Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Hilde Magnusson Lydvo og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til det fremlagte representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at forslagsstillerne for det første tar til orde for at Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra å påberope seg foreldelse i forbindelse med "Nordsjødykker-saken", og for det andre ber Regjeringen legge frem forslag om endring av foreldelsesloven § 9 med sikte på å klargjøre at foreldelse ikke skal kunne påberopes av statlige myndigheter i saker der staten selv kan mistenkes for å ha forsøkt å skjule sine handlinger.

Flertallet vil påpeke at nordsjødykkernes sak har vært forelagt Stortinget i egen St.meld. nr. 47 (2002-2003) Gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, og at saken den gang ble grundig drøftet.

Flertallet vil vise til at representantforslaget har vært forelagt Justisdepartementet som har innhentet uttalelse fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (jf. vedlagte brev av 16. februar 2007). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har understreket det faktum at staten i St.meld. nr. 47 (2002-2003) signaliserte at man ikke kunne se bort fra at enkelte dykkere kunne vinne frem med erstatningssøksmål mot staten og at spørsmålet om foreldelse ble berørt i samme melding. Det er departementets syn at det med grunnlag i dette ikke er aktuelt for staten å påberope seg foreldelse i saken vedr. nordsjødykkerne dersom det gjenstår prinsipielle spørsmål som ikke har fått sin rettslige avklaring.

Flertallet har også merket seg at justisministeren i sin vurdering uttaler at det etter hans syn ikke er grunnlag for en slik endring i foreldelsesloven § 9 slik forslagsstillerne tar til orde for, fordi de hensyn som begrunner foreldelsesinstituttet ved erstatningskrav, også vil kunne gjøre seg gjeldende for den type saker det her er tale om. Justisministeren viser til at selv om det gjelder regler for foreldelse, kan den som påstås å være ansvarlig, unnlate å påberope seg dette. Videre peker justisministeren på hva en samlet justiskomité har sagt om dette spørsmålet i Innst. O. nr. 18 (1995-1996) om lov om endringer i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelse av krav på skadeserstatning):

"Komiteen viser til at staten har anledning til å frafalle en foreldelsesinnsigelse, og at dette også uten unntak gjøres i praksis der skadelidte ellers ville lide uforskyldt tap. Komiteen vil understreke viktigheten av at denne praksisen konsekvent følges opp, ikke minst i saker der det reises krav mot det offentlige for feil eller forsømmelser mot barn og unge. Komiteen mener det ville være klart urimelig om skadelidte ble møtt med en påstand om foreldelse i slike tilfeller, og ber departementet påse at reglene om frafallelse av foreldelse praktiseres i henhold til forutsetningene. Komiteen viser til at hensynet til at skadevolder skal kunne legge forholdet bak seg, og etter en tid skal kunne innrette seg på at den skadegjørende handling ikke vil føre til nye krav, ikke har samme vekt når det er det offentlige som er skadevolder."

Flertallet legger vekt på justisministerens kommentar om at staten etter hans inntrykk i praksis følger den "forsiktighetslinjen" som ble skissert i forannevnte komitéinnstilling, men at det må skje en konkret vurdering av hver enkelt sak og hvert sakskompleks.

Flertallet har videre merket seg justisministerens påpekning av at gjeldende lovregler mht. foreldelse synes å ivareta skadevolderens og skadelidtes interesser på en tilfredsstillende måte, og at dette ivaretar de hensyn forslagsstillerne er opptatt av. Flertallet vil understreke justisministerens presisering av at fristen etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 først begynner å løpe når den skadelidte har fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Flertallet mener på denne bakgrunn at de forhold forslagsstillerne er opptatt av, allerede er ivaretatt av gjeldende regler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at flertallet viser til justisminsterens vurdering om at det ikke er grunnlag for en slik lovendring som er foreslått i Dokument nr. 8:35 (2006-2007). Disse medlemmer mener dette er en passiv holdning. Det er Stortinget som vedtar lover, og det er således Stortinget som avgjør om det er grunnlag for å vedta lovendringer.

Disse medlemmer registrerer også at flertallet mener at de forhold det pekes på i forslaget fra Fremskrittspartiet, er ivaretatt gjennom "forsiktighetslinjen" når det gjelderl å påberope seg foreldelse i slike saker. Disse medlemmer mener dette er en meget snever sirkelargumentasjon. All den tid staten ut fra en rekke hensyn kan hemmeligholde dokumenter, vil det være vanskelig å avgjøre om man faktisk har fulgt denne linjen. All erfaring viser at fakta vil komme frem før eller siden. Det vil slik disse medlemmer ser det være tragisk om det blir for sent for dem som kanskje hadde krav på erstatning. Således påhviler det den til enhver tid sittende regjering et stort ansvar for om historien vil vise om dette vil bli stående som en skamplett i rettsstaten Norge eller ikke.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:35 (2006-2007) og fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med "Nordsjødykker-saken" om å avstå fra påberoping av foreldelse.

• 2. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov om endring i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 9, med sikte på å klargjøre at foreldelse ikke skal kunne påberopes av statlige myndigheter i saker der staten selv kan mistenkes for å ha forsøkt å skjule sine handlinger."