Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at kjemikalier kan representere alvorlige helse- og miljøutfordringer, både nasjonalt og internasjonalt. Begrensing av bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier bør etter komiteens mening være en prioritert miljøoppgave. Særlig er det viktig å bekjempe miljøgifter - som er helse- og miljøfarlige kjemikalier som er lite nedbrytbare i naturen og lett akkumuleres i naturen og menneskekroppen. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene og skaper problemer for både dyr og mennesker. Miljøgiftenes evne til å hope seg opp i miljøet gjør at selv beskjedne utslipp kan medføre en uakseptabel risiko for helse og miljø. Store rovdyr - slik som for eksempel isbjørn - og mennesker har det til felles at vi er på toppen av næringskjeden. Dette gjør oss særlig utsatt for selv små mengder miljøgifter. Dette gjør at det er vanskelig å anslå tålegrenser for miljøgifter i naturen, eller finne "akseptable" nivåer av miljøutslipp.

Komiteen mener at det er viktig å arbeide for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Komiteen mener at kjemikaliepolitikken må være konsistent og forutsigbar, og ha et langsiktig perspektiv.

Kjemikaliepolitikken må heller ikke bidra til at viktige industriarbeidsplasser forsvinner ut fra Norge, og at selskaper etablerer seg i land med lavere miljøstandarder. Det taper både Norge og miljøet på.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at strenge miljøkrav og en aktiv politikk for å bekjempe miljøgifter kan gi gode insentiver for utvikling av mer miljøvennlige produkter, og således styrke norsk industris konkurranseevne.

Komiteen har merket seg at på mange områder har det vært en positiv utvikling de senere år med reduksjon i utslippene av mange helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteen viser her blant annet til beregninger av utslipp til luft for perioden 1990-2005 som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Nedgangen siden 1995 skyldes først og fremst utslippsreduksjoner innen industri og bergverk. Reduksjonen skyldes både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer. I tillegg har utslippene av bly fra veitrafikk gått dramatisk ned fra 1990 til 1997 som følge av utfasing av blyholdig bensin.

Komiteen har merket seg at kvikksølvutslippene er redusert med mer enn 20 pst. siden 1995. Nedgangen kan hovedsakelig forklares med reduserte utslipp fra produksjon av ferrolegeringer, nedleggelse av en kjemisk bedrift, samt bedre rensing ved avfallsforbrenningsanlegg. Utslipp fra bruk av produkter (for eksempel kvikksølvtermometre) er også vesentlig redusert. Nedgangen blir oppveid ved at utslipp fra bruk av dieselbiler har økt med 57 pst. siden 1995.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fundia i Mo i Rana ifølge statistikk fra SFT er Norges suverent største kilde til utslipp av kvikksølv. Fundia slipper alene ut mer enn 100 kilo. Utslippet av kvikksølv til luft fra Fundia i Mo i Rana må kunne anses å utgjøre en helserisiko for ranværingene. Utslippet er også en betydelig bidragsyter til de totale nasjonale utslippene.

Disse medlemmer viser til at etter å ha installert renseanlegg har annen industri redusert sine utslipp mot en fjerdedel av nivået før rensing ble iverksatt. For eksempel har Øye Smelteverk (Tinfoss) redusert sine utslipp i perioden 2001 til 2005 fra mer enn 20 kilo til under 6 kilo. Disse medlemmer beklager derfor at det ikke har lyktes staten å komme til en overenskomst med Fundia om installering av renseanlegg også der.

Komiteen har merket seg at for rundt halvparten av miljøgiftene på Regjeringens liste over prioriterte miljøgifter var det pr. 2004 allerede oppnådd vesentlige reduksjoner i utslippene, og med de foreliggende pro­gnosene for utslipp frem mot 2010 vil målet om vesentlige reduksjoner nås for flertallet av stoffene. Utslipp av kjemikalier på prioriteringslisten veid etter farlighet er redusert med 95 pst. siden 1985 og 70 pst. siden 1995.

