Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Regjeringen og Statoil har inngått en avtale om å opprette et teknologiselskap som skal arbeide for å teste ut ulike teknologiske løsninger for CO2-rensing, med sikte på å implementere fullskala CO2-rensing på Mongstad i 2014.

Komiteen er positiv til at staten bidrar til forsk­ning og utvikling av en CO2-verdikjede, deriblant CO2-rensing/håndtering, transport og injeksjon.

Komiteen viser til at det i utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra 12. oktober 2006 fremkommer at arbeidet med å ut­vikle et fullskala CO2-renseanlegg skal skje parallelt med byggingen av kraftvarmeverket. Det stilles videre krav om at første steg CO2-fangst skal settes i drift samtidig med kraftvarmeverket i 2010. I første steg er det stilt krav om fangst av minst 100 000 tonn CO2.

Komiteen viser videre til at det planlegges å inngå en samarbeidsavtale mellom staten og industrielle deltakere i andre kvartal 2007, og at dette er av avgjørende betydning for at en skal kunne rekke etablering av testanlegget samtidig med oppstart av kraftvarmeverket. Framdriften i arbeidet med å etablere et teknologiselskap som skal bygge og drive testanlegget, krever et formalisert samarbeid mellom deltakende parter så raskt som mulig. Komiteen vil peke på at teknologiselskapet etter planen skal opprettes, og at det samtidig skal fattes investeringsbeslutning for testanlegget i januar 2008. Komiteen er positiv til at Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder etableringen av teknologiselskapet, investeringsbeslutningen og budsjettmessige konsekvenser i statsbudsjettet for 2008.

Komiteen viser videre til at Statoil i samarbeidsavtalen med staten har forpliktet seg til å utvikle en overordnet plan for CO2-håndtering på Mongstad. På bakgrunn av denne planen skal staten og Statoil innen 1. kvartal 2009 arbeide frem en avtale om den konkrete gjennomføringen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad innen 2014. Komiteen er positiv til dette og vil understreke betydningen av denne forpliktelsen.

Komiteen viser til at satsing på å få frem ny renseteknologi vil være avgjørende for om man kan oppnå ett globalt gjennomslag for å rense klimagassen CO2 fra fossile energikilder. I den forbindelsen er det avgjørende å få frem nye metoder som reduserer kostnader og øker energieffektivitet. Den satsing som nå gjøres på CO2-håndtering må ha som mål å sette Norge i en ledende teknologisk og industriell posisjon, som bidrar til et globalt gjennomslag for CO2-håndtering av fossile energikilder.

Komiteen mener det er viktig at den teknologiutviklingen som skal skje i tilknytning til CO2-håndtering, motiverer og involverer til bred FoU-innsats på området.

Komiteen viser til proposisjonen og de økonomiske konsekvenser som der fremkommer. Komiteen mener det er nødvendig at staten påtar seg et forpliktende økonomisk ansvar, sammen med Statoil, for å bringe frem en renseløsning for Mongstad som også innebærer utvikling av ny og forbedret teknologi.

Komiteen ser det som viktig at Norge bidrar med teknologiutvikling som kan resultere i energieffektive og kostnadseffektive renseanlegg. Norge har, gjennom teknologiprosjektet på Mongstad, påtatt seg en viktig og ledende rolle for å etablere en verdikjede for CO2-rensing. Satsingen for å få frem ny og rimeligere renseteknologi og rensing av CO2-utslipp fra gasskraftverk er et viktig miljøtiltak, og vil kunne gi teknologisk og industriell utvikling for norsk industri. Komiteen vil derfor anmode Regjeringen om at det innenfor EØS-regelverket legges vekt på norsk teknologiutvikling.

