Statseierskapsutvalget har gitt en anbefaling om hvordan staten kan dele inn sitt eierskap avhengig av målene med eierskapet. Den målkategorisering som statseierskapsutvalget anvender er etter Regjeringens oppfatning en hensiktsmessig tilnærmingsmåte til dette. Selskapsgjennomgangen i kapittel 8 i meldingen er lagt opp etter den inndelingen som er anbefalt av statseierskapsutvalget.

6.1 Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at nedsalg/salg av statens eier­interesser skjer over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte at markedet ikke påvirkes negativt.

6.2 Selskaper med forretningsmessige mål

6.2.1 Argentum Fondsinvesteringer AS

Argentum Fondsinvesteringer AS er et investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond for aktivt eierskap, såkalte Private Equity-fond. Regjeringen vil gjennom eierskapet i Argentum legge til rette for at næringslivet har langsiktig tilgang på eierkapital på markedsmessige vilkår for selskaper i en utviklingsfase. Gjennom fond-i-fond-investeringer bidrar Argentum til et godt samspill mellom privat og statlig kapital og til videreutvikling og profesjonalisering av venturekapitalbransjen. Regjeringen vil beholde 100 prosent eierskap i Argentum.

6.2.1.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Argentum Fondsinvesteringer AS til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, peikar på at det statlege eigarskapet i Argentum Fondsinvesteringer vert grunna i manglande utvikling av Private Equity-marknaden i Noreg, både når det gjeld kapital og kompetanse. Samstundes er det klårt at denne marknaden er under kraftig utvikling i Noreg.

Fleirtalet peikar òg på dei andre verkemidla som staten har for innovasjon og nyskaping i næringslivet, og meiner at Argentum Fondsinvesteringer fyller ut dette verkemiddelapparatet på ein god måte.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, viser til at Regjeringa i eigarskapsmeldinga varslar at den vil følgje kapitalsituasjonen for Argentum, og gjere ei nærmare evaluering, før den eventuelt kjem tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel. Dette fleirtalet støttar dette.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre oppmoder Regjeringa om å vurdera over tid om vilkåra for fullt statleg eigarskap i Argentum Fondsinvesteringer AS er uforandra.

Ut frå det påpeika behovet for både kompetanse og kapital til den unoterte marknaden oppmodar desse medlemene Regjeringa om å vurdera ei auka allokering til Argentum i samband med denne gjennomgangen.

Desse medlemene oppmodar òg om at det vert vurdert om Argentum kan spela ei rolle i samband med opprettinga av eit nytt marint fond.

6.2.2 Baneservice AS

Baneservice AS er etablert som et ledd i arbeidet med å effektivisere jernbanesektoren i Norge. Parallelt med vedtaket om utskillelse av Baneservice fra Jernbaneverket ble det vedtatt en plan for økt konkurranse­utsetting av Jernbaneverkets produksjons- og servicetjenester. Regjeringen er svært kritisk til måten konkurranseutsettingen og nedbemanningen i Jernbaneverket ble foretatt på. Regjeringen mener likevel det er ønskelig å bidra til et velfungerende marked, og formålet med eierskapet er å legge til rette for at Baneservice blir et bedriftsøkonomisk lønnsomt selskap, som opererer i konkurranse med andre aktører. Eierskapet vil bli vurdert når det er utviklet et vel fungerende marked for disse tjenestene.

6.2.2.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Baneservice AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Baneservice tilbyr entreprenørtjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg av jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket. Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte tjenester til private sporeiere og til trikk og T-bane. Baneservices utfordringer er å vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket, i konkurranse med andre selskaper.

Disse medlemmer mener at det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og utfører av tjenester, og viser dessuten til at selskapet opererer i et marked hvor det er private aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS."

6.2.3 Eksportfinans ASA

De norske forretningsbankene etablerte Eksportfinans som sitt spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter. Konsernet har som formål å drive finansieringsvirksomhet for eksportnæringene, og gjennom datterselskapet Kommunekreditt Norge AS å yte langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner.

Formålet med statens eierskap i Eksportfinans ASA er å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktige vilkår sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen til selskapet. Et statlig deleierskap bidrar til å opprettholde norsk forankring av et viktig kompetansemiljø, og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering. Regjeringen vil beholde dagens eierandel.

6.2.3.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Eksportfinans ASA til orientering. Komiteen tar òg til orientering at Regjeringa meiner at ein 15 pst. statleg eigardel er nødvendig for at små og mellomstore bedrifter mottek ei konkurransedyktig eksportfinansiering.

Komiteen viser til at Eksportfinans ASA sitt datterselskap Kommunekreditt er ein viktig långjevar til kommunesektoren, slik som òg det statleg majoritetseigde selskapet Kommunalbanken AS er. Komiteen viser òg til at Regjeringa heilt eller delvis har motivert eigarskapet i både Eksportfinans og Kommunalbanken med ynskje om å medverka til effektiv konkurranse om å tilby kommunesektoren gode lånevilkår kombinert med krav til forretningsmessig avkastning på innskotskapital. Komiteen legg til grunn at dei sektorpolitiske og finansielle motiva vert lagt same vekt på i ut­øvinga av det statlege eigarskapet i begge selskapa, uavhengig av at dei er gruppert i to ulike kategoriar.

6.2.4 Entra Eiendom AS

Entra Eiendoms hovedformål er å dekke statlige behov for lokaler. Gjennom etableringen av Entra ønsket staten å sikre en mer effektiv utvikling og forvaltning av statens eiendommer som lå i konkurranseutsatte markeder. Selskapet har sin kjernekompetanse rettet mot offentlig sektor. Statlige kunder vil av den grunn være en høyt prioritert målgruppe for Entra.

Ordinære kontorlokaler utgjør den vesentligste andelen av Entras utleide lokaler (88 prosent). Undervisningslokaler utgjør omlag 10 prosent av arealet som er utleid. Statlig eierskap sikrer avkastning og inntekter for fellesskapet og bidrar til en god industriutvikling i Entra Eiendom.

6.2.4.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Entra eiendom AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det inntrykk at styret og den administrative ledelse av Entra Eiendom AS over tid bevisst har laget endringer i selskapets strategi uten å legge et forslag om slik endring frem for generalforsamlingen til prinsipiell godkjennelse. Disse medlemmer finner det kritikkverdig at ulike statsråder ikke fanget opp denne endring og enten stoppet den ved generalforsamlingsvedtak, eller fremmet en sak til Stortinget med anmodning om godkjennelse av den strategi som var trukket opp ved Stortingets behandling av etableringen av Entra Eiendom AS.

Disse medlemmer ser at dagens Entra Eiendom AS og deres forretningsmønster er godt egnet til å drive sine forretninger i konkurranse på det åpne marked, men da er begrunnelsen for at selskapet skal være heleiet av staten også borte. Slik disse medlemmer ser det bør derfor selskapet enten delprivatiseres og børsnoteres, eller bli underlagt de begrensninger som lå i den strategi og begrensning på deltagelse i det ordinære private og forretningsmessige eiendomsmarked.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn både et prinsipalt og et subsidiært forslag i tråd med dette:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Entra Eiendom AS ved salg av aksjer eller ved en aksjeemisjon slik at statens eierandel kan reduseres til minimum 34 pst."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom vedtak i generalforsamlingen i Entra Eiendom AS om å følge en strategi som skal være å holde selskapets utleie av eiendommer til statlige myndigheter på minimum 92 pst. av den totale eiendomsportefølje."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive eiendomsutvikling og utleie av kontorlokaler. Entra Eiendoms virksomhet er konkurranseutsatt og drives på forretningsmessige prinsipper. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget gjev Regjeringa fullmakt til eit nedsalg av staten sine eigarinteresser i Entra Eiendom AS til 0 pst."

6.2.5 Flytoget AS

Flytoget AS driver høyhastighetstog mellom Asker og Oslo Lufthavn. Oppgaven til Flytoget er å bidra til en høy kollektivandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. Regjeringen mener langsiktig statlig eierskap i Flytoget tilrettelegger for en god forretningsmessig utvikling av selskapet og en høy kollektivandel. Eierskapet vil også sikre avkastning og inntekter for fellesskapet. Regjeringen vil ikke legge opp til endringer i eierskapet for Flytoget.

6.2.5.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Flytoget AS til orientering. Fleirtalet tar òg til orientering at Regjeringa meiner at 100 pst. statleg eigardel er nødvendig for å oppnå ein høg kollektivdel til/frå hovudflyplassen og ein god forretningsmessig utvikling i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Flytoget AS’ virksomhet er basert på å frakte reisende til og fra Oslo Lufthavn. I 2004 og 2005 hadde Oslo Lufthavn en vekst på henholdsvis 11,8 og 7,2 pst., mens Flytoget AS opplevde en årlig passasjervekst på henholdsvis 7,1 pst. og 6,1 pst. Disse medlemmer er av den oppfatning at flytoget i likhet med andre jernbanestrekninger bør konkurranseutsettes slik at det blir fri konkurranse på transport av passasjerer på strekningen. Disse medlemmer mener at det statlige eierskapet i Flytoget AS ikke lenger har noe formål, og at det derfor bør avvikles og at strekningen konkurranseutsettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avvikle statens eierskap i Flytoget AS."