Komiteen har blant annet merket seg at dioksinutslippene fra industrien i perioden fra 1995 til 2003 ble redusert med nær 80 pst. Utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra olje- og gassindustrien har siden introduksjon av nullutslippsmålet i 1997 blitt vesentlig redusert. Det har også vært en positiv utvikling i arbeidslivet med mindre eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier enn i tidligere tider. Likevel gjenstår viktige utfordringer - ikke minst når det gjelder miljøgifter. Komiteen peker her særlig på forekomster av PCB, brommerte flammehemmere, poly­sykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tung-metaller som bly, kadmium og kvikksølv.

Mange av problemene vi i dag sliter med skyldes tidligere tiders uvitenhet. Det er derfor etter komiteens mening viktig å prioritere oppryddingstiltak, samtidig som vi må unngå å skape tilsvarende problemer for fremtidige generasjoner ved å bruke kjemikalier som kan vise seg å bli fremtidens miljøgifter. Det er nødvendig å satse tungt på forskning og utvikling som kan gi oss kunnskap om kjemikaliers egenskaper, både isolert sett og i kombinasjon med andre kjemikalier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at historisk har utslipp av miljøgifter i hovedsak blitt tilført naturen fra industriens piper og rør. Nå ser vi at utslipp i mye større grad forlater fabrikkene gjennom porten, i form av produkter. Når miljøgifter spres gjennom produkter, spres de vidt, og opprydningsarbeid er vanskelig eller umulig. Miljøgiftsutfordringene handler i økende grad om å unngå bruk av miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteen mener at Regjeringen bør arbeide for å stanse alle utslipp av miljøgifter. Komiteen slutter seg til generasjonsmålsettingen om at innen 2020 skal alle utslipp av miljøgifter som hovedregel være stanset. Målet om vesentlig reduksjon av utslippene innen 2010 er et delmål for dette.

Mål og viktige prinsipper i kjemikaliepolitikken

Komiteen mener at kjemikaliepolitikken må bygge på følgende prinsipper:

Risikohåndtering i arbeidslivet

Det skal legges til grunn en forsiktighetstilnærming når det gjelder usikkerhet knyttet til risiko for arbeidstakere.

Føre-var-prinsippet

Det skal iverksettes tiltak for å møte en identifiserbar trussel fra helse- og miljøfarlige kjemikalier selv om det vitenskapelige grunnlaget kan være usikkert.

Substitusjonsprinsippet

Fortsatt bruk av de farligste stoffene skal som hovedregel ikke forekomme dersom mer helse- og miljøvennlige alternativer er tilgjengelige.

Forurenser betaler-prinsippet

Kostnader ved forurensing, inklusive opprydding i slik forurensing, skal bæres av den som er ansvarlig for forurensingen. Det er ikke gratis å forurense. Derfor må et selskap ikke bare betale for sine interne produksjonskostnader. Det må også betale for de eksterne kostnadene i form av den påvirkning dens virksomhet har på miljø og samfunn, samt eventuelle oppryddingskostnader.

Forebygging er bedre enn å rydde opp

Det er bedre å forebygge utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fremfor å reparere skader, slik at vi unngår fremtidig kostbar opprydding.

Beredskap mot akutte utslipp

Det er viktig med en effektiv og god beredskap mot akutte utslipp av farlige kjemikalier basert på industriens egen beredskap og et offentlig beredskapsapparat.

Livsløpsperspektivet

Livsløpsperspektivet innebærer at man ser hele levetiden til et produkt i sammenheng. Regelverk og tiltak overfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpet må støtte opp om målsettingene for helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Rett til å vite

Alle skal kunne finne ut hva produkter inneholder av helse- og miljøfarlige kjemikalier, hva arbeidstakere eksponeres for og hvilke utslipp produksjonen gir til miljøet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av å styrke produktinformasjonsbanken, slik at vanlige forbrukere kan sjekke innholdsstoffer i for eksempel maling, kosmetikk og pleieprodukter.