Komiteen anmoder Regjeringen om å legge til rette for å få frem ytterligere prosjekter for CO2-håndtering, hvor teknologiutvikling, demonstrasjon og kvalifisering av norsk teknologi kan starte raskt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positiv til å bruke Mongstad som en arena for målrettet testing og utvikling av teknologi for CO2-fangst, hvor norske aktører kan få mulighet til å bidra. Dagens tiltakskostnader anslås å være 700-2 000 kroner/tonn CO2, altså tilsvarende som på Kårstø.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at man gjennom Mongstad-prosjektet kan få et gjennombrudd innen CO2-rensing, hvor salg av teknologien kan gi salgsinntekter samt reduserte utgifter for å innfri globale CO2-forpliktelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen allerede har startet det konkrete arbeidet. Flertallet viser til at det den 20. april 2007 ble inngått kontrakt mellom Olje- og energidepartementet og Grenland Group Technology AS om oppdrag som prosjektdirektør for CO2-renseanlegget på Kårstø. Flertalletviser til at dette vil gjøre det mulig å sikre en raskest mulig rensing av grasskraftverket som er under bygging på Kårstø, og ser det som positivt at Regjeringen i proposisjonen fremmer forslag om å etablere et statsforetak med ansvar for forvaltningen av statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Flertalleter opptatt av at de ulike CO2-håndteringsprosjekter koordineres best mulig, og er derfor tilfreds med at oppdraget som prosjektdirektør vil bli overført det nye statsforetaket når dette er etablert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreviser til at eierforholdet i teknologiselskapet er 80 prosent staten og 20 prosent Statoil. Utgiftene for 2007 anslås til 100 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at ved bygging av fullskala anlegg dekker staten alle kostnader utover de kostnader Statoil uansett får gjennom CO2-kvoteregimet. Det innebærer at staten i realiteten dekker storparten av investerings- og driftskostnader for fangsanlegget, samt transport og disponeringskostnader. Staten vil derimot få eierskap til en eventuell oppside, som følge av inntekter fra en CO2-verdikjede. Statoil tar på sin side risiko ved at de må dekke 100 prosent av eventuelle prosjektoverskridelser utover endringer i gasspris eller myndighetspålagte endringer.

Disse medlemmer mener det er en fornuftig ordning at staten ikke pålegger stor økonomisk og teknologisk risiko på kraftutbygger.

Disse medlemmerviser til at kraftbalansen i deler av landet er anstrengt. Norge har dessuten de senere årene gått fra å være en netto krafteksportør til å være avhengig av import av elektrisk kraft i år med normale nedbørs- og temperaturforhold. Som følge av en svekket kraftbalanse, ensidig avhengighet av vannkraft og kapasitetsbegrensninger i overføringsnettet innenlands og med utlandet, er Norge i en mer sårbar forsyningssituasjon for elektrisk kraft enn tidligere.

Disse medlemmer viser til at Norge fra naturens side er svært rikt utrustet med energiressurser, og mener at forholdene bør ligge til rette for en mer robust forsyningssituasjon for elektrisk kraft, og at Norge igjen blir en netto krafteksportør til det øvrige Europa. Disse medlemmer peker her på bruk av våre gassressurser til produksjon av elektrisk kraft, våre vannkraftressurser og vårt store potensial innen nye fornybare energikilder som vindkraft, småskala vannkraft og bioenergi.

Når det gjelder produksjon av elektrisk kraft fra gasskraftverk, har disse medlemmer merket seg at det med de rådende gass- og kraftpriser de senere år har vært vanskelig å få lønnsomhet for utbygger i dette. Disse medlemmer peker på at manglende lønnsomhet gjorde at Naturkraft først i 2005 besluttet å ta i bruk sin konsesjon og utslippstillatelse for bygging av gasskraftverk på Kårstø, til tross for at de fikk konsesjon og utslippstillatelse for første gang allerede i 2000. Disse medlemmer peker videre på at bl.a. mang­lende lønnsomhet har ført til at Industrikraft Midt-Norge ennå ikke har besluttet å ta i bruk sin konsesjon og utslippstillatelse for et gasskraftverk på Skogn. Dersom utbygger i tillegg blir pålagt å dekke merkostnadene for fullskala CO2-håndtering, vil det bli svært vanskelig å få lønnsomhet i bygging av gasskraftverk. Økonomiske merkostnader som følge av statlige pålegg om CO2-håndtering, utover kjøp av nødvendige klimakvoter, må derfor dekkes av staten.

Disse medlemmer støtter Regjeringen i at man ikke skal kreve CO2-rensing installert fra dag en på nye gasskraftverk, men at man ser realistisk på det i forhold til kostnader og teknologisk gjennomførbarhet.