6.2.6 Mesta AS

Mesta AS ble skilt ut som et statsaksjeselskap fra Statens vegvesen 1. januar 2003. Selskapet er det største norske entreprenørselskapet innen drift og vedlikehold av veg. Mesta vil i tiden fremover fortsatt være et selskap i endring og omstilling. Selskapet opererer i en bransje som er preget av overkapasitet, sterk konkurranse og lav inntjeningsgrad. Regjeringen vil vurdere den langsiktige utbyttepolitikken overfor Mesta etter at selskapets kapitalisering er nærmere gjennomgått, og komme tilbake til dette i et senere fremlegg til Stortinget.

Etableringen av Mesta AS innebar et klart organisatorisk skille mellom myndighetsoppgavene til Statens vegvesen og produksjonsvirksomheten. Samtidig ble det åpnet for bredere konkurranse om drift og vedlikehold av vegnettet i Norge. Staten ønsker gjennom sitt eierskap i Mesta AS å bidra til å utvikle selskapet til en effektiv aktør i markedet for vegproduksjon og vedlikehold. Regjeringen anser det ikke som aktuelt med endringer i eierskapet.

6.2.6.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Mesta AS til orientering. Fleirtalet tar òg til orientering at Regjeringa ynskjer 100 pst. statleg eigardel for ei vidare utvikling av selskapet som ein effektiv aktør i marknaden for vegproduksjon og vedlikehald.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Mesta AS er et entreprenørselskap i ordinær kommersiell virksomhet hvor en rekke store og små tilbydere finnes. Det er etter disse medlemmers mening svært få, om noen, grunner til at staten skal eie et entreprenørselskap som er i konkurranse med private selskaper. Disse medlemmer er opptatt av at det er sterk konkurranse mellom private tilbydere i dette markedet og vil ivareta Mesta AS som selskap, men børsnotert og eiet av private.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Mesta AS for deretter å selge seg ut av selskapet."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Mesta etter omstillingen av Statens vegvesen driver etter forretningsmessige prinsipper i konkurranse med andre aktører i samme bransje. Disse medlemmer mener at begrunnelsen for et fortsatt 100 pst. statlig eierskap er svak, samtidig som det vil være positivt for utviklingen av Mesta dersom det kom inn flere kompetente industrielle eller finansielle eiere i selskapet. Det vil også kunne bedre konkurranseforholdene i næringen dersom staten ikke har en så sterk tilknytning til et enkelt selskap. Det er viktig å sikre god konkurranse i markedet for vegproduksjon og vedlikehold.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Mesta AS til 34 pst."

6.2.7 SAS AB

SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa. Konsernet engasjerer seg også i flyrelatert virksomhet forutsatt at dette øker selskapets markedsverdi. Staten eier 14,3 prosent av aksjene i SAS. Sammen med den svenske og danske stat utgjør statens eierskap en offentlig eid aksjemajoritet i selskapet. Dette sikrer at strategiske beslutninger skjer i Skandinavia. Svenske, danske og norske myndigheter har tradisjonelt lagt vekt på å opptre samordnet i forbindelse med viktige eierbeslutninger i selskapet. Regjeringen legger til grunn at den norske stat også i fremtiden bør opptre koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger i selskapet. Regjeringen har i dag ingen planer om å endre sin eierandel i SAS AB.

6.2.7.1 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at morselskapene til SAS ble grunnlagt i årene 1918 (Det Danske Luftfartsselskap A/S), 1924 (AB Aerotransport) og 1927 (Det Norske Luftfartsselskap A/S). Disse tre selskapene dannet SAS i 1946 på bakgrunn av en avtale om å fortsette virksomheten i form av et konsortium. Frem til 2001 var SAS-Konsortiet eid av de tre morselskapene SAS Norge ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige AB (3/7). I 2001 ble eierstrukturen i SAS endret gjennom etablering av en felles aksje. Den danske, norske og svenske stat eier respektive 14,3 pst., 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige aksjene eies av private.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i SAS AB til orientering.

Fleirtalet er samd med Regjeringa si vurdering av at det er viktig å opptre koordinert med den danske og svenske stat om viktige eigaravgjerder, og at det ikkje er noko som tilseier at den norske statlege eigardelen trengs å endrast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har vært mye uro i selskapet det siste året. Selskapet er også under press fra mange konkurrenter nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at den svenske regjeringen har planer om salg. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn for at staten skal være deleier i et flyselskap og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene i SAS AB."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det norske eierskapet i SAS AB er historisk betinget og til at norske myndigheters viktigste prioritering i innenriks luftfart blant annet er å sikre god konkurranse, et godt tilbud og lave priser. Disse medlemmer mener at det ikke er grunnlag for å øke eller videreføre dagens eierandel i SAS AB dersom danske og svenske myndigheter avvikler sitt eierskap.

6.2.8 Venturefondet AS

Venturefondet har ingen egen drift, men forvalter investeringer i distriktsfond hvor øvrige aksjonærer i stor utstrekning er regionale aktører. Selskapet er i en avviklingsfase, som startet mens det var eiet av SND Invest. Antall gjenværende investeringer er redusert til to fond med eierandeler på 37,9 prosent i Trøndelag Vekst AS og 5 prosent i Sikon Øst ASA. Regjeringen vil videreføre den avviklingen av fondet som har pågått de siste 5 årene. Kapitalen vil bli tilbakeført til statskassen så snart engasjementene i fondet er avviklet.

6.2.8.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av eigarskapet i Venturefondet AS til orientering.

6.3 Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor

6.3.1 Cermaq ASA

Cermaq er, gjennom sine datterselskap i Mainstream-gruppen, verdens nest største produsent av rød oppdrettsfisk. Gjennom EWOS-gruppen er Cermaq en av verdens ledende produsenter av fiskefôr til rød oppdrettsfisk. Cermaq ble introdusert på Oslo Børs i oktober 2005. Statens eierskap etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38 prosent til 43,54 prosent.

Et viktig datterselskap til EWOS er EWOS Innovation AS som driver med FoU.

I vedtektene står det at selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og i fiskeoppdrettsnæringen. Statens formål med sitt eierskap i Cermaq er å forankre et nasjonalt eierskap i en fremtidsrettet havbruksnæring. Stortinget har vedtatt at selskapets hovedkontor skal ligge i Norge, jf. St.prp. nr. 4 (2000-2001), jf. Innst.S. nr. 27 (2000-2001). Staten som eier har som mål at Cermaq skal være en vesentlig aktør i utviklingen av oppdrettsnæringen i Norge. Regjeringen har ingen planer om å selge aksjer i selskapet.

6.3.1.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Cermaq ASA til orientering. Fleirtalet meiner at både nasjonal forankring av hovudkontoret til Cermaq og vidare utvikling av oppdrettsnæringa i Noreg er strategisk viktig. Eigarskapet må utformast etter desse måla.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Cermaq ASA ble introdusert på Oslo Børs i oktober 2005. Statens eierskap etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38 pst. til 43,54 pst.

Disse medlemmer viser til at av fjorårets 35,6 mrd. kroner i eksportinntekter fra fiskerinæringen, utgjorde for første gang verdien av produkter fra akvakulturen mer enn halvparten. De siste årene har norsk fiskeri-/oppdrettsnæring vært i en rivende utvikling, og disse medlemmer er av den oppfatning at oppdrettsnæringen nå er kommet i en mer moden fase og viser til at det nå er flere store aktører i næringen.

Disse medlemmer viser til at staten har en betydelig eierandel i Cermaq ASA, og samtidig er den som gir konsesjoner for oppdrettvirksomhet. Cermaq ASA er i direkte konkurranse med mange andre selskaper i Norge.

Disse medlemmer mener det er viktig at norske myndigheter fremstår som uavhengig forvalter av næringens rammevilkår og at det ikke kan reises anklager fra konkurrentland om subsidiering eller spesialbehandling av enkeltaktører.

Disse medlemmer mener staten skal avvikle sitt eierskap i Cermaq ASA, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg av aksjene i Cermaq ASA."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Stortinget tidlegare har gjeve Regjeringa fullmakt til å redusera eigardelen i Cermaq frå 43,5 pst. til 34 pst. Denne medlemen kan ikkje sjå noko behov for å annulera denne salsfullmakta, slik Regjeringa har varsla at den vil gjera framlegg om.

6.3.2 DnB NOR ASA

DnB NOR er Norges største finanskonsern og er resultatet av fusjonen mellom DnB Holding og Gjensidige NOR i 2003. Målt i markedsverdi er DnB NOR blant de største finanskonsernene i Norden. Formålet med statens eierskap i DnB NOR ASA er å sikre at konsernet har hovedkontor i Norge, og at selskapet skal være en partner for norske selskaper innenlands og på eksportmarkedet. Dette gir næringslivet tilgang til et stort norskbasert finanskonsern med høy kompetanse. Regjeringen vil opprettholde eierandelen på 34 prosent i DnB NOR slik Stortinget forutsatte i Innst. S. nr. 212 (2002-2003).

