1. Hovedtrekk i meldingen
Regjeringen legger til grunn at staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Stortingsmeldingen omhandler selskaper som helt eller delvis eies direkte av departementene. I meldingen klargjøres Regjeringens mål med statens eierskap i det enkelte selskap. Dette vil danne et bedre grunnlag for et aktivt eierskap. Det vil også lette styrenes strategiske arbeid ved at det klargjør forventninger og mål staten har som eier.
Meldingen fokuserer primært på utøvelse av eierskapet i de kommersielle delene av statens direkte eierskap. Dette eierskapet kan betegnes som statens forretningsmessige eierskap. I tillegg er de største og viktigste sektorpolitiske selskapene omtalt. Siste del av meldingen gir en gjennomgang av dette eierskapet. Meldingen behandler ikke bredden av statens eierskap i for eksempel kultursektoren, som har andre mål enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Ulike selskaper innen forskning og utvikling omtales imidlertid i meldingen.
I St.meld. nr. 3 (Statsregnskapet) gis det hvert år en samlet oversikt over statens direkte eierskap. Statens formuesforvaltning for øvrig skjer i stor grad gjennom Statens pensjonsfond.
Staten skal med sitt eierskap bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk hvor det formuleres forventninger til styrene om å ha høye ambisjoner. Regjeringen vil stille krav til avkastning og utbytte som bygger opp under selskapenes langsiktige mål. Eierskapet skal utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper.
Regjeringen vil vurdere sine eierandeler i det enkelte selskap med utgangspunkt i et aktivt eierskap og samfunnets behov. Regjeringen tar sikte på at statens eierskap i norsk næringsliv skal ligge på om lag samme nivå som i dag. I tråd med dette varsles det i stortingsmeldingen at Regjeringen vil foreslå at Stortinget trekker tilbake fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder til å redusere statens eierandeler gjennom salg av aksjer.
Regjeringen har langsiktige mål for statens eierskap. Dette innebærer at hensyn til miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling må tas med i styrenes vurderinger for å understøtte en langsiktig utvikling. Dersom et heleid selskap pålegges å gjennomføre investeringer eller annen virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, legges det til grunn at selskapene skal kompenseres gjennom egne bevilgninger.
Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for videreforedling av norske råvarer innenlands når det er økonomisk grunnlag for det. Virksomheter som er sentrale i samspillet med forsknings- og innovasjonsmiljøer må videreutvikles i Norge. Dette er viktig for å opprettholde og styrke næringsklynger og verdikjeder.
Regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere styrenes arbeid på en god og systematisk måte, og på å sette sammen kompetente styrer som kan ivareta aksjonærenes mål.
Regjeringen har lagt frem forslag om endringer i allmennaksjeloven som gir mulighet for større aksjonærinnflytelse og innsyn i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen enn tidligere, blant annet i forbindelse med bruk av aksjeopsjoner. Regjeringen legger opp til at staten stemmer nei dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper som omfattes av denne meldingen. I tillegg forventer Regjeringen at styrene setter tak for hvor mye en eventuell insentivpakke kan bli verdt i forhold til fast lønn. Dette er et viktig virkemiddel for å få kontroll med lederlønnsutviklingen.
Regjeringen ønsker å styrke kunnskapen om og bidra til økt åpenhet om det statlige eierskapet. Nærings- og handelsdepartementet vil derfor utarbeide et nytt årlig dokument som gir offentlig uttrykk for Regjeringens eierpolitikk slik den er kommunisert til Stortinget, og innenfor de rammer Stortinget har fastlagt. Dokumentet vil bli samordnet med Statens eierberetning. Regjeringen vil bygge videre på dagens organisering av eierskapsforvaltningen.
Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, føre en forutsigbar utbyttepolitikk, og omtaler i meldingen statens langsiktige utbytteforventninger for de heleide selskapene. Det legges ikke opp til å endre eksisterende regelverk for utbyttefastsettelse i de heleide selskapene.
Regjeringen vil foreslå å opprette et eget statlig fond for marine næringer. Regjeringen vil videre utrede behovet for og eventuelt utformingen av statlige fond for å bidra til bedre tilgang på kapital på områder der det avdekkes særlige behov. En vurdering av behovet for økt statlig engasjement innenfor såkornfond vil inngå i dette. Det vil bli tatt initiativ til en gjennomgang av gründerfinansieringen og vurdering av opprettelse av en gründerbank. I tillegg vil Regjeringen prioritere tiltak som bidrar til økt kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.
Komiteen er samd med Regjeringa i at staten som eigar må ha som hovudmål å bidra til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i selskapa. Dette føreset at selskapa er konkurransedyktige over tid. Staten må utforma eigarskapet sitt slik at denne nødvendige føresetnaden ikkje vert svekka. Eit profesjonelt utført eigarskap, med klåre avgrensingar mellom oppgåvene til eigar, styre og tilsett leiarskap i selskapa, vil styrkja selskapa sin konkurranseposisjon i marknaden.
