Vedlegg 1: Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 15. mars 2007
Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite datert 8. mars 2007 der jeg blir bedt om å gi min vurdering av forslagene i Dok.nr. 8:40 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og Bent Høye om å fjerne boplikten og prisreguleringen etter konsesjonsloven.
Jeg oppfatter forslagene slik at forslagsstillerne ønsker å fjerne priskontrollen etter konsesjonsloven i sin helhet. Bestemmelsen om priskontroll er fastsatt i konsesjonsloven § 9. Når det gjelder boplikt, oppfatter jeg forslaget slik at de ønsker å fjerne den lovbestemte boplikten for nære slektninger ved erverv av landbrukseiendom etter konsesjonsloven (konsesjonsloven § 5 andre ledd), men ikke den tilsvarende boplikt for odelsberettiget som følger av odelsloven § 27 flg. Forslagsstillerne ønsker også å fjerne kommunens hjemmel til å få forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ved kjøp av helårsbolig til fritidsformål (konsesjonsloven § 7).
Mitt utgangspunkt er at jeg ikke deler forslagsstillernes syn på noen av de reglene som foreslås endret. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at ny konsesjonslov (lov 28. nov. 2003 nr. 98) som inneholder de aktuelle bestemmelsene ble vedtatt under Bondevik II regjeringen i 2003, bl.a. med aktiv deltakelse fra Høyre.
Priskontrollen er etter min mening et viktig og målrettet virkemiddel for å sikre inntjening på landbrukseiendommer. Dette oppfatter jeg at et bredt flertall i Stortinget er enig i. Ved behandling av Landbruksmeldingen, St.meld. nr. 19 (1999-2000) uttalte et flertall i Næringskomiteen følgende: "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig med departementet i at priskontrollen ved erverv av landbrukseiendom bør beholdes. Flertallet viser i den forbindelse til at samfunnet bl.a. gjennom overføringene til næringen setter rammevilkår som bidrar til å sikre inntjeningen på jordbrukseiendommene. I en slik situasjon mener flertallet at det er et mål å legge til rette for et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå ved overdragelse av landbrukseiendom. Etter flertallets oppfatning bidrar samvirket mellom odelsretten, regler om boplikt og priskontroll etter konsesjonsloven til en slik prisdannelse i dag."
I forbindelse med næringskomiteens behandling av gjeldende konsesjonslov (Innst. O.nr. 11 2003-2004) uttaler et flertall (unntatt Fremskrittspartiet) at "Flertallet vil også understreke at loven skal bidra til å sikre et prisnivå på landbrukseiendommer som sikrer at de som virkelig er interessert i å drive og forvalte ressursene på en gård, settes i stand til å forrente kjøpet gjennom driften på gården." Et annet flertall der heller ikke Høyre eller Kristelig Folkeparti deltok uttalte: "…vil imidlertid understreke at disse hensynene må ivaretas i resten av lovverket for å opprettholde blant annet dagens konsesjonsregler og prisreguleringen av landbrukseiendommer." I forslag I fra Høyre og Kristelig Folkeparti (det forslaget som ble vedtatt i Stortinget) foreslås ikke priskontrollen opphevet.
Behovet for å sikre en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom, er også tilstede i dag, tre år etter at loven ble vedtatt. Særlig i tettstedsnære områder vil prisnivået uten noen form for reguleringer kunne gjenspeile langt andre interesser enn landbruk. Dette er ikke heldig dersom et aktivt landbruk skal opprettholdes. Jeg mener at priskontrollen bidrar til å realisere flere av målene i landbrukspolitikken, bl.a. målet om å sikre rekruttering av yngre, aktive utøvere til landbruksnæringen, og å legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for en langsiktig og god ressursforvaltning. Jeg mener også at den bidrar til å skape stabile arbeidsplasser og sikrer investeringsnivået i landbruket. Jeg stiller meg undrende til forslagsstillernes argumentasjon. Så langt kan jeg ikke se at det er dokumentasjon for at priskontrollen fører til at bygninger og arealer generelt holdes dårligere ved like enn om priskontrollen hadde vært borte. I spørsmål om investeringer er det naturlig nok stor variasjon alt etter individuell tilpassing fra eierne. Jeg er klar over at det nok i noen tilfeller er betalt "penger under bordet". Dommen som er omtalt i forslaget legger imidlertid til grunn at dette er penger som kjøper ikke har noen privatrettslig plikt til å betale. Jeg antar at dette gjør det lite attraktivt for selger å legge opp til slike løsninger, og at omfanget av skjult vederlag er relativt begrenset.
Jeg gjør oppmerksom på at også boplikten ble drøftet i Stortinget i 2003 da gjeldende konsesjonslov ble vedtatt. Gjeldende regler ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti (forslag I i innstillingen).
I tilknytning til muligheten for å fastsette kommunal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense uttaler komiteen: "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke den mulighet kommunene har til å sette konsesjonsgrense 0. Det er vesentlig for utøvelsen av lokaldemokratiet at denne retten opprettholdes. Flertallet legger til grunn at de kommuner som velger å sette konsesjonsgrense 0, blir respektert og at kommunenes vedtak ikke undergraves ved en liberal fortolkning av unntaksreglene på dette punktet."
Jeg slutter meg til denne omtalen. Jeg mener videre at de ulike bestemmelsene om boplikt er viktige virkemidler i landbruks- og distriktspolitikken, og at bestemmelsene i samvirke med andre virkemidler bidrar til å opprettholde bosettingen og kulturlandskapet i landet vårt. Jeg er samtidig opptatt av at de ulike bestemmelsene må utformes slik at de på best mulig måte kan ivareta disse hensynene. I denne sammenhengen er det viktig å sikre at de norske bestemmelsene innenfor rammen av EØS-avtalen kan bli så målrettet som mulig. Dette har jeg også gitt til kjenne i Stortinget ved flere anledninger.
EF-domstolen fastslo i januar at de danske reglene som gjelder landbrukseiendom ikke kan aksepteres. Jeg oppfatter at det bl.a. med dette som bakgrunn er mange som ønsker å trekke raske konklusjoner om bestemmelsene om boplikt i Norge. For øyeblikket er det min vurdering at det er for tidlig å trekke konklusjoner. Heller ikke i Danmark er det tatt standpunkt til hvordan dommen skal følges opp.
Danske og norske regler er ikke like. Det er heller ikke rammevilkårene for dansk og norsk landbruk. Skal bestemmelsene om boplikt være målrettet, må vi sikre oss et klart bilde av hvilket handlingsrom som finnes for bestemmelsene. Jeg har iverksatt et arbeid for å få klarhet i dette. Jeg ønsker at arbeidet skal gjøres grundig og skikkelig slik at de konklusjonene som trekkes kan bidra til forutsigbarhet for dem som kjøper landbrukseiendom, samtidig som samfunnsmålene blir ivaretatt. Arbeidet vil kunne ta noe tid og først når det er gjennomført, er det etter mitt syn klokt å ta nærmere standpunkt til de spørsmål som knytter seg til bestemmelsene om boplikt i Norge. I tillegg er det etter min mening nyttig at vi holder oss orientert om hva Danmark finner grunnlag for å gjøre. Jeg ønsker å komme tilbake til Stortinget med saken på en hensiktsmessig måte.