6.3.2.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i DnB NOR ASA til orientering. Komiteen meiner at det må vera uaktuelt for staten å redusere eigardelen under 34 pst., slik Stortinget la til grunn i Innst. S. nr. 212 (2002-2003).

6.3.3 Kongsberg Gruppen ASA

Kongsberg Gruppen ASA er et internasjonalt teknologikonsern med hovedkontor på Kongsberg og med virksomhet i en rekke land rundt om i verden. Selskapets aksjer er notert på Oslo Børs, og staten har en eierandel på 50 prosent. Private aksjonærer og institusjonelle investorer eier resten av aksjene. Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større og viktigere del av virksomhetens forretningsmiljø.

Kongsbergkonsernet har to hovedforretningsområder: Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg Gruppen ASA representerer et viktig og sentralt kompetansemiljø knyttet til avansert maritim elektronikk og forsvarsteknologi. Staten er som største aksjonær opptatt av å videreutvikle norsk kunnskapsindustri, og å sikre en norsk forankring av selskapet med utgangspunkt i miljøet som er bygget opp på Kongsberg. Staten vil gjennom dette sikre og videreutvikle de økonomiske verdiene i konsernet og oppnå avkastning på investert kapital.

Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Kongsberg Gruppen ASA.

6.3.3.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Kongsberg Gruppen ASA til orientering. Fleirtalet stør understrekinga av selskapet si nasjonale forankring, og betydninga av statleg eigarskap for å sikra dette. Fleirtalet er samd i målet om forretningsmessig avkastning og vidare­utvikling av økonomiske verdiar.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre kan ikkje sjå at det på dette punktet er nokon forskjell på statleg og privat eigarskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norsk Forsvarsteknologi AS i 1995 endret navn til Kongsberg Gruppen AS. I 1997 ble det gjennomført en kapitalutvidelse samt en rettet emisjon til selskapets ansatte. Statens eierandel ble som følge av dette redusert til 50,001 pst. Disse medlemmer vurderer den kompetansen som Kongsberg Gruppen sitter på som viktig i et nasjonalt perspektiv og at det er viktig at staten opprettholder eierandeler i selskapet. Disse medlemmer mener at et eierskap på 34 pst. er med på å sikre at forskning og utvik­lingsmiljøet blir ivaretatt og at det ikke er noen sterke grunner for at staten fremdeles skal eie over 50 pst. av Kongsberg Gruppen. Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til nedsalg i Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst."

6.3.4 Nammo AS

Nammo-konsernet er engasjert i utvikling, produksjon og salg av ammunisjon og tilhørende aktiviteter. Norden er et strategisk hjemmemarked, med relasjoner til den internasjonale industrien. Nammos visjon er å være en kostnadseffektiv og velrenommert forsvarsprodusent innen ammunisjon og missile produkter.

Nammo har flere datterselskaper, bl.a. eier selskapet 50 pst. i Nammo NAD AS, som er et demilitariseringsselskap som driver med miljøvennlig destruksjon av gammel og ukurant ammunisjon.

Nammo er en sentral norsk forsvarsbedrift og en viktig aktør knyttet til kompetansemiljøet på Raufoss. I fremtiden vil Nammo møte store utfordringer i en europeisk forsvarsindustri hvor det skjer mange sammenslåinger. Regjeringen legger vekt på et langsiktig eierskap som kan bidra til å understøtte en god industriell utvikling i konsernet og å opprettholde hovedkontorfunksjoner og øvrig virksomhet på Raufoss. Regjeringen vil på denne bakgrunn beholde dagens eierandel i Nammo.

6.3.4.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Nammo AS til orientering. Det er viktig for arbeidsplassane på Raufoss at staten som ein profesjonell eigar bidreg aktivt til ein god industriell utvikling basert på langsiktig lønsemd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at de statlige selskapene i utformingen av etiske retningslinjer blant annet skal vurdere de hensyn som ligger til grunn for Pensjonsfondets etiske retningslinjer.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser samstundes til saka omkring Nammo AS sitt oppkjøp av Talley Defense Systems, og understrekar betydninga av særs høg merksemd omkring korleis etiske retningslinjer vert fylgt opp i praksis og kommunisert til opinionen.

6.3.5 Norsk Hydro ASA

Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og aluminiumsselskap notert på Oslo Børs. Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971. Overtakelsen av aksjemajoriteten ble spesielt begrunnet ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige eierinteresser er spredt på et stort antall private aksjonærer i Norge, Europa og USA. Etter at staten i mange år hadde 51 prosent av aksjene i selskapet ble andelen redusert til 43,82 prosent i 1999. Dette var en følge av en kapitalutvidelse som Hydro foretok som ledd i å overta Saga Petroleum ASA. I 2004 skilte Norsk Hydro ASA ut mineralgjødselvirksomheten i et eget børsnotert selskap, Yara International ASA. Statens eierandel i Norsk Hydro ASA ble ikke endret som følge av utskillelsen av Yara.

Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap og en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning. Regjeringen mener staten bør ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre industriell kompetanse, videreforedling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Norsk Hydro ASA.

6.3.5.1 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at Norsk Hydro ASA har lange tradisjonar som forvaltar av norske naturressursar og viktig industriverksemd i landet vårt. Selskapet har gjeve viktige bidrag til forsking og utvikling, og vore ei stor eksportbedrift. I dag er Norsk Hydro ASA eit leiande energi- og aluminiumsselskap.

Komiteen meiner at det er viktig å oppretthalda hovudkontorfunksjonar og forskings- og utviklingsoppgåver i Noreg.

Komiteen merkar seg at Regjeringa vil oppretthalda eigardelen i Norsk Hydro ASA.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Norsk Hydro ASA til orientering.

Fleirtalet er samd i at staten bør ha ein høg eigardel i dette selskapet for å sikra industriell kompetanse, vidareforedling, arbeidsplassar og forvaltning av store norske naturressursar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap og en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning og aluminium. Disse medlemmer mener staten bør ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre industriell kompetanse, videreforedling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.

Da aksjeandelen ble reduser til 43,82 pst. i 1999 i forbindelse med Hydros oppkjøp av Saga, ble regjeringen gitt fullmakt til å kjøpe seg tilbake til en eierandel på 51 pst. i Norsk Hydro ASA, Fremskrittspartiet stemte imot. Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf. St.prp. nr. 81 (1998-1999) og Innst. S. nr. 234 (1998-1999).

Disse medlemmer viser til at staten i mange år hadde 51 pst. av aksjene i selskapet. Andelen ble redusert til 43,82 pst. i 1999, noe som har vært med å styrke selskapet. Disse medlemmer mener et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet på en god måte mht. å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Norsk Hydro ASA til 34 pst."

Komiteen viser til at Norsk Hydro ASA har underteikna ein integrasjonsavtale med Statoil ASA, og komiteen merker seg at Regjeringa har varsla ei eiga sak til Stortinget om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at statsministeren i pressemelding den 18. desember 2006 varslet at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å kjøpe seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for en eierandel over 51 pst. for å nå målsetningene med eierskapet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil imidlertid påpeke at Regjeringens varslede oppkjøp i det nye sammenslåtte selskapet ikke vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å sikre statens interesser i selskapet.

Komiteens medlem fra Venstre støtter derfor ikke det varslede oppkjøpet.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil ta konkret stilling til ein eventuell kjøpsfullmakt dersom Regjeringa kjem med framlegg om dette.

6.3.6 Statoil ASA

Statoil ASA er et integrert olje- og gasselskap med virksomhet i 32 land. Statoil ASA er operatør for 60 prosent av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og den internasjonale produksjonen er økende. Statoil er en av verdens største oljeselgere og en betydelig selger av naturgass i det europeiske markedet. Statoil har også betydelig industriell virksomhet.

Olje- og energidepartementet utøver sitt eierskap basert på en felles eierskapsstrategi for Petoro AS, SDØE og Statoil ASA som én økonomisk enhet.

Statoil ASA ble opprettet som et helstatlig oljeselskap i 1972. I 2001 ble det besluttet å gjennomføre en bredere omorganisering av det statlige eierskapet til olje- og gassforekomstene på norsk sokkel, og det ble besluttet at Statoil ASA skulle delprivatiseres og børsnoteres i Oslo og New York.

Regjeringen mener staten bør ha en høy eierandel i Statoil ASA for å sikre industriell kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. I tillegg krever avsetningsordningen at staten er majoritetseier i Statoil ASA. Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Statoil ASA.

6.3.6.1 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at Statoil ASA var eit heilstatlig olje- og gasselskap oppretta med føremål å utvinna dei store petroleumsressursane på norsk sokkel. I 2001 vart selskapet delprivatisert etter framlegg frå regjeringa Stoltenberg I og børsnotert i Oslo og New York. I dag er selskapet eit integrert olje- og gasselskap med verksemd i 32 land. Komiteen merkar seg at selskapet si internasjonale verksemd er aukande.