Komiteen strekar under at staten som eigar må setja resultatmål for selskapa om langsiktig marknadsmessig avkastning i dei selskapa der staten primært har forretningsmessige mål. Dette er ikkje til hinder for at staten som eigar samtidig klårgjer forventningar om at selskapa har eit sterkt fokus på korleis omsyna til m.a. miljø, omstilling, mangfald, etikk, samt forsking og utvikling kan fylgjast opp i selskapa si utforming og oppfølging av forretningsmessige strategiar.
Komiteen er samd med Regjeringa i at regulatoriske tiltak, tenestekjøp m.m. ofte vil vera meir presise og effektive verkemiddel for å nå spesifikke mål enn gjennom eigarstyring. Statleg eigarskap kan støtta politiske mål om ei overordna god industriell utvikling gjennom å sikra nasjonal forankring av hovudkontor i viktige selskap.
Komiteen viser til at i tråd med prinsippa for god eigarstyring vil staten gi sine signal til styra i tråd med aksjelovas avgjerdsreglar.
Komiteen er nøgd med at Regjeringa har følgt opp Eigarskapsutvalet si oppmoding i NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap om å dela opp og presentera dei einskilde statlege eigardelene etter kva føremål eigarskapet har.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, føreset at det jamleg, t.d. minst ein gong kvar stortingsperiode, vert gjort ei eksplisitt vurdering av om innplasseringa av selskapet framleis er dekkande for formålet med eigarskapet.
Fleirtalet viser elles til spesifikke kommentarar i dei einskilde kapittel til dei ulike framlegga frå Regjeringa.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statens egne prinsipper retter seg mot alle statlige selskaper enten de er heleide eller deleide. Dette er prinsipper som er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper og de omhandler vesentlige forhold som likebehandling, åpenhet, uavhengighet, styresammensetting, styrets rolle mv. Disse prinsippene suppleres av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse som retter seg mot børsnoterte selskaper. Dette flertallet legger til grunn at disse prinsippene, samt OECDs retningslinjer for statlig eierskap blir fulgt opp i praksis i eierskapspolitikken.
Dette flertallet legger vekt på at statlig eierskap er viktig, bl.a. fordi det sikrer råderetten over våre felles naturressurser, nasjonal forankring av viktige selskaper og inntekter til fellesskapet. Dette flertallet er derfor glad for at Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap, og for at det statlige eierskapet skal være langt mer aktivt enn under regjeringen Bondevik II. Etter dette flertalletsmening legger St.meld. nr. 13 (2006-2007) et godt grunnlag for dette, og for at staten også skal være en langsiktig og forutsigbar eier. Gjennom meldingen klargjøres Regjeringens mål med statens eierskap i det enkelte selskap, og viktige hensyn som Regjeringen forventer at alle selskapene ivaretar. Dette varsler om en ny kurs i den statlige eierskapspolitikken.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre legg til grunn at statens eigne prinsipp for godt eigarskap, dei nasjonale retningslinene for godt eigarskap og OECDs retningsliner for statleg eigarskap vert følgt opp i praksis i eigarskapspolitikken overfor samtlege selskap med heilt eller delvis statleg eigarskap.
Desse medlemene viser til at dette vil vera ei vidareføring av dei retningsliner og praksis for statleg eigarstyring som har vorte lagt til grunn dei seinare år, og som det har vore brei politisk semje om.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høyre og Venstre visert til at i tråd med prinsippa for god eigarstyring kan og skal ikkje staten gje direkte instruksar eller signal til styra om konkrete vedtak, verken formelt eller uformelt. Saker som krev tilslutning frå eigarane i samband med selskapa sine vedtekter skal avgjerast gjennom aksjonærdemokratiets vanlege reglar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har varslet en langt mer aktiv statlig eierskapspolitikk og innføring av en ny, forsterket ervervslov. Siden valget høsten 2005 har det også vært en rekke utspill både fra Regjeringen, fagbevegelsen og partihold om inngrep og nye tiltak i retning strengere politisk regulering av næringslivet, særlig knyttet til utøvelsen av statlig eierskap. Det har vært utspill om nye statlige oppkjøp, inngrep i enkeltsaker, politisk styring av Statkraft gjennom utbyttenivå, nye formål for delprivatiserte bedrifter, krav om endringer i ledelse og styre i børsnoterte bedrifter mv. Disse medlemmer konstaterer også at eierskapsmeldingen har vært utsatt en rekke ganger. Disse medlemmer mener at usikkerheten som regjeringspartiene har skapt rundt utøvelsen av statens eierskap er uheldig for de berørte selskaper, så vel som for statens omdømme som eier i næringslivet. I dette perspektivet mener disse medlemmer at det er positivt at eierskapsmeldingen ikke inneholder den varslede kursendringen, men i grove trekk viderefører og følger opp eierskapspolitikken til den forrige regjering.