Disse medlemmer mener man i arbeidet med forskning og utvikling av en CO2-verdikjede, deriblant CO2-rensing/håndtering, transport og injeksjon, bør legge vekt på langsiktige suksesskriterier fremfor kortsiktige målsettinger, og at kost/nyttevurderinger står sentralt i forhold til ressursbruken. Ved suksess kan dette gi betydelige inntekter fra økt oljeutvinning. Disse medlemmer har merket seg Shell og Statoils Halten CO2-prosjekt, hvor de søker å etablere en CO2-verdikjede rundt et gasskraftverk på Tjeldbergodden og Draugen/Heidrun-feltene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette arbeidet bør få utstrakt støtte fra myndighetene i den pågående planlegging og den eventuelle gjennomføringsfasen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at investeringsbeslutning for fullskala anlegg på Mongstad skal tas i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringens foreslåtte fremdrift for fullskala CO2-anlegg på Mongstad og Kårstø innebærer at norske leverandører i stor grad ikke kan være med i konkurransen. Disse medlemmer viser til komiteens åpne høring 29. mars 2007, hvor det fremkom at Aker Kværners JustCatch-prosjekt trolig er lengst fremme i løypen av norske selskap, og de trenger noen få år ekstra for å ha en fullskala løsning klar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til vurderinger om at fullskala CO2-rensing hovedsakelig vil skje på kullkraftverk og ikke gasskraftverk, siden CO2-utslippene fra kullkraftverk er betydelig større enn fra gasskraftverk. Det er derfor viktig at dette perspektivet tas med i teknologiarbeidet på Mongstad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det foreslåtte prosjektet er kostbart, både i forhold til alternative, globale CO2-tiltak og i forhold til alternative teknologier for økt oljeutvinning. Disse medlemmer mener det må være en viktig ambisjon å redusere disse kostnadene betydelig om CO2-fangst skal brukes i stor utbredelse.

Disse medlemmer mener man må legge et løp hvor norsk næringsliv inkluderes i størst mulig grad. Disse medlemmer viser til at dette støttes av blant annet Norsk Industri og LO. Dersom man ser på kommersialisering av CO2-fangstteknologi som et viktig mål med prosjektet, så vil norske aktører sakke akterut i konkurransen dersom den norske stat subsidierer konkurrerende, utenlandske bedrifter til å teste ut sin teknologi på Mongstad. En slik uttesting bør de utenlandske selskapene i så fall finansiere selv.

Disse medlemmer har merket seg de grupper som mener man må se på Mongstad-prosjektet som et virkemiddel for å redusere norske CO2-utslipp snarest mulig, uavhengig av nasjonalitet på teknologien. Disse medlemmer har respekt for dette syn, men mener det er mer fornuftig ressursbruk å gjennomføre reduksjoner i CO2-utslipp andre steder enn Mongstad på kort sikt, og samtidig sikre at arbeidet med teknologiutvikling på Mongstad blir mer langsiktig robust.

Disse medlemmer viser til at selskapet Point Carbon har antydet at man gjennom internasjonale kvoteavtaler kan gjennomføre tiltak som koster 10-30 ganger mindre enn CO2-rensing av gasskraftverk i dag. På komitéhøringen 29. mars 2007 uttalte Auke Lont fra Econ at CO2-rensing av gasskraft var blant de mest kostbare CO2-reduserende tiltak man har. CO2-rensing av Mongstad som et isolert mål i seg selv, fremstår dermed som et meget kostbart CO2-prosjekt i forhold til alternativ bruk av ressursene.

Disse medlemmer mener norsk ressursbruk for å redusere CO2-utslipp må baseres på størst mulig globale kutt i CO2-utslipp for en gitt sum penger, uavhengig av geografisk beliggenhet og valgt teknologi. Dette må skje parallelt med at Norge påtar seg et delansvar i å utvikle nye, kostnadseffektive teknologier for fremtidige CO2-reduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at vi også må redusere klimagassutslippene gjennom kostnadseffektive tiltak innenlands. Disse medlemmer viser her blant annet til forslagene fra Lavutslippsutvalget i NOU 2006:18.

Disse medlemmer viser videre til at satsing på nye fornybare energikilder vil være et viktig klimatiltak i tillegg til å gi en bedre forsyningssikkerhet for elektrisk kraft. Disse medlemmer mener at vi bør ha en målsetting om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon i Norge innen 2016. 30 TWh ny fornybar energiproduksjon vil kunne redusere klimagassutslippene med opp mot 40 prosent av de norske klimagassutslippene på 1990-nivå. Økt satsing på ny fornybar energiproduksjon er derfor for disse medlemmer et klart krav til et eventuelt bredt klimaforlik mellom de politiske partiene på Stortinget.