Komiteen meiner at det er viktig å oppretthalda hovudkontorfunksjonar og forskings- og utviklingsoppgåver i Noreg.

Komiteen har merka seg at avsetningsordninga krev at staten er majoritetseigar i Statoil ASA, og at Regjeringa vil oppretthalda eigardelen i selskapet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Statoil ASA til orientering.

Fleirtalet er samd i at staten bør ha ein høg eigardel i Statoil ASA for å sikra industriell kompetanse, arbeidsplassar og forvaltning av store norske naturressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statoil ble deprivatisert og børs­notert i Oslo og New York i 2001. Disse medlemmer viser til den meget gode utvikling selskapet har hatt etter at selskapet ble børsnotert, og disse medlemmer mener den utviklingen bør fortsette for selskapet.

Disse medlemmer mener staten bør ha en eierandel i Statoil for å sikre industriell kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske ressurser. Der er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Stat­oil har også en svært viktig rolle overfor leverandør­industrien, og et generelt samfunnsansvar. Disse medlemmer mener et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet på en god måte mht. å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Statoil ASA til 34 pst."

Komiteen viser til at Statoil ASA har underteikna ein integrasjonsavtale med Norsk Hydro ASA, og komiteen merkar seg at Regjeringa har varsla ei eiga sak til Stortinget om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte følgende:

"Flertallet mener at målet om å bygge opp petroleumskompetanse er nådd. I dag er ikke statlig eierskap nødvendig for å videreutvikle kompetansen. Videre mener flertallet at de økonomiske og styringsmessige begrunnelsene for helstatlig eierskap ikke lenger er relevante. Dels fordi et for omfattende statlig eierskap kan redusere incentivene til økt verdiskaping på sokkelen, og dels fordi styring av virksomheten bedre kan sikres gjennom andre virkemidler enn helstatlig eierskap i selskaper. Staten kan dessuten sikre sine inntekter på andre måter enn ved eierandeler i oljeselskaper. Med mindre omfang av direkte eierskap kan staten utføre sin oppgave som kontrollør og regulator på en mer effektiv måte. Flertallet viser til at all petroleum i grunnen er statens eiendom og at det gir staten den forhandlingsposisjon den trenger for å etablere spille­regler på kontinentalsokkelen. Dette underbygges også av statens rolle som bærer av norsk suverenitet på kontinentalsokkelen."

Disse medlemmer mener at disse argumentene fortsatt er gjeldende, og at delprivatiseringen av Statoil som flertallet på Stortinget vedtok i 2001, i hovedsak har vært vellykket. Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen bekrefter, i sitt svar på spørsmål fra Høyre og Kristelig folkeparti datert 9. februar 2007, at delprivatiseringen av Statoil har vært positivt for selskapet.

Et høyt statlig deleierskap krever imidlertid at staten er sitt ansvar, som medeier i et børsnotert og kommersielt Statoil, bevisst. Disse medlemmer viser til at vi har sett uheldige sider ved dagens høye statlige medeierskap i Statoil under dagens regjering. Disse medlemmer viser til at Regjeringen skapte unødvendig usikkerhet om statens rolle i Statoil gjennom sin håndtering av valget av styreformann i selskapet våren 2006. Lignende usikkerhet har også blitt skapt gjennom flere uttalelser i media fra Regjeringens parlamentariske grunnlag, uttalelser som har sådd tvil om hvorvidt den linje staten hittil har vist i forhold til sitt eierskap i Statoil vil fortsette. Slik politisk usikkerhet er uheldig og reduserer verdien på selskapet.

Disse medlemmer viser igjen til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) der flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, uttaler følgende:

"Flertallet vil understreke at formålet med å beholde statlig medeierskap i Statoil er å sikre at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Et delprivatisert Stat­oil skal ha full kommersiell frihet."

Disse medlemmer mener at dette fortsatt må være formålet med det statlige medeierskapet i Statoil. Disse medlemmer mener imidlertid at dette formålet kan sikres med en lavere statlig eierandel enn i dag. Det vil gi selskapet bedre utviklingsmuligheter, øke verdiskapingen og sikre en bedre balanse mellom statlig og privat eierskap. Med et redusert statlig eierskap reduseres dessuten den politiske usikkerheten og "statsrabatten" på selskapets aksjer.

Disse medlemmer viser til at statsministeren i pressemelding den 18. desember 2006 varsler at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å kjøpe seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for en eierandel på over 51 pst. for å nå målsetningene med eierskapet.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil peike på at det varsla oppkjøpet av Regjeringa i det nye samanslåtte selskapet ikkje vil ha nokon praktisk konsekvens for staten sin evne til å sikre staten sine interesser i selskapet.

Denne medlemen vil ta konkret stilling til ein eventuell kjøpsfullmakt dersom Regjeringa kjem med framlegg om dette.

6.3.7 Telenor ASA

Telenor ASA er Norges største telekommunikasjonsselskap. Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon, kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et bredt spekter av moderne kommunikasjonstjenester. Over halvparten av selskapets inntekter kom i 2005 fra virksomhet utenfor Norge. Selskapet er børsnotert i Norge og USA.

Statens hovedmål med eierskapet er å bidra til en god langsiktig industriell utvikling av selskapet. Telenor er et sentralt selskap for videre utvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Regjeringen er opptatt av at selskapet teknologisk og industrielt videreutvikler seg i Norge. Regjeringen ønsker å sikre en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene blir liggende i Norge. Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Telenor ASA.

6.3.7.1 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at Telenor vart omdanna til eit statleg allmennaksjeselskap i 1994 som fylgje av dereguleringa i telemarknaden, og delprivatisert i 2000 etter framlegg frå regjeringa Stoltenberg I.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Telenor ASA til orientering, og ser på Telenor som eit svært viktig selskap for ei vidare utvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplassar.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil påpeika at ein mindre reduksjon i den statlege eigardelen i Telenor ikkje vil ha nokon praktisk konsekvens for staten si evne til å sikra føremålet for det statlege eigarskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Telenor er et sentralt selskap for videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Disse medlemmer er opptatt av at selskapet teknologisk og industrielt videreutvikler seg i Norge. Disse medlemmer ønsker å sikre en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene blir liggende i Norge. Telenor får positiv omtale for sitt engasjement i utlandet og er et selskap som meglerhus og investorer har tro på. Disse medlemmer viser til den gode utvikling selskapet har gjort siden selskapet ble børsnotert og delprivatisert, og disse medlemmer vil legge til rette for at den positive utviklingen fortsetter og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Telenor ASA til 34 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at ved børsintroduksjon gjennomført av regjeringen Stoltenberg I av Telenor ASA 4. desember 2000 ble aksjen notert til 42 kroner, tilsvarende en børsverdi av egenkapitalen på 75,7 mrd. kroner. Den 21. mars 2007 prises aksjen til kr 117,50, tilsvarende en børsverdi 197,4 mrd. kroner på Oslo Børs. I perioden har staten redusert sitt eierskap i Telenor ASA til 53,96 pst. av aksjene. Telenor har etter børsnoteringen hatt en bedre utvikling enn tilsvarende selskaper i samme næring. Disse medlemmer deler Regjeringens positive vurdering av børsnoteringen av Telenor ASA, og viser til at en delprivatisering ofte styrker selskapenes forretningsmessige muligheter nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer legger til grunn at det i et langsiktig perspektiv vil være tilstrekkelig at staten har negativt flertall i Telenor og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst., og ned til 34 pst. ved en fusjon-/oppkjøpstransaksjon der ­selskapets aksjer blir brukt som oppgjørs- eller byttemiddel."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Stortinget tidlegare har gjeve Regjeringa fullmakt til å redusera eigardelen i Telenor frå 54 pst. til 51 pst. og ned til 34 pst. ved ein fusjon-/oppkjøpstransaksjon der selskapet sine aksjar vert nytta som oppgjers- eller byttemiddel. Denne medlemen kan ikkje sjå noko behov for å annulera denne salsfullmakta, slik Regjeringa har varsla at den vil gjera framlegg om.

6.3.8 Yara International ASA

Yara er et norskbasert internasjonalt rettet kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning og distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes viktigste anvendelse er til mineralgjødsel. Yara International ASA ble skilt ut fra Norsk Hydro ASA og børsnotert den 25. mars 2004. Innenfor sitt marked er Yara International verdensledende. Virksomheten representerer en viktig industri i Norge, og Regjeringen legger vekt på å opprettholde hovedkontorfunksjoner, produksjon og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen vil opprettholde dagens eierandel i Yara International.

6.3.8.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Yara International ASA til orientering.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil påpeika at ein mindre reduksjon i den statlege eigardelen i Yara ikkje vil ha nokon praktisk konsekvens for staten si evne til å sikra føremålet for det statlege eigarskapet.

