Vedlegg: Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsrådentil næringskomiteen, datert 28. februar 2007
- Anmodning om LMDs vurdering av Dokument 8-forslag - Dokument 8:28 (2006 -2007) - forslag fra representantene Andre N. Skjelstad, Gunnar Kvassheim og Gunvald Ludvigsen om kompensasjon til kommuner som rammes hardt av flom, ras og naturskade
- Dagens ordninger
- Vurdering av behovet for gjennomgang av regelverket
- Bistand til sikring mot flom og skred i vassdrag fra OED
Jeg viser til brev av 8. februar 2007 fra Stortinget ved næringskomiteen der det anmodes om Landbruks- og matdepartementets vurdering av forslag fra stortingsrepresentantene Andre N. Skjelstad, Gunnar Kvadsheim og Gunvald Ludvigsen. Representantene ber i sitt forslag Regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon for flom, ras og naturskade til kommunene med sikte på at staten tar et større økonomisk ansvar når kommuner rammes uforholdsmessig hardt. Dokument 8-forslaget angår også Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Olje- og energidepartementet (OED), så mitt departement har derfor innhentet bidrag til svaret fra disse.
I utgangspunktet er det kommunene selv som er ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig sikring av kommunale eiendommer mot ras, flom og andre former for naturskade.
Kommunene har likevel mulighet til å søke om bistand til forebygging og utbedring av naturskader.
KRD fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene etter skjønn. KRD fastsetter den fylkesvise rammen, mens det tilligger fylkesmannen å sikre en god og rettferdig fordeling av midlene mellom kommunene. I retningslinjene for skjønnstildeling heter det at "skjønnstilskuddet skal kunne brukes til å løse problemer av både midlertidig og mer permanent karakter". Ekstrautgifter som følge av at en naturskade er pådratt må regnes som midlertidige problemer som fylkesmennene i utgangspunktet bør ta hensyn til ved fordeling av skjønnsmidler til kommunene. Ved ekstraordinære merutgifter som følge av naturskade er det også mulig å få deler av utgiftene dekket ved skjønnstilskudd fra departementet.
Kommunene kan søke om tilskudd til sikringstiltak og farevurdering over statens naturskadeordning som forvaltes av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Dette er forebyggende tiltak for å forhindre eller i størst mulig grad redusere naturskader. Midlene fordeles av styret for Statens naturskadefond innenfor budsjettmessige rammer. Etter midlertidige regler for tilskudd til sikring mot naturskader ytes det tilskudd med inntil 75 pst. av de endelige kostnader ved tiltaket.
I et spesielt tilfelle har kommuner fått dekket en større andel enn 75 pst. av kostnadene. Dette gjelder Stranda kommune og Norddal kommune som har etablert et interkommunalt samarbeid (Åknes-/Tafjordprosjektet) for å bygge opp beredskap mot fjellskred og flodbølger i indre Storfjorden som følge av at det er konstatert at to store fjellparti er ustabile. Kommunene står her overfor svært store utfordringer på grunn av de spesielle naturgitte forholdene og har til nå fått dekket nær 100 pst. av utgiftene.
Mottakere av erstatning etter naturskade er private grunneiere. Verken kommuner, fylkeskommuner eller statlige etater får erstatning etter naturskadeloven når naturskade er skjedd.
Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) er et forvaltningsorgan under OED som arbeider på flere områder for å forebygge, varsle og sikre mot flomskader. NVE gir kommunene råd og veiledning om fare for flom, erosjon, og skred langs vassdrag, både i forbindelse med arealplanlegging og ved beredskapssituasjoner. For eksisterende bebyggelse og infrastruktur kan NVE gi bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom, erosjon og skred langs vassdrag. NVEs bistand til kartlegging og sikring er en bistandsordning der NVE prioriterer tiltak som har stor nytte i forhold til kostnadene, og som ikke gir negative virkninger på vassdragsmiljøet, innenfor de årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
NVEs finansielle bistand til kommunene utgjør maksimalt 80 pst av kostnadene til sikringstiltak. Distriktsandelen som er vedtatt av Stortinget sikrer at lokale interesser deltar og at man får en prioritering av søknader. Ordningen virker som en motivasjon for å unngå utbygging i fareutsatte områder, på lik linje med kravet om egenandeler i statens naturskadeordning.
KRD anser at skjønnsmidlene fungerer godt i forhold til det er som er intensjonen med skjønnsmidlene i dag. Skjønnsmidlene kan dekke deler av kommunenes ekstraordinære utgifter knyttet til naturskade. KRD anser ikke behov for endringer på dette området.
LMD vil i løpet av inneværende år fastsette forskrift om tilskudd til sikring mot naturskader over statens naturskadeordning. Kommunenes egenandel vil der bli endret fra 25 til 20 pst., dvs. tilsvarende distriktsandelen i bistandsordningen som administreres av NVE. I tillegg vil det komme en bestemmelse om at tilskuddsandelen i særlige tilfeller kan overskride 80 pst. Kommuner som står i fare for å rammes uforholdsmessig hardt av naturskader vil kunne være et slikt særlig tilfelle.
Statens landbruksforvaltning har fått i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av statens naturskadeordning, herunder tilskudd til sikringstiltak mot naturskader med frist 15. november 2007. Inntil denne gjennomgangen foreligger anser ikke LMD det aktuelt med endringer i naturskadeloven.
Distriktsandelen i bistandsordning med sikringstiltak mot flom, erosjon og skred langs vassdrag som administreres av NVE var gjenstand for diskusjon etter storflommen på Østlandet i 1995, og spørsmålet ble grundig behandlet av Flomtiltaksutvalget som ble nedsatt etter denne flommen, jf. NOU 1996: 16 Tiltak mot flom. Ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (1996-97) Tiltak mot flom, gikk Stortinget inn for at distriktsdelen skulle settes til 20 pst.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for OED ble ordningen med distriktsandel ved sikringstiltak gjennomgått på nytt etter anmodning fra Stortinget. Departementet konkluderte med at gjeldende regler bør opprettholdes. Stortinget stadfestet dette ved behandlingen av budsjettetproposisjonen.