5. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
- 5.1 Sammendrag
- 5.2 Komiteens merknader
Fornyings- og administrasjonsdepartementets (FAD) samlede utgiftsbevilgninger for 2005 var på 11,8 mrd. kroner. FADs budsjetterte inntekter utgjorde 1,5 mrd. kroner. FAD har ansvaret for 24 virksomheter og ett selskap.
Det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Departementenes servicesenter og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn på underliggende virksomheter, men det er svakheter ved departementets egen etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Dokumentasjonen av anskaffelsesprosessen er mangelfull ved flere anskaffelser. Det er bl.a. mangelfulle begrunnelser for valg av tilbyder, manglende klagefrist, muntlig meddelelse til tilbyder, henvisning til gammelt regelverk i anskaffelsesprotokoll og uoversiktlig oppbevaring av anskaffelsesdokumentasjonen. Departementet opplyser at det er satt i verk tiltak, og at egne rutiner vil bli gjennomgått for å bedre arbeidet på dette området.
Revisjonen viste at departementet mangler en systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som grunnlag for styring og oppfølging av underliggende virksomheter.
Revisjonen av regnskapene for departementet og dets underliggende virksomheter viste svakheter knyttet til manglende overordnede katastrofe- og beredskapsplaner for DSS, Statsbygg, Statens Pensjonskasse og Norge.no. Departementet uttaler at det har gjennomført etatsstyringsmøter med nevnte virksomheter, og at katastrofe- og beredskapsplaner har vært et prioritert område.
Revisjonen har også for 2005 vist flere svakheter ved departementets etatsstyring av fylkesmannsembetene.
Ved revisjonen av tilskuddet til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved veterinærers sjuke- og inseminasjonsbesøk, kom det fram at regelverket og retningslinjene for forvaltningen av ordningen er foreldet og unødvendig detaljert. Som en konsekvens av dette bærer fylkesmannsembetenes forvaltning preg av individuelle tilpasninger.
Revisjonen av tilskuddsordninger innenfor grunnopplæringen viser at pålagte kontroller ikke blir tilfredsstillende dokumentert, og at det ikke rapporteres om utførte kontroller i tråd med gjeldende retningslinjer. Ved revisjonen av tilskudd til frittstående skoler i utlandet er det avdekket vesentlige svakheter i rutiner og kontroller hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Departementet har merket seg Riksrevisjonens funn og vil komme tilbake med en orientering på bakgrunn av uttalelser fra Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev merknader til internkontrollen. Merknadene er knyttet til manglende avstemminger og manglende beredskapsplan for IKT-avdelingen. DSS som regnskapssentral har ikke etterfulgt kravet om avstemming/spesifisering av alle balansekonti i internregnskapet. Departementet opplyser at DSS nå har etablert rutiner slik at alle balansekonti er avstemt og spesifisert i forbindelse med avstemming mellom kontant- og internregnskapet.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Merknadene er knyttet til embetets forvaltning av tilskudd til frittstående skoler i utlandet.
Departementet har merket seg Riksrevisjonens funn og vil komme tilbake med en orientering etter å ha innhentet uttalelse fra Kunnskapsdepartementet.
I rapporten for 2004 tok Riksrevisjonen opp gjennomgående svakheter knyttet til etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn på underliggende virksomheter, men det er svakheter ved departementets egen etterlevelse av regelverket. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket vil bli fulgt opp videre i den årlige revisjonen.
Riksrevisjonen har avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknader til Departementenes servicesenter og fylkesmannen i Oslo og Akershus. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av statens interesser i Statskonsult AS.
Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende enhetsfylket i Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene av tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene og norskopplæring for voksne innvandrere avsluttet.
Riksrevisjonen ser at departementet ikke har gitt kommentarer til flere punkter i Riksrevisjonens bemerkninger, og legger derfor til grunn at departementet ikke har ytterligere kommentarer utover det som er gitt i den løpende revisjonskommunikasjonen.
Etter Riksrevisjonens vurdering framstår rapporteringen på sektorovergripende tiltak som mangelfull. Rapportering på programkategori eller kapittel gir begrenset informasjon med hensyn til resultater og måloppnåelse for slike tiltak.