Disse medlemmer viser til at innenfor sitt marked er Yara verdensledende. Virksomheten representerer en viktig industri i Norge, og disse medlemmer legger vekt på viktigheten av å kunne opprettholde hovedkontorfunksjoner, produksjon samt forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av utskillelsen og børsnotering av Yara (Agri) fra Norsk Hydro, der alle partier var enige om at staten skulle ha eierandeler på minimum 33,4 pst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Yara International ASA til 34 pst."

6.4 Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

6.4.1 BaneTele AS

BaneTele AS er en sentral aktør i bredbåndsmarkedet i Norge. Regjeringen har som mål at BaneTeles virksomhet skal videreutvikles og styrkes basert på et nett som er åpent for alle leverandører av bredbåndstjenester på kommersielle vilkår. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Statens eierskap bidrar til å sikre nasjonal kontroll over viktig infrastruktur.

Nettet som BaneTele AS disponerer, utgjør en viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten til å sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. Med en eierandel på 50 prosent og særskilte bestemmelser i aksjonæravtale kan staten påvirke de strategiske valgene til selskapet slik at de er forenlig med dette målet. Regjeringen vil opprettholde dagens eierandel i BaneTele.

6.4.1.1 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til handsaminga av staten sitt sal av 50 pst. eigarskap til Bredbåndsalliansen i Innst. S. nr. 6 (2006-2007).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Bane- Tele AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandling av BaneTele høsten 2006 der disse medlemmer fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en børs­notering og delprivatisering av BaneTele."

Forslaget fikk ikke flertall, Regjeringen valgte Bredbåndsalliansen, selv om disse hadde et bud 200 mill. kroner lavere enn det beste tilbudet. Bredbåndsalliansen er eid av offentlige kraftselskaper. Disse medlemmer mener at det er viktig for BaneTele å få inn andre enn offentlige eiere, for å ivareta en profesjonell utvikling av selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg av aksjene i BaneTele AS."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at selskapet denne gang selges til høystbydende.

6.4.2 Electronic Chart Centre AS

Electronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgave å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste for internasjonal maritim industri. Selskapet har en avtale med Sjøkartverket om leveranse av forvaltning, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart til en fast pris i henhold til egenregiprinsippet. Hovedmålet med statens eierskap i ECC AS er å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for sikker navigering gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene. ECC AS skal opptre forretningsmessig og bygge opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra til økt sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil beholde det statlige eierskapet i ECC.

6.4.2.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Electronic Chart Centre AS til orientering.

6.4.3 Kommunalbanken AS

Kommunalbanken AS ble stiftet 1. november 1999. Ved stiftelsen var selskapet heleid av staten, men i 2000 ble 20 prosent av aksjene solgt til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Kommunalbankens formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Kommunalbanken har den høyest oppnåelige kredittvurdering (AAA-rating). Selskapets kundemasse bidrar i vesentlig grad til bankens gode kredittverdighet. Kommunalbanken har samme utlånsbetingelser til små og mellomstore kommuner som til store kommuner. I dagens lånemarked for kommunesektoren er det konkurranse mellom flere aktører med høy kredittvurdering, og dette bidrar til å gi kommunene gode lånebetingelser. Statens eierskap i Kommunalbanken er medvirkende til et godt fungerende lånemarked. Regjeringen legger ikke opp til endringer i statens eierskap i selskapet.

6.4.3.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Kommunalbanken AS til orientering.

Komiteen syner til omtalen av kategoriseringa av Eksportfinans/Kommunekreditt og Kommunalbanken i avsnitt 6.2.3.1.

6.4.4 NSB AS

Persontrafikk med tog og buss, samt godstrafikk på jernbane utgjør NSBs hovedvirksomheter. NSB utfører transporttjenester med tog for staten. Avtalen om dette omfatter et spesifisert togtilbud som det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive, men som staten anser det er samfunnsmessig viktig å opprettholde. Inntektene fra staten utgjør om lag 40 prosent av den samlede omsetningen av persontransport med tog.

Jernbanen er et prioritert satsingsområde for Regjeringen. For å sikre toget en sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler, er det viktig at staten holder frem med sitt eierskap til NSB-konsernet, særlig fordi NSB pr. i dag er den eneste reelle aktøren som tilbyr persontransporttjenester på hele det norske jern­banenettet.

Jernbanedrift er en virksomhet med relativt høy økonomisk risiko som følge av store faste kostnader. Dette gjør det nødvendig med en eier som har et langsiktig perspektiv på virksomhetens utvikling. Statens eierstrategi overfor NSB skal bidra til at selskapet gir størst mulig verdiskaping. NSB skal sikre et publikumsvennlig og trafikksikkert togtilbud. I tillegg er staten opptatt av at selskapet bidrar til å styrke norsk næringsliv og effektiviteten i norsk økonomi gjennom å utvikle et moderne og effektivt godstransporttilbud. Det legges ikke opp til endringer i eierskapet for NSB AS.

6.4.4.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i NSB AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 143 (2006-2007).

6.4.5 Posten Norge AS

Formålet med statens eierskap i Posten er å sikre et landsdekkende tilbud av formidling av leveringspliktige tjenester og at selskapet oppfyller de samfunnspålagte tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Innenfor disse rammene skal selskapet sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Selskapet skal gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov til konkurransedyktige priser.

Målsettingen på postområdet ivaretas hovedsakelig gjennom sektorspesifikk regulering og ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Posten er gitt enerett på formidling av lukket adressert brevpost innenfor en definert vekt- og prisgrense og er gjennom konsesjonen og lov om grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett pålagt å tilby leveringspliktige posttjenester og grunnleggende banktjenester i hele landet.

Stortinget opphevet tidligere vedtak om endelig avvikling av eneretten til Posten den 9. juni 2006, jf. Innst. S. nr. 182 (2005-2006), St.prp. nr. 58 (2005-2006) og vedtak nr. 396.

6.4.5.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Posten Norge AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste i prinsippet kan drives av private selskaper. Disse medlemmer mener Posten må få lov til å utvikle seg i et konkurranseutsatt marked slik de selv har ønsket. Staten bør ha ansvar for at en landsomfattende og spesifisert posttjeneste er tilgjengelig, som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur. Disse medlemmer viser til at Posten har monopol på distribusjon av brev under 50 gram. Konsesjonskravet er at 85 pst. av brevene skal fram over natten. Under­søkelse i fjor viste at bare 82,4 pst. av brevene kom frem i tide. Disse medlemmer mener Posten må frigjøres fra en del krav som pålegges, som banktjenester og monopol på en del sendinger. Posten er også en stor aktør på godstransport med lastebil (Nor-Cargo) og budbil/ekspresstjeneste (Box-delivery). På drøye to år har Posten kjøpt opp 24 bedrifter innen logistikk og transport for til sammen 3,5 mrd. kroner. Slike funksjoner bør kunne selges ut, og over tid bør den statlige virksomheten kun omfatte "infrastrukturnettet".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en omstilling av Posten Norge AS."

6.4.6 Statkraft SF

Statkraft-konsernet er Nordens tredje største produsent av elektrisitet, og Europas nest største målt i fornybar energiproduksjon. Den største delen av konsernets kraftproduksjon kommer fra vannkraft. Totalt disponerer Statkraft-konsernet kraft fra 132 vannkraftverk i Norge. I tillegg eier Statkraft 19 kraftverk i Sverige og fire i Finland. Kraftverkene kjennetegnes ved lang levetid, generelt høy reguleringsevne og stor magasinkapasitet.

Statkrafts virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger og eventuelt spesifikke eierkrav.

Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent av kraft i Norge. Statkraft skal være ledende i Europa innen miljøvennlig energi og selskapet kan fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Vesentlige investeringer utenfor Norden skal fortrinnsvis skje i samarbeid med andre. Regjeringen forventer at selskapet ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge og at det vil være blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Regjeringen forventer at Statkrafts styre innenfor en forretningsmessig ramme har høye ambisjoner for selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Eierskapet i Statkraft SF sikrer staten kontroll med vannressursene og naturmiljøet. Videre sikrer statlig eierskap hovedkontorfunksjoner og utvikling av det norske kompetansemiljøet innen energiproduksjon generelt og miljøvennlig energiproduksjon spesielt. På denne måten bidrar statlig eierskap til å bevare og ut­vikle Norge som industrinasjon.

Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.

Statens eierskap i Statkraft sikrer også at avkastning og inntekter fra norsk vannkraft kommer fellesskapet til gode. Statkraft SF skal være 100 prosent statlig eid og selskapet skal eie 100 prosent av Statkraft AS.

6.4.6.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Statkraft SF til orientering.

Komiteen viser til at Statkraft-konsernet er ein stor produsent av elektrisitet i Norden og er nest størst i Europa målt i fornybar energiproduksjon. Komiteen legg til grunn at verksemda i Statkraft SF vert drive på kommersielt grunnlag, og skal styrast ut frå krav til avkastning, forventningar til utbytte og eventuelle spesifikke eigarkrav.

