Vedlegg 1: Brev fra Utenriksdepartementet v/utenriksministeren til utenrikskomiteen, datert 7. mars 2007
Jeg viser til brev av 22. februar 2007 hvor det bes om Utenriksdepartementets uttalelse vedrørende forslag fremsatt i dokument nr. 8:38 (2006-2007).
Innledningsvis vil jeg understreke at Regjeringens politikk er å utnytte den fleksibilitet WTO-regelverket og -forhandlingene måtte gi til beste for en god balanse i avtalen - der vi er særlig opptatt av handelsregelverket nettopp skal fremme økt handel for utviklingslandene.
I forslaget vises det til at Norge gjennom det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences - GSP) har et instrument til ensidig å gi preferensielle tollsatser til utviklingsland. Forutsetningene for å gi slike særfordeler til utviklingsland er gitt i beslutninger i UNCTAD og GATT (WTO) i forbindelse med etableringen av GSP. Den norske GSP-ordningen ble iverksatt i 1971 og har senere gjennomgått en rekke endringer. Den siste større endring ble iverksatt 1.7.2002 da det ble innført toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra alle de minst utviklede land (MUL).
Skillet mellom MUL og andre utviklingsland er allment akseptert i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Spesialbehandling for utviklingsland og ytterligere særbehandling av MUL er et gjennomgående trekk ved WTO-avtalene og ved de pågående forhandlingene i den såkalte Doha-runden.
Kriteriene for hvilke land som tilhører MUL-gruppen er fastsatt av FN, FN gir for tiden MUL-status til 50 land. I Dok 8:38 påpekes det at skillet mellom MUL og andre utviklingsland kan gi utslag som kan være vanskelig å forstå. Å foreta et slikt skille, vil alltid reise dilemmaer. Kriteriene for og utvelgelsen av MUL er gjenstand for regelmessige gjennomganger og vedtak i FN. Vi må derfor forholde oss til dette som en inndeling som har bred internasjonal aksept.
Ytterligere differensiering innenfor u-landsgruppen utover skillet mellom MUL og andre utviklingsland, er et kontroversielt tema. Forsøk på slik differensiering er gjort ut fra ulike kriterier. Kun i ett tilfelle er en slik sak blitt prøvet for WTOs tvisteløsningssystem. Man har derfor begrenset grunnlag for å avgjøre hva slags differensiering som kan aksepteres i WTO. Det må imidlertid kunne antas at en ytterligere differensiering vil kunne være mulig, dersom denne begrunnes ut fra de aktuelle landenes handels- og utviklingsrelaterte behov, og er basert på objektive kriterier. Et endelig svar kan man imidlertid bare få gjennom prøving i WTOs tvisteløsningssystem.
Det kan for øvrig nevnes at GSP har fått betydelig oppmerksomhet under forhandlingene i Doha-runden, selv om GSP ikke inngår i forhandlingsmandatet gitt av ministerkonferansen i Doha i 2001. Under ministerkonferansen i Hong Kong i 2005 fremkom det enighet om en rekke spørsmål av særlig interesse for utviklingsland og MUL. Ett av disse var at alle i-land, samt u-land som ser seg i stand til det, forplikter seg til å gi toll- og kvotefri markedsadgang for 97% av alle varer fra alle MUL. Som nevnt har Norge innført en slik ordning for 100% av varene fra alle MUL. Det er også økende fokus på åpenhet omkring de ulike lands GSP-ordninger, i lys av at åpenhet omkring regionale/bilaterale handelsavtaler er en del av forhandlingsmandatet fra Doha. Hvordan det kan skapes økt åpenhet omkring GSP, er nå satt på dagsorden i WTOs komite for handel og utvikling. Økt åpenhet vil også kunne tenkes å skape utvidet grunnlag for fremtidige saker i tvisteløsningssystemet.
Det påpekes i forslaget at Regjeringen i Stortinget har varslet at den ville foreta en ny gjennomgang av den norske GSP-ordningen i 2006. Bakgrunnen var et forarbeid gjort under forrige regjering gjennom en studie foretatt av Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI. Studien forelå omtrent samtidig med regjeringsskiftet i 2005, og er offentig tilgjengelig på NUPIs internettsider, med lenke også fra UDs sider.
