Vedlegg: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 23. april 2007
Jeg viser til brev av 20. mars 2007 fra arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om departementets vurdering av forslag fremmet i Dok. nr. 8:47 (2006-2007) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd, slik at alle over 67 år får utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt."
Et tilsvarende forslag ble fremmet av stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønnås Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik i Dok. nr. 8:61 (2005-2006). Stortinget fattet 7. juni 2006 følgende vedtak (nr. 387), jf. Innst. S. nr. 178 (2005-2006):
"Dokument nr. 8:61 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønnås Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt - vedlegges protokollen."
I forbindelse med ovennevnte sak fra i fjor ga jeg i brev av 27. april 2006 til arbeids- og sosialkomiteen følgende redegjørelse for gjeldende regler:
"Folketrygdloven § 19-6 har regler for alderspensjon mellom 67 og 70 år. Pensjonen ytes uavkortet dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn to ganger grunnbeløpet, dvs. 121 398 kroner med gjeldende grunnbeløp. Er inntekten høyere enn to ganger grunnbeløpet, går 40 pst. av overskytende inntekt til fradrag i pensjonen. Det opptjenes pensjonspoeng av pensjonsgivende inntekt i årene pensjonisten fyller 67, 68 og 69 år.
Reglene om avkortning av alderspensjon mellom 67 og 70 år har vært forbedret flere ganger gjennom årene for å gi eldre arbeidstakere mer igjen for arbeidsinnsatsen. Formålet har vært å stimulere denne arbeidsgruppen til å stå lenger i arbeid. Dagens regler fører til at de aller fleste vil tjene på å arbeide etter fylte 67 år."
Med dagens grunnbeløp kan man ha pensjonsgivende inntekt opp til 125 784 kroner før alderspensjonen avkortes.
Som jeg ga uttrykk for i ovennevnte brev, er det viktig å fortsette arbeidet med å legge til rette for at alle skal stå lenger i arbeid enn i dag, samtidig som pensjonssystemet bør være fleksibelt.
Jeg viser til St.meld. nr. 5 (2006-207) der Regjeringen har lagt fram forslag til fleksibel alderspensjon i folketrygden. Det foreslås blant annet at det skal kunne tas ut hel eller delvis alderspensjon fra fylte 62 år, og at alderspensjon og arbeidsinntekt skal kunne kombineres uten at pensjonen avkortes. Det framgår av meldingen at Regjeringen tar sikte på at mulighetene for fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2010 også for personer som får pensjonen beregnet etter gjeldende regelverk. Hvordan dette skal gjennomføres, må utredes nærmere. I opplegget til ny fleksibel alderspensjon vil pensjonisten "betale" for tidliguttak ved at pensjonen blir lavere. Det vil alltid lønne seg å arbeide og tjene opp pensjon i flere år. Etter dagens regelverk er pensjonen derimot fullt opptjent etter 40 år, slik at videre arbeid sjelden vil gi noe høyere pensjon.
Hvordan endringer i avkortningsreglene vil påvirke arbeidstilbudet, er ikke entydig. Enkelte som ellers ville trukket seg helt eller delvis tilbake fra arbeidsmarkedet, kan ønske å jobbe noe mer dersom avkortningsreglene blir lempeligere eller faller bort. På den andre siden blir det da mer lønnsomt å gå fra full yrkesdeltaking til en kombinasjon av arbeid og trygd. I tillegg kan en rekke andre faktorer enn avkortingsregler påvirke pensjonistenes arbeidsatferd. For eksempel vil mange pensjonister i offentlig sektor være omfattet av supplerende pensjonsordninger med andre regler enn i folketrygden. Per 31.03.2007 tok 96,1 pst. av alle 67-69-åringer ut full alderspensjon, og rommet for økt pensjonering i denne aldersgruppen er dermed relativt begrenset.
Det finnes en studie fra Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen (SNF) som kan tjene som illustrasjon. Den gjelder virkningene av en endring i avkortningsreglene for alderspensjonister mellom 67 og 70 år som ble innført fra 1997. Avkortningsprosenten ble da redusert fra 50 til 40 pst. av inntekt over grunnbeløpet, og en regel om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke skulle overstige tidligere arbeidsinntekt ble fjernet.
Analysen viste at andelen alderspensjonister med arbeidsinntekt var relativ stabil før og etter regelendringen. Det var imidlertid en viss økning i antall alderspensjonister som hadde arbeidsinntekt over 1G. Men selv etter regelendringen hadde de fleste alderspensjonister som var i arbeid inntekt godt under l G (60 pst. hadde inntekt under 1/2 G). SNF beregnet også sannsynligheten for at alderspensjonister hadde arbeidsinntekt før og etter regelendringen. Resultatene av denne analysen viser at endringen i avkortingsreglene trolig resulterte i noe økt arbeidstilbud blant alderspensjonistene.
I opplegget til ny folketrygd med fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og alleårsopptjening er det som nevnt ovenfor lagt til grunn at en fritt skal kunne kombinere arbeid og pensjon. Dette vil ha positive effekter på arbeidstilbudet. Effekten vil imidlertid trolig være størst for yngre arbeidstakere der yrkesdeltakelsen blant dem som kan ta ut pensjon, er høyere. Om lag halvparten av arbeidstakere mellom 50 og 66 år oppgir at mindre arbeidsmengde og redusert arbeidstid har stor betydning for å kunne være yrkesaktive fram til pensjoneringsalder.
Per 31.03.07 var det 106 400 alderspensjonister i alderen 67-69 år i Norge. Av disse tok 96,1 pst. ut full alderspensjon, mens 3,9 pst. (4 094 pensjonister) fikk pensjonen avkortet på grunn av arbeidsinntekt. Gjennomsnittlig årlig pensjon etter avkortning var om lag 122 500 kroner. Før avkortningen var gjennomsnittspensjonen for denne gruppen 196 500 kroner. Merutgiftene ved fjerne avkortningsreglene anslås på denne bakgrunn til 300 mill. kroner.
Ved en del tidligere beregninger har personer i aldersgruppen 67-69 år uten pensjonsutbetaling ikke vært tatt med. Dette gjelder i dag om lag l pst. av aldersgruppen (om lag 1 050 personer). Det er anslått at disse personene vil få en pensjon på gjennomsnittlig 189 000 kroner, dvs. i alt anslagsvis 200 mill. kroner på årsbasis dersom avkortingsreglene fjernes. Merutgiftene for folketrygden ved å oppheve ordningen med avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt kan dermed anslås å utgjøre i alt 500 mill. kroner på årsbasis.
Økt pensjon på i alt 500 mill. kroner vil gi økte skatteinntekter, som kan anslås til 165 mill. kroner. Isolert sett blir samlede merutgifter for staten anslagsvis 335 mill. kroner.
Det har i denne omgang ikke vært mulig å anslå på en forsvarlig måte hvor mye mer pensjonistene vil arbeide som følge av en slik regel. Hvor mye skatteinntektene vil øke totalt sett, avhenger videre av i hvilken grad økt arbeidstilbud fra dem over 67 år vil fortrenge annen arbeidskraft.
Regjeringen arbeider fortløpende med pensjonsreformen, herunder med å utrede de endringene som er nødvendig innenfor dagens system. Dette er et omfattende arbeid, og det et viktig å komme fram til gode og helhetlige løsninger.
Avkortningsreglene for alderspensjonister i aldersgruppen 67-69 år må vurderes i forbindelse med statsbudsjettet. Spørsmålet må imidlertid utredes nærmere før det tas stilling, og jeg ber om at Regjeringen ikke pålegges å gjøre endringer før saken er nærmere utredet og vurdert.