Riksrevisjonen bemerker at departementets styring av underliggende virksomheter har vært tatt opp for tidligere år. Årets revisjon viser at det også er svakheter ved departementets overordnede styring. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at departementet mangler dokumentasjon av vurderinger av risiko og vesentlighet på overordnet nivå som grunnlag for prioritering og styring. Riksrevisjonen forutsetter at departementet fortsetter å arbeide mer systematisk med risikovurderinger. Riksrevisjonen ser videre alvorlig på at det tar lang tid å få på plass katastrofe- og beredskapsplaner for virksomheter av stor samfunnsmessig betydning, og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet tilstrekkelig høyt.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at anskaffelsesregelverket ikke etterleves av departementet. Riksrevisjonen vil påpeke at etterlevelse av anskaffelsesregelverket har vært tatt opp ved flere anledninger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med å styrke interne rutiner på området, og forutsetter at dette blir fulgt opp både internt i departementet og overfor underliggende virksomheter.
Et flertall av fylkesmannsembetene hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet. Riksrevisjonen finner det uheldig at prosjektmidler fra sektordepartementene fortsatt er overført til nytt regnskapsår uten at nødvendig hjemmel forelå. Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for bruk av interimskonti blir tatt i bruk i løpet av 2006.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er vesentlige svakheter ved departementets etatsstyring av fylkesmannsembetene. Svakhetene knytter seg til at departementet, etter Riksrevisjonens vurdering, ikke har fulgt opp at fylkesmannsembetene har implementert overordnede styringssignaler for å sikre måloppnåelse med hensyn til arbeidet med å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Riksrevisjonen er videre kritisk til at departementet ikke ivaretar etatsstyringsansvaret i form av faglige og budsjettmessige styringssignaler for teknisk planleggingstjeneste ved fylkesmannsembetene.
Riksrevisjonen har påpekt vesentlige svakheter ved forvaltningen av ordningen med tilskudd til frittstående skoler i utlandet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har avklart og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre korrekt tilskuddsforvaltning.
Riksrevisjonen har merket seg at Departementenes servicesenter (DSS) har bedret sine rutiner for avstemminger, og forutsetter at departementet følger opp slik at DSS leverer tjenester med tilstrekkelig kvalitet til sine kunder.
Komiteen viser til at det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader under FAD i forbindelse med revisjonen av statsregnskapet for 2005. Det er ikke anmerkninger til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper. Tidligere rapporterte forhold om enhetsfylket Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltningen ved fylkesmannsembetene, anses avsluttet.
Komiteen registrerer at det også i 2005 er påvist svakheter ved departementets etterlevelse av anskaffelsesreglementet. Dette gjelder forhold som mangelfull dokumentasjon, manglende begrunnelse for valg av anbyder, manglende klagefrist og muntlig meddelelse til tilbyder. Komiteen vil understreke alvoret i at anskaffelsesreglementet ikke følges. Manglende dokumentasjon og sporbarhet åpner for mulighet for korrupsjon og uregelmessige disposisjoner og kan bidra til å undergrave tilliten til offentlig forvaltning. Komiteen viser for øvrig til sine innledende merknader til denne sak, hvor departementenes praktisering av anskaffelsesreglementet er gitt særskilt omtale.
To virksomheter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, nemlig Departementenes Servicesenter (DSS) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Komiteen viser til Riksrevisjonens påvisning av mangler ved internkontrollen og manglende beredskapsplan for IKT-avdelingen ved DSS. Komiteen registrerer at DSS har satt i verk tiltak for å rette opp forholdene og har merket seg at departementet følger utviklingen. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen gir en omtale av forholdene i tilknytning til Dokument nr. 1 (2006-2007).
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet til fylkesmannen i Oslo og Akershus i forhold til embetets forvaltning av tilskudd til frittstående skoler i utlandet. Det mangler en oppdatert oversikt over skoler med nødvendig godkjenning etter friskoleloven, rapporteringen er mangelfull, tilskuddsmottakere er ikke innrapportert til skattemyndighetene og tilfredsstillende kontrollrutiner for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, er ikke benyttet. Dette er alvorlige brudd på gjeldende retningslinjer.
Komiteen finner det kritikkverdig at departementet ikke har sikret seg nødvendig informasjon om forholdet før Stortingets behandling av Dokument nr. 1 (2006-2007) og nøyer seg med å henvise til en henvendelse til Kunnskapsdepartementet. Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om oppfølgingen.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at departementets styring av underliggende etater, herunder fylkesmannsembetene, fortsatt har et stort forbedringspotensial. Riksrevisjonen etterlyser en systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som grunnlag for styring og oppfølging av underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at departementet har startet arbeidet med å forbedre dokumentasjonen av risikostyringen og forutsetter at Riksrevisjonen følger saken videre.
Komiteen vil også understreke viktigheten av at arbeidet med å utbedre svakheter knyttet til katastrofe- og beredskapsplaner gis høy prioritet.