Regjeringens initiativ til en gjennomgang er blitt fulgt opp ved at det i begynnelsen av 2006 ble etablert en interdepartemental arbeidsgruppe for å forestå gjennomgangen. Gruppen består av representanter fra Utenriksdepartementet, Finansdepartmentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Direktoratet for utviklingssamarbeid. Jeg ser frem til resultatet av dette arbeidet og håper på bakgrunn av det å kunne ta nye skritt fremover.
Som påpekt i forslaget, står Norge fortsatt foran krevende forhandlinger om tollsatser på landbruksvarer i videreføringen av Doha-runden i WTO. Vi har behov for fortsatt beskyttelse av innenlandsk produksjon ut fra et legitimt ønske om å bevare bosetting og kulturlandskap over hele landet. Da Norge har fjernet all toll på industrivarer med unntak for visse klær og tekstiler, dreier spørsmålet om toll og tollpreferanser i GSP seg i stor grad om landbruksvarer.
De intense WTO-forhandlingene frem til juli 2006 gjorde at arbeidsgruppen avventet situasjonen. Gruppen er imidlertid nå i ferd med å avslutte sitt arbeid og jeg forventer å motta gruppens rapport om kort tid.
Rapporten og den videre oppfølging vil omhandle alle de spørsmål som reises i representantforslaget.
Således vil det for eksempel være aktuelt med tiltak for at GSP-ordningen skal iverksettes for flest mulig av de land ordningen gjelder for. Slik iverksettelse forutsetter at vedkommende land har oppfylt de nødvendige vilkår om notifikasjon av landets kompetente myndigheter og stempelavtrykk mv., i henhold til opprinnelsesforskriftens § 29. Som det påpekes i representantforslaget er det bare 29 av 50 MUL som har oppfylt disse vilkårene.
Når det gjelder representantforslagets del I kan jeg således bekrefte at Regjeringen er i ferd med å gjennomgå GSP-ordningen. Regjeringen vil orientere Stortinget om dette på egnet måte.
Regjeringen ønsker også å se nærmere på hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes. Det kan i den forbindelse nevnes at Regjeringen, på initiativ fra Utviklingsministeren, rett før jul nedsatte et utviklingsutvalg som har som målsetning å vurdere samsvar mellom alle politikkområder i forhold til utviklingsland. Sammenhengen mellom utviklingspolitikk og vår handelspolitikk vil bli et sentralt tema for utvalget som forventes å komme med sin innstilling om ett års tid. Siktemålet bør være å sikre at norsk handelspolitikk er i tråd med de målene som vi ønsker å oppnå i utviklingspolitikken. Når det gjelder representantforslagets del II vil jeg som nevnt ikke foregripe anbefalingene fra den interdepartementale arbeidsgruppen. Det synes imidertid klart at forbedrede vilkår for lavinntektsland som ikke er definert som MUL (dvs. land i gruppen mellom MUL og mellominntektsland), vil bli et sentralt spørsmål i oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport.
GSP-ordningen og toll- og kvotefri markedsadgang for de fattigste landene er av betydning for utviklingslandenes muligheter for å eksportere til Norge. Samtidig må vi, på grunnlag av erfaringene til nå, konstatere at anvendelse er begrenset. Det kreves også andre virkemidler for å styrke de fattigste landenes deltakelse i internasjonal handel. Jeg vil derfor nevne at Utenriksdepartementet nylig har igangsatt arbeidet med en handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid ("aid for trade"). Målet er at en slik plan skal foreligge i løpet av våren slik at den kan inngå i grunnlaget for utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008. Implementeringen av denne planen vil være et viktig bidrag fra norsk side for å sikre bedre utnyttelse av dagens markedsadgang, og av den forbedrede markedsadgangen som utviklingslandene vil kunne få som følge av Doha-runden.
Jeg håper denne orienteringen er av nytte for komiteens arbeid.