Næringslivets eget ansvar

Industri og næringsliv skal ha ansvaret for å dokumentere at produkter som markedsføres inneholder kjemikalier som er trygge for helse og miljø.

Komiteen mener at det er et overordnet, langsiktig mål i miljøgift- og kjemikaliepolitikken at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonen av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at et utvidet produsentansvar, hvor bevisbyrden er lagt på produsenten av kjemikalier, er et avgjørende tiltak for å unngå forurensning fra miljøgifter i framtiden.

En verden med mindre risiko fra kjemikalier

Komiteen har merket seg at parallelt med den økonomiske og teknologiske utviklingen i vår del av verden så har utslippene og eksponeringen for helse- og miljøfarlige kjemikalier generelt gått ned. Dette henger sammen med økt kunnskap, bedre teknologi og myndighetsbestemte krav, så vel som økt økonomisk handlingsrom. I dag ser vi at mange av de største miljøutfordringene også på dette området er i de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa og i mange utvik­lingsland. Økonomisk vekst, demokrati, åpenhet og deltakelse er nødvendige - men ikke tilstrekkelige - forutsetninger for et bedre miljø. Samtidig er kontroll med helse- og miljøfarlige utslipp en forutsetning for bærekraftig økonomisk vekst og utvikling. Komiteen mener innsats mot miljøgifter må være en viktig del av bistandsarbeidet.

Komiteen har merket seg at kjemiske produkter utgjør nær 10 pst. av verdenshandelen, og at OECD anslår at den globale produksjonen nesten vil dobles innen 2020. Den klart største veksten vil komme i utvik­lingsland. Utviklingslandene henger imidlertid langt etter OECD-landene når det gjelder kontroll og forvaltning av kjemikalier. Dersom veksten ikke følges av økt innsats for å bedre systemene for kjemikalieforvaltning, er det usikkert om økonomisk vekst vil føre til økt velferd.

Komiteen vil understreke behovet for å ha sterkt fokus på kjemikalieområdet i forbindelse med arbeidsmiljø, og å holde stor oppmerksomhet på forhold som kan sikre arbeidstakerne mot helseskader. I denne sammenheng vil også Arbeidstilsynet ha en viktig oppgave.

Komiteen er tilfreds med at det i forbrukersammenheng rettes oppmerksomhet mot bruk av nanomaterialer, noe som også må gjelde den eksponering som enkelte arbeidstakergrupper kan utsettes for. I denne sammenheng er forskning meget viktig.

Komiteen viser til at selv om det er viktig å redusere utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier nasjonalt, er det ofte ikke nok for å unngå trusler mot helse og miljø fra miljøgifter. Mange av miljøgiftene vi finner her i landet har opprinnelse andre steder i verden, og er transportert hit gjennom luft- og havstrømmer. Komiteen har merket seg at det er observert urovekkende høye verdier av miljøgifter hos isbjørn og sjøpattedyr i Arktis.

Samtidig som det er viktig for det sårbare miljøet i Arktis å redusere de globale utslippene av miljøgifter, er nivået på miljøgifter i Arktis samtidig en god indikator for den globale tilstanden. Fordi de lokale utslippene i Arktis er lave, egner nordområdene seg godt til å registrere langtransporterte miljøgifter og til å følge utviklingen over tid. Kombinasjonen av flere fysiske, kjemiske og biologiske faktorer under kalde forhold gir høye nivåer av miljøgifter i artene på toppen av næringskjeden i fastlands-Norge og i Arktis. For eksempel er resultater av overvåking av bromerte flammehemmere i våre nordområder brukt i arbeidet for å begrense bruken av stoffene internasjonalt.