For å oppnå en slik målsetting, er det behov for gode tilskuddsordninger og øvrige rammebetingelser fra myndighetene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen dessverre valgte å vrake et felles grønt sertifikatmarked med Sverige, og i stedet fremmet en langt dårligere nasjonal tilskuddsordning som kun gir en støtte på under halvparten av hva grønne sertifikater ville ha gitt for viktige fornybare energikilder. Disse medlemmer har merket seg at som følge av dette, har en rekke fornybar-prosjekter blitt lagt til side. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en langt bedre tilskuddsordning for fornybar energi enn den Regjeringen la opp til i St.meld. nr. 11 (2006-2007), dersom målsettingen om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016 skal nås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det foreligger CO2-renseprosjekter på Kårstø, Mongstad og Tjeldbergodden, men at det er begrenset grad av koordinering/samarbeid mellom prosjektene. Disse medlemmer har også merket seg at Hammerfest Energi, Skagerak Energi og Sargas har luftet flere CO2-prosjekt. Disse medlemmer mener man må se disse i en sammenheng, slik at pilotprosjekt bygges der man får mest teknologisk nytte og lavest mulig kostnader.

Disse medlemmer mener derfor en helhetlig tilnærming ville gitt en langt bedre ressursbruk. Dette støttes også av næringslivet, forskningsmiljøer og LO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg ønsket fra blant annet Norsk Industri om å vurdere mulighetene for eksempelvis å bygge et pilotprosjekt på Kårstø og deretter bruke erfaringene til eventuelt å bygge fullskala CO2-rensing på Tjeldbergodden eller Mongstad. Begge steder har større CO2-utslipp enn Kårstø, og begge steder er oljeselskaper involvert. På Kårstø har man derimot i dag ikke planer om pilotanlegg, og det er ikke noen oljeselskaper involvert. Disse medlemmer mener en helhetlig tilnærming ville gitt best nytte av investeringene som gjøres, både hva gjelder tid, fremdrift, kostnader og erfaringer med teknologi. Disse medlemmer imøteser en slik vurdering i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer mener likebehandling i næringspolitikken er et sunt prinsipp. Disse medlemmer mener derfor at alle prosjekter som får CO2-krav som er strengere enn EUs CO2-kvoteregime legger opp til, må få samme rammebetingelser som på Mongstad. Regjeringen må derfor legge opp til gode, generelle føringer i saken, slik at øvrige tilsvarende prosjekter får nødvendig forutsigbarhet til å vurdere lønnsomhet og realisme på et tidlig stadium.

Disse medlemmer viser til at totalkostnaden for et fullskala anlegg først vil fremkomme når teknologiselskapet har fått utviklet og vurdert ulike teknologiske løsninger. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget må ta en grundig gjennomgang av fullskala CO2-rensing før investeringsbeslutning på Mongstad skal tas i 2012.

Disse medlemmer har merket seg oppslag i Aftenposten 8. mars 2007 om at avtalen mellom Regjeringen og Statoil om CO2-rensing ved det planlagte gasskraftverket på Mongstad kan bli stanset av ESA fordi den kan være i strid med EUs statsstøtteregelverk, som også omfatter Norge gjennom EØS-avtalen. Aftenposten viser til at EU-kommisjonen har satt foten ned for statsstøtte til et CO2-håndteringsprosjekt i Ne­derland. Dette prosjektet var planlagt med 40 prosent statsstøtte, altså et mindre omfang for statlig støtte enn det Regjeringen legger opp til for renseanlegget på Mongstad.

Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen tok opp denne problemstillingen med olje- og energiministeren i brev datert 16. april 2007, med spørsmål om hva resultatet av dialogen Regjeringen har hatt med ESA på dette området har vært, og om statsråden kunne forsikre om at ESA vil godta statsstøtte til CO2-rensing på Mongstad. Disse medlemmer viser videre til svarbrev til komiteen fra statsråden, datert 24. april 2007.Disse medlemmer konstaterer ut fra dette brevet at statsråden ikke har vært i stand til å gi noe svar på disse spørsmålene, utover å bekrefte at Regjeringen har vært i dialog med ESA og at tilstrekkelige avklaringer må være på plass dersom det skal fattes en investeringsbeslutning om fullskala rensing på Mongstad innen 2012.

