Omfanget alene gjør at saken kan ha interesse i forhold til den forebyggende sikkerhetstjenesten generelt sett, og til bruk og behandling av informasjon gradert Begrenset i sin alminnelighet.

Den andre saken gjaldt omfattende restanser av graderte dokumenter som fremkom i forbindelse med at Forsvarets Overkommando flyttet ut av Huseby leir. Denne saken er fortsatt til behandling i FSA.

Inspeksjoner i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)

Utvalget har gjennomført to inspeksjoner i FSA i 2006. FSA behandler om lag 18 000 klareringssaker hvert år. Dette utgjør om lag to tredjedeler av det totale antallet klareringssaker som avgjøres årlig. En tilfredsstillende kontroll med klareringsmyndighetenes praksis krever derfor at det regelmessig utføres inspeksjoner hos en så vidt stor klareringsmyndighet. Som redegjort for i meldingen for 2005, har FSA i tillegg til funksjonen som klareringsmyndighet også oppgaver knyttet til bl.a. sikkerhetsetterretning i Forsvaret, som omfattes av utvalgets kontrollansvar.

I 2007 har utvalget lagt opp til å gjennomføre tre inspeksjoner i FSA.

Kontrollen med FSA som klareringsmyndighet

Gjennomgangen av klareringssaker i 2006 har ikke avdekket enkeltsaker som har gitt grunnlag for kritikk. Det synes å være etablert rutiner som ivaretar sikkerhetslovgivningens saksbehandlingskrav, og utvalget har i 2006 ikke funnet grunnlag for å påpeke generelle mangler ved saksbehandlingen.

Utvalget har imidlertid funnet grunn til å uttrykke en viss bekymring når det gjelder saksbehandlingstiden i FSA i saker hvor personkontrollen avdekker funn i registrene, f.eks. i straffesaksregisteret eller i kredittopplysningsregistre. Da utvalget ba avdelingen redegjøre for saksbehandlingstiden i ulike sakskategorier, ble det opplyst at behandlingstiden i saker i den nevnte kategorien (saker med funn) kan bli svært lang, opp til flere måneder. En så lang behandlingstid kan være ødeleggende for personell som er kalt inn til førstegangstjeneste. Konsekvensen kan bli at man ikke får anledning til å gjennomføre førstegangstjenesten som planlagt, fordi man uten klarering ikke er kvalifisert for opptak til ulike typer tjeneste eller utdanningstilbud. Saker med funn utgjør omkring en fjerdedel av det totale saksantallet i FSA, og det store flertallet av disse ender med at klarering blir gitt, dvs. at saksbehandlingstiden kan være et reelt hinder i mange saker.

FSA har opplyst at de viktigste årsakene til problemet er begrensete personellressurser og de skjerpede saksbehandlingsreglene i sikkerhetsloven som trådte i kraft i 2006 (bl.a. lavere terskel for bruk av sikkerhetssamtale og utvidete krav til begrunnelse). Også det forhold at enkelte rutiner i forbindelse med anmodning om klarering er manuelle og tidkrevende, har vært påpekt. På utvalgets spørsmål har FSA uttalt at man etter beste evne søker å bringe behandlingstiden ned og foreta prioriteringer av sakstyper på en slik måte at konsekvensene av behandlingstiden blir minst mulige, og at ytterligere tiltak vurderes.

Utvalget vil i 2007 holde seg orientert om situasjonen og de tiltak som blir iverksatt.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sak om autorisasjon for "Begrenset" ved tilbakekall av sikkerhetsklarering som redegjort for i årsmeldingen. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at saken ennå ikke er løst. Komiteen forutsetter å bli orientert om den videre behandlingen av saken og om de generelle spørsmål knyttet til klareringspraksis i forbindelse med utvalgets årsmelding for 2007.

Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av at det føres en restriktiv praksis med hensyn til sikkerhetsklarering av vernepliktige som har vært i befatning med narkotika. Komiteen har forståelse for at det i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) gjelder et prinsipp om nulltoleranse for narkotikabruk, men deler utvalgets vurderinger av viktigheten av individuell behandling og krav om vurdering av hvor stor sikkerhetsmessig vekt det etter samfunnsutviklingen er riktig å legge på enkeltstående tilfeller av bruk av lette narkotiske stoffer i ungdomstiden. Komiteen vil understreke betydningen av aktiv informasjon til ungdom om konsekvensene av handlinger som kan skape problemer i forbindelse med klarering til førstegangstjenesten.

I årsmeldingen redegjøres det for to saker om brudd på dokumentsikkerheten i FMO. Komiteen har merket seg at ovennevnte saker har ført til skjerpet kontroll i FMO både når det gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om autorisasjon og om sikkerhetsmessig ledelse.

Komiteen viser videre til utvalgets inspeksjoner i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og kontrollen med avdelingen som klareringsmyndighet, og deler utvalgets vurdering av at behandlingstiden bør ned. Komiteen forutsetter å bli holdt orientert om utviklingen.