Disse medlemmer viser til at mange av anbefalingene i St.meld. nr. 13 (2006-2007) stammer fra NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap (Reinertsen-utvalget). Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen Bondevik IIs initiativ blir fulgt opp av regjeringen Stoltenberg II, og vil i stor grad slutte seg til de konklusjoner Regjeringen har trukket i forhold til oppfølging av utvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å sikre et nasjonalt eierskap til strategisk viktige selskaper. Det er av stor viktighet at det gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske rollen og den forretningsmessige rollen. Disse medlemmers viktigste kritikk mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Disse medlemmer mener at det offentlige beslutningssystemet hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden og at departement og regjering derfor er dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.
Disse medlemmer mener et statlig nedsalg isolert sett vil bety lite for å styrke et privat norsk eierskap. Derfor er det nødvendig at det legges en plan for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over tid bidrar til å rette opp den totale ubalanse mellom verdens mest kapitalsterke stat og et svakt privat eierskap i Norge. Disse medlemmer mener at statens kapitalstyrke må benyttes til å sikre nasjonal forankring innenfor næringer der Norge har utviklet, eller fra naturens side, har særlige fortrinn. Disse medlemmer mener dette kan gjøres gjennom fondskonstrusjoner som er profesjonelt styrt gjennom en fond-i-fond-modell som også vil stimulere til privat eierskap og risikokapital. Det er behov for kapital til både oppstart og videreutvikling av selskaper og disse medlemmer vil her fremheve Argentum som et allerede etablert godt eksempel på offentlig/privat-samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil sikre norsk eierskap i næringslivet gjennom å styrke det private eierskapet. Disse medlemmer vil åpne for mer privat eierskap i heleide statlige selskaper, og gradvis redusere det statlige eierskapet. Erfaringen viser at dette gir selskapene bedre utviklingsmuligheter, økt verdiskaping og en bedre balanse mellom statlig og privat eierskap i næringslivet. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å beholde hovedkontorfunksjoner og nasjonal kompetanse i nøkkelnæringer, og at det av den grunn er nødvendig å beholde en statlig minoritetskontroll i en del selskaper der staten allerede har et direkte eierskap. Disse medlemmer viser til at staten ikke har et kapitalbehov, og at vurderinger av omfanget av eierskapet derfor bør ta utgangspunkt i utviklingen i det enkelte selskap og i den næring selskapet opererer i.
Disse medlemmer viser til at forrige runde med omfattende privatisering skjedde under regjeringen Stoltenberg I gjennom børsnotering og omfattende nedsalg i Telenor og Statoil. Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre støttet regjeringen Stoltenberg I i disse prosessene. Disse medlemmer mener at erfaringen i etterkant viser at delprivatisering styrker selskapenes konkurranseevne og mulighet for internasjonal satsing. På denne bakgrunn er det underlig at Regjeringen nå inntar en mer dogmatisk linje i slike spørsmål.
Disse medlemmer viser til at Soria Moria-erklæringen varsler gjeninnføring av en ny og forsterket ervervslov. Videre har det fra regjeringshold vært uttalt at det vurderes ordninger som skal gi økte omkostninger for bedrifter som gjør omstilling og at Regjeringen vurderte innføring av plikt til salg ved nedleggelse av virksomheter. Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at det likevel ikke ble fremmet forslag om en ny ervervslov, men registrerer at Regjeringen har sendt på høring en lov om omstilling. Tall fra World Banks oversikt, Doing Business fra 2006, viser at Norge er god på omstilling. Tidsbruken er lav. Det er lite byråkrati i forbindelse med omstilling. Samtidig er det gode ordninger for ansatte som berøres. Gode vilkår for omstilling er et konkurransefortrinn for Norge. I arbeidslivet blir høy grad av fleksibilitet i forbindelse med omstilling kombinert med trygghet for de ansatte omtalt som den nordiske modellen. Disse medlemmer er kritiske til nye lovreguleringer som svekker dette konkurransefortrinnet gjennom økt byråkrati og tidsbruk ved omstilling i næringslivet.
Disse medlemmer mener at en profesjonell utøvelse av statlig eierskap er nødvendig for ikke å svekke selskaper staten er eier i. Dette gjelder særlig børsnoterte selskaper. Prosessen rundt utnevnelse av styreleder i Norges største selskap, Statoil, i 2006 var et eksempel på meget uheldig og uprofesjonell utøvelse av statlig eierskap. En slik eierstyring er skadelig for selskapene og finansmarkedene. Børsdirektør Bente A. Landsnes fremhevet i høring i næringskomiteen 5. februar 2007 denne episoden sammen med medieutspill i enkeltsaker, som faktorer som kan føre til en lavere verdsettelse av norske børsnoterte selskaper.
Disse medlemmer konstaterer at det står i meldingen at det samlet sett ikke er mangel på kapital i Norge og deler denne vurderingen. Norsk næringsliv er dominert av statlig og utenlandsk eierskap. Disse medlemmer mener at et økt mangfold av eiere er viktig for å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Norsk privat kapital blir i dag diskriminert i forhold til statlig og utenlandsk kapital gjennom formuesskatten og arveavgiften. Disse medlemmer ønsker å redusere og på sikt fjerne disse skattene.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til fraksjonenes merknader under de enkelte selskaper og kapitler i innstillingen.