Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at det kommunale selvstyret ble etablert ved innføring av formannskapslovene i 1837. Det lokale selvstyret er en av grunnsteinene i et levende og aktivt demokrati. I de 170 år som er gått siden den gang, har det lokale selvstyret utviklet seg dit det er i dag. Selve begrepet lokalt selvstyre har så langt likevel ikke hatt noen selvstendig plass verken i kommuneloven eller i Grunnloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at Stortinget enstemmig har sluttet seg til Europarådets charter om lokalt selvstyre, og Norge ratifiserte det i 1989. I charteret heter det bl.a.

"Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre".

Dette legger klare føringer på at Norge burde ha grunnlovsbestemmelser om lokalt selvstyre. De fleste andre land i Europa har i dag slike grunnlovsbestemmelser.

Flertallet vil understreke at en grunnlovsfesting av det lokale selvstyret vil stadfeste den viktige rolle lokaldemokratiet har, både historisk, i dag og i fremtiden. Grunnlovsfesting vil også innebære et vern om det lokale selvstyret og sikre befolkningen muligheter til demokratisk deltakelse og innflytelse. Det vil i tillegg ha en viktig symbolfunksjon.

Flertallet har merket seg at grunnlovsfesting av det lokale selvstyret har vært drøftet både i Valglovutvalget, lokaldemokratikommisjonen og i den siste maktutredningen. Professor Eivind Smith har i tillegg utredet spørsmålet. Det bør derfor ikke lenger være noe argument mot en grunnlovsfesting at saken ikke er tilstrekkelig utredet.

Flertallet viser til at det har vært brukt som argument mot en grunnlovsfesting at statens handlefrihet vil bli begrenset. Flertallet vil understreke at en grunnlovsfesting i seg selv ikke innebærer en ny situasjon i forholdet mellom staten og lokal forvaltning. Også i fremtiden vil nasjonale myndigheter kunne gi bestemmelser som binder lokale myndigheter, men det fremgår at dette skal fastsettes ved lov. Dette legger derfor ikke begrensninger på Stortingets handlefrihet, verken når det gjelder muligheten til å løse viktige nasjonale oppgaver eller til å videreutvikle det lokale selvstyret.

Flertallet går inn for at det nå vedtas en bestemmelse om lokalt selvstyre i Grunnloven. Det foreligger i alt 12 ulike forslag til en slik bestemmelse. Fire av forslagene omhandler både kommuner og regioner, fire forslag omhandler bare kommuner, men med en setning om at bestemmelser om selvstyrte regioner kan fastsettes ved lov. De fire siste forslagene omtaler bare kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Stortinget ved flere tidligere anledninger har behandlet spørsmålet om grunnlovsfesting av lokalt selvstyre, og noterer at Stortinget i 1998, 1999 og senest i 2003 har avvist forslag om grunnlovsfesting. Det lokale selvstyrets stilling i Norge er etter disse medlemmers vurdering ikke vesentlig endret siden forrige behandling av dette spørsmålet.

Disse medlemmer har registrert at forslagsstillerne mener at det er behov for grunnlovsfesting for å verne om det lokale selvstyret, sikre befolkningen muligheter til demokratisk deltakelse og innflytelse og sikre nærhet mellom den som har behov og de som skal bidra til en løsning. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å understreke at mulighetene for at lokaldemokratiet i Norge kan fungere tilfredsstillende har vært tilstede selv om prinsippet ikke har vært grunnlovsfestet. Det er ikke påvist særlige ulemper ved at Grunnloven ikke har bestemmelser om ordningen. Heller ikke når det gjelder det regionale nivå har det vært påvist praktiske ulemper som følge av at ordningen ikke er omtalt i Grunnloven.

Disse medlemmervil vise til at det har vært bred enighet om den overføring av oppgaver som gjennom årene er skjedd til det lokale nivå. Slik sett har de lokale folkevalgte nivåene fått flere oppgaver. Samtidig er det på disse områdene lagt til dels strenge føringer for det lokalpolitiske handlingsrom gjennom rettighetslovgivning, rikspolitiske retningslinjer og andre føringer. Dette gjelder også på områder som vil falle inn under begrepet av primært lokal karakter.

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er påregnelig at man vil oppnå en videreutvikling av lokaldemokratiet gjennom en forankring i Grunnloven. En rigid forankring i Grunnloven kan tvert imot føre til at Stortingets og regjeringens handlefrihet blir vesentlig redusert, noe som igjen kan medføre hindringer for å videreutvikle det lokale demokratiet. Disse medlemmer har også merket seg at forslagsstillerne ikke har utredet hvilke konsekvenser en grunnlovsfesting av lokalt selvstyre skal ha for annen lovgivning og budsjettpraksis. Disse medlemmer mener en grunnlovsfesting blir uten meningsinnhold dersom ikke slike konsekvenser er utredet og gitt politisk tilslutning fra et tilsvarende bredt politisk flertall.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene."

Disse medlemmer viser videre til forslagsstillernes argumentasjon om Norges undertegnelse av Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre, og vil understreke at Europarådskonvensjonens tekst kun må tolkes som et ønskemål og ikke som et absolutt krav. Dette bl.a. ut ifra at de ulike medlemsland har ulike typer forfatninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at prinsippet om lokaldemokratiet har forankring i vår nasjonale lovgivning, og at både ordlyd og intensjon i Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre på den bakgrunn må ansees som oppfylt. Denne oppfatningen deles også av Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) som i tilknytning til Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) om kommuneloven uttalte vedrørende Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985:

"Etter utvalgets oppfatning kan det vanskelig sies å være direkte påkrevet med en grunnlovsfesting av det lokale selvstyre i Norge."

Med denne bakgrunn vil disse medlemmer anbefale at det fremsatte grunnlovsforslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at lokalt selvstyre er grunnleggende både i kommuner og i fylker. Disse medlemmer viser til at dagens fylker vil erstattes av nye regioner. Selv om det fortsatt er uavklart hvor omfattende en regionreform vil bli både når det gjelder oppgaver og geografiske grenser, vil det fortsatt være et folkevalgt regionalt nivå. Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt er viktig å opprettholde tre folkevalgte nivåer. Det er derfor naturlig at både det kommunale og det regionale selvstyret grunnlovsfestes.

Disse medlemmer viser til at grunnlovsforslaget inneholder fire ulike alternativer til grunnlovsfesting av det kommunale og regionale selvstyret. En del av alternativene kan skape uklarheter i ansvarsforholdet mellom nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. I tillegg mener disse medlemmer at det ikke er naturlig å grunnlovsfeste en åpning for bindende folkeavstemninger lokalt i forbindelse med grunnlovsfesting av det kommunale og regionale selvstyret. Det viktigste er at prinsippet om det lokale selvstyre grunnlovsfestes. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte alternativ 4 av grunnlovsforslagene.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det fortsatt er uavklart hvor omfattende en regionreform vil bli både når det gjelder oppgaver og geografiske grenser. Disse medlemmer mener derfor at det nå er mest naturlig å ta utgangspunkt i kommunenivået som er det folkevalgte lokalnivå folk flest opplever størst nærhet til.

Disse medlemmer mener at en grunnlovsbestemmelse om lokalt selvstyre også skal omhandle adgangen til å avholde bindende folkeavstemninger på lokalt nivå. Disse medlemmer vil av den grunn ta opp forslag om at alternativ 9 bifalles.