Komiteen understreker at påvisninger av langtransporterte miljøgifter i Arktis viser betydningen av internasjonale avtaler som kan begrense utslipp av miljøgifter globalt. Komiteen ber Regjeringen om å arbeide aktivt for et omfattende og effektivt internasjonalt avtaleverk som kan begrense utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteen er kjent med at FN i 2003 vedtok et nytt globalt system for klassifisering og merking av farlige kjemikalier som gjelder all bruk og håndtering av slike stoffer. Systemet, United Nations Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals (GHS), inneholder klassifiseringsregler for hvilke fysiske, kjemiske, helse- og miljøegenskaper som anses som farlige. I tillegg inneholder GHS bestemmelser om hvordan disse farlige kjemikaliene skal merkes og hvordan såkalte HMS-datablader som skal følge kjemikaliene skal utformes. Formålet er å gi informasjon om kjemikalienes farlige egenskaper, og samtidig lette internasjonal handel med kjemikalier. Komiteen ber Regjeringen om å arbeide for en snarlig innføring av GHS i aktuelle norske og internasjonale regelverk.

Et Europa med tryggere bruk av kjemikalier

Komiteen er kjent med at EU 18. desember 2006 vedtok det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals). Denne forordningen vil også bli bindende for Norge ved en inkludering i EØS-avtalen.

Komiteen mener at det er viktig med et felles europeisk regelverk på kjemikalieområdet, og at REACH vil være et viktig virkemiddel for å sikre kunnskap om kjemikalier som markedsføres i Europa for å kunne beskytte oss mot helse- og miljøskadelige kjemikalier. REACH gir industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene de markedsfører er trygge nok. Dette mener komiteen er et viktig prinsipp, som også er i tråd med prinsippene for norsk miljøpolitikk.

Komiteen er kjent med at REACH vil gi en helt ny dimensjon i norsk kjemikaliepolitikk, og vil fremtvinge omfattende endringer både i regelverk, i industrien og hos myndighetene. Med sine omfattende krav til tester, informasjon om bruk og eksponering oppover og nedover i forsyningskjedene, er REACH i en global sammenheng svært ambisiøst.

Komiteen imøteser implementering av REACH-forordningen i norsk lovgivning så snart som mulig. Det er ønskelig at eventuelle behov for særskilte unntak gjennom tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen avklares raskt. Komiteen mener det er viktig at norsk næringsliv står overfor det samme regelverk som i EU. Komiteen har merket seg at industrien fremholder at en sen norsk implementering av direktivet vil medføre en svekkelse av norsk eksportindustris konkurranseposisjon i forhold til konkurrerende industri innen EU.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til statsrådens svar av 28. mars 2007 på spørsmål fra komiteen - om REACH. Statsråden sier blant annet i sitt svar:

"REACH har stor betydning for norsk næringsliv og da særlig norske leverandører av kjemiske produkter. Så lenge REACH ikke er del av EØS-avtalen vil norske leverandører kunne anses som eksportører fra tredjeland, og kundene i EU får da status som importører med de omfattende plikter dette medfører under forordningen. Dette vil dermed kunne medføre at kunder i EU foretrekker leverandører innen EU."

Dette svaret understreker etter disse medlemmers mening betydningen av at Regjeringen må arbeide for en implementering av REACH i norsk lovgivning så raskt som mulig, og at eventuelle behov for nasjonale særskilte tilpasninger må avklares umiddelbart.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har arbeidet for å påvirke utformingen av REACH for å sikre et så høyt beskyttelsesnivå mot helse- og miljøskadelige kjemikalier som mulig. Komiteen mener det er viktig at norske myndigheter søker å påvirke utformingen av EUs regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyrekonstaterer imidlertid at så lenge vi ikke er fullverdige medlemmer av EU, så vil Norge ha færre muligheter til å påvirke utformingen av EU-regelverk enn de land som er medlemmer av EU har. Disse medlemmer peker på at så lenge Norge kun har valgt en økonomisk integrering i EU, og ikke et politisk medlemskap, så vil vi i stor grad være henvist til å underkaste oss regelverk vedtatt i EUs organer hvor vi ikke er representert.