Komiteen er samd i at hovudoppgåva til Statkraft er å vera ein effektiv produsent av kraft i Noreg. Samstundes meiner komiteen at selskapet skal vera leiande i Europa innan miljøvenleg energi, og selskapet kan framleis delta i industriell utvikling i Noreg og Europa. Komiteen er samd med Regjeringa i at Statkraft SF skal liggje i front med omsyn til auka utbygging og oppgradering av miljøvenleg kraftproduksjon i Noreg. Vidare forventar komiteen at selskapet er blant dei første til å ta i bruk nye miljøvenlege, herunder nye fornybare energikjelder.

Komiteen meiner at styret i Statkraft innanfor ei forretningsmessig ramme skal ha høge ambisjonar om forsknings- og utviklingsaktivitetar i selskapet. Komiteen meiner selskapet skal utvikle det norske kompetansemiljøet innan energiproduksjon generelt og særleg miljøvenleg energiproduksjon.

Komiteen viser til at Statkraft SF har leveransar av elektrisk kraft til norsk industri. Dette er leveransar som så langt har sikra konkurransekrafta til norsk kraftkrevjande industri.

Komiteen viser i denne samanheng til den generelle merknaden om utbyttepolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at Statkraft skal ha et hovedfokus på økt el-produksjon i Norge, og viser i den sammenheng til Statkrafts regionale betydning. I den forbindelse er det viktig at Statkraft arbeider for en god industriell utvikling av sine regionale partnere.

Flertallet mener det er riktig at Regjeringen fortløpende vurderer om selskapet kan bedre sin innsats innen områdene ny fornybar energi, industrikraftavtaler og som regional utvikler gjennom sine regionale selskaper.

Flertallet viser til at Eierskapsmeldingen underbygger Statkraft SFs rolle som et betydelig kraftselskap. Innenfor produksjon av miljøvennlig energi skal Statkraft sammen med regionale partnere skape verdier for eiere, kunder og samfunn.

Flertallet vil i den forbindelsen understreke betydningen av at Statkraft må innta en betydelig og ledende rolle som produsent av ny fornybar energi i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med at Regjeringen fremhever Statkrafts rolle for å imøtekomme industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Dette flertallet vil understreke betydningen av at Statkraft innenfor rammene av EØS-avtalen ivaretar industriens behov for stabile og langsiktige kraftavtaler, slik at dette understøtter industrielle langsiktige strategier.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har merka seg at staten tek store årlege utbytte frå selskapet.

Desse medlemene har vidare merka seg at det er ynskjeleg med ein meir langsiktig utbyttepolitikk for å gi selskapet betre høve til å planleggje nye investeringar.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti er samd i at Statkraft SF innanfor EØS-reglane skal arbeide for å møte industriens trong for stabil og langsiktig kraftforsyning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen tar et enormt utbytte fra Statkraft hvert år (2006 på 98 pst.). Statkraft er et ledende kraftselskap i Europa, og disse medlemmer mener selskapet bør ha eiere som opptrer profesjonelt når det gjelder drift og utbyttepolitikk.

Disse medlemmer mener det er uheldig at staten både er en stor produsent av kraft og samtidig er regulator i markedet. Disse medlemmer viser til at ca. 88 pst. av vannkraften i Norge er eid av det offentlige. Disse medlemmer viser til den positive utviklingen andre heleide statlige selskaper har hatt etter børsnotering og delprivatisering og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Statkraft SF for deretter å gjennomføre et nedsalg til 51 pst. eierandel."

Komiteens medlem fra Venstre ser det ikke som noe politisk mål at industrien skal ha et eget kraftregime, men heller premieres gjennom energiøkonomiserende og miljøvennlige tiltak. Det er dette medlems oppfatning at langsiktige forretningsmessige leveringsavtaler til industrien skaper et fungerende energimarked, og sikrer industrien kraft til stabile og konkurransedyktige vilkår.

6.4.7 Statskonsult AS

Statskonsult AS ble etablert som aksjeselskap 19. desember 2003 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2004. Driftsårene 2004-2006 er forutsatt å være en omstillingsperiode for å forberede selskapet til endrede rammebetingelser som aksjeselskap.

Statskonsult AS er et kompetansesenter for forvaltningspolitikk. Statskonsult, skal, under ordinære markeds- og konkurransemessige rammer, tilby tjenester som fremmer god forvaltningsutvikling. Statskonsult har nær tilknytning til det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet. Regjeringen har startet en samlet gjennomgang av dette apparatet. Statskonsult vil være en av enhetene som vil inngå i en slik helhetlig vurdering.

6.4.7.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Statskonsult AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en betydelig del av selskapets virksomhet omfatter oppgaver som statlig virksomhet ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader enn staten selv. Disse medlemmer viser til at mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Statskonsult AS."

6.4.8 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag 95 prosent av produksjonen eksporteres.

Gruvedriften skal drives på et forretningsmessig grunnlag og uavhengig av statlig støtte. Kostnadsnivået til gruveselskapet, målt etter sum kostnader pr. tonn kull, har økt bekymringsfullt de siste årene. I tillegg har brannen i Svea Nord påført selskapet et betydelig økonomisk tap. Forsikringsoppgjøret er brakt inn for domstolene. Departementet gjennomgår situasjonen sammen med selskapet, og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse. Nærings- og handelsdepartementet legger betydelig vekt på at selskapet i de nærmeste årene styrker sin finansielle soliditet gjennom nedbetaling av gjeld.

Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital.

Ut fra nasjonale hensyn mener Regjeringen at det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap og vil ikke redusere statens eierskap.

6.4.8.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at driften av Store Norske er å anse som ren kommersiell virksomhet, og at selskapets drift har en viss geopolitisk betydning for Norge. Disse medlemmer viser til at driften er stedbunden, og at et nedsalg ikke vil føre til utflagging av bedriften. Ved en eventuell full avvikling av det statlige eierskapet, vil det være en risiko for at selskapet blir kjøpt opp for så å kunne bli nedlagt, noe som vil ha meget stor betydning for hele svalbardsamfunnet. Store deler av Svalbard er i dag vernet, og det er en betydelig risiko for at staten kommer til å verne mer areal som er en ulempe for gruvedriften. Disse medlemmer mener dette taler for at staten bør ha eierandeler i SNSK A/S, for å motvirke en slik utvikling. Disse medlemmer mener at selskapets vedtekter bør endres slik at selskapet kan drive også andre steder enn på Svalbard. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS for deretter å gjennomføre et nedsalg til 70 pst. statlig eierandel."

6.4.9 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS

Hovedmålet med statens eierskap i VESO er at bedriften skal være en aktiv formidler av kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene og det veterinærmedisinske fagfelt. Stortinget har i St.-prp. nr. 84 (2000-2001) gitt fullmakt til å selge inntil 66 prosent av aksjene i VESO. Høsten 2001 ble 49 prosent av aksjene solgt til SIVA SF. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.

6.4.9.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS til orientering.

6.5 Selskaper med sektorpolitiske mål

6.5.1 Avinor AS

Selskapets hovedoppgave er planlegging, utbygging og drift av 46 statlige lufthavner, flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart, og tilrettelegging for sikker og effektiv luftfart.

Formålet med statens eierskap i Avinor AS er å gi publikum sikre, miljøvennlige og gode reisetilbud i alle deler av landet. Selskapet skal oppfylle de samfunnspålagte forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv måte. Videre skal selskapet gi staten god verdiutvikling over tid. Regjeringen er opptatt av å videreføre det statlige eierskapet i Avinor AS blant annet for å ha kontroll med strategisk viktig infrastruktur og for å sikre en solidarisk overføring av ressurser mellom lufthavner med ulikt inntektspotensial på en effektiv og robust måte.

6.5.1.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Avinor AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 142 (2006-2007).

6.5.2 Bjørnøen AS

Bjørnøen AS eier all grunn og enkelte kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Bjørnøen AS ble overtatt av den norske stat i 1932. Selskapet ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS, som også leverer forvaltningstjenester til selskapet. Deler av statstilskuddet til Kings Bay overføres til drift av Bjørnøen.

Formålet med statens eierskap i Bjørnøen AS er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya som selskapet har hjemmel til. Bjørnøya har en strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Norges fastland og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og andre aktiviteter i nordområdene.

6.5.2.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Bjørnøen AS til orientering.

6.5.3 Enova SF

Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningen av midlene fra Energifondet. Den årlige budsjettrammen for Enova fastsettes av Olje- og energidepartementet og dekkes av Energifondet. Selskapet genererer ikke egne inntekter. Det fastsettes derfor heller ikke utbytte fra Enova. Formålet med statens eierskap i Enova SF er å sikre eierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske mål.

6.5.3.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Enova SF til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 59 (2000-2001):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke behov for å bygge opp et nytt og omfattende byråkrati for å organisere arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Disse medlemmer ser på energi som en handelsvare som skal omsettes fritt uten innblanding fra det offentliges side, og tar avstand fra det hysteri som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Energiforbruket i norske husstander er ikke større enn i våre naboland, og disse medlemmer minner i tillegg om at Norge i dag fremstår som en stormakt når det gjelder energiproduksjon, og at vi bare bruker 6-7pst. av den energi vi produserer.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige energikilder, uten noen form for subsidiering eller annen forskjellsbehandling.