Disse medlemmer konstaterer på denne bakgrunn at det fortsatt er uklarheter knyttet til ESAs godkjenning av Regjeringens planer om håndtering av CO2 på Mongstad, slik de er presentert i St.prp. nr. 49 (2006-2007). Disse medlemmer konstaterer at det er uklarhet både om ESA vil godta statsstøtte til teknologiselskapet som skal eie og drive pilotanlegg for CO2-fangst fra 2010, og om ESA vil godta statsstøtte til fullskala CO2-håndtering på Mongstad fra 2014.

Disse medlemmer viser til at det finnes en rekke spennende CO2-relaterte prosjekter under utvikling i Norge. Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at de fleste alternative tilnærminger til CO2-rensing av gasskraftverk blir forbigått i stillhet av det politiske miljøet:

• – På Institutt for energiteknikk utvikler man teknologier som kan binde mineraler som Ilmenitt og Olivin til CO2 og dermed kunne utnytte CO2 som råstoff/byggemateriale i industriell produksjon. Shell har lignende prosjekt hvor man ved å binde CO2, kan lage murstein til byggindustrien.

• – Selskapet ENPRO utvikler teknologi som kan gjøre sjøvann til industri/landbruksvann ved å binde CO2 til saltene i sjøvannet. Man får "renset" CO2, og man kan løse utfordringer med nok rent vann. I tillegg får man ut verdifulle produkter som sodium-karbonat.

• – I Rogaland utvikles en såkalt "biomembran", som kan bidra til å redusere naturens egne CO2-utslipp, øke jordsmonnets fruktbarhet, redusere vannforbruket og tilpasse overflatetemperaturen til "dyrkbart" nivå. Testrapporter fra Spania, Nigeria og andre steder tyder på gode resultater.

• – Norsk skognæring jobber med økt fokus på skogplanting og bruk av trevarer i Europa for å øke CO2-binding. Norske skoger binder netto 20 millioner tonn CO2 årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen krever at alle nye gasskraftverk baseres på CO2-rensing. Statoils kraftvarmeverk på Mongstad er første anlegg som i praksis omfattes av dette kravet.

Disse medlemmer viser til at i en CO2-debatt må man ta hensyn til at verdens energiforbruk kan forventes å øke ca. 4-5 ganger frem mot 2100. En tilnærming rundt CO2-reduksjoner må også ta sikte på å bedre verdens energiforsyning. CO2-rensing bidrar til reduserte CO2-utslipp, men reduserer samtidig energieffektiviteten fra olje, gass og kull.

Disse medlemmer viser til at i den sammenheng fremstår thoriumkraftverk, sammen med solenergi, som et av de mest interessante langsiktige, CO2-frie "energikort" å satse på. 1 tonn thorium gir energi tilsvarende ca. 3,7 millioner tonn kull. Forskermiljøet rundt nobelprisvinner Carlo Rubbia har jobbet langsiktig med å utvikle thoriumkraftverk. Det gjenstår fortsatt utfordringer på forskningssiden, men potensialet er unektelig stort. Disse medlemmer viser til at teknologiutvikling rundt thorium derfor bør ligge høyt på prioriteringslisten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartimener det er en riktig satsing å legge til rette for teknologiutvikling innen håndtering og lagring av CO2. Dette medlem mener en slik strategi er nødvendig for å unngå en varig økning i utslippene av norske klimagasser. Dette har vært Kristelig Folkepartis linje i gasskraftpolitikken, gjennom å si nei til konsesjoner for gasskraftverk uten CO2-håndtering og gi støtte til FoU-tiltak innen utvikling av ny teknologi.

Dette medlem registrerer at Regjeringen og komiteens flertall velger å knytte en slik teknologiutvikling til et nytt gasskraftverk på Mongstad. Dette testanlegget vil føre til 2-3 testpiloter som til sammen vil kunne håndtere 100 000 tonn CO2. Dette vil ikke dekke de økte CO2-utslipp fra gasskraftverket de første årene, og fullskala renseanlegg vil eventuelt først bli besluttet i 2012.

