Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Solveig Kopperstad Bratseth, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, merker seg at 2006 var det første året i en ny strategisk planperiode for Riksrevisjonen hvor det fokuseres på en omlegging til en mer helhetlig rapportering til Stortinget.

Komiteen ser i meldingen at riksrevisor understreker at målet for rapporteringen er å gi et riktig, balansert og dekkende totalbilde for hvert enkelt departement, samt at risiko og vesentlighetsvurderinger i større grad enn før er blitt et sentralt styringsredskap for prioritering og planlegging av revisjonen.

Komiteenser seg fornøyd med at Riksrevisjonen retter oppmerksomheten mot korrupsjon og misligheter i det offentlige ved at de ser viktigheten med å bygge en motmakt mot tendensen til at korrupsjon utvik­ler seg. Riksrevisjonens bestrebelser med å innrette revisjonen slik at revisjonen blir bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og skjerpet kontroll med statlige innkjøp, er helt på linje med komiteens prioriteringer.

Komiteenser videre viktigheten av at Riksrevisjonen følger opp de endringsprosesser som finner sted i forvaltningen og tilpasser sin revisjon og sine ressurser opp mot dette. Riksrevisjonens fokus mot den nye Arbeids- og velferdsforvaltningen er også etter komiteens vurdering av stor viktighet idet nødvendig og god samhandling er en forutsetning mellom de ulike kontrollfunksjoner på det området hvor både stat og kommune er aktører.

Det statlige eierskap forvalter stadig større økonomiske verdier på vegne av fellesskapet, og komiteen merker seg at Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap,og understreker at forutsetninger som god eierstyring, ryddighet i ulike roller og åpenhet må ligge til grunn.

Komiteen merker seg også Riksrevisjonens fokusering på teknologi- og IKT-utvikling i offentlig sektor med vekt på eventuelle skadevirkninger ved ulike sikkerhetsinnbrudd og akseptabelt risikonivå. Komiteen ser videre at Riksrevisjonen berører forvaltningens organisering og gjennomføring av IKT-systemer og at elektroniske prosesser blir gjennomført på en slik måte at gevinstpotensialet blir utnyttet.

Komiteen registrerer også at Riksrevisjonen i tiden fremover ønsker å ha mer oppmerksomhet rettet mot mislighetsspørsmålet som igjen vil få betydning for etatens revisjonsmetoder og risikovurderinger. Sentralt i denne sammenheng står det nye regelverket for offentlige anskaffelser som ble innført 1. januar 2007 og hvor rutinene hos offentlige innkjøpere er skjerpet.

Komiteen har videre merket seg at rapportering til Stortinget i Dokument nr. 1 ble lagt om høsten 2005 idet Riksrevisjonen rapporterer mer helhetlig om departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene. I denne forbindelse ser komiteen at Riksrevisjonen har besluttet å endre sin planperiode slik at revisjonsåret løper fra 1. mai til 30. april. Dette vil bety at virksomhetene mottar avsluttende revisjonsbrev innen 31. mai etter regnskapsåret, og at tidspunktet for rapporteringen til Stortinget vil bli fremskyndet slik at Dokument nr. 1 vil bli lagt frem for Stortinget når Stortinget trer sammen i begynnelsen av oktober.

Komiteen registrerer at for regnskapsåret 2005 omfattet Riksrevisjonens regnskapsrevisjon 233 statlige virksomheter, og at Riksrevisjonen avga 210 avsluttende brev uten merknader og 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Med hensyn til selskapskontroll for regnskapsåret 2005 ser komiteen at kontrollen omfattet 46 heleide og 37 deleide statlige aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 4 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader.

Videre har komiteen og Stortinget i 2006 fått oversendt ni forvaltningsrevisjoner og en rapport om oppfølgingen av tidligere forvaltningsrevisjoner, samt at det ble utarbeidet to administrative rapporter (administrativ rapport nr. 1/2006 "Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen i Statens Helsetilsyn og ved helsetilsynet i fylket" og administrativ rapport nr. 2/2006 "Riksrevisjonens undersøkelse av systemut­viklingsprosjekter i skatteetaten").

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i 2006 har gjennomført en intern kvalitetskontroll som konkluderer med at innføringen av den nye metodikken er kommet godt i gang.

Riksrevisjonens fokus på å bidra til forebygging og avdekking av misligheter og feil i forvaltningen er også prioritert i 2006, og manglende etterlevelse og brudd på anskaffelsesreglementet ser komiteen som en viktig oppgave for etaten.

Komiteen ser positivt på Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter hvor etaten mottar nyttig kunnskap og ideer fra land vi kan sammenligne oss med.

Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonen i 2006 besluttet å opprette en enhet med ansvar for kapasitetsutvikling av riksrevisjoner i utvalgte samarbeidsland, og vil dermed kunne bidra til utvikling av godt styresett og bekjempelse av korrupsjon i disse landene.

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen som skal sikre at Riksrevisjonens utviklingssamarbeid støtter opp om norske utviklings- og utenrikspolitiske mål - et samarbeid som komiteen ser positivt på.

Komiteen har også registrert at Riksrevisjonen i 2006 har videreført bistanden til den zambiske riksrevisjonen samt samarbeidet med den svenske riksrevisjonen om å bistå den malawiske riksrevisjonen med forvaltningsrevisjonsaktiviteter.

Komiteen merker seg til slutt at Riksrevisjonen ved årsskiftet hadde 503 ansatte og at kvinneandelen var på 54,7 pst.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til lov om målbruk i offentleg teneste, der det i fyrste paragrafen heiter at “Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.” Fleirtalet har merka seg at mållova dinest inneheld nærmare reglar for målbruken i statstenesta, og at mellom anna Riksrevisjonen er friteken for desse. Fleirtalet vil derimot streke under at dette ikkje på noko vis hindrar Riksrevisjonen i å bruke begge dei offisielle målformene i Noreg.

Fleirtalet viser til at alt skriftleg tilfang frå Riksrevisjonen i dag er på bokmål. Fleirtalet meiner det ville medverke til auka respekt for nynorsk om Riksrevisjonen i større grad brukte begge dei offisielle norske språka i Noreg. Ein slik praksis ville også spegle det overordna målet for norsk språkpolitikk, som er å leggje tilhøva til rette for at bokmål og nynorsk skal vere jamstelte skriftspråk. Stat, fylkeskommunar og kommunar pregar og formar i røynda viktige delar av språkbruken i Noreg, og fleirtalet meiner Riksrevisjonen bør medverke til auka reell, språkleg jamstelling. Fleirtalet vil hevde at det er naturleg at språkbruk og faktisk fordeling mellom nynorsk og bokmål i skriftleg tilfang kan omtalast i framtidige utgåver av Dokument nr. 2; Riksrevisjonen si melding om verksemda.