Disse medlemmer støtter ikke ytterligere avgifter på elektrisitet til husholdningene, og tar derfor avstand fra den foreslåtte finansieringsmodell som er foreslått fra Regjeringen.

Disse medlemmer mener at det må være markedsprisen på energi som må avgjøre om det er lønnsomt for brukerne å igangsette enøktiltak. Det er grunn til å tro at landets bedrifter og husholdninger vil ha fokus på å spare energi fordi det utgjør en kostnad som de aller fleste ønsker å få redusert.

Disse medlemmer mener derfor at det er den enkleste økonomiske gevinst som må være det viktigste incitament for eventuelt å spare energi."

Disse medlemmer mener enøk-tiltak skal være frivillige og ikke basere seg på politisk bestemte løsninger som gjennomføres av Enova. Tilbud om enøk-tiltak gjennomføres i dag av de fleste energiselskap, og derfor mener disse medlemmer at Enovas tilbud ivaretas av energiselskapene allerede og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle Enova SF."

6.5.4 Gassco AS

Gassco AS er operatør for rørledninger og transport­relaterte gassbehandlingsanlegg. Gassco har ansvar for den helhetlige driften av gasstransportsystemet og for å sikre at transport- og behandlingsanleggene tjener alle produsentene av gass og bidrar til en samlet effektiv utnyttelse av gassressursene. Transportsystemet eies av et interessentskap, bestående av selskaper som er produsenter av gass på norsk sokkel.

Formålet med statens eierskap i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for transport av all gass fra den norske kontinentalsokkelen. Den ansvarlige for driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt i forhold til alle brukerne av transportsystemet. I henhold til Gasscos vedtekter skal overskudd fra selskapet utbetales til staten som utbytte, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.

6.5.4.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Gassco AS til orientering.

6.5.5 Industritjeneste AS

Industritjeneste AS (ITAS) er en attføringsbedrift som har sin virksomhet innen industri, service og tjenesteytelser, herunder avklarings- og attføringstjenester til Aetat. Staten eier 53,4 prosent av aksjene, som er forvaltet av Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med henholdsvis 46,1 prosent og 7,3 prosent. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 20 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 47 (2005-2006) og tilknyttet vedtak III, samtykket Stortinget til salg av aksjer i AS Rehabil, Blindes produkter og Industritjeneste AS.

6.5.5.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Industritjeneste AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at selskapet ble opprettet som bedrift i 1966 etter initiativ fra Norges Vernesamband. Justisdepartementet overtok aksjene i 1980 da staten overtok ansvaret fra Norges Vernesamband. I ITAS arbeider det til enhner tid ca. 140 yrkesvalghemmede på vei til varig jobb i det ordinære arbeidslivet.

De fleste andre selskaper av denne typen eies av kommuner eller fylkeskommuner, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å overføre den statlige eierandelen i Industritjeneste AS til Oslo kommune."

6.5.6 Kings Bay AS

Formålet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard.

Kings Bays formål gjør det vanskelig å generere overskudd som kan avsettes til egenkapital. Departementet har derfor vurdert det som uhensiktsmessig å fastsette utbyttepolitikk for selskapet, men stiller i stedet krav til at driften skal gå i balanse.

6.5.6.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Kings Bay AS til orientering.

6.5.7 Kompetansesenteret for IT i helse- og ­sosialsektoren AS

Det er ikke fastsatt avkastningskrav for selskapet og det betales ikke ut utbytte.

Formålet med statens eierskap i KITH da selskapet ble etablert i 1990 var at virksomheten skulle bli et virkemiddel for å nå nasjonale helsepolitiske mål ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

6.5.7.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne tjenesten kan drives av private aktører. Selskapets inntekter kommer delvis ved at selskapet utøver nasjonale oppgaver på vegne av og finansiert av sentrale myndigheter. Disse medlemmer mener det er uheldig at staten er bestiller og utfører av tjenester og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS."

6.5.8 Norsk Eiendomsinformasjon AS

Selskapet er etablert med sikte på å gi samfunnet sikker adgang til pålitelig informasjon om fast eiendom. Grunnboken skal sikre rettigheter som kan knyttes til fast eiendom. Grunnbokens kvalitet og troverdighet må opprettholdes og videreutvikles. Virksomheten til Norsk Eiendomsinformasjon gir samfunnsmessige gevinster ved å sikre private og offentlige brukere god tilgjengelighet til grunnboksopplysninger uten at dette belaster offentlige ressurser.

Formålet med statens eierskap i Norsk Eiendomsinformasjon AS er å sikre at oppgaver av samfunnsmessig betydning knyttet til drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken ivaretas på en trygg måte.

6.5.8.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Norsk Eiendomsinformasjon AS til orientering.

6.5.9 Norsk rikskringkasting AS

NRK ble etablert i 1933. Siden 1996 har NRK vært et statlig aksjeselskap.

NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal utgjøre kjernevirksomheten i form av fjernsynskanalene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, P2 og P3. Den skal også omfatte annen redaksjonell virksomhet som tekst-TV, Internett og andre medieplattformer som egner seg til formidling av redaksjonelt innhold. Selskapet kan i tillegg drive kommersiell virksomhet med formål å skape inntekter til allmennkringkastingsvirksomheten.

Formålet med statens eierskap i NRK er først og fremst å sørge for god allmennkringkasting som kan dekke behov for samfunnsmessig, demokratisk og kulturell karakter. Det er nedfelt i kringkastingsloven kapittel 6 at staten skal eie alle aksjer i NRK AS, og at selskapet har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette.

6.5.9.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Norsk rikskringkasting AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 118 (2006-2007).

6.5.10 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

NSDs hovedformål er å forbedre mulighetene og arbeidsvilkårene for norsk empirisk forskning som er avhengig av tilgang til data. NSD deler ikke ut utbytte. I tråd med vedtektene overføres eventuelt overskudd tilbake til egenkapitalen, slik at selskapet kan videreutvikle sin aktivitet i henhold til formålet.

Formålet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål. Det statlige eierskapet bidrar til å sikre at utdannings- og forskningssektorenes behov knyttet til dataforvaltning og tjenesteyting ivaretas på en tilfredsstillende måte. Statlig grunnfinansiering og kjøp av tjenestene bidrar til oppfyllelse av selskapets mål.

6.5.10.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS til orientering.

6.5.11 Norsk Tipping AS

Norsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Lov om pengespill angir nærmere regler for selskapets drift i forhold til styrefunksjoner, forvaltning av selskapets midler og fordeling av selskapets overskudd.

Formålet med statens eierskap i Norsk Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede og generere overskudd til samfunnsnyttige formål. Kanalisering av spillelyst gjennom et offentlig selskap er blitt ansett som en tjenlig organisering av pengespill, fordi det skjer i betryggende former under offentlig kontroll og innsyn innenfor et fastsatt lovverk. I tillegg gjør offentlig eie at de betydelige inntektene som følger med pengespill kommer fellesskapet til gode.

6.5.11.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Norsk Tipping AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles mellom idretten og frivillige lag og organisasjoner i sin helhet.

6.5.12 Petoro AS

Petoro AS ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på vegne av staten. Selskapet er rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det overordnede langsiktige målet for Petoros forvaltning av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig avkastning til staten. Bevilgningene over statsbudsjettet dekker Petoros løpende kostnader i det gjeldende budsjettår. I henhold til Petoros vedtekter skal overskudd fra selskapet tilfalle staten, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.

Formålet med statens eierskap i Petoro er å sikre en best mulig ivaretakelse av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsutvinning på norsk sokkel (SDØE-porteføljen). Petoro ivaretar svært store verdier for staten. Staten ønsker en best mulig ivaretakelse av disse verdiene og det er derfor viktig å ha en god og aktiv oppfølging av Petoro. En vesentlig oppgave for staten som eier av Petoro vil være å legge forholdene til rette for at selskapet når de mål staten har for selskapet samt sikre at selskapet driver sin aktivitet innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.

6.5.12.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Petoro AS til orientering.

Komiteen viser til at Petoro AS tek vare på Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på vegne av staten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen skal legge fram en stortingsproposisjon om StatoilHydro, og avventer denne.

I lys av integrasjonsavtalen mellom Statoil ASA og Norsk Hydro ASA, meiner medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre at det er naudsynt at Regjeringa utgreier og vurderer nærare moglege konsekvensar for Petoro AS av ein fusjon mellom Statoil ASA og olje- og gassverksemda i Norsk Hydro ASA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av mangfold på norsk sokkel, og registrerer at det er fremkommet synspunkter på at en fusjon mellom Hydro/Statoil vil kunne medføre sterk statlig dominans. Disse medlemmer registrerer at Petoro mener mangfoldet må økes, og at internasjonale oljeselskaper må få flere godbiter på norsk sokkel slik at de bruker mer innsats her. Disse medlemmermener den planlagte fusjonen mellom Hydro og Statoil må medføre at Regjeringen legger frem en sak for Stortinget om fremtidig eierstruktur for Petoro.