Dette medlem vil peke på at de klimaforpliktelser Norge har etter Kyoto-avtalen innebærer en reduksjon av CO2-utslippene fram til 2012. Å åpne for et nytt gasskraftverk på Mongstad fra 2010 vil gjøre det vanskeligere å nå denne forpliktelsen, selv med et testanlegg som fra 2010 vil fange og håndtere om lag 10 prosent av netto økte CO2-utslipp. På bakgrunn av de økte utslippene fra 2010 er dette medlem kritisk til avtalen mellom staten og Statoil. Mongstad-prosjektet vil svekke det norske klimaregnskapet og gjøre det svært krevende å overoppfylle 2012-målet slik statsminister Stoltenberg har gått inn for. Dette medlem mener åpningen av Mongstad-anlegget vil kreve andre nasjonale tiltak for å redusere utslippene, og forventer at Regjeringen viser hvordan dette skal skje i de sektorvise klimaplanene som opprinnelig var varslet i mai i år. Dette medlem mener videre at Regjeringen må pålegge avtalepartene å bruke den til enhver tid best mulige teknologi på anlegget for å redusere klimautslippene.

Dette medlem mener en satsing på CO2-håndtering kan gi gode løsninger for norsk gasskraftindustri, men også gi bidrag internasjonalt til håndtering av CO2-utslipp fra kullkraftverk. En slik teknologiutvikling vil dermed gi muligheter for ny næringsutvikling og gi norske bedrifter og teknologi tilgang til et stort internasjonalt marked.

Dette medlem mener det er sunt med konkurranse om teknologiutvikling. Dette medlem er kjent med at det finnes metoder i andre land som kan benyttes her, men at det også er ønskelig å utvikle norske løsninger. Dette medlem mener det er positivt at norsk industri endelig har kommet på banen og tatt denne utfordringen på alvor. Samtidig mener dette medlem det haster med å starte med CO2-håndtering, og at reduksjon av utslippene er viktigst. Dermed vil det være riktig å bruke den teknologi som er tilgjengelig for å komme i gang på de gasskraftverk som nå starter opp.

Dette medlem vil peke på at utfordringen er oppskalering av anleggene til å klare CO2-håndtering i full skala. Dette medlem har merket seg utsagnene om at en slik oppskalering kan skje ved å øke kapasiteten tre ganger av testpiloten. Dette betyr at en investeringsbeslutning om fullskaladrift av testpilotene på Mongstad er svært usikker i 2012. Dette betyr at CO2-utslippene fra gasskraftverket på Mongstad kan bli betydelige. Dette bekymrer dette medlem.

Dette medlem legger stor vekt på at utviklingen av testanlegg og fullskala CO2-håndtering skjer parallelt med utbyggingen av gasskraftverket. Dette krever at tidsskjema holdes. Dette medlem registrerer at man allerede er på etterskudd for dette. Dette øker usikkerheten rundt tidsplanen ved prosjektet.

Dette medlem mener Regjeringen må forplikte avtalepartene tydeligere til å fatte en investeringsbeslutning i 2012 om fullskala CO2-håndtering. Dette medlem mener det er Regjeringens ansvar å fjerne den innebygde usikkerhet i gjennomføringsavtalen om dette.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 80 mill. kroner til planlegging og oppfølging av CO2-håndtering på Mongstad i 2007. Denne bevilgningen tas fra samme bevilgning på 720 mill. kroner som er avsatt til realisering av fangstanlegg ved Naturkrafts anlegg på Kårstø. Dette medlem har merket seg at Regjeringen mener dette ikke vil få betydning for det videre arbeidet med etableringen av fullskala fangstanlegg på Kårstø. Dette medlem legger dette til grunn, men er overrasket over en slik omprioritering av bevilgede midler. På denne bakgrunn forutsetter dette medlem at Regjeringen redegjør for den videre framdrift for det fullskala fangstanlegget på Kårstø i statsbudsjettet for 2008.

Dette medlem er glad for at aktørene i petroleumssektoren, kraftsektoren og leverandørindustrien nå har skjønt at man ikke kan regne med å få nye konsesjoner for gasskraftverk uten CO2-håndtering. Den politiske kampen for dette har imidlertid gitt utenlandske aktører et forsprang i arbeidet med ny teknologi for CO2-håndtering.