Komiteen har merket seg at Regjeringen mener at det er særlig viktig at Norge får anledning til å delta i det nye kjemikaliebyrået som er under etablering i Helsinki, og deler denne oppfatningen. En snarlig implementering av direktivet fra norsk side vil også på en best mulig måte sikre størst mulig norsk deltakelse og innflytelse. Det er viktig at Norge får plass i komiteene i det nye kjemikaliebyrået i Helsinki, foruten at norske eksperter kan ansettes i byrået. Nødvendige institusjonelle tilpasninger i EØS-avtalen må derfor vurderes. I løpet av året vil det rekrutteres mange stillinger i byrået. Etter det komiteen er blitt gjort kjent med er det utlyst viktige stillinger som begrenser søkerne til EU-borgere.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer imidlertid at deltagelse i EUs institusjoner og reell politisk innflytelse i EU naturlig nok henger sammen med medlemskap i EU.

Disse medlemmer mener at dersom man ønsker mest mulig politisk innflytelse i EU, ikke minst i forhold til regelverk som også omfatter Norge, så kommer man ikke utenom et fullt medlemskap i EU.

Økt innsats for kunnskap om kjemikalier

Komiteen har merket seg at kunnskap om kjemikaliene og deres virkninger på helse og miljø er en forutsetning for en effektiv kjemikaliepolitikk. Komiteen går derfor inn for å øke forsknings- og overvåkingsinnsatsen i forhold til miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier betydelig. Det er etter komiteens mening også behov for å styrke formidlingen av kunnskap om kilder, risiko og konsekvenser for helse og miljø på en helhetlig og målrettet måte. Kunnskap er det beste grunnlaget for å regulere de kjemikaliene som virkelig utgjør en trussel.

Komiteen viser til at det i meldinga legges opp til et generasjonsmål om å stanse utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen 2020. Dette målet kan ikke nås dersom miljøgifter fortsettes å brukes i alminnelige forbrukerprodukter.

Et forbruk med trygge produkter

Komiteen viser til at en rekke av de produktene vi omgir oss med til daglig inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Helse- og miljøfarlige kjemikalier kan gi alvorlige helseproblemer. Særlig utsatt er barn fordi de er i utvikling og da er mer utsatt for skadelige effekter av helsefarlige kjemikalier. Noen stoffer kan gi varige utviklingsskader eller føre til alvorlige sykdommer senere i livet dersom man utsettes for disse stoffene i høye nivåer som barn eller på fosterstadiet. Allergier er et voksende problem i dagens samfunn, og de fleste som blir allergiske utvikler allergien i barndommen.

Komiteen viser til at helse- og miljøfarlige kjemikalier som spres via forbrukerprodukter, spres ekstra bredt, og de er å finne igjen i naturen, i hjemmet vårt, i husstøvet, i maten vi spiser og i blodet vårt. Utslipp forekommer når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når det kastes og blir avfall.

Komiteen mener at forbrukerne har rett til informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter, både for å kunne beskytte seg selv og for å kunne velge mer miljøvennlige produkter av hensyn til miljøet eller seg og sin familie. Særlig utsatte personer - slik som barn og allergikere - har et særlig behov for at det finnes informasjon om hvordan de, eller foreldrene, kan velge mindre helsefarlige produkter. Komiteen er kjent med at REACH-regelverket legger opp til en vesentlig økning i informasjonsstrømmen om kjemiske stoffer.

Demokrati, deltagelse og åpenhet er en forutsetning for å ta vare på miljøet. Komiteen viser til at retten til miljøinformasjon ble nedfelt i Grunnloven i 1992. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik II fremmet forslag om - og fikk vedtatt - en ny lov om rett til miljøinformasjon og deltagelse i beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Loven trådte i kraft 1. januar 2004. Denne loven gir alle innbyggere en rett til å få informasjon fra offentlige etater så vel som fra private selskaper om alt fra produksjonsprosesser til vareinnhold som kan påvirke miljøet. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade og påvirke offentlige og private beslutningstagere i miljøspørsmål.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil innføre forbud eller streng regulering mot miljøgifter i forbrukerprodukter. Komiteen er enig i at det for farlige miljøgifter som kvikksølv, PFOS, bromerte flammehemmere og triklosan er nødvendig med forbud eller strenge reguleringer.