6.5.13 Simula Research Laboratory AS

Formålet med statens eierskap i Simula Research Laboratory AS er at senteret skal drive grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. Senteret ble etablert med utgangspunkt i satsingen på IT-Fornebu og som en del av det statlige bidraget. Det ble ansett som viktig at staten bidro som et ledd i økt satsing på forskning innen IKT. Statlig eierskap i Simula-senteret bidrar til å sikre et høyt internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig finansiering bidrar til oppfyllelse av selskapets mål.

6.5.13.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Simula Research Laboratory AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at selskapet driver avansert forskning og var en del av satsingen på IT-Fornebu. Disse medlemmer mener at IT-Fornebu nå er i en moden fase, det statlige eierskapet i Simula Research Laboratory AS bør derfor kunne reduseres, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Simula Research Laboratory AS til 60 pst. eierandel."

6.5.14 SIVA SF

Formålet med statens eierskap i SIVA SF er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. Staten skal gjennom å utøve overordnet styring og kontroll i SIVA sørge for at selskapet på en effektiv måte er en pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. De siste årene har SIVA i større grad blitt en nasjonal virkemiddelaktør blant annet gjennom at Nærings- og handelsdepartementet gir tilskudd til SIVAs virksomhet.

6.5.14.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i SIVA SF til orientering.

6.5.15 Statnett SF

Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Statnett har ansvaret for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge.

Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett, da reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et normalt avkastningskrav med regler for maksimum og minimum avkastning fastsatt av NVE. Statnett SF har i henhold til formålsparagrafen ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.

Statnett er et spesielt foretak med klare myndighets- og monopoloppgaver innen kraftsektoren. Systemansvaret er en viktig samfunnsoppgave. For å oppnå et effektivt kraftmarked er det viktig at systemansvaret utøves på en god måte. Videre skal Statnett drives etter samfunnsøkonomiske kriterier. Statens eierskap i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet. Eierskapet til Statnett SF er generelt med på å sikre at foretaket utfører sine samfunnsoppgaver på en effektiv måte.

6.5.15.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Statnett SF til orientering.

Komiteen viser til Statnett SF si rolle som systemansvarleg i det norske kraftsystemet. Selskapet har ansvar for ei samfunnsøkonomisk og rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Komiteen legg vekt på at det statlege eigarskap i Statnett SF gjer at foretaket vert oppfatta som ein nøytral aktør i markedet.

Komiteen vil peike på at situasjonen i kraftmarknaden gjer det ønskelig å utbetre flaskehalsar. Vidare har Statnett ei rolle som tilretteleggar for effektiv utnytting og utvikling av nettet, som eit grunnlag for å utløyse ny kraftproduksjon. Komiteen har i den samanhengen merka seg at det er stor trong for opprusting og utbygging av overføringsnettet.

6.5.16 Statskog SF

Statskog SF forvalter om lag 70 000 km2, noe mer enn 1/5 av landarealet. Statskog SF er landets største skogeier og har om lag 7 prosent av det samlede produktive skogsarealet i landet. Formålet med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Videre er en stor del av Statskogs areal statsallmenninger der de bruksberettigede i vedkommende allmenning har omfattende rettigheter regulert gjennom fjelloven, statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven. Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag. Regjeringen vil beholde Statskog som et 100 prosent eid selskap.

6.5.16.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Statskog SF til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Statskog er landets største skogeier og har om lag 7 pst. av det samlede produktive skogarealet i landet. Det er disse medlemmers oppfatning at fast eiendom fortrinnsvis bør forvaltes av private grunneiere og ikke av statlige eller andre offentlige organer. Særlig er dette uheldig på områder der Statskog som forretningsaktør konkurrerer med private aktører, og ofte med ulike rammebetingelser. Det må derfor være i statlige myndigheters interesse å føre en politikk som bidrar til å sikre distriktenes livsgrunnlag, samt å legge til rette for økt vekst i disse områdene. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være at statlige myndigheter legger opp til at lokalbefolkningen får forvalte de ressursene som finnes lokalt. Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:71 (2001-2002) og Innst. S. nr. 150 (2001-2002).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for og fremme forslag om salg av utvalgte deler av Statskog SFs produktive skogeiendommer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at for mange kommuner er Statskog den største grunneieren og opererer som en kommersiell aktør og er prisdrivende mht. tomtepriser og hyttebygging. Disse medlemmer mener at skog og eiendomsarealer som ikke blir solgt bør tilfalle den enkelte kommune, under den klare forutsetning at allemannsretten opprettholdes og at kommunene ikke innfører noen form for diskriminering med bakgrunn i etnisk bakgrunn/tilhørighet, eller hvor i landet man bor når det gjelder bruk av eiendommene som overtas. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om overføring av skog og eiendomsarealer til kommunene og at Statskog SF avvikles."

6.5.17 UNINETT AS

Formålet med statens eierskap i UNINETT AS er å sikre drift og videreutvikling av et nasjonalt elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltgrupper og grupper av brukere innen forskning og utdanning i Norge. Andre institusjoner og/eller brukere kan også tilbys UNINETTs tjenester dersom alternative tjenesteleverandører ikke finnes, og dette er til nytte for selskapets primære målgruppe. Statens eierskap i UNINETT AS sikrer ivaretakelse av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling av den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere utdanning. Staten bidrar til at selskapet når sine mål gjennom grunnfinansiering og kjøp av selskapets tjenester.

I tråd med selskapets vedtekter deles det ikke ut utbytte.

6.5.17.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i UNINETT AS til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at selskapet driver forskningsnettet. Etter disse medlemmers syn kan selskapet selges til de som bruker nettet eller kommersielle aktører. Andre institusjoner og/eller brukere kan også tilbys UNINETTs tjenester.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i UNINETT AS."

6.5.18 Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS)

Formålet med statens eierskap i UNIS er å medvirke til at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk område. Forskningspolitisk er Svalbard en viktig arena for å internasjonalisere norsk ­forskning og for samarbeid med utenlandske forsk­ningsmiljøer. Statlig eierskap i UNIS ivaretar slike forskningspolitiske hensyn. Staten bidrar videre til oppfyllelse av selskapets mål gjennom statlig grunn­finansiering.

6.5.18.1 Merknader frå komiteen

Komiteen tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Universitetssenteret på Svalbard AS til orientering.

6.5.19 AS Vinmonopolet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret både for eierstyringen og sektorstyringen av Vinmonopolet. Denne styringsformen bidrar til å sikre legitimitet i forhold til EØS-avtalen. Etter EØS-retten kan detaljmonopolet opprettholdes fordi det har som formål å beskytte offentlig sunnhet mot alkoholens skadevirkninger, og det er derfor av betydning at de sektorpolitiske formålene er førende for all styring av selskapet. Gjeldende styringsform bidrar til at de sektorpolitiske formålene med Vinmonopolet lettere oppnås.

Formålet med statens eierskap til AS Vinmonopolet er å forvalte ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær av privatøkonomiske interesser bidrar Vinmonopolet til å begrense alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk.

6.5.19.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i AS Vinmonopolet til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med vinmonopol skal opphøre, og at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige forretninger, basert på overholdelse av alkohollovens bestemmelser.

6.5.20 Regionale helseforetak

I forbindelse med den statlige overtagelsen av spesialisthelsetjenesten fra og med 2002, ble det etablert fem regionale helseforetak i 2001; Helse Øst RHF, Helse Sør RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. De regionale helsefore­takene eier sine respektive underliggende helseforetaksgrupper bestående av somatiske og psykiatriske sykehus og annen virksomhet innen spesialisthelse­tjenesten.

Samlet er det om lag 100 000 ansatte i helseforetakene. De enkelte helseforetak er juridisk og økonomisk selvstendige enheter, og arbeidsgiver for sine ansatte. Gjennom statsbudsjettet for 2006 bevilges det samlet vel 70 mrd. kroner til regionale helseforetak. Staten ivaretar eierskapet dels gjennom eierstyring og dels gjennom de årlige bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.

Formålet med statens eierskap i de regionale helseforetakene er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske mål. Eierskapet er et sektorpolitisk virkemiddel, og foretakene skal drives kostnadseffektivt. En sentral målsetting med det statlige eierskapet er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, og bedre ressursutnyttelse for å ivareta og videreutvikle gode helsetjenester til befolkningen.

6.5.20.1 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i dei regionale helseforetaka til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004), Innst. S. nr. 82 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007), om å opprette et statlig sykehusdirektorat som skal komme til erstatning for dagens regionale helseforetak. Disse medlemmer anser at helseforetakene vil fungere best som egne rettssubjekter med et fritt, uavhengig statlig sykehusdirektorat som sørger for at betalingssystemet videreutvikles og oppdateres slik at det blir mer treffsikkert og tilpasset de reelle utgiftene.