1. Innledning
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) har forandra verda, ikkje berre ein gong, men fleire. Vår felles kunnskap i kombinasjon med rask teknologiutvikling gir store moglegheiter for ei vidare utvikling av informasjonssamfunnet. Digital kompetanse i befolkninga, gode offentlege tenester og føreseielege rammevilkår er naudsynt for at Noreg framleis skal vere eit av verdas beste land å bu i. At vår felles utvikling skal vere inkluderande og omfatte alle, er meir enn ei hjartesak for Regjeringa. Det er tvingande nødvendig.
IKT er i sin natur grenseoverskridande og grip inn på alle sektorar og samfunnsområde. Er det berre ein vilje til koordinering, gir dette store moglegheiter for gevinstar ved samordna utnytting av samfunnets felles ressursar. Dette bør skje gjennom eit godt samarbeid mellom privat og offentleg sektor, mellom innbyggjarar og myndigheiter, og mellom menneske med ulike evner og ressursar. Slik kan vi få til ei meir effektiv utnytting av offentlege ressursar, ei fornying og effektivisering av offentleg sektor og betre tenester til innbyggjarar og næringsliv. Slik kan vi oppretthalde og fornye eit konkurransedyktig næringsliv og heve den allmenne og digitale kompetansen i befolkninga.
Meldinga femnar breitt. Den grip fatt i fleire store tema, og byr opp til debatt om vesentlege vegval og utfordringar for fellesskapet. Den går inn på tema som omhandlar kompetanse og digital inkludering og set søkjelyset på ei utvikling der universelt utforma løysingar bør vere det føretrekte. Den føreskriv ei fornya og effektivisert offentleg forvaltning med gode og standardiserte tekniske løysingar som kan nåast av brukaren når brukaren sjølv ønskjer det.
Meldinga set søkelyset på næringsutvikling og auka IKT-forsking. Den tek for seg personvernspørsmål knytte til IKT-bruk, og den tek for seg samfunnstryggleik knytt til ein felles elektronisk infrastruktur som offentlege myndigheiter, næringsliv og dei fleste av oss er kopla opp mot. Regjeringa har mange mål og ambisjonar for samfunnsutviklinga, blant anna nedfelt i Soria Moria-erklæringa. Og somme av desse måla skal Regjeringa nå vesentleg lettare gjennom den retninga for IKT-politikken som meldinga gir.
Det er knivskarp internasjonal konkurranse om å skape verdiar gjennom IKT. Derfor er det viktig korleis vi legg forholda til rette for den einskilde, for bedrifter og for institusjonar, slik at Noreg kan ligge i første rekkje også vidare framover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Arne Sortevik og Hanne Dyveke Søttar, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, fung. leder Borghild Tenden, vil vise til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) griper inn i alle samfunnsområder. Høy digital kompetanse i befolkningen, framtidsrettete IKT-løsninger i offentlig virksomhet og gode rammevilkår for vekst og innovasjon, er nødvendig for at Norge fortsatt skal ha et konkurransedyktig næringsliv og fortsatt være et av verdens beste land å bo i.
Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen har lagt fram den første helhetlige stortingsmeldingen om IKT. Meldingen favner bredt, inneholder gode beskrivelser av helheten og har samtidig tydelige satsinger og prioriteringer. Komiteen vil vise til den gode mottakelsen som "Eit informasjonssamfunn for alle" har fått både i IKT-bransjen og blant så å si alle andre høringsinstanser. En felles forståelse for utfordringer og løsninger innenfor IKT er viktig for å nå viktige mål og ambisjoner for samfunnsutviklingen.
Komiteen vil trekke fram at ett av formålene med stortingsmeldingen er å bidra til en offentlig debatt om IKT-utviklingen som et viktig politikkområde i utvikling, der løsningene må utformes i en dialog mellom offentlige myndigheter, næringsliv og befolkningen.
Komiteen vil vise til at tverrpolitisk enighet om IKT-politikken er viktig for å skape forutsigbarhet vedrørende spørsmål som er avgjørende for vår evne til modernisering av offentlig sektor, innovasjon og nyskaping. Det er viktig at det offentlige opptrer som en medspiller, som yter borgere og næringsliv gode tjenester og service.
Komiteen vil i denne sammenheng vise til Skattedirektoratets IKT-satsing i de senere år og elektronisk selvangivelse, som et eksempel til etterfølgelse for andre deler av offentlig forvaltning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at en offensiv statlig politikk for IKT og Internett er avgjørende for å skape vekst og utvikling, og nødvendig for å oppnå økt demokrati, inkludering og sosial utjamning og styrket rettssikkerhet i Norge.
Flertallet vil videre gi ros til KS og mange av deres medlemmer, for gode samarbeids- og koordineringsinitiativer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til mer spesifikke merknader under de enkelte kapitler, men vil allerede innledningsvis understreke at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) må få et klart mandat fra Regjeringen til å utøve en langt sterkere koordinering enn meldingen legger opp til. Ikke bare FADs underliggende etater, men også de øvrige departementer og deres respektive underliggende statlige enheter må kunne instrueres og gis frister for å innføre tiltak der det er påkrevd for å nå målene i meldingen. Disse medlemmer mener fornyings- og administrasjonsministeren må ha mandat til å kreve samordning på tvers, spesielt i forhold til kravene som stilles for leveranser til det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på viktigheten av at ett departement skal ha ansvaret for koordineringen av offentlig forvaltning, samtidig som det skal ha ansvaret for statens overordnede IKT-politikk. Disse medlemmer viser til at man ønsker å etablere et Transport- og kommunikasjonsdepartement, og at dette departementet får det samlede koordineringsansvaret for statens IKT-politikk.
Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiet med dagens flertall ikke vil få tilslutning til sitt standpunkt om at det bør opprettes et eget Transport- og kommunikasjonsdepartement, som også skal ha det overordnede og koordinerende ansvaret for IKT-politikken. Disse medlemmer vil derfor subsidiært gå inn for dagens organisering, at det overordnede ansvaret for IKT-politikken legges til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).
Disse medlemmer peker på at aktiv og samordnet bruk av IKT i offentlig sektor er en viktig forutsetning for å sikre arbeid med tjenesteinnovasjon, kvalitetsforbedring i offentlige tjenester og effektiv ressursbruk i offentlig sektor. De samlede utgiftene til investering og drift i IKT i offentlig sektor er anslått til å være på vel 10 mrd. kroner årlig. Et meget stort antall systemer er i drift på ulike nivåer og enheter.
Disse medlemmer understreker at standardiserte løsninger som gir god mulighet for kommunikasjon/integrasjon, må vektlegges også i et rammeverk for offentlig virksomhet basert på mål- og resultatstyring.
Disse medlemmer anbefaler at offentlige virksomheter i sine årlige budsjetter og flerårige planer omtaler og synliggjør arbeid med IKT og effekten av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne. Færre permflyttere muliggjør flere varme hender til omsorg, og frigjør ressurser til et bedre tilbud innen andre viktige offentlige oppgaver.