Komiteen ber Regjeringen vurdere forbud mot flere bromerte flammehemmere - bl.a. dekabromdifenyleter (deka-BDE), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol (TBBPA).

Regjeringen varsler videre at den vil vurdere innføring av en avgift eller forbud mot kobber til treimpregnering. Komiteen viser til at Statens forurensningstilsyn (SFT) har vurdert et forbud mot bruk av kobber i treimpregnering, og konkluderte ut fra en miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering med at SFT ikke ville anbefale et forbud mot bruk av kobber i treimpregnering med de alternativene til kobberimpregnering som finnes i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at også andre virkemidler enn forbud vurderes for å sikre at kobberutslipp skal reduseres og stanses i tråd med målene. Et forbud kan likevel bli aktuelt på et senere tidspunkt når mer miljøvennlige alternativer er enda bedre utviklet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kobber er et helt essensielt mikronæringstoff som finnes naturlig i miljøet. Kobber tilsettes blant annet i dyrefor og gjødsel for å sikre optimal vekst. I havet er kobber nødvendig blant annet for planktonalgers vekst. Kobber kan ikke sammenlignes med kvikksølv, PCB, DDT, PAH og TBT.

Disse medlemmer peker på at langvarig forsk­ning både i Norge og i andre land ikke har kommet frem til fullgode alternativer til bruk av kobber. Disse medlemmer mener det er lite sannsynlig at en slik avgift vil medføre raskere utvikling av alternative løsninger. Å innføre en avgift på eller forbud mot bruk av kobber, ville for de næringene som i dag benytter kobber som bestandsmiddel i sin produksjon, medføre liten eller ingen miljøeffekt, men betydelig økte produksjonskostnader.

Disse medlemmer vil derfor avvise både et forbud og innføring av avgift på bruk av kobber, når denne bruken er basert på prinsippet om best tilgjengelig teknologi.

Komiteen viser til at utslipp fra sykehus representerer en potensiell miljørisiko. Sykehusene bruker store mengder legemidler og rengjøringsmidler. Bruken har i mange tilfeller vist seg å medføre utslipp til miljøet via avløpsnettet. Komiteen viser til at utslipp av kjemikalier og medisinrester fra sykehus rammes i prinsippet av forurensningsforbudet i forurensningsloven, men det er ikke stilt konkrete krav til sykehusene hittil.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dag finnes kunnskap nok om potensielle skadevirkninger av legemidler på avveie til å iverksette føre var-tiltak for å bekjempe utslipp av legemidler til miljøet. Eksempler på tiltak er holdningskampanjer for å øke innleveringen av legemidler til apotek, innføring av rutiner for forsvarlig håndtering av legemidler på helseinstitusjoner, trygg destruksjon av legemidler etter innsamling osv. Utslipp av legemidler generelt bør etter disse medlemmers mening være et satsingsområde allerede i 2008. Regjeringen må arbeide for gode og effektive rutiner for innlevering av overflødige legemidler fra forbruker til apotek.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil at kommunene skal bruke adgangen i forurensningsforskriften til å stille krav til utslippet fra virksomheter for å ivareta slamkvaliteten ved eget renseanlegg, og at den vil vurdere strengere regulering av medisinrester til avløpsnettet. Disse medlemmer peker på at sykehusutslipp vil kreve spisskompetanse om helse- og miljøkonsekvenser av ulike legemidler, smittefarlig avfall, radioaktivt avfall, mv. Det er derfor viktig at dette ikke overlates til kommunene alene, men at statlige myndigheter får ansvaret for regulering av utslipp fra sykehus.

Et trygt miljø uten miljøgifter

Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Komiteen er kjent med at det i en rekke av våre fjorder og innsjøer er innført kostholdsrestriksjoner for fisk og skalldyr. Mye av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Komiteen mener at hovedprinsippet for opprydding må være at forurenser betaler for sin forurensing. Der hvor det er vanskelig å identifisere hvem som har ansvaret, eller det på annen måte er vanskelig å pålegge ansvar for oppryddingstiltak, bør imidlertid staten bidra.