Dette medlem er tilfreds med at det har lyktes å få til en avtale mellom staten og industrien for slik teknologiutvikling. Dette medlem mener ikke dette kan sammenlignes med en månelandingsferd, men vil kreve betydelig innsats fra partene bak avtalen. Et samarbeid mellom staten og industrien kan bringe oss nærmere målet om CO2-håndtering i norsk kraftsektor. På denne bakgrunn vil dette medlem støtte avtalen.

Komiteens medlem fra Venstre er imot at det skal gis konsesjon til nye gasskraftverk i Norge, dersom det ikke ligger til grunn at disse skal renses for CO2 fra dag én. Regjeringen var opprinnelig av samme standpunkt. Det fremgår blant annet av Soria Moria-erklæringen at nye gasskraftverk skal baseres på CO2-fjerning. Dette må forstås som rensing fra dag én. Dette medlem er derfor overrasket over at Regjeringen har gitt utslippstillatelse til et nytt gasskraftverk på Mongstad, hvor det er heftet betydelig usikkerhet omkring opplegget for rensing, både når det gjelder gjennomføring, kostnader og tekniske løsninger. Dette medlem mener derfor det er nødvendig med ytterligere konkretisering av opplegget for rensing og deponering ved Mongstad. Dette medlem har merket seg at Regjeringen og regjeringspartiene har gitt utrykk for ambisiøse mål i klimapolitikken. Dette står imidlertid ikke i samsvar med de praktiske handlingene. Regjeringen har nå levert et støtteopplegg for fornybar energi som gjør at Norge havner på jumboplass i europeisk sammenheng. Regjeringen har også utsatt rensingen ved gasskraftverket på Kårstø, og gitt tillatelse til forurensende gasskraftverk ved Mongstad.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen mener Mongstad-prosjektet skal bli en norsk "månelanding", ved at vi blir først i verden med en ny teknologi og at denne teknologien kan eksporteres til andre land. Dette medlem støtter Regjeringens intensjon om at Norge skal bidra til utvikling av teknologi for CO2-rensing, men vil peke på at det finnes en rekke utslippskilder i Norge hvor en kunne bygget et pilotanlegg for fangst av CO2 uten at det samtidig hadde vært behov for å gi tillatelse til et fullskala forurensende gasskraftverk. Dette medlem mener det ikke er dekning for å fremstille renseopplegget ved Mongstad som noe unikt i internasjonal sammenheng. Dette medlem vil i den forbindelse vise til følgende prosjekter:

• – Castor, CO2-fangst fra kullkraftverk i Esbjerg, Danmark, testing av aminteknologier.

• – BP, SSE og GE Precombustion rensing av naturgass, injeksjon av CO2 i Miller-feltet.

• – Vattenfall testkraftverk med CO2-lagring, Sc­hwarze Pumpe, Tyskland.

• – RWE Kullgassifisert gasskraftverk med innenlands lagring, Tilbury, Storbritannia.

• – E.ON UK IGCC med CO2-håndtering planlagt ferdig 2011. (precombustion)

• – Nuon, Nederland 1200 MW IGCC, nær Limburg. (precombustion)

• – SEQ international og ONS Technology, oxyfuel testanlegg, CO2-fangst og injeksjon for økt oljeutvinning.

Dette medlem vil likevel slutte seg til Regjeringens opplegg for samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad med den hensikt å bidra konstruktivt til å sikre at investeringsbeslutning om fullskala rensing fattes så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at teknologiselskapet som skal eie og drive et pilotanlegg skal ha som formål å kvalifisere teknologi, teste teknologi, høste erfaring og bidra til spredning av løsninger for CO2-håndtering, og at Regjeringen er åpen for å selge ned statens andel i selskapet. Disse medlemmer mener at både norske og utenlandske aktører må få lov til å kjøpe seg inn, og at Regjeringen aktivt må arbeide for å selge ned statens andel. Økt privat eierskap vil være med på å bidra til å kvalitetssikre at de tekniske og teknologiske valg som gjøres, blir mest mulig tilpasset et fremtidig eksportmarked for CO2-renseanlegg. Dette vil også sørge for at teknologi og løsninger for CO2-håndtering kommer på flere hender og kan bidra til at teknologien utvikles raskere. Dette vil være i tråd med formålet til teknologiselskapet.