Komiteen mener det er en prioritert oppgave å rydde opp i gamle miljøsynder som forurenser grunn både på land og sjøbunnen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i meldinga redegjøres for at Regjeringen bl.a. vil gjennomføre en handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn, og gjennomføre en handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og lekeplasser.

Flertallet viser for øvrig til statsrådens svar av 19. mars 2007 på spørsmål fra komiteen - om Regjeringen vil igangsette og gjennomføre en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. I svarbrevet sier stasråden bl.a.:

"Av St.meld. nr. 14 (2006-2007) framgår det at regjeringen vil starte et helhetlig nasjonalt arbeid med å rydde opp i forurenset sjøbunn. Meldingen inneholder en handlingsplan for hvordan oppryddingsarbeidet skal gjennomføres i en første fase, med utgangspunkt i de 17 fylkesvise tiltaksplaner for de høyest prioriterte områder med forurenset sjøbunn i Norge. Erfaring fra oppstart av og videre utvikling i denne første fasen, samt eventuell ny kunnskap om forurenset sjøbunn i andre områder, vil danne grunnlag for å konkretisere handlingsplanen ytterligere mht. tidsfrister og årlig finansieringsbehov."

Flertallet viser videre til at Statens forurensningstilsyn i løpet av 2006 påla flere av de større havnene å redegjøre for omfanget av spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra havnene til sjø og sjøbunn og at undersøkelser skal være utført og rapportert i løpet av 2007.

Flertallet viser også til at Regjeringen vurderer å pålegge industrihavner tilsvarende utredningsplikt. Det legges også opp til at det i 2007 skal igangsettes undersøkelser av sjøbunnen utenfor både nedlagte og aktive skipsverft med sikte på tiltak etter at slik kartlegging er fullført.

Komiteen imøteser Regjeringens arbeid for å rydde opp langs norskekysten og i fjordene våre, og gjenskape et rent miljø der gamle forurensinger finnes.

Komiteen viser til regjeringen Bondevik IIs arbeid for å rydde opp i gamle miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning i og fra havner når det gjelder forurensede sedimenter. Det ble videre gjennomført kartlegging av forurensede sedimenter ved skipsverft og større småbåthavner. Dette danner grunnlag for avklaring av forurensningens omfang og behov for oppryddings- og sikringstiltak. Det ble lagt et godt grunnlag for en videre oppfølging av dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i stortingsmeldingen gir uttrykk for høye ambisjoner når det gjelder den videre oppryddingen i forurensede sedimenter, og slutter seg til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i et føre var-prinsipp i arbeidet med forurensende sedimenter i sjøbunnen. Dette medlem har i denne sammenheng merket seg arbeidet med å flytte forurenset sjøbunn fra Oslo Havn til et deponi ved Malmøykalven i Indre Oslofjord. Dette medlem har merket seg den lokale motstand mot denne deponeringen blant annet gjennom en folkeavstemning på Nesodden. I kommunestyrene i alle de tre berørte kommuner (Nesodden, Oppegård og Oslo) har Kristelig Folkeparti gått imot deponering ut fra frykt om at miljøgiftene vil spre seg i fjorden. Dette medlem registrerer at målinger viser at dette nå holder på å skje. Situasjonen er så langt dette medlem kan vurdere det, langt fra betryggende, og den folkelige motstand er derfor lett å forstå. Dette medlem mener departementet derfor må vurdere tiltak for å følge utviklingen nøye og hindre spredning av miljøgifter i Indre Oslofjord.

Dette medlem er enig i at opprydding av forurenset sjøbunn vil kreve økte statlige bevilgninger i årene framover, og støtter prinsippet om at kostnadene må deles mellom stat og forurenser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svar av 15. mars 2007 på spørsmål fra komiteen - om størrelse på forurensede landarealer og kostnadene for opprydding og rehabilitering. Statsråden sier bl.a. i sitt svar:

"Oppryddingskostnadene på lokaliteter med forurenset grunn varierer kraftig med omfanget av forurensning, bruken av arealene (for eksempel industri, boliger eller barnehager), risikoen for utlekking av følsomme resipienter osv. På noen lokaliteter kan det være tilstrekkelig å tildekke forurensningene med rene masser og avskjære vanngjennomstrømning med noen grøfter eller kanskje fjerne noen mindre mengder masser som er særlig forurenset (hot spots). Dette kan i gunstige tilfeller koste et par hundre tusen kroner. I andre tilfeller kan det være nødvendig å fjerne store mengder sterkt forurensede masser og rense eller deponere disse for deretter å fylle rene masser tilbake. Dette kan koste millionbeløp.

Så lenge disse sakene ikke har kommet så langt at konkrete tiltak er utredet, er det svært vanskelig å estimere kostnadene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at selv om Regjeringen understreker behovet for opprydding i forurensede sedimenter på land og i sjøbunnen, så ble ikke dette fulgt opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser til at i stedet for å prioritere opp dette viktige arbeidet, så valgte Regjeringen å foreslå kutt i bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter med 6 mill. kroner i forhold til et bevilgningsnivå for 2006 som både de nåværende og de forrige regjeringspartiene hadde sluttet seg til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006.

Disse medlemmer peker på at bevilgningene til oppryddingstiltak i statsbudsjettet for 2007 ligger langt under de anbefalinger Statens forurensningstilsyn har kommet med i sitt forslag til opptrappingsplan for opprydding i tidligere utslipp. Disse medlemmer viser til at de reduserte bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 på dette området vil medføre at det tar lengre tid å rydde norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på "forurenser-betaler-prinsipppet", og på at der staten selv eller selskaper helt eller delvis kontrollert av staten har vært forurenser av jord eller sjøbunn, påhviler det staten et spesielt ansvar for å gjennomføre opprydding av forurensede sedimenter.

Disse medlemmer vil også peke på at det påhviler staten et spesielt ansvar for å sørge for at punktkilder til forurensing forårsaket av staten eller selskaper kontrollert av staten, blir kartlagt og snarlig terminert som kilde til fortsatt forurensing.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil gjennomføre både en handlingsplan for forurenset sjøbunn og en handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og lekeplasser. Komiteen støtter dette og de områdevise prioriteringer som presenteres i stortingsmeldingen, men peker samtidig på at det er liten verdi i handlingsplaner på dette området dersom disse ikke følges opp gjennom bevilginger over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen vil vurdere om fokuset på å redusere utslippet ved kilden gjennom utslippstillatelser og produktregulering fortsatt er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, eller om det er grunn til å stille krav om økt rensing ved noen renseanlegg. Disse medlemmer viser til at kilderegulering og "forurenser betaler" har vært viktige prinsipper i norsk miljøpolitikk, og mener at hovedprinsippet fortsatt må være regulering av utslipp ved kilden. Rensing av utslipp ved avløpsanlegg vil innebære et brudd med prinsippet om at forurenser betaler, det er teknologisk krevende og det kan virke begrensende i forhold til gjenbruk av slam.

Disse medlemmer er for øvrig skuffet over at Regjeringen ikke har lagt frem en mer forpliktende tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter. I opposisjon gav bl.a. Sosialistisk Venstreparti uttrykk for at det var behov for milliarder av kroner til oppryddingsformål. Disse medlemmer har med forbauselse merket seg at Regjeringen i år kuttet i bevilgningen til opprydding i forurensede sedimenter.

Disse medlemmer mener det trengs en mer forpliktende handlingsplan for - ikke minst - å sørge for at Regjeringen følger opp sine egne løfter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i høstsesjonen 2007 fremme for Stortinget en egen forpliktende opptrappingsplan for opprydding i forurensede sedimenter."